Når et skybrudd oppstår, kan det oppleves som om himmelen revner og vann fra måneder i hodet på oss. Nylig gikk det ut over Vest-Jylland og København, som har opplevd kraftige regnskyll.

Natten til 31. august falt over 100 millimeter regn noen steder i København, noe som innebar at kjellere, veier og kloakknett ble oversvømt. Etter dette har Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) mottatt en del kritikk fordi de enorme mengdene regn ikke ble varslet.

Vann er vanskelig

På DMI har de en krystallkule, i form av en superdatamaskin med værdata fra radarer, fly, målestasjoner, satellitter og mye mer. Den kan spå været fire ganger i døgnet.

De forskjellige enhetene melder inn data om alt fra temperaturer i 1,5 kilometers høyde til vindforholdene over havet. Men det er fortsatt ett element som skaper problemer for værfolkene:

Vann er den store utfordringen.

– Nitrogen, hydrogen og oksygen har de samme blandingsforholdene i atmosfæren, men mengden av vann endrer seg. Det er utrolig vanskelig å måle hvor mye vann det er i atmosfæren fordi det kan være i form av skyer, iskrystaller og vanndråper, forklarer Bent Sass, som er seksjonsleder ved senter for meteorologiske modeller på Danmarks Meteorologiske Institut.

Ved hjelp av radarer kan man få et nøyaktig bilde av nedbørsforholdene, fordi regndråpene reflekterer de impulsene radarer sender mot dem. Men det er vanskelig å spå når regnet faktisk vil falle, forteller Sass.

– Det er vanskelig å si når vannet i atmosfæren blir så tungt at det faller som regn. Man har noen teorier. Når en sky stiger oppover, avkjøles den og utvider seg fordi trykket faller. Det gjør at vannet i skyen kondenserer og kan falle som regn, sier han.

Skybrudd gjemmer seg

Superdatamaskinen bruker modellen HIRLAM (High Resolution Limited Area Model) til å forutsi været. HIRLAM-modellen spådde for eksempel, ved stormen Bodil, at vannet i Roskilde Fjord ville stige 2,05 meter – det endte med å stige 2,06 meter.

Modellen er ifølge Sass veldig flink i å komme med forventede vindhastigheter, temperaturer og nedbørsmengder når store lavtrykk som Allan, Bodil og Carl blåser inn over landet. Men den har en svakhet.

– Den er flink i å spå store horisontale værsystemer som stormene Allan og Bodil, men den er ikke like flink til å holde orden på små, intense byger, som det vi opplevde 31. august, sier Sass.

– Skybruddet tar mindre plass og varer i kortere tid. Derfor kan man ikke forutsi dem like godt.

Eigil Kaas, som er professor i meteorologi ved Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet, forklarer at tordenværssystemer, som kan danne skybrudd, er som små bomber. Problemet er bare at det er vanskelig å si hvor bombene faller.

– Tordenværssystemer er selvforsterkende. Når de først kommer i gang, kan de utvikle seg svært kraftig lokalt. Da støvsuger det et område for vanndamp, som senere faller som regn. Den utviklingen kan modellen følge, men den kan ikke si hvor det kraftige regnet vil falle, sier han.

Kom på natten, ikke morgenen

Tordenværssystemet som rullet inn over København natten til 31. august, var voldsomt. Prognosene hos DMI viste lørdag ettermiddag at det var noe i gjære. Klokken 14.21 sendte DMI ut et varsel om kraftig regn – opptil 50 millimeter.

Meteorologene som satt på jobben den kvelden, mente at regnet først ville komme tidlig neste morgen, men slik gikk det ikke.

– Prognosen sa at det kraftige regnværet primært ville ramme Skåne, og at det ville komme til København tidlig på morgenen. Men det kom om natten, sier Niels Thyge Rasmussen, som er vaktsjef og meteorolog hos DMI.

– Og lokalt var det en del verre enn vi hadde forventet.

Et annet problem var at regnværet først viste seg på radaren utenfor Køge Bugt omkring en time før det traff land.

Selv om skybruddet startet i de tidlige nattetimene, sendte DMI først ut et skybruddsvarsel klokken 03.13. Det var først da meteorologene kunne se at det ville bli kraftig regn, altså mer enn 24 millimeter på seks timer.

Her kan du se de radarbildene meteorologene fikk inn natten 30.–31. august.

Meteorologer må ikke være så skråsikre

Modellen gir generelt gode prognoser, men de er ikke sikre. Derfor bør meteorologer ta med mer sannsynlighet når de formidler prognosene til befolkningen, mener Eigil Kaas.

– Det er mye sannsynlighet i værprognoser. Man kan ikke forutsi været helt presist, så derfor bør meteorologer slutte å si at det kommer kraftig regn, men i stedet fortelle hva risikoen er, sier han.

– Så kan folk selv mene om det er en stor eller liten risiko.

Han forklarer at meteorologene for eksempel kunne si at det mellom null eller to prosents risiko for regn i et gitt område. Dermed kunne folk selv vurdere om de tør henge tøy ute til tørk.

Ny modell skal spå skybrudd raskere

Skybrudd er altså vanskelige å forutsi mer enn tolv timer i forveien – fordi et enkelt tordenvær kan utvikle seg svært raskt og lokalt. Men i fremtiden kan en ny modell, HARMONIE, være med på å forbedre prognosene.

– Det er en ny modell som kan komme med mer presise prognoser tre til seks timer frem. Den vil samtidig være flinkere til å forutsi skybrudd – men det betyr ikke at vi kan si om skybruddet blir verst i den ene eller andre bydelen, sier Bent Sass.

HARMONIE har allerede tatt i bruk på Grønlands sørvestkyst, og meteorologene kan fortelle om mer presise prognoser av for eksempel vindhastigheter. DMI forventer at den nye modellen vil overta i løpet av de nærmeste årene.

Det er vanskelig å spå om været. Men det ser ut til at det i fremtiden blir lettere å si hvor og når et eventuelt skybrudd går i land, slik at du kan rekke å redde det som står i kjelleren.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Kameradroner kan gi spektakulære bilder fra lufta, men kan også føre til etiske dilemmaer, som under brannen i Lærdal tidligere i år.

Kan hvem som helst sende inn en kameradrone der redningsetatene også bruker luftrommet, for eksempel med helikopter?

Universitas skrev 10. september om en intetanende tannlegepasient som fikk sjokk da en drone fra NRK Brennpunkt dukket opp foran vinduet da hun var til undersøkelse. Det skjedde på poliklinikken til Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo 26. august.

NRK sier de skal slette opptakene, men mener likevel ikke at deres arbeidsmetoder er brudd på god presseskikk.

– Disse hendelsene er gode eksempler på hvilke utfordringer vi nå står ovenfor med bruk av droner til filming og fotografering, mener førsteamanuensis Robert Wallace Vaagan ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Hensynet til personvern og sikkerhet er de viktigste etiske utfordringene når det gjelder bruken av disse fjernstyrte flygende dronene. I kjendisjournalistikken vil for eksempel dette kunne misbrukes, fremhever han.

Til nå har over 10 000 nordmenn kjøpt kameradrone, og både Luftfartstilsynet og mediene selv advarer mot uvettig bruk.

– Det er lett å la seg begeistre over teknologien, men bare et fåtall av brukerne er klar over at de risikerer erstatningskrav i millionklassen når dronene er i lufta. En kameradrone kan forvolde store skader og ta menneskeliv hvis den faller ned, påpeker Wallace Vaagan.

Gir fantastiske bilder

Han spår at publikum kan forvente å se mye mer av droneklipp i journalistikken og kommunikasjonsbransjen, både fra Norge og resten av verden.

– Akutte hendelser som branner, ulykker og naturkatastrofer, vil lettere kunne dekkes fra lufta med bruk av droner. Dette åpner for fantastiske muligheter til å ta spennende bilder som vi ikke hadde mulighet til før, sier Wallace Vaagan.

I tillegg kan det være avgjørende for muligheten til å komme inn i farlige områder.

– Medieutdanningene må derfor ta i bruk droner i undervisningen, mener han.

Ny forskrift ved årsskiftet

Luftfartstilsynet arbeider for tiden med en ny forskrift som skal regulere bruken av droner.

Det juridiske er komplisert og uoversiktlig, og mediebransjen har derfor henvendt seg til myndighetene og bedt om en forenkling.

Mediebransjen mener det viktigste tiltaket er mer informasjon om risiko og skadevirkning. Selve bruken av dronemateriale er allerede dekket gjennom pressens etiske regelverk, skriver bransjen i et brev til myndighetene.

Møt forskeren på Forskningsdagene

Fredag 19. september og lørdag 20. september kan du møte Robert Wallace Vaagan og hans kollega Carsten Ohlmann på stand på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo.

Åpningstider:
Fredag 19. september: 09.00–17.00
Lørdag 20. september: 10.00–17.00

Klimaproblemet er en av hovedutfordringene i vår tid. I følge FNs klimapanel kan klimaendringene føre til lavere matproduksjon, utryddelse av arter, tørke og oversvømmelser.

Hvordan verdenssamfunnet håndterer situasjonen de neste tiårene er med på å avgjøre hvor store konsekvensene av den globale oppvarmingen blir.

Likevel klarer ikke verdens land å bli enige om fordeling av oppgaven eller fremgangsmåte. Hva er det som gjør det så vanskelig å komme frem til en avtale?

Førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH, Linda Nøstbakken, forklarer hvorfor vi ikke gjør mer med klimaproblemet.

Hvordan skal man takle nervøsitet og framføring hvis man ikke har opptrådt noe særlig på en scene før? 

Forsker Grand Pix er en forskningsformidlingskonkurranse som holdes under Forskningsdagene, fra 17. til 28. september.

Doktorgradsstipendiater fra hele Norge skal konkurrere om hvem som er den beste forksningsformidleren på Chat Noir den 27. september, etter at regionale vinnere har blitt kåret i landsdelsfinaler. 

Coaching 

Doktorgradsstipendiatene som skal delta i Oslo-finalen av Forsker Grand Prix blir coachet av skuespiller Mats Eldøen ved Det Andre Teateret, for å gjøre sitt foredrag så engasjerende som mulig før Oslo-finalen starter.

Det sies at nordmenn flest er livredde for å stå på en scene. Hvordan gjør man seg egentlig klar for å presentere forskningsprosjekter, noen svært kompliserte, for en fullsatt sal med ikke-forskere? Se vårt møte med doktorgradssipendiatene og Mats Eldøen i videoen under!

Oslo-finalen er tirsdag 23. september kl 18 på Sentrum Scene, med fri inngang.

Før den nasjonale finalen på Chat Noir er det regionale finaler i Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og i Sør-Norge. Vinnerne her skal delta på finalen på Chat Noir.

Doktorgradsstipendiatene skal bli vurdert av både dommere og publikum etter et fire-minutters foredrag. Fire deltakere går videre og skal holde et nytt 6-minutters foredrag, hvor en av disse til slutt vinner konkurransen.

Språket vårt degenererer veldig raskt … Jeg begynner å frykte for at det er for sent å redde det.

Sanna Sarromaa ved Høgskolen i Lillehammer er ikke den første som har klaget over dårlig rettskrivning blant dagens unge. Sitatet over er fra 1785, og Steven Pinker, som jeg stjeler det fra, serverer en lang remse av tilsvarende i sin siste bok «The Sense of Style» – det eldste, fra 1478.

Dårlig grammatikk og skrivefeil har altså fått akademikerne til å rive av seg håret i århundrer nå, og jeg er ikke bedre. Jeg er verken liberal eller tolerant, og framsto vel som en arrogant dritt da jeg for noen år siden returnerte rundskrivene fra rektor, underskrevet, men med opptil flere røde streker. «Inn kalling til Foreldre møte»!?!

Jeg hater dårlig språk! Jeg avskyr skrivefeil!! Og unødig tegnbruk!!!

Likevel, evolusjonsbiologen i meg protesterer. Perfeksjon er ikke bare kjedelig – det er rett og slett livsfarlig.

Hvordan hadde egentlig en perfekt verden sett ut? Svaret er nedslående: Den hadde ikke eksistert.

En verden av kopier

Tenk deg langt tilbake i fortidens tåke – til en gang for oppunder 4000 millioner år siden. Et molekyl klarte å lage en kopi av seg selv. De to skilte lag, og hver av dem laget en ny kopi av seg selv. Og så videre. La oss si at molekylet var bygget opp av karbonatomer, med litt fosfor, svovel, oksygen og slikt, slengt inn der det passet – kanskje som et sukkermolekyl med fosfatgrupper og baser? Bare et forslag. 

Uansett: Så lenge det fantes karbon, fosfor, svovel og oksygen i vannet, hadde molekylet mat nok til å fortsette å lage fine kopier av seg selv. Vi snakker om verdenshav, vi snakker om milliarder på ufattelige milliarder av molekyler, og en del millioner år. Så, endelig en dag ville havet vært fullt av små, pliktoppfyllende molekyler som trofast fortsatte jobben de var satt til – å lage kopier av seg selv. Inntil det ikke var mer mat igjen.

Hva hadde da skjedd?

Ingenting.

Havene ville vært gjengrodd av pene og pyntelige – og kjedelige små kopimaskiner. Etter hvert ville de sluttet å kopiere. Blanke vannflater.

Heldigvis er ikke verden perfekt. Av og til kom den pertentlige kopist til skade for å presse inn et karbon, der det egentlig skulle vært fosfor, et svovel der det heller burde vært nitrogen. Den gjorde en feil. Og dermed hadde den skapt ny type kopist – en litt annerledes en. Kanskje var den ikke riktig så flink til å kopiere seg selv som den gamle – og forsvant. Kanskje var den en racer – og de andre måtte sulte.

Ting går galt

Er det noe vi vet med sikkerhet, så er det at ting går galt. Heldigvis. Snart hadde vi ti, snart tusen, snart millioner av ulike selvkopister. Kampen om matatomene hardnet – noen fikk et overtak med å flytte inn i en beskyttende fetthinne – og så videre, og så videre og så videre. Gjennom milliarder av år. Helt fram til deg og meg.

I dag kaller vi feilene mutasjoner. Som regel er de ubetydelige, noen ganger dreper de, andre ganger velter de kiosker.

Uten feil, altså, ingen evolusjon, ingen dinosaurer, ingen mennesker, ingen grantrær, ingen softis.

Derfor, mitt motto: Bryt minst én regel daglig. Gjerne noen av dine egne.

Dette gjelder selvsagt ikke bare språkregler. Vi plikter å bryte alle regler, tenke nytt og muligens galt. Hadde alle gjort som mora si sier, hadde legevitenskapen vært like impotent som homøopatien, vi hadde sendt røyksignaler og danset charleston, drukket pjolter og drept for Gud.

Men akkurat i disse dager har det handlet om rettskrivning. 

Allerede Darwin så det: Språk utvikler seg omtrent som arter. De muterer, nye oppstår fra gamle, og de kan lære oss mye om menneskets forhistorie. Den og den folkegruppen stammer fra den og den andre gruppen – for de snakker jo nesten samme språk.

Indoeuropeiske språk har for eksempel over tusenvis av år spredt seg over de vestlige delene av Eurasia, Amerika, Australia og tilliggende områder – med mer enn tre milliarder brukere. I denne språkgruppen finner vi blant annet engelsk, spansk, hindi, bengali, russisk, tysk og fransk – med mange likhetstegn. For eksempel er tallet ”tre”, ”treis” på gresk, ”tres” på latin, ”drei” på tysk”, ”three” på engelsk, ”tri” på russisk, ”tri” på bengali og ”tre” på det utdøde sentralasiatiske språket tokarisk A.

Hva dette sier om utveksling av kultur og gener, har forskerne diskutert i tiår. Det vi skal merke oss er at russisk, bengali, engelsk og spansk, til tross for slektskap og felles opprinnelse, også er svært ulike språk. De har oppstått fordi folk har mistet kontakt med hverandre, og fordi de ikke er så trofaste mot rettskrivning og grammatikk. De bruker språket slik det passer dem.

Vi endrer oss

Slik vil det fortsette. Les en gammel avis, den trenger ikke være fra 1932. Også en artikkel fra 1984 har et gammelmodig preg. Det skjer hele tiden – vi endrer oss, samfunnet endrer seg og språket fornyes. Det blir ikke nødvendigvis verken bedre eller dårligere i seg selv, men det tilpasses de rådende forhold. Ordet ”bil” er den pragmatiske slurveutgaven av ”automobil” – uten at det brekker lingvister ned i fosterstilling. Vi venner oss til det nye.

Ok, det kan være smertefullt. Jeg gråter når studentene skriver ”skjeldent”, jeg hater når journalistene insisterer på at Jagland overrakte nobelprisen ”til han”, og jeg kjenner raseriet svulme når ordføreren ikke kjenner seg igjen i anklagen, men hører hva du sier og skal ta det med seg videre.

Klisjeer, slurv og latskap!

Dagen ender som regel i tenners gnissel – før jeg kommer i hu at språket begynte å forfalle i god tid før Columbus, og at det allerede i 1785 var for sent å redde det. Likevel – mysterium over mysterium – klarer noen av oss fremdeles både å skrive og snakke. Den indignerte precolumbianer hadde kanskje ikke klart å følge med i samtalen – men på den annen side, han er jo død.

Moral: Lek med språket, bruk det aktivt og kreativt, bryt gjerne regler – men gjør det med eleganse. Våg ikke å sende meg enda en Inn kalling til Foreldre møte!!! Da slår jeg!!!!!!!