digi.no kunne våren 2013 melde at BankID hadde startet arbeidet med å hive ut Java fra tjenesten. Siden har svært mange ventet på den nye Java-frie BankID 2.0.

Løsningen blir i dag lansert. Det er Postens digitale postkasse, Digipost, som får æren av å være først ute.

Dermed tok de også innersvingen på bankene, som jo eier BankID, som ennå ikke har rukket å legge om for å unngå kravet om at kundene må installere den uglesette Java-klienten.

«Problemfri»
Det er i samarbeid med Signicat, leverandør av elektronisk identitetshåndtering at Digipost nå tilbyr det de kaller en Java-problemfri brukeropplevelse, både på smarttelefoner, nettbrett og pc.

Løsningen er i produksjon og Digipost støtter nå BankID 2.0 for registrering av nye brukere og åpning av brev i den digitale postkassen. Digipost er en av bare to aktører som også får tilby digital postkasse til norske innbyggere etter å ha vunnet kontrakt med Staten.

– Java-fri BankID 2.0 er viktig for oss rett og slett fordi vi er tjent med at kundene våre igjen kan tilby en god brukeropplevelse til sine kunder. At løsningene faktisk blir brukt. Signicat har en abonnementmodell hvor mesteparten av inntektene kommer fra transaksjoner. Vi er helt avhengig av å ha løsninger som faktisk blir brukt, sier Arne Vidar Haug til digi.no.

Verdt å feire med bobler i glasset
Haug, som er leder for forretningsutvikling i Signicat, mener det er en merkedag.

– I dag er det verdt å riste i Champagnen. Dette blir bra for brukerstedene og ikke minst kundene deres. Det vil også merkes tydelig hos de mange supportsentrene. Særlig 1. linjesupport hos kundene har slitt (med den gamle BankID-løsningen, red.anm.). Mange av henvendelsene har jo dreid seg nettopp om Java, sier han.

Årsaken til at de, og ikke bankene, kom først på banen nå, mener han ligger i at de er en renskåret leverandør av identitetshåndtering. De driver ikke med noe annet, i motsetning til banknæringen med IT-avdelinger som må sjonglere mange andre oppgaver i tillegg.

– Vi har vært med på dette prosjektet som partnere av BankID siden starten, hele tiden med tett dialog rundt fremtidens løsninger, sier Haug.

Thomas Mathisen som er direktør for Digipost sier i en pressemelding at de er stolte over å være først ute, også foran bankene.

– Digiposts kunder skal møte digitale løsninger av topp klasse. Rask, effektiv og problemfri opprettelse og tilgang til sin egen postkasse på nett tas som en selvfølge. For at vi skal fremstå som attraktive, moderne og fremtidsrettet er det viktig at teknologien ikke skaper hindringer. Det var en utfordring med Java-basert BankID. Det var derfor naturlig for oss å være tidlig ute med å ta i bruk BankID 2.0 uten Java, sier Mathisen.

Snart også i bankene
I sommer ble det kjent at BankID 2.0 uten Java var blitt en tanke forsinket, men det ble da forespeilet lansering mot slutten av september, en måned senere en planlagt, for å kvalitetssikre den nye løsningen.

Ifølge NTB den gangen vil det fortsatt kunne gå en periode før bank-kunder får prøve nye BankID. DNB signaliserte at de vil bruke ytterligere to-tre måneder før lansering. Danske Bank har sagt at deres kunder får løsningen i fjerde kvartal, mens både Nordea og Sparebank1 har signalisert en gang i oktober som lanseringstidspunkt.

Digipost kom først i mål som tilbyder av BankID 2.0, den etterlengtede oppgraderingen av identitetsløsningen uten krav til Java-klient.

Senere i høst kommer bankene etter. Dermed blir det mulig for alle å logge inn i nettbanken uten spesiell krav til programvare.

Men BankID blir ikke bare brukt til innlogging. Det er flere som i dag jubler over løsningens nye beskaffenhet.

Dette er en merkedag også for programvarehuset Maestro med 25 ansatte på Skøyen i Oslo. De leverer systemer for årsoppgjør til et par tusen norske kunder som jobber innen økonomi.

Fra i dag er også de klare med Java-frie BankID 2.0 for såkalt avansert elektronisk signatur gjennom produktet Signant, opplyser selskapet til digi.no.

Denne gir den sterkeste formen for juridisk bindende e-signatur i Norge med identifisering på sikkerhetsnivå 4. Løsningen produserer PDF-filer og gjør det mulig å signere avtaler og dokumenter enten med BankID eller Buypass.

Apples nyeste operativsystem for mobiler og nettbrett ble lansert forrige uke, og etter bare seks dager ble det meldt at nesten 50 prosent av støttede enheter er allerede oppdatert.

Det som er litt mer problematisk er imidlertid at iOS 8 ikke fremstår som like stabilt til enhver tid.

Selskapet Crittercism, som måler ytelsen på mobile applikasjoner, mener at krasjraten på iOS 8 er hele 78 prosent høyere enn på iOS 7 (via Zdnet)

«Krasjsnittet» på tvers av enheter som kjører den nye versjonen er 3,56 prosent, ifølge Crittercism, og de eldste enhetene er mest utsatt. Snittet på iPhone-modellene 4, 4s, 5 og 5s er på 3,57 prosent, mens iPhone 6 og 6 Plus krasjer sjeldnere. iPhone 6 har et snitt på 2,63 prosent, mens Plus har snitt på 2,11 prosent.

Dette er uansett en god del høyere enn krasjsnittet på iOS 7 – som ifølge Crittercism ligger på 2 prosent.

Det kan være flere grunner til at operativsystemet fremstår som mer ustabilt – det er selvsagt rykende ferskt, mange applikasjoner er enda ikke oppdatert til å støtte det, og det er alltid tidlige feil som kryper frem.

Det kan også være en god grunn for IT-avdelingene til å avvente med å oppdatere de ansattes telefoner til iOS 8, skriver Zdnet, da stabiliteten ikke nødvendigvis er sikret enda.

iOS 8-brukere har meldt om en del øvrige problemer, blant annet ustabil Wi-Fi-tilkobling. I skrivende stund er det uklart når den første oppdaterte versjonen av iOS 8 vil rulles ut, men slikt pleier tradisjonelt ikke å ta lang tid.

Det er mange faktorer som har hatt betydning for Facebooks suksess, men en svært viktig bidragsyter har vært alle nettstedene som inkluderer Facebooks «Liker»-knapper og andre widgets på sine egne websider. Ikke bare sørger dette for at mer innhold deles i Facebook, noe som jo er målet til de andre nettstedene. Men det gjør også at Facebook kan samle inn enda mer informasjon om atferden og interessene til selskapets egne brukere.

Fram til nylig har Facebook angivelig ikke brukt denne informasjonen til noe konkret, men ifølge Wall Street Journal endret dette seg for omtrent tre måneder siden. Da begynte selskapet å bygge mer detaljerte brukerprofiler basert på denne eksterne datainnsamlingen. Hensikten er blant annet å tilby annonseplasser som er bedre rettet mot den enkelte bruker.

Ifølge den amerikanske avisen har dette fått en del nettbutikker, annonsører og innholdsutgivere til å bli mer skeptiske til å ha Facebook-innhold på sine egne sider.

Dersom en person hyppig besøker nettstedet til for eksempel en møbelbutikk, vil Facebook fange opp dette og gi møbelbutikkens konkurrenter muligheten til å vise annonser til akkurat denne brukeren, basert på hvilke sider brukeren har besøkt hos møbelbutikken.

Dette har allerede fått en del virksomheter til å gjøre endringer på nettstedene sine, slik at de sender mindre data til Facebook.

Bekymring
– Endringen har skremt alle og med god grunn, sier Vivek Vaidya i selskapet Krux Digital til Wall Street Journal. Selskapet hans bistår store, nettbaserte medieselskaper med administrasjon av data. Ifølge Vaidya forteller mange av klientene til selskapet at de er mer eller mindre bekymret for denne utviklingen.

Facebook er på ingen måte alene om å spore brukere på tvers av nettsteder. Google er et annet velkjent eksempel. Men ifølge Wall Street Journal er Facebook mer skremmende for nettstedene fordi selskapet (i større grad) kjenner brukernes virkelige identitet.

En talsperson for Facebook sier til Wall Street Journal at selskapet ennå ikke har begynt å bruke dataene fra andre nettsteder. På det tidspunktet Facebook begynner med dette, vil nettsteder kunne melde seg ut systemet. Konsekvensen er at det delte innholdet deres sjeldnere vil bli synlig for andre Facebook-brukere.

– Ikke verdt det
John Strabley er strategidirektør i selskapet Quaero, som også bistår store medieselskaper, som ESPN og MSNBC, med å administrere data selskapene samler inn på nettet. Han sier til Wall Street Journal at hans klienter egentlig ikke ønsker å dele disse dataene med Facebook, men at de samtidig ikke vil miste trafikk som genereres fordi deres innhold deles på Facebook.

Strabley mener at resultatet av dette er at annonsekroner som kunne ha gått til disse innholdsleverandørene, i stedet tilfaller Facebook.

– Utgivere på nettet deler hele sitt publikum med Facebook, og hva får de igjen for det? Jeg kan i stor grad garantere at det utgiverne får igjen for dette, ikke er verdt det, sier han.

I løpet av det siste året eller så har Facebook også gjort mye av det delte innholdet mindre synlig i nyhetstrømmene. Ofte dukker det ikke opp før ganske mange liker det, eventuelt at innholdsleverandøren betaler for økt synlighet.

Både Google og Facebook har store planer om å begynne å levere internett med bredbåndshastighet fra førerløse droner. Meningen med disse prosjektene er å tilby nett-tilgang først til land som er mindre utviklet, og så forhåpentligvis til hele verden.

Prosjektene er svært dyre, svært ambisiøse og svært fremtidsrettede. De er også veldig spennende.

Nå snakker Facebook litt mer om hva de planlegger.

Magasinet Wired har hørt på Yael Maguire, sjefen for Facebooks Connectivity Lab, som ble etablert tidligere i år. Maguire presiserer én ting: Det blir ikke enkelt å få droneprosjektet deres på vingene.

Blant utfordringene er både teknologi og lovgivning. Dronene som skal levere internett til grisgrendte strøk må fly svært høyt, høyere enn all slags vær og all kommersiell trafikk. Det betyr fra 60.000 til 90.000 fot, mye høyere enn vanlige fly.

Dette luftrommet er i utgangspunktet ikke regulert, og siden slike droner vil befinne seg i luften måneder eller år om gangen, vil det mest sannsynlig innebære opprettelse av helt nye regler for denne typen trafikk. Konkret lovgivning i slike høyder eksisterer kun for satellitter.

Et annet poeng er også at det finnes regler som sier at individuelle droner må til enhver tid ha en menneskelig operatør på bakken. Dette fremstår også som urealistisk når Facebooks droner skal altså fly opptil flere år om gangen. Facebook ønsker at det skal være mulig for én person å kontrollere flere titalls eller til og med hundre droner.

Når det er sagt, Facebook og Connectivity Lab begynner å bli klare til å rulle ut testing av dronene, og det skal settes i gang til neste år. Det er ikke helt avklart hvor det skal skje, men selskapet har utpekt 21 lokasjoner der nettet skal leveres via dronene – disse lokasjonene finnes i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Det ventes at det vil ta ytterligere noen år før teknologien fungerer.

Teknologien krever også partnere på bakken, enten det er regjeringer eller private aktører, som vil faktisk drifte funksjonaliteten, da Facebook ikke vil tilby det selv.

Mye gjenstår altså, men det er spennende å se at de ambisiøse planene faktisk begynner å ta form.

Microsoft kunngjorde i går at selskapet denne høsten vil komme med produktet Microsoft Wireless Display Adapter, en USB Power Delivery-drevet enhet som kan vise innhold fra enheter med støtte for Miracast på skjermer med HDMI-inngang. Enheten er formet som en minnepinne med HDMI-plugg og USB-kabel.

Dersom dette høres kjent ut, er det ikke så rart. Microsoft Mobile, altså den delen av Nokia som Microsoft har kjøpt opp, avduket en lignende enhet for bare noen få uker siden. Den nye enheten lanseres derimot av moderselskapet.

Forskjellene på de to enhetene er at Microsoft Mobiles HD-10-enhet bruker NFC i forbindelse med paringen med kildeenheten, at den er større og at den koster 79 dollar, mens Wireless Display Adapter vil koste 60 dollar.

Blant enhetene som kan overføre skjermbilder trådløst til Wireless Display Adapter, er pc-er og brett med Windows 8.1, Windows Phone 8.1-baserte enheter og Android-enheter med Miracast-støtte og versjon 4.2.1 eller nyere av operativsystemet.

Alle slike produkter sammenlignes nå mot Google Chromecast, som i USA selges for 35 dollar – vanligvis 290 kroner i Norge. Selv om enhetene har noe felles funksjonalitet, er det også betydelige forskjeller.

Fordelen med Wireless Display Adapter er at den kan overføre skjermbildet til både Windows-baserte pc-er og mobile enheter, i tillegg til Android-enheter. Den krever ikke internett-tilgang eller noen spesiell app for å brukes. Den kan for eksempel fungere som en trådløs tilkobling mellom en pc og en projektor.

Med Chromecast kan man overføre innholdet fra kompatible apper til Android eller iOS, samt innholdet i faner i Chrome. Så snart avspillingen har startet, kan brukeren benytte pc-en eller den mobile enheten til andre oppgaver, uten at dette påvirker avspillingen. Selve datanedlastingen og avspillingen gjøres nemlig i Chromecast-enheten, mens brukerenheten bare brukes som en slags fjernkontroll.

En stund etter lanseringen ble det også blitt mulig å overføre hele skjermen til nyere Android-enheter, uavhengig av hvilken app som benyttes.

Det finnes også en rekke andre produkter på markedet med lignende eller overlappende funksjonalitet som disse enhetene.

Det var glissent med pc-nyheter fra Samsung under teknologimessen IFA i Berlin i begynnelsen av måneden, og nå vet vi hvorfor.

Som digi.no skrev noen uker tilbake har Samsung valgt å trekke seg ut av pc-markedet i Norden. De slutter å selge både bærbare pc-er og Chromebook.

Beslutningen gjelder både bedriftsmarkedet og forbrukersegmentet. Dette kom som en overraskelse blant annet hos Elkjøp Norden, som ikke var informert. Butikkjeden fortalte at Samsung har levert eksklusive produkter som har vært meget populære.

Men selskapet gir ikke bare opp Norden i denne produktkategorien.

Den sørkoreanske teknologigiganten trekker nå pc-ene sine fra hele det europeiske markedet, melder PC Advisor denne uken.

Uttalelsene fra Samsung er nøyaktig de samme nå, som da digi.no skrev om Norden-exiten:

– Vi er et selskap som alltid forsøker å tilpasse oss raskt etter brukernes behov og krav i markedet. Med dette som grunn har vi besluttet å avslutte salget av bærbare pc-er, inklusiv Chromebook. Dette gjelder spesifikt for denne regionen, og reflekterer ikke nødvendigvis forholdene i andre markeder.

Med maskiner som Ativ Book 9 har selskapet solgt det mange oppfatter som det reneste snadder, bærbare pc-er som er overøst med terningkast 6 av anmelderkorpset. At produktene, ifølge blant annet Elkjøp, også har vært «meget populære» gjør nedleggelsen desto mer oppsiktsvekkende.

For det er kjent at pc-segmentet er preget av svært hard konkurranse og syltynne marginer for produsentene. Samsung er heller ikke den første som gir opp pc-markedet i Europa.

I februar kom meldingen at også Sony slutter å produsere pc-er. PC-markedet hadde da falt i syv kvartaler på rad.

Senest i går skrev digi.no at også Toshiba merker presset, og skal gi opp deler av pc-markedet. Her er imidlertid foreløpig sparsomt med detaljer. Det meldes at Toshiba ønsker å trekke seg fra pc-forbrukersegementet og si opp 900 ansatte i prosessen. Hvilke modeller som forsvinner og hvilke markeder de velger å gi opp er ennå ikke klart.