Kor høg er eigentleg kvaliteten på det norske demokratiet? Er eit fullverdig demokrati mogleg for ein småstat i ei verd dominert av stormakter?

Professorane Øyvind Østerud og Harald Baldersheim stiller store spørsmål i innleiinga til boka Det norske demokratiet i det 21. århundre. Og dei to bokredaktørane er ikkje blygare enn at dei lover at boka faktisk svarer på spørsmåla.

– EU gjer oss til eit lydrike

Den 24. september skal boka lanserast på Litteraturhuset i Oslo.

Boka gjev ein statusrapport over det norske demokratiet i dag, og ser på korleis demokratiet har utvikla seg gjennom dei siste 200 åra. Østerud har sjølv skrive eit kapittel om Grunnlovas paragraf 1, den som slår fast at Noreg er ein suveren nasjonalstat.

I kapittelet gjer han greie for kva den mest grunnleggjande paragrafen betydde i 1814, og kva han betyr i dag. Ordlyden er endra noko sidan 1814, slik han er i 80 prosent av Grunnlova.

Men kva med innhaldet i paragrafen – klarer vi å oppfylle kravet om at Noreg skal vere eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhengig monarki?

Østerud konkluderer med at Noreg på mange måtar var meir uavhengig for 200 år sidan.

– Dei fleste lovene vi har i dag, er pålagde utanfrå, gjennom EØS og andre internasjonale avtaler. Vi har vorte eit lydrike, vi lyder andre sine påbod. Vi er i mykje større grad eit lydrike i dag enn då vi gjekk i union med Sverige, seier Østerud.

Skjebnen til små land

Han meiner tapet av sjølvstende er den viktigaste endringa Noreg har vore gjennom. Årsaka er først og fremst dei endringane som har skjedd i resten av verda. Stormaktene har vorte mektigare, internasjonalt samarbeid har vorte viktigare.

– Spelerommet vårt var større i 1814. Dette er skjebnen til dei små landa, hevdar han.

Men samstundes som Noreg som nasjon har vorte mindre uavhengig, er staten meir demokratisk internt.

Mest demokratisk i verda

– Det vi har att av sjølvstyre, er meir demokratisk i dag. I 1814 var stemmeretten avgrensa, og vi hadde eit lite sjikt med politiske embetsmenn. I dag er det ein større del av befolkninga som har kontroll over avgjerslene, seier Østerud.

Og førebels er Noreg mellom dei aller mest demokratiske landa i verda. Det viser Carl Henrik Knutsen, som har gjort ei systematisk samanlikning av Noreg og andre land.

– Knutsen sitt kapittel overraska meg. Eg hadde trudd at det skulle vere enkelte område der Noreg ikkje kom så bra ut, men Noreg var i toppen av alle målingane, seier Baldersheim.

– Sjølv om det er store utfordringar i Noreg, er utfordringane trass alt større i nesten alle andre land, legg Østerud til.

Demokrati under press

Noreg er i topp, men verda er i rask endring og det norske demokratiet er under press. Utfordringane er ikkje berre eksterne.

– Ei viktig endring er at dei politiske partia ikkje lenger er knytte til breie folkerørsler, og dei rekrutterer ikkje i same grad politikarar gjennom kommunestyre og ulike yrkesgrupper i befolkninga. Partiorganisasjonane er i større grad enn på 1960- og 1970-talet prega av heiltidspolitikarar, seier Østerud.

Baldersheim trur kommunereforma kan forsterke denne tendensen.

– Reforma vil føre til ein dramatisk reduksjon i talet på kommunestyrerepresentantar, påpeiker han.

Levering av tenester

Han legg til at folk i mindre grad enn før ser på politisk engasjement som ein viktig del av det å vere ein god samfunnsborgar. I dag er det først og fremst levering av tenester folk ser på som viktig ved demokratiet. Og politikarane si evne til å levere tenester, er grunnleggande for den politiske legitimiteten.

– Dette ser vi tydeleg i framlegget til kommunereforma også. Deltaking tyder lite, nærleik til kommunesenteret tyder lite, og levering av tenester er nesten alt, seier Østerud.

Baldersheim og Østerud er ikkje sikre på at leveringa vert betre i større kommunar.

Svekka mangfald

Reforma kan altså svekke både mangfaldet på Stortinget og politikarane sin legitimitet. Dei to meiner likevel at det norske systemet er solid på kort sikt. På lang sikt kan dei ikkje love noko.

– Vilkåra kan endre seg radikalt, på måtar vi ikkje veit noko om. Vi har hatt mange eksempel på hendingar som ingen kunne føreseie – 1. verdskrig, Berlinmurens fall, slutten på den kalde krigen – viktige hendingar med enorme konsekvensar, påpeiker Østerud.

Ei bok for alle

Boka er eit resultat av det tverrfaglege Demokratiprogrammet ved Universitetet i Oslo. Kapittelforfattarane har til saman ei fagleg breidde som favnar statsvitskap, medievitskap, juss og historie. 

Redaktørane lover at språket ikkje skal vere for spesialisert. Dette handterte dei mellom anna ved å sirkulere kapitla mellom forfattarane, på tvers av fag og spesialitet.

– Boka skal vere fullt leseleg for folk som ikkje er fagfolk. Ho er for studentar, fagmiljø og interessert allmente, seier dei.

Referanse: 

Øyvind Østerud og Harald Baldersheim (red.). Det norske demokratiet i det 21. århundre. Fagbokforlaget, 2014

Alexander Gerst, ESAs tyske astronaut, er nå halvveis i det seks måneder lange oppholdet sitt på den internasjonale romstasjonen. Alexanders oppdrag har navnet Blue Dot, etter jorda.

Men hva gjør romfarere egentlig når all treningen er ferdig og de endelig har kommet seg trygt på jobb i bane rundt jorda?

Her er litt av det Alexander Gerst har gjort og holder på med.

Viser frem forsøkene i video

For ESA skal Alexander ta blod- og urinprøver under hele oppholdet for å finne ut nøyaktig hvor mange kalorier en astronaut trenger på romstasjonen. For å forhindre for mye muskelsvinn og uttynning av skjelettet, må astronauter trene to timer hver dag. Da har de kanskje andre næringsbehov enn på jorda.

Alexander har også gjort forsøk med et instrument som heter MagVector. Her er flere ekstremt følsomme magnetiske sensorer plassert rundt en elektriske lederen og skal måle hvordan jordas magnetfelt påvirker ledningsevne.

Dette forsøket vil ikke bare være nyttig for andre eksperimenter med elektrisitet eller magnetisme ombord på romstasjonen. Det vil også kunne påvirke utviklingen av nye ledermaterialer på jorda.

Her viser Alexander frem noen av forsøkene han gjør:

ESAs tyske astronaut har erfaring som brannmann. Den kunnskapen får han bruk for når han jobber med et forsøk som omfatter dråper av brennende drivstoff.

Dette NASA-eksperimentet viser hvordan flammer sprer seg i rommet. Det kan være med på å øke brannsikkerheten på jorda, samt bidra til å utvikle motorer som bruker drivstoff mer effektivt.

For den japanske romorganisasjonen JAXA prøver Alexander ut halvledere i romstasjonens vektløse miljø og tester hvordan dyreceller sanser tyngdekraften.

Praktisk anlagte astronautløsninger

Det var også meningen at Alexander skulle gjøre flere forsøk med en spesiell ovn som holder metall svevende. Ved å varme opp metallet og deretter avkjøle det i vektløs tilstand, ville forskerne kunne lære mer om ulike metaller og legeringer.

Men da spesialovnen kom til romstasjonen med det europeiske forsyningsfartøyet ATV 5 i august i år, satt ovnen fast og må sages løs. På romstasjonen er det ikke bare å sette i gang å sage, for de bittesmå metalldelene vil sveve utover og være til skade.

Astronauter må være praktisk anlagte, og Alexander kom på at han kunne sprøyte barberskum rundt skruen for å fange opp metallbitene under saging. Dermed er spesialovnen snart løs og klar for bruk.

På sosiale medier fra rommet

Astronautene på romstasjonen må også hjelpe til med å dokke forsyningsfartøy og bære ut forsyningene. Alexander hadde hovedansvaret for å losse ATV 5 i august.

22. september hjalp Alexander til med å fange inn den fjerde Dragon-kapselen ved hjelp av romstasjonens canadiske robotarm.

I motsetning til ATV brukes Dragon-kapselen om igjen og sendes tilbake til jorda. Alexander har hovedansvaret for å samle sammen og pakke de vitenskapelige forsøkene og utstyret som skal ned igjen for videre undersøkelser.

Mens astronauter oppholder seg i rommet har de ikke mye fritid. Alexander bruker sin fritid til å ta bilder med romstasjonens mange kameraer fra en utsikt som bokstavlig talt er himmelsk.

Han har også undervist skoleelever, svart på spørsmål fra publikum, og blogger og tvitrer fast fra romstasjonen. Det å ha god kontakt med publikum og presse er en del av jobben som astronaut.

ESAs nye astronauter har nå fått tildelt sine oppdrag i rommet og er i full trening for dem. Det gjelder også Andreas Mogensen, ESAs danske astronaut, som skal skytes opp i september 2015.

 Hodepinepasienter mister ofte oversikten over sykdommen. Når de har migrene, er de veldig syke, men når de ikke har anfall, så føler de seg friske.

– Med denne appen kan pasienten registrere hodepinen i det den oppstår, og de kan legge inn egen bruk av migrenemedisiner og vanlig smertestillende, sier hodepineekspert Erling Tronvik.

Tungvint med papirdagbok

Som postdoktor ved NTNU og lege ved St. Olavs Hospital forsker Tronvik på hodepine i tillegg til at han behandler hodepinepasienter. Tronvik og kollegene hans fikk ideen til appen da de opplevde at det var vanskelig å finne et godt egnet verktøy for å kartlegge sykdomsbildet hos hodepinepasienter over tid.  

– Frem til nå har vi brukt migrenedagbøker i papir, men erfaringen vår er at dette blir for tungvint for mange pasienter. De har ikke alltid boken for hånden, og derfor er det lett å glemme å registrere anfallene. Mobilen har de derimot med seg hele tiden, og det krever bare et par tastetrykk, sier Tronvik.

Appen sammenstiller dessuten dataene som blir registrert og gir en grafisk fremstilling av hvordan hodepinen endrer seg over tid.

Riktigere medisinering

Etter oppstart med forebyggende migrenemedisin er det veldig viktig å vurdere hvordan medisinen virker på hodepinen. Hodepineappen kan bidra til at legen setter pasienten på riktig medisin og hindre at pasienten blir gående på medisin som ikke gjør noen nytte.

– Feil bruk av smertestillende kan også gi medisinutløst hodepine, som kan gi en forverring av plagene. Ved å følge endringene i hodepine over tid og samtidig registrere medisinbr

uken kan vi lettere avdekke om hodepinen skyldes overforbruk av medikamenter, forklarer Tronvik.  

NTNU Technology Transfer (TTO) har hjulpet hodepineekspertene med å utvikle ideen.

– Det at initiativet springer direkte ut fra fagmiljøene som driver med forskning og pasientbehandling ved NTNU og St. Olavs Hospital, gjør appen unik, og det sikrer også kvaliteten, sier prosjektleder Jørgen Nordahl ved TTO.

Vil utvikle appen videre

I første omgang lanseres appen for pasienter i Norge, men hodepineeksperter fra andre land har allerede vist interesse for appen.

– Vi håper å få mulighet til å utvikle appen videre, blant annet oversette den til flere språk og utvikle en tilleggsfunksjon som kan brukes av legen til å stille riktig hodepinediagnose, sier Erling Tronvik. 

Fysisk aktivitet blant barn blir sett på som en nødvendighet. Og når man kan kombinere moro med mosjon, kan det virke som om man har skutt gullfuglen.

Katherine Frohlich fra Universitetet i Montreal har undersøkt hvordan barn selv oppfatter betydningen av lek, og mener at lek ikke bare kan handle om kaloriforbrenning.

– Ved å fokusere på den fysiske aktiviten ved lek, setter autoriteter flere andre aspekter av lek som er fordelaktige for unge menneskers emosjonelle og sosiale helse, til side, sier Frohlich i en pressemelding.

Lek uten mening

Ved å intervjue 25 barn mellom syv og elleve år, fikk forskerne innsyn i hva barna selv tenkte om lek. I tillegg ble barna utstyrt med kamera, så de kunne ta bilde av det de likte å leke med.

– Lek er en aktivitet som gir glede samtidig som det er uten hensikt, sier Stephanie Alexander, en av forfatterne bak studien, i en pressemelding.

Bildene viste at sport var godt representert i form av sykler, fotballer og hockey, men at flere stillesittende aktiviteter som strikking, lesing, film og spill var like fremtredende.

– Barn foretrekker ikke bare aktiv lek, fortsetter Alexander.

Mening på flere plan

Forskerne bak studien understreker at lek kan oppnå flere ting enn bare fysisk aktivitet. Lek kan også være en aktivitet som bare kan være enkel moro, både alene og sammen med andre.

– Det skal være en mulighet for å oppleve spenning og glede, men også være til hjelp mot kjedsomhet, sorg, frykt og ensomhet, sier Frohlich.

Hun poengterer at lek burde være spontan og fri, noe som kan hjelpe unge mennesker å håndtere uventede situasjoner i fremtiden. Dersom kun den fysiske delen blir vektlagt, mener Frohlich at leken blir for ensformig.

– Lek er en måte å oppnå ulike hensikter på, inkludert å forbedre fysisk helse. Vi må åpenbart sikre barns utvikling og forhindre overvekt. Men må vi forvrenge lek for å oppnå dette? Spør hun.

Forskerne håper at deres studie av barnas perspektiv kan bidra til hvordan både myndigheter og foreldre går frem når det kommer til lek. 

Referanse:

Alexander S. A., Frohlich, K.L. og Fusco, C. Problematizing “Play-for-Health” Discourses Through Children’s Photo-Elicited Narratives. Qualitative Health Research (2014)