Det viser en fersk rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Nivåene av CO2, metan og lystgass var har steget sterkt, viser rapporten.

I 2013 CO2-nivået i atmosfæren på 396 deler per million (PPM), 2,9 ppm høyere enn i 2012 og den høyeste år-til-år-økningen siden 1984.

– Vi vet uten tvil at klimaet endrer seg og at ekstremvær er et faktum på grunn av menneskelige aktiviteter som bruken av fossilt brennstoff, sier sjef Michael Jarraud, i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

– Vi må reversere denne trenden ved å kutte CO2-utslipp og andre klimagasser over hele verden. Vi har ingen tid å miste, advarer han.

Et landskap i rødt, oransje og gult. Et fargesprakende crescendo, plantenes siste farvel før vinteren kommer.

Men hvordan skjer det? Se her:

Stenger produksjonen

Kort og godt handler det om plantenes forberedelser før vintermørket kommer. Kortere dager gir mindre sollys, og kaldere temperaturer gir mindre vann. Uten lys og vann, kan ikke planten lenger skape byggesteinene den trenger for å vokse, og stenger derfor av hele produksjonen.  

Produksjonen skjer i plantens grønne blader, hvor stoffet klorofyll absorberer det røde og blå lyset fra sola, som videre dannes om til glukose gjennom fotosyntese. Lyset som sendes ut igjen, mangler de to fargene og blir derfor grønt.

Men når produksjonen stenges, brytes klorofyllet ned og forsvinner. Dermed blir ikke lenger det røde og blå lyset absorbert, og lyset som sendes ut igjen får en ny farge. Bladene har nemlig flere gule eller oransje pigmenter, som vanligvis ligger skjult bak klorofyllets sterke farge.

Ingen vet hvorfor

En annen årsak til fargeskiftet er at planten produserer nye pigmenter som gir rød farge, men hvorfor dette skjer, er ingen helt sikker på. Inntil nylig gikk faktisk biologene ut ifra at fargeskiftet ikke hadde noen hensikt.

Én teori er at de røde pigmentene fungerer som beskyttelse mot sola, for å bli kvitt overskuddsenergi.

Utspillet til Skonhoft bærer preg av at han er en forsker som ikke har fått med seg hvilken dynamikk som skapt i markedet globalt som følge av industrialiseringen av fornybar energi og elbil.

Det er en energirevolusjon på gang, og investorer, banker og industriaktører spår alle en massiv omveltning som følge av fornybar energi og elbiler er i ferd med å ble kostnadseffektive. Felles for elbiler, solenergi og vindkraft, er at de blir konkurransedyktige som er resultat av politikk som Skonhoft er imot.

Omstilling må til

Formålet med klimapolitikken er å gjøre alle energikjeder praktisk talt utslippsfrie innen 2050. For at det skal bli mulig, må transportsektoren baseres på utslippsfrie energibærere, som elektrisitet. Samtidig må strømproduksjonen omstilles fra kull og gass til fornybar energi.

I praksis innebærer dette en teknologirevolusjon, som vi faktisk er godt i gang med. En rekke land har bidratt til å gjøre solenergi og vindkraft billig gjennom massiv utrulling. Solenergikostnaden har falt med 90 prosent på få år, takket være den typen virkemidler som Skonhoft er imot. Nå er det samme i ferd med å skje på elbil. Ideen med sterke incentiver er å skape marked for teknologi, som muliggjør investeringer i nye produksjonslinjer. Batteriprisen er forventet å falle fra over 500 USD per Kwh til 125 de neste ti årene, takket være bygging av storskala fabrikker.

Norges bidrag

Det er meningsløst å fordele kostnaden med elbilpolitikken på de tonn CO2 hver enkelt elbil reduserer. Kostnaden må fordeles på de utslippsreduksjoner som på lengre sikt oppstår når elbiler konkurrerer ut fossilbiler.

På samme måte som Tyskland har betalt for å gjøre solenergi til en billig løsning for resten av verden, bidrar vi til at elbil blir billigere. Tesla vil i 2017 lansere en mindre elbil som skal koste det samme som en tilsvarende bensinbil, og den skal produseres i stor skala. Dette er muliggjort av sterke incentiver i enkeltmarked som Norge og California.

TØI-forsker: - Må gjøre det som er politisk mulig

IEA bommer

Skonhoft gjør en stor feil når han legger tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA) til grunn og slår fast at kraftmiksen er fossil også i framtiden.

IEA bommer fatalt på utviklingen i fornybar energi hvert eneste år. Bare i år bygges det solenergi med installert effekt tilsvarende femti kullkraftverk, og veksten har vært 30 prosent per år. IEA legger til grunn at det blir null vekst de neste 20 årene, en helt absurd konklusjon når prisene nå har falt under kostnaden med fossil strøm i stadig flere markeder.

Det er også verdt å merke seg at den positive utviklingen i fornybar energi skyldes virkemidler av den typen Skonhoft tar avstand fra. Den eneste grunnen til å være optimist på klimaets vegne, er nettopp at dynamikken som oppstår når utslippsfri teknologi blir konkurransedyktig i markedet. Uten enkeltlands satsing på fornybar energi, ville vår eneste sjanse til å redde klodens klima være en global klimaavtale der verdens ledere blir enige om å fase ut fossil energi.

Har prøvd Skonhofts alternativ

Man må også lure på hva Skonhoft egentlig vil.

På den ene siden er fravær av fornybar kraft hans kjerneargument mot elbil. På den andre siden argumenterer han mot at vi skal bygge ut mer fornybar energi. Han er rett og slett i mot de to hovedgrepene som må til for å kutte utslipp: Nemlig at fornybar kraft erstatter fossil kraft, og at rene energibærer erstatter fossile energibærere i sluttbruk av energi.

Skonhofts alternativ, å la det koste å slippe ut CO2, er velprøvd. Vi har hatt verdens høyeste CO2-avgift i over 20 år. Likevel stiger utslippene i transportsektoren, påpeker han, og sier det er bred enighet i fagmiljøene, som for eksempel Transportøkonomisk Institutt, om at den eneste reelle muligheten for nødvendige utslippsreduksjoner i transportsektoren, er et teknologiskifte fra bensin og diesel til utslippsfrie energibærere. Verken energieffektivisering av fossile biler, økt kollektivandel eller økt sykkelandel er tilstrekkelig.

For øvrig er det en misforståelse at elbilvirkemidlene skal forsvinne etter 50 000 biler eller i 2017. Det er bred politisk enighet om at dette skal videreføres helt til nullutslippsbiler erstatter de resterende 2,7 millioner bilene i Norge. Men når vi passerer 50 000 skal virkemidlene evalueres og kanskje justeres. Takket være elbilpolitikken i Norge og noen andre marked, kan vi forvente at elbiler har blitt så mye bedre og billigere i 2017, at vi gradvis kan trappe ned virkemiddelbruken.

Enorme mengder med plast og avfall dekker et område av Stillehavet på anslagsvis 700 000 til 15 000 000  kvadratkilometer. Til sammenligning er USA i under kant av ti millioner kvadratkilometer stort.

Området ble offisielt oppdaget i 1997, men forskningsrapporter publisert så tidlig som 1988, spådde at et slikt felt ville kunne oppstå. Feltet er bare ett av mange like, spredt rundt på verdenshavene. 

Men hvor kommer alt søppelet fra?

Lang reise

Foreløpig vet vi lite om hvem som er ansvarlig for den enorme, flytende søppledynga. Strømmene i havet kan ha ført søpla langt vekk fra hjemlandet, uten å etterlate seg spor. 

For å finne ut mer, ville en gruppe forskere fra australske University of New South Wales kartlegge hvordan verdenshavenes overflater grenser mot hverandre, hvordan de påvirker hverandre, og hvordan strømmene beveger seg i mellom dem.

• Les også: Fant søppel i de dypeste hav

Hvis de kunne finne ut hvordan strømmene rørte på seg, kunne de spore strømmene med søppel tilbake til landene de opprinnelig kom fra.

Forskerne tror resultatene kan gi noen uventede svar.

- I noen tilfeller kan et land langt unna området helt uventet bidra til søppelhaugen, sier Gary Froyland, en av forskerne bak prosjektet, i en pressemelding.

• Les også: Plast og livet i havet har ukjent kjemi

I et eksempel trekker han fram hvordan søppel fra Madagaskar og Mosambik mest sannsynlig flyter inn i Atlanterhavet, selv om kystlinjene grenser mot Indiahavet.

Havets grenser

Ved å skape en ny, kompakt modell, tegnet de opp nye grenser mellom havene hvor de blandet seg med hverandre og hvor strømmene holdt dem adskilt. 

Den nye oversikten viste hvordan deler av Stillehavet og Indiahavets strømmer er koblet til sør-Atlanteren, uavhengig av tidligere grenser som er tegnet opp. Slik viste forskerne de mer dynamiske grensene mellom verdenshavene.

• Se også: Multimedia om havstrømmer

Dermed var de ett steg nærmere en oversikt som kan gi svar på havets forsøplede overflate.

- Budskapet man kan hente fra arbeidet vårt, er at vi har redefinert grensene mellom havene, med utgangspunkt i hvordan vannet beveger seg, sier Erik van Sebille, medforfatter i studien.

Forskerne foreslår at modellen kan brukes når man skal kartlegge opprinnelsen bak noen av havets største områder med søppel. Et annet mulig bruksområde kunne være å kartlegge hvordan oljesøl sprer seg.

Referanse:

Froyland, G. Stuart, R. van Sebille, E.: How well-connected is the surface of the global ocean? AIP Chaos: an interdisciplinary Journal of Nonlinear Science (2014)

Voksne personer med søvnvansker ser ut til å ha en raskere reduksjon av hjernevolum, ifølge en studie som ble publisert i amerikanske Neurology denne uken.

Studien er utført av psykologer ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Oxford i Storbritannia. 

Søvn har vært ansett som hjernens vaktmester, som har i oppgave å reparere hjernen og kroppen etter dagens påkjenninger. Søvnvansker ble definert som å ha vansker med å sovne eller med å sove gjennom natten. Tidligere studier har også vist at søvnmangel er skadelig.

Søvn er fortsatt delvis et mysterium for forskerne, og man forstår ikke helt hva som skjer når vi sover. Ém studie viser at søvn bryter ned giftstoffer i hjernen.

Hjernesvinn kan føre til svekket oppfatning

Forskerne tok for seg 147 voksne nordmenn med gjennomsnittsalder på 54 år. Deltakerne fylte ut spørreskjema om søvnvaner, hvor de blant annet ble spurt om hvor lenge de sov, hvor lenge det tok dem å sovne om kvelden og om de brukte sovepiller. 

Alle deltakerne ble hjerneskannet med MRI to ganger, med 3,5 års mellomrom. 

Forskerne fant at deltakerne med søvnproblemer hadde en raskere reduksjon av hjernens volum i løpet av studiens forløp. Reduksjonen i hjernevolum var mer uttalt hos personer over 60 år.

-  De hadde økt svinn i relativt bredspektrede områder av hjernen, inkludert områder i pannelappen, tinninglappen og isselappen. Disse områdene er involvert i flere ulike prosesser som har med kognisjon å gjøre, sier professor Kristine Beate Walhovd ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. 

Kognisjon er en fellesbetegnelse på en rekke prosesser i hjernen, som oppmerksomhet, hukommelse, tolking og problemløsning.

Forskerne kan derfor ikke si at det er spesifikke oppgaver som rammes av reduksjonen i hjernens volum.

Tidligere studier har vist at eldre mennesker trenger mindre søvn med årene, og at de sover lettere, men man vet ikke hvorfor.

Vet ikke hva som kom først 

Forskerne kan ikke si noe om årsakssammenheng ut fra denne studien. 

- Det er ennå ikke kjent om dårlig søvnkvalitet er en årsak til endringer i hjernestrukturen, eller om redusert hjernevolum er en årsak til søvnproblemene, sier Anders Martin Fjell ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Det forskerne vet, er at søvnkvalitet målt etter den andre gangen deltagerne ble undersøkt, hang sammen med hvor mye svinn det hadde vært mellom første og andre hjernescanning. 

- Søvn kan ha en effekt på hjernen, samtidig er det også klart at endringer i hjernen vil kunne påvirke søvn. Det ville være interessant å undersøke årsakssammenheng i en kombinert studie for bedring av søvnkvalitet, sier Fjell. 

- Vi har effektive behandlinger av søvnproblemer, så fremtidig forskning bør også teste om det å bedre menneskers søvnkvalitet kan forsinke reduksjonen i hjernevolum. 

Hvis det er tilfellet, kan det å bedre folks søvnvaner bli en viktig måte å forbedre hjernehelsen, sier han. En stor amerikansk studie har tidligere vist at trening gir bedre søvn. 

Normalt med hjernesvinn i løpet av livet

Hvor mye hjernesvinn var det så snakk om?

- Nedgangen i hjernevolu

met vi har målt, er variasjoner over den endringen vi normalt finner i hjernebarken gjennom det voksne livsløpet. Hjernebarken kan i våre studier være opp til 5 millimeter tykk. Årlig prosentvis ending i hjernebarkens tykkelse er typisk mellom 0,2 og 0,4 prosent på tvers av ulike områder, forklarer doktorgradsstipendiat Andreas Storsve ved UiO.

Deltagerne i studien er med i en større studie forskerne gjennomfører ved Research Group for Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC), ved Psykologisk Institutt ved UiO.

Referanser:

Claire E. Sexton, Andreas B. Storsve m.fl.: Poor sleep quality is associated with increased cortical atrophy in community-dwelling adults. Neurology.

Andreas B. Storsve, Anders Fjell m.fl.: Differential Longitudinal Changes in Cortical Thickness, Surface Area and Volume across the Adult Life Span: Regions of Accelerating and Decelerating Change. Journal of Neuroscience.