Søndag 21. september klokka 15:37 norsk tid skal en ny amerikansk romsonde etter planen inn i bane rundt Mars. Tre dager seinere følger en indisk romsonde etter.

De to sondene er som Goliat og David. Men i motsetning til disse to bibelske figurene, skal de ikke kjempe mot hverandre. Snarere skal de undersøke det samme, nemlig atmosfæren til den røde planeten.

Atmosfæren kan trolig gi svar på flere gåter: Hvorfor og hvordan mistet Mars mesteparten av atmosfæren sin? Hvor ble vannet av, som en gang rant i det som trolig er uttørkede elveleier? Og hvor kommer metangassen i atmosfæren fra, gassen som på jorda blant annet dannes av bakterier?

Demonstrasjonsferd

Goliat i sondeparet er den amerikanske Mars Atmosphere and Volatile Evolution (MAVEN). Med sine drøyt 65 kilo nyttelast fordelt på seks instrumenter er den bedre utstyrt enn de 15 instrumentkilo som indiske Mars Orbiter Mission (MOM) har i magen.

Så er da ikke MOM først og fremst en vitenskapelig ekspedisjon, men en demonstrasjon av at India også kan få det til. Går alt bra, blir India den fjerde nasjonen som har sendt et romskip til Mars.

Solvinden stjal atmosfæren

Forskerne tror at hadde flytende vann og en tettere atmosfære for rundt fire milliarder år siden, da de første primitive livsformene oppsto på jorda. Så hva skjedde med Mars, siden planeten i dag er en nesten lufttom ørken?

En viktig forskjell mellom Mars og jorda er at Mars ikke har noe sammenhengende, stort magnetfelt. Riktignok er det mindre magnetfelt i deler av planetskorpen, men ikke nok til å danne det beskyttende magnetskjoldet som jorda har mot solvinden.

Solvinden er en het strøm av elektrisk ladede gasser, som føres rundt jorda og ned ved polene, der de danner nordlys. På Mars har solvinden i milliarder av år blåst uhindret rett inn mot atmosfæren.

Instrumentene på MAVEN skal se nærmere på hva som skjer når solvinden treffer de øvre luftlagene rundt Mars. Kollisjonene mellom gassmolekylene slår løs elektroner, slik at også atmosfæren blir elektrisk ladet. Dermed oppstår lokale elektriske og magnetiske felt som drar atmosfæren ut og vekk fra Mars.

Hvor vannet ble av

Den indiske MOM har med seg et instrument som kan bidra til å løse gåten med hvor vannet har blitt av. Dette instrumentet skal måle blandingsforholdet mellom en lettere og en tyngre variant av hydrogen i atmosfæren.

Vann inneholder hydrogen, men den lettere varianten unnslipper lettere fra atmosfæren enn den tyngre. Hvis MOM finner en forholdsvis stor andel av det tyngre hydrogenet, kan det derfor bety at mye vann i form av damp har forsvunnet ut sammen med resten av atmosfæren.

Metangåten

Både MAVEN og MOM har instrumenter som skal måle metan i atmosfæren til Mars. Noen forskere mener at det ikke er metan der i det hele tatt. Andre målinger har vist at mengden av metan varierer både med tid og sted. Ifølge disse målingene er variasjonene så store at metanet trolig brytes ned og nydannes i stort tempo.

Flere teorier er lansert for en slik nydanning. Kanskje slippes det løs fra en form for metansørpe, kalt klatrater. Kanskje dannes det dannes det i kjemiske reaksjoner i den røde sanden, kanskje sammen med rester av vann. Eller kanskje dannes de, som på jorda, av mikroorganismer.

Denne siste og mest fantasieggende muligheten er likvel svært lite sannsynlig, ifølge målinger fra bakken gjort av marskjøretøyet Curiosity.  Den målte svært små mengder metan.

MAVEN vil gå i en mye lavere bane enn MOM, og med en annen vinkel til ekvator. Det er derfor ingen fare for at de to romsondene skal kollidere eller på andre måter ødelegge for hverandre.

Lenker:

MAVEN Solar Wind Ion Analyzer Will Look at Key Player in Mars Atmosphere Loss, grundig populærvitenskapelig artikkel på NASAs nettsider

NASAs nettside med nyhetsoppdateringer om MAVEN

Indian Mars craft prepares for orbit, artikkel på nettsidene til tidsskriftet Nature,17.9.2014

Mars Obiter Mission, nettside fra den indiske romfartsorganisasjonen ISRO

I fjor var oljeinvesteringene rekordhøye, og årene forut var også preget av kraftig vekst.

Bare i løpet av perioden 2007 til 2013 fikk Norge mellom 30 000 og 35 000 nye ansatte i den spesialiserte leverandørindustrien til petroleumsvirksomhet. Dette var en økning på rundt 35 prosent.

I samme periode økte sysselsettingen med rundt 5000 i oljeselskapene.

Ved inngangen til 2013 var dermed rundt 153 000 personer engasjert i aktiviteter knyttet til markedet for utvinning av olje og gass.

– Dette var en høy vekstrate, og mange regioner opplevde en positiv vekst i antall arbeidsplasser i petroleumsrelatert virksomhet, sier Eirik Vatne, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.

Men nå venter en nedgang i oljeinvesteringene. Allerede i september varslet blant annet oljeserviceselskapet Bilfinger Industrier at de kommer til å si opp 592 ansatte i løpet av året. Bergen og Stavanger blir hardest rammet.

Farlig

Stavanger–Sandnes-regionen har lenge vært et dominerende område for næringsaktivitet rundt olje- og gassutvinning til havs.

– Regionen har vokst hurtig og har klart å få frem mange nyskapende foretak som har bistått oljeselskapene med kompetanse, kapasitet og produkter på svært mange felt.

Likevel, mener Vatne, ligger det en risiko nettopp her.

– Regionen er samtidig i ferd med å få en næringsstruktur som er farlig avhengig av utviklingen i én næring. Arbeids- og boligmarked makter ikke å ta unna for etterspørselspresset som ble skapt av økt aktivitet.

En av flere forklaringer bak Bergens-regionens ekspansjon i den foregående vekstperioden, er etterspørselspresset i Stavanger–Sandnes-regionen, og en påfølgende utflytting av arbeidsplasser derifra, mener Vatne.

Dette var noe professoren jobbet med da han skrev rapporten Den spesialiserte leverandørindustrien til petroleumsvirksomhet. Omfang og geografisk utbredelse i Norge, som ble overlevert til Olje- og energidepartementet våren 2013.

I dag, presiserer Eirik Vatne, ser bildet helt annerledes ut.

Større aktivitet i nord

Stavanger–Sandnes-regionen er fortsatt det ubestridte sentrum for olje og gassnæringen i Norge, men har over tid mistet sin absolutt dominerende posisjon, til tross for mange nye arbeidsplasser også her.

– Dette henger sammen med forskyvningene av aktivitetene nordover og at driftsnære funksjoner både i oljeselskap og i leverandørindustrien dermed ekspanderer i disse regionene, sier Vatne.

Andre regioner har også vokst gjennom eksport av utstyr og tjenester.

Nedgang i investeringer

Den hurtige veksten næringen har vært gjennom de siste årene, har ført med seg større kompleksitet i prosjektene, større innslag av innovasjoner, men også en kraftig kostnadsøkning som nå truer oljeselskapenes lønnsomhet og krav til kapitalavkastning.

– Samtidig er forventingene til stadig økende olje- og gasspriser sterkt svekket, sier Vatne.

Derfor blir nå investeringer utsatt og det fremmes krav om standardisering og forenkling av vedlikehold og nybygg.

– Markedet ekspanderer ikke lenger. Tiden er inne for rasjonalisering, forenkling og kostnadskutt og dermed også til en viss nedjustering av aktivitetsnivået og i noen tilfeller nedbemanning.

Opp- og nedbygging vanlig

I utgangspunktet er ikke dette dramatisk, ifølge Vatne. I olje- og gassektoren er det vanlig med sykliske bevegelser i aktvitetsnivået.

– Dels skyldes dette investeringenes kopling til bygging av nye installasjoner som er prosjektbaserte og krever opp- og nedbygging av prosjektorganisasjoner.

Dessuten vil langsiktige svingninger i olje- og gasspriser være avgjørende for hvor og når oljeselskapene vil lete etter nye ressurser og hvilke ressurskilder som vil være lønnsomme å bygge ut.

Oppsigelser og nedbemanninger

Mer dramatisk er det i markedet for vedlikehold og ombygginger. Dette markedet er primært knyttet til produksjonsaktiviteten på norsk sokkel og har over tid vært under vedvarende vekst.

De store organisasjonene for vedlikehold og ombygginger er lokalisert i Stavanger–Sandnes- og Bergens-regionen, men med store innslag av offshoreansatte som kan være bosatt i andre regioner.

– Det er også her vi nå hører mest om oppsigelser og nedbemanninger, forteller forskeren.

Både investerings- og aktivitetsnivået er fortsatt høyt på norsk sokkel sett i forhold til for få år siden, og Vatne mener vi ikke står foran noen krise.

– En viss nedtrapping og stabilisering fra et svært høyt aktivitetsnivå, er sannsynligvis viktig for å få kontroll med en vedvarende kostnadsøkning som på sikt vil utkonkurrere norske foretak og føre til utstrakt utflytting av aktiviteter, sier Eirik Vatne.

Høyest mulig avkastning

Spesialisering og klyngedannelser preger næringen.

Selv om deler av Rogaland er i en utsatt posisjon, mener Vatne at regionale konsentrasjoner av spesialisert virksomhet er en forutsetning for at aktivitetene på norsk sokkel kan drives på en kostnadseffektiv måte, og for at nyskapende aktivitet kan gi muligheter i internasjonale markeder.

– En effektiv regional arbeidsdeling sørger også for at avkastningen av petroleumsformuen i havet blir høyest mulig for staten, og dermed gjør det mulig med investeringer i infrastruktur, barnehagedekning, helsetilbud og pensjonsforpliktelser landet rundt.

- Barnehagens kanon av regler og rim har godt av å bli utfordret, både av eldre stoff og av nyere, sier høyskolelektor Eivind Karlsson ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Han har gjennom nærlesning og bildeanalyse gått inn i Ylvis sin video The Fox og sammenlignet med Norsk billedbok for barn, som første gang kom ut i 1888 og som fortsatt er mye brukt i landets barnehager. 

Karlsson finner mange likhetstrekk mellom de to.

- I dette tilfellet er det stoff som kan gi et nytt blikk på hva tradisjon er og hva det kan være. Det er mange gode grunner til at barnehagen skal slippe mange ulike rever inn i barnehagen, sier han. 

Mange måter å skape liv

Karlsson påpeker at både den tradisjonsrike boka og revevideoen bruker mange forskjellige tegnsystemer for å skape engasjement, både skrift, bilde, musikk og dans.

– Når barnet spør den voksne hva reven sier, oppstår en situasjon der barn og voksne er likeverdige lesepartnere og sammen kan prøve ut lyder, samtidig som de synger, leser teksten, ser på bildene og beveger seg, sier han.

I videoen går Ylvisbrødrene inn i anonyme roller, akkurat som Elling Holst i Norsk billedbok. Men i begge tekstene finnes såkalte metakommentarer, for eksempel helt til slutt i The Fox, når Ylvis tar av seg maskene. 

- De viser med dette at de er skuepsillere og at de to står utenfor den fiktive verden de har bygd opp. Flere av Youtube-videoene som er lagd i etterkant viser folk som har tatt på seg egne masker og lagd egne versjoner av videoen. Slik fremmer Ylvis-videoen en lekende praksis. 

Grep fra barnelitteraturen

Som pedagog vil Karlsson absolutt anbefale å ta videoen i bruk i barnehagen.

- Mikkel Rev har fortjent en pause, kanskje The Fox skulle få en sjanse? Hvis man skal se én video i barnehagen, så passer denne godt.Samtidig må ikke pedagogene i barnehagen være redd for å formidle gamle tekster og leke lekene. Disse kan plutselig bli relevante på nye måter. Slik kan ulike kulturelle uttrykk berike hverandre. Denne koblingen tror jeg barnehagefolk kan gjøre på mange gode måter, hvis de bare er oppmerksomme på mulighetene, sier Karlsson. 

I The Fox er det dans, fest og selskap og barndomsopplevelser med bestefar. Ylvisbrødrene tar i bruk mange grep fra barnelitteraturen, påpeker barnehageforskeren.

– De bruker et enkelt språk og tekster sin egen video, noe vi kjenner igjen fra pekebøkenes tekster, sier Karlsson.

Gammelt for å forstå nytt

I Norsk billedbok for barn finnes både tekster om dyr og hva de ulike dyrene sier. Her er eksempler på leker med bevegelser og lesestunder med voksne som holder barnet på fanget og leser for det.

Boka har preget norske barns barndom og kommet i 16 opplag.

– Barn som vokser opp med tradisjonelle billedbøker og pekebøker, får redskaper for å forstå moderne uttrykk, sier Karlsson.

– I Norsk billedbok for barn er barnekulturelle tekster samlet på ett sted. Fra denne boka kommer for eksempel barnereglen Ride, ride ranke og andre regler om barn og dyr. Samme motiv finner vi i The Fox, sier han, og utdyper: 

- Også i The Fox sitter et barn på et fang og de to leker seg med dyrelyder sammen. Bestefarens kroppsspråk er aktivt og lekende, og de er omgitt av en revedans, akkurat som ride ranke-bevegelsene kan kalles en heste- eller ridedans. 

En helhet

Høgskolelektoren viser at dyrene er kjente, bevegelsene enkle og alt virker sammen til en helhet. The Fox er blitt en landeplage som er forberedt gjennom mottakernes barndomserfaringer.

– Derfor har også videoen inspirert mange til å lage sine egne varianter. Hvor mange skoleavslutninger har ikke inneholdt parodiske mimeversjoner av The Fox, hvor elevene har fremført sangen, og lærerne eller andre har vært reven? 

Å sitte på fanget med en bok er noe veldig mange har gjort som barn, og et hageselskap er noe universelt, samtidig er svært mange glade i dyr. Her har Ylvisbrødrene dynget på med det vi alle liker, ifølge Karlsson.

Møt forskeren på Forskningsdagene

Fredag 19. september og lørdag 20. september kan du møte Eivind Karlsson på stand på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo. Blant annet arrangeres en aldri så liten reve-quiz. 

Åpningstider:
Fredag 19. september: 09.00–17.00
Lørdag 20. september: 10.00–17.00

Det nye infrarøde kameraet hjelper myndigheter og forskere med å vurdere flysikkerheten i områder med aktive vulkaner.

Kameraet som oppdager vulkansk aktivitet, ble til etter at studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Prototypeverkstedet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nicarnica Aviation hadde slått hodene sammen.

Kameraet kan gi informasjon om partikler i lufta, og om det kommer uforutsette utbrudd.

Testet i sommer

I sommer ble flere av kameraene testet på Island. Vulkanøya ble godt kjent for sine askeskyer i 2010, da akse fra vulkanen Eyjafjallajökull stoppet store deler av flytrafikken over Europa.

Under den ulmende vulkanske aktiviteten i år, var det også frykt for nye askeutbrudd.

Forskere på Island fulgte da aktiviteten nøye, blant annet med de nye infrarøde kameraene.

– Det er viktig for oss å overvåke asken i utbruddsskyen slik at vi kan simulere nøyaktig hvor asken kommer til å bevege seg og hvor den kommer til å falle ned.

– Vi er også interessert i helsepåvirkningene av aske og svoveldioksid, sier Melissa Anne Pfeffer, vulkanolog ved det islandske meteorologiske instituttet.

Bakgrunn:

Teknologien i kameraene har blitt utviklet av Nicarnica Aviation, et biselskap av Norsk institutt for luftforskning, som del av EUs forskningsprosjekt Futurevolc. Kamerahusene er designet av to studenter ved HiOA, med veiledning fra FFI.

Grand danois, chihuahua, pitbull og golden retriever er eksempler på fire svært forskjellige hunderaser – alle stammer fra det som sannsynligvis var et stort, ulvelignende hundedyr som nå er utdødd.

I dag finnes det ifølge FCI godt over 400 hunderaser i verden. Grunnen til at det er så mange er at mennesker aktivt har avla på spesifikke egenskaper som for eksempel kort nese, stor arbeidskapasitet, tykk pels eller familievennlig lynne.

• Les også: Disse hundene er avla på vilje-genet

Men ikke all avl er til hundenes beste, og flere raser sliter nå med konsekvensene av mange år med menneskebestemt, heller enn naturlig, seleksjon.

Ekstremt over funksjonelt

– Det største problemet er at den menneskelige interessen for det ekstreme til en viss grad styrer avl. Det fører til at vi får avl på det ekstreme heller enn på det funksjonelle, forklarer Turid Buvik ved Trondheim Hundeskole.

Hun forteller om engelske bulldoger som nesten ikke klarer å føde på vanlig måte lenger, om shih tzuer og pekingesere som avles så små at øynene faller ut, om schæferhunder som sliter med både hofter og hud, og om mopser som nesten ikke får puste.

Se før og nå-bilder av et utvalg hunderaser

Det å avle på et bestemt trekk vil si at man parrer hunder som har det ønskelige trekket, for eksempel kort nese, med hverandre. Etter generasjon på generasjon med denne typen utvelgelse vil nesene bli kortere og kortere.

Designprega samliv

Tidligere gikk avlinga stort sett på funksjonalitet, man avla hunder til å trekke sleder, til å gjete dyr, til å gå på jakt. I de siste tiårene har det i langt større grad enn før blitt avla på utseende.

– Jeg oppfatter det som et designprega samliv – «jeg liker hunder, men de skal se sånn og sånn ut», sier Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH, til NRK.no.

• Les også: Veterinærer ut mot hundeavl

Hun påpeker at hunder som preges av ekstremavl kan ha fine dager og gode liv, men at de kunne hatt det bedre.

– Mange av disse hundene har hudproblemer, leddproblemer og pusteproblemer – det blir en del veterinærbesøk. De som er tett på hundene ser jo konsekvensene, og jeg forstår ikke at de fortsetter å flytte grensene.

– Vi må gi informasjon

Buvik poengterer at problemstillingene knytta til ekstremavl er mange og sammensatte, og at det ikke finnes noen enkel løsning på problemet.

– Vi må få folk oppmerksomme på det. Vi må gi folk informasjon så de skjønner konsekvensene av denne typen avl.

• Les også: Fleire vel hunderasar med store helseplager

Hun er også opptatt av at de som har ansvar for avl må komme på banen, og da særlig Norsk Kennel Klub, som er hundeeiernes interesseorganisasjon.

– De er med på å bestemme hva som premieres på utstillinger, de setter standardene og påvirker avlsmiljøet, og de påvirker også hundekjøpere.

– Opptatt av sunnhet

Kristin Wear Prestrud, som er veterinærkonsulent i NKK, er enig i at det en stund har vært en tendens til at enkelte raser beveger seg i feil retning.

– Det er ikke til å stikke under stol at noen raser har helseproblemer som følge av at enkelte trekk har blitt for ekstreme, men jeg synes at dette er noe vi jobber godt og kontinuerlig med, sier hun til NRK.no.

Hun forteller at de siden 2011 har jobba særlig godt med BSI-programmet (Breed Specific Instructions), et program som konsenterer seg om sunnhet og funksjon ved bedømmelse i utstillinger.

NKK: Etiske grunnregler for avl og oppdrett

– Vi skal bevisstgjøre dommere og oppdrettere slik at at hunder med trekk som truer helse og velferd ikke premieres høyt eller brukes i avl, det overordnede målet er å sikre sunn utvikling av hunderasene slik at vi får friske, velfungerende hunder.

Prestrud forteller at de også ønsker å informere folk blant annet gjennom seminarer om hundeavl.

Hun poengterer at NKK har vært opptatt av sunnhet i eksteriørbedømmelse på hundeutstillinger i flere tiår.

– Hvis et trekk går utover helse og velferd vil det telle negativt i en utstilling, Dersom kort nese har ført til pusteproblemer, skal ikke den hunden premieres.

– Det trengs politisk mot

Den fem år gamle dyrevelferdslovens 25. paragaraf sier at «avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse», og at det ikke skal drives avl som «endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg.»

Siri Martinsen sier at loven ikke blir brukt når det gjelder ekstremavl på hunder.

– Det trengs politisk mot til å si at denne typen avl ikke er i tråd med dyrevelferdsloven. Politikerne klarte å innføre forbud mot enkelte raser når det var av et innbilt hensyn til mennesker i forbindelse med “farlige” raser – et forbud som NOAH for øvrig mener er faglig feilslått. Foreløpig virker det mye verre å få til et forbud som er basert på hensyn til hundene selv.

Hun sier at en av grunnene til at akkurat dette problemet er vanskelig å løse er at de som driver med ekstremavl ikke gjør det utelukkende for å utnytte hundene.

– Det er en rar miks av at man ser på seg seg selv som en som bryr seg om hunder, men at det likevel er andre ting enn hundevelferd som settes høyest.

Hvor ligger ansvaret?

Det er Mattilsynet som forvalter dyrevelferdsloven, men Torunn Knævelsrud, som er seksjonssjef for dyrevelferd og fiskehelse i Mattilsynet, er ikke med på at hovedansvaret ligger hos dem.

– Det er oppdretterne som har ansvar for å følge dyrevernsloven når de avler frem hunder, kritikken må først og fremst rettes mot dem. En lov er også normgivende, det å gi informasjon og holdningsskapende arbeid er viktig, sier hun til NRK.no.

Hun mener noe av utfordringa ligger i det at de fleste rasestandardene ikke er bestemt i Norge.

– I tillegg har vi utstillingsdommere, oppdrettere og valpekjøpere som er med på å opprettholde skjønnhetsidealene. Jeg tror jo ikke noen av dem ønsker hundene et dårlig liv, de må bare være sitt ansvar bevisst.

Knævelsrud synes NKK har gjort en god jobb på dette området.

– Jeg opplever at NKK er genuint interessert i at vi skal ha en så sunn hundeavl som mulig, de begynte bevisstgjøringen allerede på åttitallet med å fortelle om farene.

Vil ikke ha forbud

Siri Martinsen tror at forbud mot enkelte raser eller rasestandarder er veien å gå, og at økonomiske sanksjoner mot avlerne – ikke sanksjoner mot hundene – er måten å håndheve dette.

Knævelsrud har ikke tro på forbud.

– Hva gjør man med de hundene som er i Norge idag? Hvordan skal vi sikre at det ikke avles på dem? Hvordan skal vi sikre at det ikke blir importert flere? Vil EU si at vi har lov til å sette et sånt forbud? Det er ikke realistisk å få til selv om vi ønsket det.

Hun sier at Mattilsynets viktigste rolle er informasjon, opplysning og bevisstgjøring av hundekjøpere, og en god dialog med NKK.

– Det meste av oppdrettet skjer som hobbyoppdrett blant folk som har noen få avlshunder. Det å overvåke små oppdrettere er vanskelig, men får vi en bekymringsmelding så kan vi undersøke forholdene nærmere.

Hundens verste venn?

Jurist, hundeinstruktør og atferdskonsulent Anne Woldmo skriver i kronikken Mennesket, hundens verste venn, blant annet følgende:

Norsk Kennel Klub (NKK) er en stor organisasjon som er tuftet nettopp på selve ideen om ulike raser, altså genetisk isolasjon, og som i årtier har nektet å ta innover seg de bi-effekter som dette har.

NKK tjener derimot penger nettopp på avlen, blant annet gjennom inntekter fra utstillinger og registrering av valpekull. I og med at NKK ikke er et offentlig organ er det ikke noen vits i å peke på habilitetsregler, men jeg vil likevel dra en liten sammenligning: Mattilsynet – som skal håndheve avlspåbudet – har i hundesaker nettopp NKK som en av sine viktigste sparringspartnere blant annet gjennom at NKK er fast møtedeltaker og høringsinstans i disse sakene. NKK har økonomiske interesser i at avlen får fortsette slik som i dag. Litt som
å sette bukken til å passe havresekken?

Knævelsrud sier til dette at det er naturlig og nødvendig for Mattilsynet å ha dialog med alle interessenter og kunnskapsmiljøer på de områdene Mattilsynet har forvaltningsansvar.

– Vi har derfor dialog og samhandling med både NKK, dyrevernorganisasjonene og forskningsmiljøene om dyrevernmessige utfordringer ved avl av hund. Der Mattilsynet og NKK har samme syn, er det både uproblematisk og nyttig at vi fremmer dette synet sammen.

– Der Mattilsynet er uenige med NKK, sier vi tydelig ifra. Det følger av Utredningsinstruksen at NKK er høringsinstans for alle saker som faller inn under deres interesseområde. Dette har ingenting med «bukken og havresekken» å gjøre.

Jordas befolkning vil fortsatt stige fra dagens sju milliarder, men vil ikke flate ut med ni milliarder mennesker rundt 2050, slik tidligere prognoser har spådd.

Afrika vokser

En ny FN-rapport, utarbeidet av amerikanske forskere, viser at folketallet i Afrika vil øke fra dagens en milliard til fire milliarder rundt 2100. Fødselstallene i områdene sør for Sahara har nemlig ikke avtatt så raskt som ventet. Dette skyldes dels mangel på prevensjon, dels redusert dødelighet av HIV, ifølge en nyhetsmelding fra tidsskriftet Science, der resultatene publiseres.

På grunn av denne afrikanske befolkningseksplosjonen vil jordas folketall fortsette å stige, og runde 11 milliarder rundt neste århundreskifte.

Andre deler av verden vil ikke bidra like sterkt. Asia vil flate ut i 2050 fra dagens 4,4 milliarder til rundt 5 milliarder, for så å avta. Også Amerika og Europa er ventet å stabilisere seg eller avta, ifølge rapporten.

Nye statistiske metoder

Den nye rapporten bruker statistiske metoder basert også på FNs nyeste befolkningsdata framfor bare ekspertvurderinger av hvordan tallene endrer seg, ifølge en nyhetsmelding fra University of Washington.

Den raske befolkningsveksten i Afrika kan gi store utfordringer i form av utarmede naturressurser og sosial uro, ifølge meldingen fra Science.

Forskerne bak studien mener at programmer for familieplanlegging og bedre utdannelse for jenter er viktige tiltak som kan redusere fødselstallene.

Referanse:

P. Gerland et.al: World population stabilization unlikely this century, Science 18.9.2014, doi.10.1126