Slik skal Apple sikre iCloud

Den store kontroversen forrige uke var den massive lekkasjen av private bilder til flere kvinnelige kjendiser, og de aller fleste av dem stammet fra deres iCloud-kontoer. Det er ikke helt avklart hvordan tyveriene ble gjennomført, men man antar at det var mulig å presse seg inn i iCloud-kontoene via et «brute force»-angrep.

Apple selv har meldt at iCloud ble ikke hacket, men at sikkerheten kunne blitt omgått.

Nå har Apple-sjefen Tim Cook uttalt seg meg inngående om situasjonen, og forteller (via Wall Street Journal) om hvordan de skal gjøre iCloud sikrere.

Ifølge Tim Cook vil Apple nå advare iCloud-brukere via epost og andre varslinger om når noen forsøker å endre passordet til tjenesten, gjenopprette iCloud-data eller logger seg inn fra ukjente enheter.

Apple har fra før sendt eposter hvis ukjente enheter ble oppdaget, eller hvis noen forsøkte å endre passord, men ikke hvis iCloud-data ble gjenopprettet.

Det mer omfattende systemet for varslinger skal være på plass i løpet av to uker. Varslingene vil også innebære direkte tilgang til å endre passord eller melde fra til Apples sikkerhetsteam.

Tim Cook innrømmer også at Apple kunne gjort mer for å advare sine brukere om at det er mulig å bli hacket, uansett hvor sikkert systemet er. Apple skulle fokusert mer på den menneskelige faktor, mener Cook.

Fra og med iOS 8, som ventes senere denne måneden, vil Apple også sette søkelyset på tostegs-autentisering, og forsøke å friste flere brukere til å benytte seg av denne metoden for å verifisere og sikre enhetene sine.

Manglende verifisering har vært påpekt som en av grunnene til at det kunne være såpass enkelt å stjele private bilder. En stor andel av brukere tar seg ikke tid til å aktivere slike sikkerhetsmetoder, noe Apple selv er klare over. Forbedrede varslinger kan bare advare brukere etter at et innbrudsforsøk kan ha funnet sted, mens det er opp til selve brukeren å forsøke å sikre seg selv best mulig i forkant.

Comperio bytter sjef

Trond Renshusløkken har valgt å slutte i Comperio etter ni år, det siste som administrerende direktør i konsulentselskapet med søkeløsninger som spesialområde.

Nå er han tilbake til røttene sine i Oracle, som nordisk salgsdirektør for business intelligence-løsninger.

Han etterlater et Comperio med betydelig bedre lønnsomhet. Fjorårets underskudd er snudd til et positivt resultat på 6 millioner kroner i første halvår. Omsetningen står på stedet hvil med 25 millioner kroner.

Renshusløkken sier til digi.no at han ble hyret inn i en turbulent tid. Jobben var å sørge for endringer og begynne å levere gode tall igjen. Det føler han at de lykkes med, ikke minst ved å kutte kostnader, hovedsaklig gjennom å sette ut det som ikke er kjernevirksomhet.

Ole-Kristian Villabø er utpekt som ny administrende direktør i Comperio. Også han har lang fartstid i selskapet, sist som konsulentsjef.

– Det blir en litt annen rolle, men er noe jeg gleder meg veldig til. Straks det ble klart at Trond var på vei ut var jeg raskt klar på at dette var noe jeg hadde lyst til å gjøre, forteller han til digi.no.


Jeg ville fortsatt i Comperio hvis det ikke var for det fristende tilbudet fra Oracle, sier Trond Renshusløkken (bildet).

Hittil i år har selskapet prioritert bedring av lønnsomheten, men fremover sikter de mot vekst.

– Vi er svært godt fornøyde med utviklingen gjennom årets første halvår der vi har vunnet flere store kontrakter på utvikling av avanserte søkeløsninger. Vi har samtidig pågående prosjekter hos virksomheter som Gjensidige, Posten, Gyldendal og Sintef. Et annet høydepunkt denne våren er at vi er blitt Norges første partner på «big data»-teknologien Elasticsearch som vi allerede har gjennomført et omfattende prosjekt på for en stor nordisk virksomhet, sier Villabø i en pressmelding.

Comperio ble etablert som en avlegger av Fast Search & Transfer i 2004. Selskapet solgte i mange år Fast-lisenser, men har i nyere tid forvandlet seg til et renskåret konsulenthus, som leverer flere ulike søkeløsninger til bedriftsmarkedet. Selskapet har 40 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Stockholm og London.

Dette er nesten sikkert en iPhone 6

Dagene før iPhone 6 (og mest sannsynlig iWatch) vises frem er det et skred av rykter på nettet, og disse er såpass tett innpå den offisielle avsløringen tirsdag kveld at de kan behandles som troverdige.

I Kina har det i helgen dukket opp flere bilder og videoer som viser det som skal være en fungerende iPhone 6 (med 4,7 tommers skjerm – den skal også finnes i 5,5 tommers versjon).


Baksiden.

Det generelle designet på smartmobilen stemmer med de etter hvert svært mange bildene man har sett, altså en litt mer avrundet utforming med horisontale striper på baksiden, redesignede volumknapper på siden, og plass til en ekstra rad med menyikoner takket være den større skjermen.

Det er uavklart hvilken oppløsning skjermen på iPhone 6 skal ha, men det har vært antatt at det er snakk om 1334×750 piksler.


iPhone 6 fra siden.

De nye bildene og videoen viser hvordan iPhone 6 låses opp med Touch ID-fingeravtrykkskanner, det vises også glimt av diverse grensesnittselementer, blant annet helseapplikasjoner. Man kan også legge merke til Passbook-ikonet (som i dag blant annet brukes til flybilletter), dette har tydeligvis fått et lite kredittkort-merke. Det henger sammen med de ferske ryktene om at iPhone 6 vil støtte mobilbetaling.

Bildene og videoene fremstår som meget troverdige, det gjenstår bare å se om Apple har noen overraskelser på lager når de presenterer de nye iPhone-modellene i morgen kveld. Det regnes altså med at iPhone 6 vil finnes i to varianter, med to skjermstørrelser, men det er uavklart hvilke andre forskjeller det vil være mellom de to modellene.

Har aldri tjent mer på SAP

Fra sitt kontor på Lysaker har Itelligence klart å løfte omsetningen med over 80 prosent til drøyt 115 millioner kroner, viser regnskapet for fjoråret som nå er klart.

Resultatet før skatt røper også en svært hyggelig utvikling for konsulenthuset som har spesialisert seg på SAP. Bunnlinjen har økt fra 2 til 12,5 millioner kroner.

– Basert på antall hoder er det et forrykende resultat. Det har vært en eksplosiv vekst de siste par-tre årene, sier administrerende direktør Morten Arnesen til digi.no.

Han leder norgesavdelingen med 35 ansatte. Itelligence internasjonalt har over 3.500 ansatte fordelt på over 20 land. I Norden rår de over vel 250 konsulenter.

Arnesen fremhever en ny leveransemodell som forklaring på veksten. Det omfatter noe han kaller fastpris uten endringsordre.

– Noe av det viktigste er at vi flytter ansvaret tilbake til oss. ERP-leverandører har ofte skjøvet ansvaret over på kundene. Men det er vi som er den profesjonelle part. Derfor tar vi fastpris, og kan garantere fastpris uten endringsordre. Vi er tydelige på at vi stiller de rette spørsmålene og tar ansvar for hele leveransen. Det tror jeg er en modell kundene liker, sier han.

Myten rundt SAP
For både i Norge og internasjonalt mangler det ikke på eksempler på at store og komplekse SAP-innføringer tidvis har endt med kostbare prosjekthavarier.

Med fastpris forsvinner mye av risikoen, mener Arnesen, som understreker at implementering av ERP-løsninger alltid innebærer en viss risiko.

– Så tror jeg også at myten rundt SAP skyldes måten man gjennomfører SAP-prosjektene på. Dette har blitt mye bedre de siste årene. Kunnskapen både hos kundene og leverandørene er betydelig større enn den har vært.

Modellen med fastpris har vært brukt blant annet i leveransen til møbelprodusenten Ekornes, et prosjekt de beskriver som omfattende og som skal ha grepet inn i alle deler av selskapets drift, herunder finans, produksjon, salg, distribusjon og datavarehus. Andre på kundelisten inkluderer Arcus-Gruppen, Statkraft, Møller-Gruppen og Borregaard.

Itelligence-sjefen har også rekruttert aktiv det siste året, med en vekst i staben på 35 prosent.

– Vi ansetter alt vi kan bære og har full fokus på rekruttering.

Etter en så kraftig inntektsvekst som 80 prosent fra fjoråret er det ifølge Arnesen duket for en mer nøktern vekst inneværende år.

– Det ligger an til å et ganske solid 2014 også. Jeg er positiv til året, men vi er ikke helt igjennom ennå. Veksten blir ikke like kraftig, vedgår han.

Itelligence jobber nå med å etablere nye fagområder innen analyse, database og mobilitet. De er allerede en totalleverandør innen SAP, med konsulenttjenester, hosting og support.

– Vi skal ikke vokse inn i himmelen, men kommer til å utnytte størrelsen vår internasjonalt. Vi jakter oppkjøp både i Norge og internasjonalt, sier Morten Arnesen.

– «iWatch» får egen app-butikk

Det er bare en dag igjen til Apple mest sannsynlig viser frem sin smartklokke, som det har versert rykter om i årevis.

Og jo nærmere lanseringen, desto mer konkrete blir ryktene.

Over helgen fortalte nettsetdet 9to5mac at «iWatch» (det er naturligvis ikke sikkert at smartklokken faktisk vil hete akkurat det) vil ha en egen app-butikk med applikasjoner. Det er imidlertid litt uavklart om det skal være en helt separat nettbutikk som lever et uavhengig liv fra resten av økosystemet, eller om det blir en seksjon av iOS App Store, med iWatch-tilpassede apper.

Det ser ut til å være liten tvil om at en håndfull profilerte applikasjoner vil være ombord til lanseringen, og vil mest sannsynlig demonstreres under presentasjonen i morgen. Disse utvalgte app-produsentene skal allerede ha fått eksklusiv tilgang til utviklingsprogramvare fra Apple.

En av disse skal være Facebook, som skal være forberedt til å kunne vise frem en iWatch-versjon av det sosiale nettverket.

Facebook skal, ifølge kildene, også være klare med en iOS 8-optimalisert versjon av appen sin, først og fremst med bedre varslinger. iOS 8 er antakeligvis rett rundt hjørnet.

Det er vanlig for Apple å demonstrere utvalgte tredjeparts-applikasjoner når de viser frem nye produkter, så det er heller ikke usannsynlig at selskapet vil kjøre lignende demonstrasjoner når de viser frem iWatch.

Smartklokken som etter all sannsynlighet skal vises i morgen, kommer nok ikke på markedet før tidlig neste år, noe som vil gi utviklerne god tid til å forberede apper til utgivelsen. Det har vært mye snakk om et helsefokus med iWatch, og den skal ha ingtegrerte kartfunksjoner som vil bruke klokkens innebygde sensorer.

Samtidig tyder mye på at Apple vil posisjonere klokken som et moteikon, og skal blant annet ha invitert en rekke profilerte motebloggere og andre involverte i moteindustrien til eventet sitt i morgen.

Det er likevel ett element som allerede i forkant av annonseringen fremstår som usikkert, og det er batterilevetiden. Ifølge en rapport skal Apple-ansatte selv ha lave forventninger til levetiden til smartklokken, uten at det nevnes spesifikt hvor lenge batteriet varer. Android-smartklokker som finnes på markedet holder gjerne rundt én dag på en oppladning.

– Politiet bør arrestere Snowden

Oslo (NTB): Dersom den amerikanske varsleren Edward Snowden får Nobels fredspris, både kan og bør norsk politi arrestere ham dersom han kommer til Norge, mener stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H).

Snowden er nominert til fredsprisen, og flere har tatt til orde for at nettopp han bør få den i år.

Varsleren er innvilget asyl i Russland, men USA ønsker ham pågrepet og utlevert.
Dagbladet har spurt Tetzschner om norsk politi kan arrestere en person som kommer til landet for å motta Nobels fredspris, noe stortingsrepresentanten mener norsk politi både kan og bør.

Han ønsker ikke at det skal være noen forskjell på en fredsprisvinner og andre etterlyste amerikanere.

– Prinsipielt har vi ikke enkeltsakslovgivning i en rettsstat, fordi det undergraver likhetsprinsippet. I tillegg må Norge respektere de avtalene vi har skrevet under på, som også sikrer utlevering til Norge, sier han til avisen.

Etterlysning vil i utgangspunktet forpliktet norske myndigheter til å arrestere Snowden om han kommer til Norge. PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken gir stortingsrepresentanten rett i at Norge juridisk sett kanskje ikke har noe annet valg enn å arrestere Snowden.

– Blant annet på grunn av disse problemstillingene så tror jeg ikke han får årets pris, sier Harpviken til avisen. (©NTB)

Ny designguru til Apple

Apple har allerede en av verdens mest berømte industridesignere med sin ridderslåtte Jonathan «Jony» Ive (47). Nå hyrer de inn enda en designguru i form av Marc Newson (50).

Newson skal jobbe i teamet til Ive, Apples vice president og øverste ansvarlig for design av både maskinvare og programvare.

Dette ble bekreftet fredag, skriver Wall Street Journal.

– Marc er utvilsomt en av de mest innflytelsesrike designerne av sin generasjon. Han er et ekstraordinært talent, sier en talsperson for Apple.

Ansettelsen blir kjent rett i forkant av tirsdagens store Apple-lansering, der det er ventet at selskapet vil presentere årets iPhone-modeller. Selskapet har også varslet at de skal satse på en helt ny produktkategori, trolig en smartklokke.

50-åringen er ikke ukjent med klokkebransjen. Han var selv medgründer og eier av det sveitsiske klokkeselskapet Ikepod, som gikk konkurs tilbake i 2003.

Australske Newson, som også er amanuensis i design ved Sydney College of the Arts, ble i 2005 hedret på Time Magazines liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden.

Han har designet blant annet smykker, møbler, mobiltelefoner, båter, fly, sko og romskip. Her kan du se noen av verkene hans. En av designstolene hans ble solgt for over 11 millioner kroner på auksjon for fem år siden.

Ansettelsen er den siste i en lang rekke høyt profilerte ansettelser i Apple, som også inkluderer tidligere toppsjef Paul Deneve fra mote- og luksusselskapet Yves St. Laurent, tidligere toppsjef Angela Ahrendts fra motehuset Burberry. Gjennom oppkjøpet av hodetelefonprodusenten Beats har Apple også sikret seg musikkprodusent Jimmy Iovine og ikke minst hip-hop-legenden Dr. Dre (André Romelle Young).

Melder om mye rype i fjellet

- I mange fjellområder, særlig fra Dovre og sørover, har det vært en oppgang i år. Det betyr at vi i en god del fjellområder kan forvente en bedre situasjon enn hva som har vært tilfelle de siste årene, forteller Erlend Birkeland Nilsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Ifølge forskeren er det kyllingproduksjonen som har slått til i mange områder, noe som er forventet der det har vært bra med smågnagere, fortsetter han.

Smågnagere, rypeegg og kyllinger står på menyen til flere rovdyr og rovfugler, og når det er mer smågnagere blir presset på rypekyllingene mindre.

Birkeland Nilsen mener vi totalt sett kan forvente et middels rypeår, men det er uansett gledelig siden det over en del år har vært nedgang. 

Bedre oversikt over bestanden

Nytt av året er at NINA i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark har etablert et eget kartleggingssystem, noe som gir bedre oversikt over bestanden og bedre grunnlag for forvaltning enn tidligere.

Alt registreres i den såkalte Hønseportalen, som første gang ble tatt i bruk i fjor. Da ble taksering av om lag 2500 kilometer registrert i portalen. I år er godt over 6000 kilometer registrert.

- Det gir et unikt datasett som dekker store deler av landets rypeareal, sier Birkeland Nilsen.

Neste år ønsker forskerne å videreutvikle portalen til å også være en informasjonskanal for allmenheten, der de kan dele resultater på fylkes- og regionsnivå.

Mer variabelt i nord

- Selv om det har vært en økning i tetthet og god produksjon mange steder, er det mer variabelt nordover, forteller Birkeland Nilsen.

Forskerne spør seg om det kan ha sammenheng med den fine våren som ble avbrutt av noen dager med skikkelig snøfall.

- Været kan ha skapt noen lokale, uventede effekter, forklarer Birkeland Nilsen, og understreker at dette kun er en antakelse. 

- Det at vi finner en del voksenfugl uten kyllinger og andre med svært mange kyllinger, kan støtte opp om denne hypotesen. De som klekket etter snøfallet kan ha klart seg helt fint i motsetning til de som klekket rett før, sier Hans Christian Pedersen i NINA.

Fordel å se færrest mulig ryper i juli

Takseringen foregikk i august ved at en person med en fuglehund går langs bestemte linjer i terrenget og prøver å telle hvor mange voksne og kyllinger som flyr opp, samt avstanden til linja.

Basert på denne informasjonen kan forskerne beregne kyllingproduksjonen og antallet ryper innenfor et bestemt areal. Takseringene er i mange områder med på å danne grunnlaget for å bestemme jaktuttaket.

Om du og jeg ser ryper tidligere på sommeren er det imidlertid fort gjort å få en feilaktig oppfatning av om det er et bra rypeår.

- Det er en fordel å se færrest mulig ryper på fisketur i juli. Det betyr at de voksne trykker seg godt sammen med kyllingene og viser seg minst mulig, forklarer Christian Pedersen.

Ivaretar data for framtiden

Det er i følge forskerne nå viktig at resultatene fra takseringer blir tatt vare på for å kunne følge utviklingen av rypebestandene over tid.

-    Hønsefuglportalen sikrer at en stor mengde data blir tatt vare på for framtidig forskning og forvaltning, understreker Birkeland Nilsen.

Referanse: 

Hønseportalen

Derfor lukter bacon så godt

Det er hele 150 organiske forbindelser som bidrar til duften. Det går fram i videoen fra Reactions – Everyday Chemistry nederst på siden.

Hydrokarboner dufter av bacon

To tredjedeler av de 150 forbindelsene er hydrokarboner og aldehyder. Hydrokarbonene består av bitte små kjeder av karbon og hydrogen, som kan binde seg på tusenvis av måter.

I tillegg inneholder lukten en organisk forbindelse som heter pyridin. Pyridin får en spesielt kjøttaktig duft når det kombineres med hydrokarbon og aldehyder.

Maillard-reaksjonen slipper løs aromaene

Møtet mellom den varme pannen og det røkte svinekjøttet starter noe som kalles Maillard-reaksjonen.

Denne reaksjonen gjør for eksempel oksekjøtt, brød og kaker brune, men den slipper også løs vidunderlige aromaer på kjøkkenet ditt.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

For mye ja- og neispørsmål i barnehagen

Forskning om språk og språkmiljø viser at barn lærer mest språk når de går i barnehagen. Men de voksne i barnehagen snakker for lite med barna.

– Å snakke med de voksne i barnehagen er viktig for barnas språkutvikling, sier førsteamanuensis Nina Gram Garmann ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Men forskningen viser at de voksne snakker for lite med barna i barnehagen.

– Og når de voksne stiller spørsmål, er de ofte lukkede. Det vil si at de ikke oppfordrer til utdypende svar, så svarene blir bare ja eller nei, eller enkeltord, sier førstelektor Elena Tkachenko ved HiOA.

Dette mener forskerne gir lite språkstimulering.

Det blir korte samtaler av ja og nei-spørsmål både i barnehagen og ellers i samfunnet, men for barna er det spesielt viktig at de også får andre spørsmål, slik at de kan utvikle språket sitt.

Lite samtale

Garmann og Tkachenko har, sammen med dosent Margareth Sandvik ved HiOA, skrevet rapporten Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006–2014. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Det forskerne har funnet ut er både litt trist og litt uventet.

– Vi tror ofte at de voksne snakker mye med barna i barnehagen, sier Garmann.

– Men praten skjer gjerne i forbindelse med samlingsstunder og måltider, og forskningen viser at barna slipper lite til.

Det er nemlig lite hverdagssamtaler i barnehagen.

Mindre grupper

For å bøte på dette har en dansk barnehage løst opp måltidet og samlingsstunden slik at de voksne får snakke mer med barna. De har hatt som mål at de voksne må snakke med alle barna i løpet av en barnehagedag.

– I denne samtalen må de voksne også tenke over hvilken type spørsmål de stiller, sier Tkachenko.

– Det må ikke bare være kontrollspørsmål som de voksne vet svarene på, men også spørsmål om hva barnet tenker og føler.

Med slike spørsmål må barnet også bruke flere ord og forklare mer. Det bidrar til språkutvikling.

– For de små barna kan lukkede spørsmål være viktig, men de voksne må se barnas forutsetninger og tilpasse språket til barnet og situasjonen.

Forskning viser at om man har mindre grupper, kan alle delta i samtalen og få mulighet til å snakke. I større grupper blir det ofte korte svar og mye adferdsregulering.

– Pedagogen har flere registre på spille på i samtalen med barna, sier Sandvik.

– En dansk studie viser for eksempel at i samtale med majoritetsspråklige barn er det mer frihet i spørsmålsstillingen, mens det er mer kontrollspørsmål til minoritetsspråklige barn.

Få alle med i leken

I tillegg til at voksne skal snakke mye med barna i barnehagen, er det også viktig at de voksne deltar mye i lek.

– Ved å delta i leken, kan de voksne trekke barna inn i leken, slik at alle får være med. Det er ofte vanskelig å være med på leken om en ikke kan språket. De voksne kan være med å starte lek som bygger relasjoner, sier Garmann.

– De voksne må skjønne ekskluderingsprosessen og se hva som skjer i leken når barn går rundt og tilbyr seg, men ikke får være med. De voksne må selv være med å leke og ikke melde seg ut og unnskylde seg med at dette er frilek, sier Sandvik.

– Det er viktig at pedagogen ser mulighetene og kan improvisere underveis, sier Tkachenko.

– Forskningen viser at kreative aktiviteter og aktiviteter som å gå på tur og være ute i naturen ofte ikke oppfattes av pedagogene som arenaer for språkstimulering. Da går man kanskje glipp av gode muligheter for meningsfylte samtaler.

De tre forskerne understreker at de språklige utfordringene også henger sammen med for mye rutinearbeid i barnehagen og for få pedagoger.

Referanse:

Sandvik, Garmann og Tkachenko: Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006–2014, Høgskolen i Oslo og Akershus 2014. Laget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.