ISS
De tre siste medlemmene av Ekspedisjon 40 mannskapet, Steve Swanson (stasjonssjef, NASA), Alexander Skvortsov (Roskosmos) og Oleg Artemjev (Roskosmos) landet 11. september klokken 04.23 norsk tid i tilbakevendingsseksjonen fra Sojus TMA-12M. Landingsstedet var omtrent det vanlige ved Dzhezkazgan i Kasakhstan.
Mannskapet hadde under sitt 169 dager lange opphold i rommet fått utført mer forskningsarbeid enn vanlig, blant annet 82 timer i løpet av én uke (i juli), som er rekord.
Romfart generelt
NASAs ARM (Asteroid Redirect Mission) går som kjent ut på å kapre en forholdsvis liten asteroide og føre den til et noenlunde gravitasjonsstabilt område over Månens bakside for besøk av astronauter innen 2025.
To alternativer foreligger når det gjelder mål-asteroider, det ene av små legemer i egne baner, det andre som stener på overflaten av større asteroider.
Et valg av alternativ vil bli bekjentgjort i desember, men en beslutning om akkurat hvilken asteroide som skal kapres vil ikke offentliggjøres før det er et år til oppskytningen av det ubemannede kapringsfartøyet (planlagt i 2019). Av faktorer som veier i denne beslutningen kan nevnes rotasjon, form, nøyaktig bane, spektralgruppe og ikke minst størrelsen.
I øyeblikket er det tre kandidater for en frittflyvende asteroide – 2009 BD, 2011 MD og 2013 EC20. 2009 BD er antatt å ha en størrelse på ca. 4 m, 2011 MD på omkring 6 m. Størrelsene er beregnet på grunnlag av data fra Spitzer romobservatoriet. Utstrekningen på 2013 EC20 er anslått til rundt 2 m fra radardata.
For stener på overflaten er det også tre kandidater, fra asteroidene Itokawa, Bennu og 2008 EV5. Bilder fra det japanske Hayabusa-programmet viser Itokawa-stener med en ideell størrelse på ca. 3 m, mens radardata antyder stener av noenlunde tilsvarende størrelse på både Bennu og 2008 EV5. NASAs kometsonde OSIRIS-Rex, som skal skytes opp i 2016, vil dessuten detalj-kartlegge overflaten på Bennu (og ta med prøvemateriale til Jorden).
Romtransport
12. september skal NASA-sjef Charles Bolden, ved Michoud Assembly Facility i New Orleans, innvie verdens største sveisejigg, en 52 m høy innretning som skal brukes til å sveise endestykker, sylindriske partier og ringer til drivstofftankene i første trinn på de nye, store SLS (Space Launch System) bærerakettene. Første trinn, eller kjernetrinnet, får en høyde på 64,4 m og en diameter på 8,4 m. Boeing er hovedkontraktør.
Sveisejiggen har fått betegnelsen VAC (Vertical Assembly Center).
Frankrike og Tyskland står ennå langt fra hverandre i synet på hva som bør bli Europas nye tungløft-bærerakett, det vil si arvtakeren etter Ariane 5.
Tyskland mener at Ariane 5 ME, med et kraftigere øvre trinn som kan gjenoppstartes, vil være å foretrekke med tanke på konkurransen i det kommersielle oppskytningsmarkedet frem mot 2020. Problemet er at oppskytningsprisen for Ariane 5 ME trolig vil være like høy som for den nå brukte Ariane 5 ECA, det vil si omkring 140 millioner euro.
Frankrike hevder på sin side at Ariane 5 ME pengene vil være bedre anvendt på Ariane 6, særlig hvis det er enighet om at denne raketten skal være klar til bruk omkring 2022. Utviklingskostnadene for Ariane 6 er anslått til bortimot tre milliarder euro i løpet av syv til åtte år.
Så dyptgripende er uenigheten at det bak kulissene snakkes om å utsette ESA-rådsmøtet på ministerplan i desember, alternativt fjerne bærerakett-posten fra agendaen.
Romforskning
Et NASA-instrument om bord i ESAs kometsonde Rosetta har oversendt sine første vitenskapelige data for 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko, meldte den amerikanske romorganisasjonen 4. september.
Instrumentet, som går under navnet Alice, begynte sine observasjoner i den fjerne ultrafiolette delen av spekteret forrige måned, og i dette bølgelengdeområdet viser det seg at kometoverflaten er uvanlig mørk, faktisk mørkere enn kull. Alice har også registrert både hydrogen og oksygen i kometens koma, eller atmosfære.
Rosetta-forskere har foreløpig ikke funnet større vannis-forekomster på kometoverflaten, noe som betegnes uventet fordi himmellegemet ennå er for langt unna Solen for en fordampning.
Alice har mer enn tusen ganger datainnsamlingskapasiteten til instrumenter én generasjon tilbake, men veier ikke mer enn ca. 4 kg og trekker bare 4 W strøm. Det er ett av to om bord finansiert av NASA, som også bidrar med deler av to andre instrumenter.
Astronomer har for første gang skaffet seg innblikk i hva som skjer tidlig i en tett galakses historie. Fokus har vært rettet mot en galaksekjerne som skinner i lyset fra nyfødte stjerner. Stjernene oppstår i et utrolig tempo.
Innblikket er muliggjort ved koordinerte observasjoner fra NASAs Hubble og Spitzer romteleskoper, W.M. Keck observatoriet på Mauna Kea i Hawaii og ESAs Herschel romobservatorium.
En fullt utviklet elliptisk galakse er en gassknapp ansamling av gamle stjerner antatt utviklet fra innsiden og utover med en komplett kjerne som begynnelsen. Fordi den galaktiske kjernen er så langt borte, har lyset som kan observeres fra Jorden oppstått for 11 milliarder år siden, altså bare tre milliarder år etter Big Bang.
Selv om størrelsen utgjør kun en brøkdel av Melkeveien, omfatter galaksekjernen alt omkring dobbelt så mange stjerner som vår galakse, alt innenfor et område med en utstrekning på bare 6000 lysår. Melkeveien måler omkring 100 000 lysår tversover.
JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency) har lagt frem planene for asteroidesonden Hayabusa 2, ble det meldt 2. september.
Oppskytningen skal skje senere i år, med ankomst asteroiden 1999 JU3 i 2018. Hayabusa 2 skal oppholde seg i nærheten av asteroiden i omkring ett og et halvt år for å undersøke den ved hjelp av avanserte instrumenter, et lite kjøretøy kalt MINERVA 2 og en liten tysk-fransk landingsseksjon som har fått navnet MASCOT.
Først når disse undersøkelsene er gjennomført vil det bli skutt et metallprosjektil mot himmellegemet, og treff vil skje når sonden er kommet seg i sikkerhet på den andre siden. I neste omgang vil det bli samlet opp utslynget materiale for retur til Jorden under De olympiske sommerlekene i Tokyo (2020).
Den kuleformede 1999 JU3 har en diameter på nesten en kilometer, og antas å inneholde mer organiske stoffer og vann enn Itokawa. Støvpartikler fra denne asteroiden ble transportert til Jorden i 2010 av Hayabusa 1 etter en syv års ferd med innslag av midlertidig kommunikasjonsavbrudd, motorproblemer og feil ved oppsamlingssystemet.
Hayabusa betyr vandrefalk på japansk.
Det var i desember 2013 forskere annonserte at de, på bilder fra Hubble-romteleskopet, mente å ha sett utstrømning av vanndamp, en slags geysire, fra sydpolsområdet på den interessante Jupiter-månen Europa. Utstrømningen lot til å nå høyder av ca. 200 km, og vakte oppsikt blant annet fordi det ble antydet at en passeringssonde, ved å fly gjennom en geysir, kunne skaffe prøver i stand til å fortelle mer om havet under islaget på månen.
Men så, ved påfølgende Hubble-observasjoner i januar og februar i år, var det ikke tegn til utstrømninger.
Forskerne kunne ikke gi noen entydig forklaring, men foreslo at geysirene kunne være sporadiske, kanskje som vulkanisme her på Jorden og ikke som de mer eller mindre konstante utstrømningene fra ”tigerstripene” på den sydlige halvkulen av Saturn-månen Enceladus. Eller at Europa-utstrømningene er synlig fra Hubble-instrumentene bare til visse tider. Det er også antydet at Europa-fenomenet er et resultat av feiltolkninger, noe forskerne bak den opprinnelige meldingen tilbakeviser.
I fjor fryktet mange at pengemangel i NASA ville føre til en tidlig stans i driften av Saturn-sonden Cassini, men 4. september ble det meldt at det var funnet midler i størrelsesområdet 60 millioner dollar per år til i hvert fall 2017.
Dette betyr blant annet at Cassini vil kunne observere Saturn samtidig med at Juno observerer Jupiter, videre at den kan studere Titans nordpolområde under sommer-årstiden.
Det er reist spørsmål om i hvert fall deler av sprekkdannelsen i isoverflaten på Jupiter-månen Europa kan skyldes platetektonikk.
Diverse
Da tilbakevendingskapselen fra den russiske Foton M4 forskningssatellitten landet 1. september, viste det seg at alle de fem gekko-krypdyrene om bord var døde.
Årsaken var imidlertid svikt i et oppvarmingssystem, og andre forsøksobjekter som fruktfluer og mikroorganismer hadde klart seg bra. Hensikten med prosjektet var å utforske objektenes forplantningsevne i rommet.
Kontrollsenteret mistet kontakten med Foton M4 like etter oppskytningen 18. juli, men problemet var løst 26. juli.
Under tilsettingsseremonien for nestlederen i den russiske industriorganisasjonen United Rocket and Space Corporation 29. august, sa nyutnevnte Gennadij Raikunov at beslutningen om å tillate bruken av utenlandske komponenter i russiske systemer var feil og gikk ut over sluttproduktets pålitelighet,
Russiske kommersielle satellitter har opptil 75 prosent utenlandsk utstyr.
En kinesisk Long March 2D skutt opp fra Jiuquan 5. september medførte to satellitter – jordobservasjonssatellitten Chuanxin 1-04 for blant annet værdata, hydrologiske observasjoner samt katastrofehåndtering, og en ”smart satellitt” for eksperimenter innen multimedia-kommunikasjon.
SpaceX har overfor United States Patent and Trademark Office reist begjæring om at Blue Oerigin selskapets patent ”Sea Landing of Space Launch Vehicles and Associated Systems” trekkes tilbake, ble det meldt 3. september.
Blue Origin søkte i juni 2010, og fikk innvilget patent 25. mars 2014.
SpaceX mener at ”fordelen ved å lande en gjenbrukbar bærerakett i sjøen har vært åpenbar lenge og en selvfølge for personer med vanlig innsikt i temaet”.
