Avtalen om å selge Get til danske TDC for 13,8 milliarder kroner ble signert rett før klokken 8 mandag morgen.

Fusjonen vil skape en nordisk gigant i kabel-tv- og bredbåndmarkedet med 1,7 millioner husstander på kundelisten.

– Vi tror dette er veldig positivt for selskapet, forteller Get-direktør Gunnar Evensen til digi.no.

Lite vil endre seg for Get-kundene med det første. Samtidig er Evensen klar på at han ser flere synergieffekter mellom den danske og norske virksomheten.

– I den første fasen blir det ingen store endringer for kundene, men den danske kabelvirksomheten har en del spennende løsninger. Vår plattform kan også være spennende for det danske markedet.

TDCs kabelvirksomhet YouSee i Danmark har blant annet utviklet en strømmetjeneste for video-on-demand, som Evensen trekker fram som interessant.

– Den passer godt sammen med vår tv-app for iPhone og iPad, og i morgen lanserer vi også en løsning for Android i det norske markedet. TDC har også en musikkstrømmetjeneste som så vidt jeg vet er størst i Danmark. Det ligger en del ting vi kan overføre mellom Norge og Danmark, mener han.

Get som mobiloperatør
Get har ingen planer om å endre firmanavn i Norge. Til det er merkevaren for sterk. Derimot betyr oppkjøpet at det åpner seg en mulighet for å tilby mobiltelefoni til norske brukere.

– TDC er jo en sterk mobilaktør i Norden. Vi har lenge sett på om det er naturlig at også vi går i gang med det. Dette er noe vi nå skal se på. Vi er jo en dataleverandør i dag, og tenker at dette kan være en naturlig videreføring, sier Gunnar Evensen.

Det blir i så fall som virtuell operatør eller såkalt MVNO (Mobile Virtual Network Operator). TDC leier i dag infrastrukturen til Telenor for å leverer sine tjenester til bedriftsmarkedet. Get tenker seg et slikt samarbeid, men myntet på forbrukermarkedet.

Get-sjefen føler seg trygg på at konkurransemyndighetene ikke vil finne noe å utsette på fusjonen.

– Vi føler at [fusjonen] øker konkurransen i det norske markedet, så vi regner ikke med at tilsynet vil gi oss problemer.

Foreløpig er det for tidlig å si noe om eventuell samlokalisering. I likhet med Get har TDC sitt norske kontorbygg i Nydalen i Oslo.

– Det ligger så nærme at jeg kan hinke ned til dem på fem minutter. Men vi er ikke kommet så langt som å diskutere dette. Nå gleder jeg meg til å møte TDC-organisasjonen og snakke med dem for å legge en felles plan.

Get har rundt 800 ansatte. TDC har om lag 180 medarbeidere i Norge. Alle blir med videre og det sammenslåtte selskapet får dermed omtrent tusen ansatte.

Raskere nett – ikke billigere
I tiden fremover skal Get lansere nye brukergrensesnitt til sine kabel-tv- og bredbåndbokser, samt flere nye tjenester som kommer uavhengig av fusjonsplanene.

– Blir det også raskere bredbånd?

– 200 megabit er jo ikke så gærent. Jeg føler vi er godt posisjonert i markedet, men vi har planer om å lansere enda raskere bredbånd i løpet av inneværende år, selv om det er få kunder som etterspør dette.

Evensen kan imidlertid ikke love lavere priser i tiden som kommer.

Halv milliard rikere
Selv kan Get-sjefen innkassere godt over en halv milliard kroner på salget, ettersom han eide rundt 4 prosent av aksjene. Ytterligere fjorten andre kolleger i Get satt samlet på en tilsvarende aksjepost. Dermed er det mange i selskapet som nå får solide utbetalinger.

Majoriteten var eid av de to amerikanske investeringsfondene Quadrangle Capital Partners og Goldman Sachs Capital Partners, som kjøpte Get for 5,8 milliarder kroner i 2007.

Get-sjefen bedyrer at han ikke er så opptatt av pengene.

– En del av investeringsfondenes filosofi har vært at de ønsker lik fordeling av smerte hvis det ikke går bra, og en fornuftig deling hvis det går bra. Det var ikke gitt at vi skulle lykkes, men vi har klart å bygge selskapet videre med tosifret vekst hvert eneste år, sier Evensen, som også blir med videre som leder av virksomheten.

Microsoft kunngjorde i dag at selskapet har kjøper svenske Mojang for 2,5 milliarder dollar, altså en halv milliard mer enn det som på forhånd var ventet. Det er ventet at oppkjøpet vil fullføres innen utgangen av året.

Mojang er kjent for spillet Minecraft, som tilbys til Windows, iOS, Android, Xbox og PlayStation, men ikke til Microsofts egen mobilplattform. Styrking av denne plattformen er trolig noe av motivasjonen bak oppkjøpet, men det Windows Phone er ikke nevnt i pressemeldingen.

Kjøpsavtalen innebærer at Mojang legges ned og de ansatte flyttes over i Microsoft Studios. Det loves at Microsofts investeringer i nettsky- og mobilteknologier vil spillerne tilgang til blant annet bedre utviklingsverktøy og mer omfattende og raskere verdener.

Microsoft understreker i pressemeldingen av Minecraft fortsatt vil bli tilbudt til de plattformer hvor spillet er tilgjengelig i dag.

I pressemeldingen sier Microsoft-sjef Satya Nadella at selskapet ser store nye muligheter i Minecraft, både for selskapet og for brukerfellesskapet.

Også Mojang har bekreftet oppkjøpet. I kunngjøringen heter det at alle de tre gründerne, Markus «Notch» Persson, Carl Manneh og Jakob Porser, forlater selskapet.

Det var Persson som opprinnelige lagde Minecraft. Han er også den største aksjeeieren. Ifølge Mojangs kunngjøring ønsker ikke Persson å være ansvarlig for å eie et selskap med såpass stor, global betydning. Han har de siste årene ønsket å jobbe med mindre prosjekter, men det har vært vanskelig for ham å få til dette på grunn av press knyttet til eierskapet i Minecraft. Dermed var den eneste muligheten å selge.

Apple melder i dag at to nye iPhone-modellene, iPhone 6 og iPhone 6 Plus, er allerede forhåndsbestilt i fire millioner eksemplarer. Dette gjelder de første 24 timene mobilene var tilgjengelige til forhåndsbestilling.

Apple påpeker at etterspørselen overgår tilgjengeligheten av telefonene, og man må regne med at mange av leveransene vil drøye til oktober. Lanseringsdatoen i USA og et utvalg andre land er førstkommende fredag.

De fire millionene representerer en ny rekord for selskapet, selv om det er i denne omgang snakk om to nye modeller, i stedet for én. For to år siden ble det forhåndsbestilt to millioner iPhone 5-enheter i løpet av de første 24 timene.

Som kjent, de nye iPhone-modellene har mye større skjermer enn forgjengerne, overhalt design, ny, kraftigere innmat og forbedringer i kamerasensorene. Ikke minst introduserer de også mobilbetaling over NFC, noe som ble godt mottatt av flere bransjeaktører.

I pressemeldingen nevner Apple igjen at neste bølge med iPhone 6-utgivelser er 26. september, og dette inkluderer Norge.

Det er mange utfordringer knyttet til systemet som ofte kalles for Internet of Things (IoT), på norsk ofte tingenes internett. I tillegg til sikkerheten, er pris og strømforsyning blant de viktigste utfordringene. For tingenes internett handler ikke bare om at kjøleskap og vaskemaskiner skal på nett. Det kan handle like mye om kommunikasjon mellom hele nettverk av små sensorer som skal fungere i flere tiår uten vedlikehold eller ekstern strømforsyning.

I forrige uke kunngjorde Stanford University at forskere ved universitetet har utviklet en knøttliten radio som bare skal koste under en krone å produsere og som skal kunne sende, motta og videresende data trådløst ved hjelp av signaler med svært høy frekvens og begrenset rekkevidde, uten at den har noe batteri eller er tilkoblet strømnettet.

Noe av bakgrunnen for dette er at enheten er svært energieffektiv, med en effektbruk på under 1,5 μW. Et vanlig AAA-batteri kunne i teorien ha drevet radioen mer enn 100 år. Men enheten har ikke behov for noe batteri. I stedet skal den vesle radioen kunne omdanne radiosignaler i omgivelsene til strøm.

Forskerne, med Amin Arbabian i spissen, har greid å lage radioen svært kompakt ved å integrere alle komponentene i én eneste brikke basert på standard 65 nanometers CMOS-teknologi. Inne i bruken finner man en mottakerantenne, som også henter energien fra de innkommende, elektromagnetiske bølgene, en senderantenne og en sentral prosessor for tolking og kjøring av instruksjoner. Antennene som benyttes er ifølge Stanford University bare 10 prosent så store som en vanlig WLAN-antenne. Hele brikken måler 3,7 x 1,2 millimeter.

Rekkevidden skal foreløpig være begrenset til 50 cm. Dette skyldes blant annet det svært høye frekvensområdet til radioen, 24 GHz. Til sammenligning jobber dagens WLAN-utstyr innen et frekvensområde på maksimalt 5 GHz. WiGig, som ventes å komme i 2016, tar derimot i brukt 60 GHz-båndet.

Selv om dette er et første fase i prosjektet til Arbabian, har franske STMicroelectronics allerede produsert hundre slike RoC-er (Radion on a Chip). Arbabian har brukt disse til å bevise at all funksjonaliteten – både innhøsting av energi, mottak av radiosignaler, utførsel av kommandoer og videresending av instruksjoner – fungerer med en datarate på mer enn 12 megabit per sekund.

Arabian ser for seg at man i et hus vil kunne montere et nettverk med slike radiobrikker med omtrent en meters avstand, og at kommunikasjonen mellom «tingene» i huset og internett vil kunne skje via dette. Han har publisert mer informasjon om forskningen på denne siden.

Forrige uke dukket de første skjermbildene fra Windows 9 opp. Disse viser flere elementer av det nye grensesnittet, som Startmeny, Metro-applikasjoner i skrivebordsmodus, et varslingssenter og flere andre forbedringer.

Nå har de samme tyske kildene lagt ut et par videoer som viser de nye funksjonene i mer detalj.

Den første videoen viser hvordan varslingssenteret fungerer. Det er altså en løsning som ikke er helt ulik Mac OS X – Apple introduserte et varslingssenter i 2012.

Et eget vindu på høyre side av skjermen, som aktiveres fra en snarvei nederst til høyre, viser oversikten over de siste hendelsene – for eksempel meldinger fra Skype, eller systembeskjeder. Alle hendelsene kan deretter slettes.

En annen video viser også hvordan virtuelle skrivebord vil fungere i Windows 9. Denne funksjonaliteten som utvider arbeidsområdet har ikke vært offisielt tilgjengelig i Windows tidligere, og nå kan vi se hvordan det vil fremstå i det nye operativsystemet. Det virker ganske logisk, med tydelig oversikt over de åpne skrivebordene og hvilke applikasjoner som kjøres der.

Det er ventet at Microsoft vil vise frem Windows 9 mot slutten av september, med lansering til neste år. Videoene stammer fra en veldig tidlig versjon så det er rom for mange endringer og forbedringer.

Tidligere i sommer annonserte Google et initiativ for å gjøre smartmobil-tilgangen enda bedre i nye markeder. Det het Android One. Googles mål er å lage en smartmobil for de fem milliardene mennesker som ikke har tilgang til slike teknologier per i dag, og gjøre det via en kombinasjon av solid, men rimelig maskinvare og tett samarbeid med operatører.

I dag ble de første konkrete produktene vist frem under et arrangement i India. De første telefonene under Android One-konseptet vil leveres av tre maskinvare-partnere: Micromax, Spice og Karbonn. Disse smartmobilene vil ha felles spesifikasjoner, nemlig 4,5 tommers skjermer, 1 GB RAM, 1,3 GHz firekjerners prosessorer, 5 megapiksels kamera, støtte for dobbelt SIMkort og SD-kort.

Prisen på mobilene skal være fra 6399 rupi, noe som tilsvarer 665 kroner.

Telefonene kommer til å kjøre den nyeste versjonen av Android KitKat, og Google vil sørge for å pushe ut oppdateringer øyeblikkelig. Dermed vil disse telefonene få Android L så snart den er lansert.

Operativsystemet skal ellers være helt rent og fritt for unødvendige programmer, og Google legger også inn noen egne modifikasjoner – blant annet støtte for flere språk og flere lokale publikasjoner i Newsstand-appen.

En interessant programvarerelatert justering er at det vil for første gang være offisielt mulig å laste ned YouTube-videoer ned til telefonene, og se dem senere.

Etter dagens lansering i India vil flere land følge etter. Google forbereder seg til å slippe Android One i Pakistan, Indonesia, Sri Lanka, Bangladesh, Filippinene og Nepal innen utgangen av 2014. Flere maskinvarepartnere (blant annet HTC, Lenovo, Asus og Acer) vil også bidra med produksjon.

Mens regjeringen i New Zealand hevdet at de ikke drev med masseovervåkning av data, gjorde de nettopp det i all hemmelighet, ifølge varsleren Edward Snowden.

Statsministeren i New Zealand, John Key, har gjentatte ganger nekter for at GCSB (sikkerhetstjenesten i landet) har drevet med masseovervåkning. Han skal ha gjentatt disse forsikringene så sent som sist uke, i forkant av valg i landet.

Snowden er veldig tydelig: Han skriver at alle påstander om at masseovervåkning ikke finner sted i New Zealand, at internett-trafikken ikke er overvåket, og at GCSB ikke oppfordrer til dette, er falske.

Ifølge Snowden kom han jevnlig over kommunikasjon fra New Zealand i løpet av sin tid i NSA, og informasjonen gikk gjennom søkeverktøyet Xkeyscore, som både NSA og GCSB bruker.

Han minner om at Xkeyscore brukes i hovedsak til å gå gjennom private eposter, tekstmeldinger og internett-trafikk.

Snowden skriver også at allerede de opprinnelige dokumentene om Xkeyscore viste tydelig at verktøyet brukes i New Zealand. Systemet inneholder en funksjon kalt for «Five Eyes Defeat», som omfatter landene USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand. Systemet lar brukerne krysse av landene man ikke ønsker å få informasjon fra. Hvorfor skulle systemet i det hele tatt gjort det mulig å krysse vekk New Zealand, hvis det ikke i utgangspunktet kom informasjon fra New Zealand, spør Snowden.

Snowden fortsetter med å skrive at regjeringen i New Zealand er fullstendig klare over overvåkningen, og at denne foregår hver dag. GCSB gir informasjon om millioner av newzealandske borgere til NSA, mye av dette via den kontroversielle Waihopai-stasjonen, og de benytter seg ikke bare av Xkeyscore, men bidrar også med utvikling av algoritmer for systemet. Statsministeren i landet er personlig klar over dette, mener Snowden.

Det betyr at hver nettside man besøker, hver melding man sender eller hver epost man skriver kan sees av overvåkerne, sier Snowden, uansett hvor private de måtte være. De blir fanget opp, lagret og analysert av algoritmer lenge før de når mottakerne.

Snowden skriver at siden det er valg om fem dager, vil New Zealands innbyggere endelig få anledning til å sende en melding til landets ledere om hva de mener om masseovervåkning.

I en annen artikkel skriver nettstedet The Intercept at overvåkningsprogrammet ble iverksatt av GCSB i 2012, og det skal ha inkludert installasjon av hemmelig utstyr som kunne overvåke nett-trafikken som går gjennom Southern Cross-kabelen. Denne kabelen er den viktigste nettforbindelsen mellom New Zealand og resten av verden. Deretter skal GCSB ha installert såkalte «metadata-sonder», som gjør det mulig å samle inn store mengder data i sanntid. Prosjektet ble kalt for «Speargun».

I løpet av helgen skal statsministeren Key gått så langt som å innrømme at GCSB skal ha planlagt et overvåkningsprogram, men at han selv avviste det før implementering.

Italiensk høyesterett har dømt HP til å betale tilbake 140 euro til en pc-kunde som ikke ønsker å benytte Windows-operativsystemet som var forhåndsinstallert på pc-en. Dette skriver La Republica, men også blant annet The Register omtaler saken.

Dommen omtales som en gladnyhet av friprog-entusiaster.

– Denne avgjørelsen er velkommen og kommer kraftig på overtid, sier Karsten Gerloff, presisdent i Free Software Foundation Europe FSFE, i en kunngjøring.

– Ingen leverandør skal kunne stappe ufri programvare ned i halsen på brukere, sier han. FSFE oppfordrer myndighetene i hele Europa til å følge Italias eksempel.

140 euro, omtrent 1150 norske kroner, er nok i overkant av hva en pc-kunde belastes med for en Windows-lisens i dag. Selv uten noen form for kvantumsrabatt, som man må regne med at HP og andre store pc-leverandører får, kan man kjøpe en OEM-utgave av Windows 8.1 i Norge for omtrent 800 kroner. Professional-utgaven koster derimot fra drøyt 1100 når den installeres på en helt ny pc.

Den italienske saken har dog pågått i alle fall siden 2010, så den omhandler definitivt ikke Windows 8.1, men en eldre utgave av operativsystemet som kan ha hatt en betydelig høyere pris enn det som er gjeldende i dag.

Et reelt og aktuelt eksempel er den bærbare pc-en Dell XPS 13-9333, som tilbys i en utgave hvor kundene kan velge mellom Windows 8.1 og Ubuntu 12.04. Maskinvaren er tilsynelatende identisk. Begge er for tiden på tilbud. Windows-versjonen koster 10 490 kroner, Linux-versjonen 9990 kroner. Begge priser er eksklusive mva, frakt og miljøavgift. Her er prisforskjellen altså 500 kroner + mva.

Den italienske dommen bør kunne bidra til å gjøre det enklere for pc-kunder å kreve pengene tilbake for ubrukte operativsystemer. Det forutsetter dog at operativsystemet virkelig er ubrukt. Det innebærer blant annet at man ikke har klikket på godkjenn-knappen som vises sammen med EULA-en etter at man har startet pc-en for første gang. FSFE har utgitt en guide om hvordan man bør gå fram for å få refundert ubrukte lisenser på forhåndsinstallerte Windows-utgaver på denne siden.