Alkoholmisbruk og depresjon opptrer ofte sammen. Studier viser at om lag 30 prosent av pasienter med alvorlig depresjon samtidig har et rusproblem.

Det er en utbredt oppfatning at pasienter som både har depressive symptomer og alkoholproblemer, drikker fordi de takler de depressive symptomene dårligere enn de som ikke drikker.

Med andre ord: De bruker alkohol til å medisinere seg selv.

En ny studie slår beina under tesen om selvmedisinering.

Selvmedisinerer ikke

Det er nemlig ingen forskjell mellom deprimerte pasienter som drikker og de som ikke drikker når det gjelder hvordan de opplever at de mestrer de depressive symptomene.

– Gruppen med både alkoholproblem og depressive symptomer drikker antakelig fordi de har et problemfylt forhold til alkohol, ikke fordi de bruker alkohol som hjelpemiddel mot depresjon, sier psykologspesialist Cecilie Skule, én av forskerne bak studien.  

– Våre funn tyder ikke på at alkoholbruk er knyttet til opplevd mestring av depressive symptomer. Tvert om kan alkoholbruken forsterke psykiske lidelser, utdyper Skule.

Et risikofylt alkoholforbruk påvirker heller ikke forholdet mellom depressive symptomer og den opplevde kontrollen over symptomene.

Det vil si at pasientene som også hadde et alkoholproblem opplevde at de taklet depresjonen like bra som pasienter uten rusproblemer.

I studien brukte forskerne et spørreskjema som er utarbeidet for å måle opplevd mestring av depressive symptomer. 233 pasienter deltok, hvorav 107 hadde et alkoholproblem i tillegg til de depressive symptomene.

Må behandle begge lidelser

Studien har viktige implikasjoner for behandlingen av deprimerte med alkoholproblemer, mener forskerne.

– Vi må behandle både depresjonen og alkoholproblemet, sier Skule.

– Selv om de depressive symptomene skulle bli bedre, forsvinner trolig ikke ruslidelsen av seg selv. Min kliniske erfaring er at pasienten kan bli kvitt depresjonen, men at alkoholproblemet dessverre står godt på egne ben, sier psykologspesialisten.

Skule mener studien kan utfordre hvordan både de som behandler og pasientene oppfatter sammenhengen mellom depresjon og problemfylt alkoholbruk.

• Les også: Tyngre depresjon blant alkoholmisbrukere

Behandlere har en enklere oppgave hvis de tenker at om de behandler depresjonen, forsvinner også alkoholproblemet. Enkelte pasienter, på sin side, forklarer eget alkoholforbruk med at det er direkte knyttet til håndtering av depressive symptomer.

Det kan nok være vanskeligere for mange mennesker å innrømme et alkoholproblem enn en depresjon.

– Rusproblemet blir ikke løst hvis innsatsen bare rettes mot depresjonen. Pasienten trenger systematisk behandling for sitt alkoholproblem, understreker Skule.

Samtidig er det viktig at pasientene også får et målrettet behandlingsopplegg for depresjonen.

De depressive symptomene er de samme uavhengig av om pasienten drikker eller ikke, og begge pasientgruppene har utbytte av de samme behandlingstiltakene.

Referanse:

Skule m.fl: Alcohol use is not directly related to the perceived control of depressive symptoms in patients with depressive symptoms, Frontiers in Psychiatry, 27 March 2014

Solceller laga av eit gjennomsiktige materiale er mykje lettare å bruke enn vanlege solceller. Du kan dekke heile bygningar med dei, ha dei på skjermar, vindauge og andre ting med reine flater.

Slik kan du hamstre solenergi overalt heile tida utan å tenkje noko særleg over det.

• Les også: Professor vil ha solcelle-subsidier for folk flest

Diskoteklys til no

Solceller lagar energi ved å absorbere foton frå sollyset og gjere det om til elektron og elektrisitet. Om materialet i solcella er gjennomsiktig, blir jo ikkje lyset absorbert, men skin rett gjennom glaset. Derfor har ikkje forskarane til no klart å lage solceller som ikkje er farga.

– Ingen ynskjer vel å ha farga glas i vindauga sine. Det blir som å bu i eit diskotek! Målet vårt var derfor fyrst og fremst å gjere solcella gjennomsiktig, seier Richard Lunt til forskingsnettstaden phys.org.

Han er leiar av forskargruppa ved Michigan State University som har utvikla denne solcella. Det har dei klart ved å bruke ein gjennomsiktig, sjølvlysande solarkonsentrator.

Les også: Solceller på taket kan bli din nye inntektskilde

Brukar organisk materiale

Materialet i solarkonsentratoren består av organiske salt som absorberer bølgjelengder av ultrafiolett og infraraudt lys som ikkje er synleg for oss menneske.

Fordi materialet i solarkonsentratoren berre tar opp lys me ikkje ser, verkar den gjennomsiktig.

Lyset blir så gjort sjølvlysande på ei anna bølgjelengde av infraraudt, usynleg lys. Deretter blir det leia til kanten av plastglaset som solarkonsentratoren sit på. Der er det bygd inn tynne striper av vanlege, fotoelektriske solceller som gjer om lyset til elektrisitet.

Les også: – Ikkje et konkurransedyktig alternativ

Rimeleg og brukarvenleg

Den største fordelen med eit slikt materiale er at det er rimeleg å produsere. Slik kan me nytte oss av solenergi på ein måte som ikkje gjev store, synlege inngrep i kvardagen vår slik tradisjonelle solcelletypar gjer.

– Målet vårt er å lage overflater for å hamstre solenergi som ingen ser at er der, seier Lund.

Må bli meir effektive

Forskarane har enno ein del arbeid å gjere med solcella før den kjem på marknaden. Fyrst og fremst må den bli meir effektiv slik at den tar opp enda meir solenergi.

Slik den er no, tar den opp éin prosent av solenergien, men forskarane har som mål å få den til å ta opp fem prosent. På det meste tar solarkonsentratorar av denne typen opp om lag sju prosent.

Edderkoppene er gammel og artsrik gruppe ledd-dyr. De har levd på jorda i snart 400 millioner år og er tilstede nesten overalt i naturen.

Det er til og med noen som har funnet livsgrunnlag på Sydpolen. De finnes også i rikelig monn i bondens åkrer og i hagene våre.

Selv om de er mange, blir de ofte oversett fordi en stor del er små og lever skjult om dagen. Men gå ut tidlig en kjølig ettersommermorgen og se hvor mange duggvåte edderkoppspinn som henger i gress, blomsterbed, busker og trær. Eller titt på bakken i tett vegetasjon og under steiner og røtter.

Edderkoppene har vært betraktet med både frykt og beundring opp gjennom tidene og har blitt tillagt en rekke egenskaper og symbol, fra hell og uhell til rikdom og ondskap.

Det som er sikkert er at mange av artene er nyttige rovdyr som kan hjelpe oss med skadedyrbekjempelsen i hagen.

De spiser nemlig en rekke typer skadegjørere som midd, spretthaler, bladlus, sugere, sikader, teger, gresshopper, mygg, fluer og små sommerfugler.

Siden de har så variert diett, kan de finne mat hele vekstsesongen i en edderkoppvennlig hage og vil dermed fungere som stabile nyttedyr.

Skremmer vettet av mange

Ordet edderkopp er sammensatt av edder, som betyr gift, og kopp som betyr noe tykt og oppsvulmet, antakelig en henvisning til edderkoppens bakkropp.

Mange er svært skeptiske til edderkoppene og synes de er skumle. De er riktignok giftige, men de artene som finnes i Norge er bare farlige for små insekter og andre småkryp.

De største artene kan gi oss smertefulle bitt, men det gjør de som regel bare hvis de må forsvare seg mot hardhendt behandling. Det finnes enkelte dødelig giftige arter i varmere land.

I det gamle Hellas ble edderkoppene knyttet til gudinnene Athene, som vever verden, og til Persefone, Harmonia og Moirene som spinner skjebnen.

I følge gresk mytologi ble Arachne, jenta som utfordret gudinnen Athene i veving, omskapt til en edderkopp. Det er denne myten som har gitt opphav til det vitenskapelige navnet på edderkoppdyrene – Arachnida.

I Frankrike trodde man at edderkopper brakte ulykke med seg. Det var spesielt uheldig å drepe dem. De gamle romerne regnet derimot edderkoppen som lykkebringende, og det er mange som den dag i dag mener at edderkopper betyr lykke og rikdom og at det betyr ulykke å drepe dem.

Edderkoppene har også vært brukt som symbol på målrettet og tålmodig arbeid og edderkopper og edderkoppspinn er mye brukt som effekter i tegneserier, bilder og film for å skremme eller som symbol på ondskap eller at noe er gammelt og forlatt.

Mange nyttige arter

Per i dag er det totalt beskrevet over 41 000 arter i verden, men man tror det finnes minst dobbelt så mange. Så langt er 656 arter registrert i Norge.

Flere edderkoppfamilier er viktige i åkrer og hager. Hjulspinnere bygger hjulformede, vanligvis vertikale nett. Mange arter av mattevevere, også kalt dvergedderkopper, spinner nett som henger horisontalt i vegetasjonene eller mellom steiner og groper på bar jord.

Ulveedderkopper jakter på bakken eller på bergvegger og husvegger og krabbeedderkoppene jakter ved å sitte på post i blomstene og vente på byttet sitt.

- Edderkoppene bruker spinntråden på forskjellig måte etter art og gjøremål, sier insektforsker Nina Svae Johansen fra Bioforsk Plantehelse i Ås.

- Noen spinner ulike typer fangstnett blant annet volumspinn, limsnørespinn, teppespinn, traktspinn og hjulspinn, andre kaster et klebrig spinn over byttet sitt, forklarer hun. 

Spinntråden kan også bli brukt som hjelp når edderkoppene klatrer, som ankerfeste eller som sikringstråd når de beveger seg.

Små edderkopparter sprer seg ved at de spinner en flygetråd som svever i luften. Når tråden er så lang at den tas av oppdriften, følger edderkoppen med og lar seg sveve gjennom lufta til nye steder.

Andre arter oppsøker et høyt sted og kaster ut en tråd og venter til den har festet seg til et sted lengre borte før de kryper over broen de har laget. Mange edderkopparter lager spinn til beskyttelse under hvile, hudskifte eller overvintring.

- Hunnene legger egg i en pose spunnet av silketråd, kalt en eggsekk eller en eggkokong. Hos de artene som bygger nett, henges gjerne eggsekkene opp i vegetasjonen og på husvegger og andre flater – eller de blir festet i hulrom, forteller Svae Johansen.

Edderkopper som jakter fritt, slik som ulveedderkoppene, bærer med seg eggene i en eggsekk på undersiden av bakkroppen. De små edderkoppungene rir ofte på morens rygg noen dager etter at de har klekket fra eggene

Jaktende rovdyr

Edderkopper er raske rovdyr. De ulike edderkoppartene har forskjellige jaktmetoder og fanger ulike typer byttedyr.

- De kan for eksempel spenne opp ulike typer fangstnett, bruke fangliner og snubletråder, de kan spore opp og løpe etter byttedyret, eller de kan kamuflere seg og sitte stille og vente på at et byttedyr skal dukke opp for så å gå til plutselig angrep, sier insektforskeren.

Da bruker de klørne på gripekjevene til å fange og holde fast byttet, og lammer dem med gift. Noen arter pakker byttet sitt inn i silketråd.

Edderkoppene har ikke skikkelige tyggekjever, og kan bare ta til seg flytende føde. De må derfor løse opp fastere deler av byttedyret før de kan spise dem. Det gjør de ved å sprøyte en fordøyelsesvæske over eller inn i byttedyret slik at innmaten brytes ned til en suppe som de suger i seg med muskler i magen.

Edderkoppene kan bidra til å holde populasjoner av diverse skadedyr på kulturplantene nede, og bør derfor være en velkommen innboer i hagen. 

- I Sveist har man regnet ut at edderkopper kan spise nærmere fire millioner smådyr per dekar per år, noe som tilsvarte cirka 15 kilo smådyr på et område omtrent så stort som en romslig villahage, sier Svae Johansen.

Gode skjulesteder

Edderkopper som lever på bakken har behov for skjulesteder og liker å kunne trekke seg tilbake til et fuktig sted når de ikke er på jakt.

Eksempler på gode skjulesteder kan blant annet være et stykke urørt, permanent vegetasjon i eller rundt pryd- og nyttehagen, for eksempel bed med flerårig og tett vegetasjon som gras, stauder, bunndekkeplanter, en bit naturtomt eller ei blomstereng.

- I engelske frukthager som har striper med blomstrende vegetasjon er det blant annet funnet færre bladlus når det er mange edderkopper av den nettspinnende arten Araniella cucurbitina til stede, forteller hun.

I grønnsakhagen og under bærbusker og frukttrær kan du legge et jorddekke av bark, kompost, kvist, halm, grasklipp og annet organisk materiale. Samplanting av ulike nyttevekster eller av en kombinasjon av nytte- og prydvekster slik at jorda blir mest mulig dekket gir også et godt miljø for edderkoppene.

- Legg gjerne ut en stein, heller eller en trerot i bedene, mange ulveedderkopper liker slike gjemmesteder, foreslår Svae Johansen

Mange edderkopparter tåler kjemiske plantevernmidler dårlig, så sprøyting er ikke å anbefale dersom du ønsker å ha en god edderkoppfauna i hagen. Forsøk i jordbæråkrer har vist at det var flere arter og høyere tetthet av bakkelevende edderkopper i økologiske, usprøytede felt enn i felt som ble sprøytet.

- La edderkoppnett henge i fred i kulturplantene, og de vil fange opp mange små, flygende skadedyr og skadedyr som faller ned fra plantene. I hobbyveksthuset mitt har jeg masse edderkopper; alt fra de store husedderkoppene som bor i et fuktig hjørne i en stabel tomme blomsterpotter og korsedderkoppen, som har spunnet nett mellom tomatplantene, til små edderkopper som holder til på plantene i perioder. Jeg lar dem være i fred og regner med at de hjelper meg med å holde det reint for skadedyr, sier hun.

Det finnes utallige studier som viser hvor dårlig det er for helsa på kort og lang sikt om du sover for lite. Søvnen helbreder, forebygger og gjenoppbygger. Når vi er våkne, er organene i kroppen i stor aktivitet og det sliter på dem. Når vi sover, produserer kroppen ulike hormoner som er med på å bygge opp igjen hjernen og kroppen. Søvnen gjør godt for immunforsvaret, den holder blodkarene våre i form og blodtrykket stabilt. Vi blir sure av å sove for lite, og kan få konsentrasjonsvansker. Søvnen er rett og slett en nødvendig pause.                                                                                                          

Flere studier har pekt på at dårlig søvn kan være en årsak til fedme. Søvnmangel fører til at kroppen produserer hormoner som øker appetitten. En amerikansk studie viste at folk som sover i gjennomsnitt rundt åtte timer om natten er slankere enn folk som sover mindre.

En britisk undersøkelse av barn og voksne antyder at mindre enn fem timers søvn gir dobbelt så stor fare for overvekt. En studie ved University of California, Berkeley, slo fast at 35 timer uten søvn kan gjøre folk psykisk ustabile.

Litt mangel på søvn nå og da, eller mye en sjelden gang, går derimot helt fint. Litt stress som følge av søvnmangel kan faktisk gjøre kroppen litt sterkere, mener forsker Suresh Rattan fra Universitetet i Aarhus.

Tortur

Men hva skjer når vi ikke bare får for lite søvn, men ikke sover i det hele tatt? Et kjent vitenskapelig eksperiment ble gjort på rotter ved University of Chicago i 1989. Dyrene fikk ikke lov til å sove på flere uker. Hver gang de lukket øynene, fikk de elektriske støt, eller de ble vippet over ende. Rottene ble voldsomt stresset.

Til tross for økt matinntak, gikk de ned i vekt. Kroppstemperaturen steg voldsomt. Dyrene døde i løpet av to til tre uker. Slike smertefulle dyreforsøk gjør ikke forskere i dag. Men å ta fra mennesker muligheten til å sove, er en kjent torturmetode, som fortsatt praktiseres i verden i dag.

• Les også: Søvnløshet truer fysisk og mental helse

Akkurat hvor lenge et menneske kan gå uten noe som helst søvn er vanskelig å svare på vitenskapelig, for det er ikke etisk forsvarlig å gjøre helseskadelige eksperimenter med folk. Det finnes imidlertid mennesker som lider av den sjeldne sykdommen dødelig familiær søvnløshet, og som er studert av forskere. Sykdommen er arvelig, og når en person begynner å vise symptomer på søvnløshet, følger etter hvert hallusinasjoner, vekttap og demens før de dør.

Det best dokumenterte tilfellet av sykdommen er musikklæreren fra Chicago, Michael Corke. Hans skjebne er dokumentert i et BBC-program. Han sov godt frem til han fylte 40 år i 1991. Da fikk han søvnproblemer, og helsa  ble stadig verre. Til slutt sov han ikke i det hele tatt. Sovemedisiner fungerte ikke. Etter seks måneder helt uten søvn, døde Corke, 42 år gammel, på et sykehus.

Rekordforsøk

Folk som ikke lider av denne sykdommen har forsøkt å sette verdensrekord i å gå uten søvn. En av dem var newyorkeren Peter Tripp, som i 1959 ikke sov på 201 timer, det vil si åtte dager. Etter tre dager var alt morsomt; Tripp lo av det meste. Han fikk også raserianfall og ble forvirret. På fjerde dagen satte paranoia og hallusinasjoner inn.

Han så insekter, mus og kattunger overalt. Deretter ble han psykotisk og anklaget dem rundt ham for å skade ham. Ingenting ga mening. Tripp kom seg aldri helt igjen, men holdt verdensrekorden i noen år.

I 1964 slo imidlertid amerikaneren Randy Gardner denne betenkelige verdensrekorden. Han klarte å holde seg våken i 264 timer, altså 11 dager. I motsetning til Tripp brukte han ikke medisiner for å holde seg våken. Også Gardner opplevde humørsvingninger, paranoia og hallusinasjoner.

• Les også: Lite søvn i verdensrommet

Etter fire dager mente han at han var en berømt amerikansk fotballspiller. Han klarte ikke å konsentrere seg og hukommelsen ble dårlig. 17 år gamle Gardner ble helt frisk etter perioden uten søvn.

Både Tripp og Gardner ble testet underveis av leger som målte blodtrykk, hjerterytme og en mengde andre ting. Søvnforskere har studert dette materialet for å lære om virkningene av total søvnløshet.        

På grunn av helsefaren, sluttet Guinness World of Records å ta inn denne typen rekorder. Men flere har prøvd seg. Den som sitter med den uoffisielle verdensrekorden er britiske Maureen Weston som i 1977 gikk uten søvn i nesten 19 dager, det vil si 449 timer. På slutten hallusinerte hun, men ellers opplevde hun ingen permanente effekter på helsa.

Selv om de skadelige dyreforsøkenes tid er over, foregår det fortsatt søvnforsøk, men disse er mindre dramatiske. Et søvneksperiment ble gjort på studenter ved Harvard University i USA. Forskere betalte studentene for å hoppe over en natts søvn, og deretter ble de testet for hvordan hjernen og hukommelsen virket. Studentene som ikke hadde sovet gjennom en hel natt, husket 40 prosent mindre enn studenter som hadde sovet.

Det gjøres også søvnstudier på bananfluer, disse små irriterende vesenene som flyr i sverm rundt gammel frukt, og som er yndede forsøksdyr. Forskere ved University of Pennsylvania brukte fluene til å finne ut mer om hjernefunksjoner og nervesystemet. De manipulerte genene til noen utvalgte fluer, og det gjorde dem i stand til å gå uten søvn i 12 timer.

Fikk fluene mat, var hukommelsen deres bedre enn om de ikke ble fôret. Søvnløshet kombinert med matmangel, gjorde at fluene ikke bare husket dårligere; de døde etter 40 timer.

Hvorfor sover vi?

Søvn er altså viktig, ja like viktig som å spise og puste. Men til tross for mengder av søvnforskning, klarer ikke forskerne å svare på det aller mest grunnleggende spørsmålet: Hvorfor trenger vi å sove? Søvnens funksjon er ifølge tidsskriftet Science et av de store vitenskapelige mysteriene som det fortsatt gjenstår å løse.

• Les også: Søvnproblemer under radaren

Teoriene går fra vedlikehold av hjernen, til å håndtere og organisere minner og erfaringer, til å bøte på skade og slitasje fra stress som vi opplever mens vi er våkne, til at søvn fremmer livslengden vår.

Andre holder på teorien om at den viktigste funksjonen til søvn er å øke effektiviteten til pattedyr gjennom å spare energi mens det er mørkt og farlig. Og som tilfellet alltid er med forskningen: Noen snur spørsmålet helt og mener at det ikke handler om hvorfor vi sover, men hvorfor vi er våkne.

Tidligere i 2014 viste målinger fra ESAs satellitt CryoSat at isen i Antarktis har minket med 159 milliarder tonn hvert år siden 2010.

Nå viser de aller nyeste dataene fra CryoSat at isen på Grønland krymper med rundt 375 kubikkilometer og isen i Antarktis med 125 kubikkilometer hvert år.

Dette er det største tapet av is fra polområdene som noen gang har blitt registrert, også siden satellittmålinger begynte for rundt 20 år siden.

Bidraget til verdens havnivå også dobbelt så stort

Men det er spesielt de siste årene at krympingen av ismassene virkelig har skutt fart.

- Siden 2009 har det årlige tapet av is på Grønland fordoblet seg og tapet av is i Vest-Antarktis økt med tre ganger, sier Angelika Humbert, glasiolog og en av forskerne bak den nye undersøkelsen.

Det betyr også at de to iskappenes bidrag til hevingen av verdens havnivå har fordoblet seg siden 2009.

Ser forskjell på breis og havis

De nye resultatene kommer fra Helmholtz Centre for Polar and Marine Research ved Alfred Wegener-instituttet i Tyskland og er publisert i tidsskriftet The Cryosphere.

Ved hjelp av CryoSat målte forskerne høyden på isen på Grønland 7,5 millioner steder og høyden på isen i Antarktis 61 millioner steder.

Ombord på CryoSat måler SIRAL-instrumentet høyden på is ved å sende en puls av radarsignaler ned mot isen og måler så hvor lang tid det tar før signalet reflekteres tilbake til satellitten. Slik kan både tykkelsen og volumet av isen bestemms.

Høyderadaren ser også forskjell på is som befinner seg på land og til havs, og kan måle tykkelsen på havis, samt is i bratte områder der volumet endrer seg raskt.

Vest-Antarktis og Vest-Grønland smelter raskest

Forskerne bak studien undersøkte også de aller nyeste endringene i ismassene, det vil si fra januar 2011 til januar 2014.

Det viste, som andre undersøkelser publisert tidligere i år, at isen både på den antarktiske halvøy og i Vest-Antarktis krymper raskt. Selv om isen i Øst-Antarktis øker noe, er det ikke nok til å veie opp for tapet av is vest på kontinentet.

I løpet av de siste tre årene har tykkelsen og volumet av is endret seg mest i Pine Island-breen i Vest-Antarktis og i Jakobshavnbreen vest på Grønland.

Jakobshavnbreen regnes som den breen i verden som fører aller mest is ut i havet. Ifølge miljøsatellittekspert Terje Wahl var det et isfjell fra denne breen som senket Titanic.

Det er fra Pine Island-breen og breene rundt den, Thwaites og Smith, at Vest-Antarktis mister mest is. Disse breene regnes nå for å ha passert vippepunktet for smelting.

- De nye forskningsresultatene gir et kritisk perspektiv på effekten som klimaendringene har på jordas ismasser, sier Mark Drinkwater, ESAs sjef for det vitenskapelige arbeidet med CryoSat.

Hvordan forsvinner isen?

De store iskappene mister is ved at overflaten smelter av varme fra sola, at isbreene kalver isfjell ut i havet, og at brearmer som stikker ut i sjøen (også under overflaten) varmes opp av vannet.

Andre faktorer som bidrar til smeltingen er partikler fra luftforurensing (aerosoler) som legger seg på overflaten og gjør at isen blir mørkere og smelter raskere, økte mengder smeltevann under isen som får den til å gli raskere, og oppvarming av havstrømmene i polare strøk.

Dermed kan smeltingen av polisen ha en selvforsterkende effekt og henge sammen med andre endringer i jordas klima og miljø.

Forskere ved blant annet Nansensenteret og Norsk Polarinstitutt er med på forskningen rundt CryoSat.

– Interne samtaler gjekk greitt, men ikkje eksterne, seier senioringeniør Bjørn Tore Sund på IT-avdelingen ved Universitetet i Bergen til På Høyden.

Eit tenestenekt-angrep er brukt av hackarar for å få ei teneste til å knele på grunn av overbelasting, og blir ofte kalla DDoS-angrep (Distributed Denial-of-Service).

Ein del brukarar har òg merka angrepet ved at samtalar har vore ustabile med klipp.

– Med mindre noko anna dukkar opp i etterkant er dette rein pøbelverksemd, seier Sund.    

Men hackarane meinte ikkje å råke telefonisystemet til heile universitets- og høgskulesektoren i Noreg.

– Det var ikkje telefonsystemet som var målet, men IRC-tenaren som inneheld underworld.net. Dei får nettilgang hos oss i Oslo, fortel Håvard Kusslid ved driftssenteret til Uninett.

På sørvaren finst det mange diskusjonar, og det hender at debattantane blir så sinte at dei angrip ein sørvar. IRC står for Internet Relay Chat, og blir brukt til kommunikasjon og chatting på internett.

Les hele saken på På Høyden

Omgivelsene kan ofte oppfatte vellykkede entreprenører eller gründere som litt rare, ofte som ensporet, besatte og litt tvangspreget i sin væremåte. Det er lett å tenke at dette skyldes at de har en spesiell personlighet.

Men ifølge to BI-forskere er det aktivitetene de engasjerer seg i snarere enn personligheten som påvirker måten de er på. 

- Personlighet har bare en indirekte påvirkning på entreprenørers fremtreden, sier førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf.

Arnulf har sammen med doktorgradsstudent John-Erik Mathisen gjennomført en undersøkelse blant 608 nåværende og blivende entreprenører. Studien viser at mange av entreprenørene hadde utviklet gjentakende og automatiserte tanker om forretningsideer. På andre områder skilte de seg ikke fra andre når det gjaldt tvangsmessig atferd. 

“Personlighetstrekket nevrotisisme er ikke relatert til tankemønstret hos entreprenørene”, konkluderer forskerne.                                                           

Testet tankemønstre på studenter

Et tankemønster, det som ofte omtales som mindset, er når du automatisk kjenner igjen visse mønstre i omgivelsene og kan finne den beste og mest effektive handlemåten. 

Sjakkspilleres evne til å se og løse sjakkoppgaver som vanlige folk trenger lang tid på å tenke gjennom, er et godt eksempel på et tankemønster.

Mathisen og Arnulf har ved utviklet og testet et måleinstrument for å kartlegge intensiteten i ulike tankemønstre knyttet til entreprenørskap. Dette er basert på kunnskap fra over 100 år med psykologisk laboratorieforskning og klinisk-psykologisk forsking.

Testene ble gjort på et utvalg av studenter i entreprenørskap. Mange av dem drev allerede som entreprenører før studiene.

Skifter mellom tre tankemønstre

Forskerne har identifisert tre ulike tankemønstre hos entreprenører:

• Utforskende (elaborerende): Tankemønstre som handler om å vurdere situasjoner og ta inn informasjon. Folk blir her åpne for ny informasjon og ettertenksomme.
• Gjennomføringsorienterte (implementerende): Tilstand der alt tolkes ut fra kjente mønstre og der utfallet oftest er en form for handling, det vil si gjennomføring.
• Tvangstanker (automatiserte tanker): Gjentagende tanker om forretningsideer som vanskelig lar seg kontrollere og som tenderer å forstyrre andre områder av livet.

Deltakerne i undersøkelsen hadde ulike grader av og intensitet i de tre ulike tankesettene. Folk som blir entreprenører, ser ut til å utvikle tankemønstre fra de utforskende tankemønstre via gjennomføringsorienterte tanker til tvangstanker.

- Utvikling av gjennomføringsorienterte tankemønstre gjør potensielle entreprenører mentalt innstilt på å oppfatte forretningsmuligheter. Det utløser automatisk målrettede handlinger, sier organisasjonsforskerne.

Må ha gjennomføringsevne

Studier viser at gjentatte handlinger kan utvikle seg til automatiserte og intense tanker (tvangstanker) om forretningsideer. Dette kan etter hvert bli karakteristiske for personen som innehar tankesettet.

- Vår undersøkelse tyder på at tvangstanker om forretningsideer kan være en ressurs i en entreprenørskapssituasjon, sier Mathisen.

Studien viser at noen personer utvikler tvangstanker om forretningsideer uten først å ha utviklet de ressursene som gjennomføringsorienterte tankesett utgjør.

- Slike studenter blir tvangsmessig opptatt av å oppnå suksess i forretningslivet. Men de sliter med å lykkes fordi de mangler handlingsstrategier som kan føre dem dit, advarer Jan Ketil Arnulf.

Utdanning alene er ikke nok

Undervisning kan være et nyttig og nødvendig første steg på veien til å utvikle gode tankesett for entreprenørskap.

Formell utdanning alene kan tenkes å skape en overvekt av utforskende tankemønstre og for mange ideer. Hvis dette ikke kombineres med praksis og utvikling av gjennomføringsorienterte tanker, kan det i verste fall føre til at entreprenøren blir tvangsmessig opptatt av utfallet istedenfor av aktivitetene som vil føre til målet.

Alle deltakerne i undersøkelsen tok en personlighetstest.

- Testene tyder på at tankemønstrene utvikler seg som et resultat av aktivitetene. Personligheten er ikke direkte forbundet med automatiske tanker og handlinger, kommenterer Mathisen.

Forskerne antar at tankemønstre er viktige i all yrkesutøvelse.

- Derfor må undervisning ivareta og fremme gjennomføringsorienterte tankemønstre hos studentene. Det gjelder særlig i fag der yrkesutøvelsen krever initiativ, som for eksempel entreprenørskap og ledelse.

Referanse:

Mathisen, J. E., & Arnulf, J. A. Entrepreneurial Mindsets: Theoretical Foundations and Empirical Properties of a Mindset Scale. International Journal of Management and Business, 5(1), 81-104, 2014

Carolien Konijnenberg har en bachelor fra Universitet i Utrecht i Nederland i Samfunnsvitenskap og en mastergrad i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) fra 2009. Underveis gjennom hele mastergraden jobbet hun som forskningsassistent og det vekket hennes interesse for forskning, melder UiO

Hun ble ansatt ved SERAF samme året i en stipendiatstilling finansiert av Norges Forskningsråd.

Konijnenbergs doktorgradsprosjekt har tittelen «Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR): en oppfølgingsstudie 4 år senere». Prosjektet undersøkte hvordan barn eksponert prenatalt for metadon eller buprenorfin utviklet seg på lang sikt. Et spesielt fokus var på kognitiv utvikling, blant annet undersøkes effekten på hukommelse, språkutvikling, eksekutive funksjoner, motorikk, og oppmerksomhet.

H.M. Kongens gullmedalje tildeles en fremragende, yngre forsker for et vitenskapelig arbeid bedømt ved Universitetet i Oslo. Arbeidet må være anerkjent som et virksomt bidrag til fagfeltets forskningslitteratur.

H.M. Kongens gullmedaljer overleveres i en seremoni i anledning universitetets årsfest med i Universitetets aula tirsdag 2. september.

Les hele saken på nettsidene til UiO

HiOAs fire fakulteter skal de tre nærmeste årene slanke bort over 50 millioner kroner fra sine budsjetter, skriver Khrono.

Fakultetene vil de tre neste årene få kutt i sine basisbevilgninger på først 2,5 prosent, så 3 prosent og fra 2017 3,5 prosent. Disse kuttene utgjør samlet sett over tre år over 54,4 millioner kroner for de fire fakultetene.

Parallelt med kuttene som skal gjennomføres har høgskoledirektøren på oppdrag fra høgskolestyret utarbeidet en rapport om institusjonens ubrukte midler. Den skal behandles av høgskolestyret i dag, tirsdag 2. september.

Etter 1. tertial 2014 hadde HiOA over 250 millioner kroner på bok. Gjennomgangen viser at 80 prosent av disse «sparepengene» på fakultetene er såkalt bundet, det vil si at det ikke er penger fakultetene har stående på bok som de kan bruke for å slippe å redusere aktivitet knyttet til de nye budsjettkuttene.

Så av de 110 millionene fakultetene har på «bok» er det bare drøyt 20 millioner som er «frie midler». Det er også stor variasjon blant fakultetene. Teknologi, kunst og design (TKD) har nesten 18 millioner kroner i frie midler, mens lærerutdanningen melder om null kroner på bok.

Dekan Petter Øyan på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) forteller at han ikke forventer verken redusert aktivitet eller endring i framtidige planer grunnet kutt i basisbevilgningen til fakultetet hans.

De tre andre fakultetene er derimot bekymret for konsekvensene av kuttene, og alle tre forteller at de må redusere aktivitet for å få gjennomført kuttene.

Les hele saken på Khrono

Har du en bedrift og får foten innenfor markedet i et annet land, kan salget øke markant. Men hva kjennetegner bedrifter som lykkes med å selge en stor andel av sine varer eller tjenester til utlandet? Er det viktig å foreta en detaljert planlegging, eller være med i næringsklynger? Ikke nødvendigvis, viser det seg. 

Forskere ved BI har sett på hva som får eksporten til å skyte fart. Og flere ting overrasket både forskerne og oppdragsgiver Innovasjon Norge. 

- Det er vanskelig å konkludere med at planlegging er nødvendig for bedriftene vi undersøkte. Andre undersøkelser har faktisk vist at tilfeldigheter forklarer mer av bedriftens fremgang i internasjonale markeder enn planlegging, sa professor Carl Arthur Solberg i forelesningssalen på BI – dog gjelder det ikke denne undersøkelsen. Dette fikk både studenter og gründere i salen til å humre vantro. 

Planlegging kan være tvangstrøye 

I den nye studien har forskerne vurdert effekten av ulike strategier når man planlegger eksport. Som bruk av nettverk, markedsinnsikt, posisjonering, næringsklynger og planlegging. Starter man som regel i nærmarkedene, er noen markeder springbrett mot andre markeder?

De fant ingen påviselig effekt av at bedrifter som planlegger fremstøt mot andre markeder, lykkes bedre enn andre. Grundige markedsundersøkelser gir heller ikke direkte uttelling, viser studien.

- Planlegging bedrer bedriftens resultat, det er opplest og vedtatt. Planleggingsprosessen bidrar til å strukturere og evaluere fakta og dermed bevisstgjøre ledelsen på de utfordringer og muligheter som bedriften står overfor. En tidligere studie omtaler tjenende lederskap som et suksesskriterium.

Men huskelister som er beskrevet i ledelseslitteraturen, er ikke alltid hensiktsmessige. De kan vel så gjerne bli en tvangstrøye som kan gi bedriften problemer med å skille viktig fra uviktig informasjon, skriver Solberg og medforfatterne Geir Gripsrud og Auke Hunneman i rapporten.

- Selv om planlegging har sine fordeler, er det også problematisk, mener Solberg.

Fordeler med planlegging er at det skaper struktur, ressursfordeling, planer og involvering av de ansatte. Men ulempene er er at det krever nøyaktige “værmeldinger”, og det leder fort til byråkrati, sier han.

- Noen bedrifter har ikke ressurser til å analysere informasjon om ulike forhold i internasjonale markeder, og tar dermed beslutninger basert på muligheter som oppstår. Det trenger ikke gi noe dårligere resultat, sier Solberg.

Tilfeldigheter kan være positivt

Professor Solberg beskrev den typiske norske gründer som en som tar ting litt på hælen. Mange bedrifter bruker magefølelsen og sitt beste skjønn til å fatte beslutninger om eksport og internasjonalisering.

Mange mener denne måten å engasjere seg i eksport på, er forbundet med stor risiko og i beste fall viser en mangel på strategisk bevissthet.

- Vi fant ikke belegg for at dette er negativt. Tilfeldigheter kan i enkelte tilfelle føre til bedre fremdrift enn planlegging, sa Solberg.  En tidligere studie viser hvordan humor og kollektiv deltagelse leder til kreativitet i arkitektfirmaet Snøhetta.

- Internasjonalisering begynner ofte med en tilfeldig hendelse fra potensielle kunder/partnere i utlandet. Slike muligheter kan vokse frem av sammentreff av ulike hendelser. Men kan like gjerne være et resultat av at bedriften er involvert i et nettverk som leder den ut i internasjonale markeder, sier Solberg og viser til tidligere forskning. 

Næringsklynge ikke avgjørende 

Innovasjon Norge er opptatt av næringsklynger, og oppfordrer til slike former for samarbeid mellom flere bedrifter. De gir mye av sin støtte til slike klynger. Men forskerne fant ikke at slike næringsklynger har noen direkte effekt på eksporten til involverte bedrifter. 

Men deltagelse i næringsklynger kan gi  gode resultater gjennom det nettverket man får tilgang til.  På den annen side er ikke klyngedeltagelse nødvendigvis noe som sikrer suksess.  Man behøver altså ikke å være med i et nettverk for å gjøre det godt i utlandet, sier Solberg. Suksesser som Ikea, Lego og Tomra har alle oppstått og blitt videreutviklet uten klyngefortrinn, snarere fordi de har visjonære ledere. 

Proaktivt eierskap viktig 

Eierskap er en viktig driver for å lykkes med eksport. Og da helst proaktive og pågående eiere.

- Pågåenhet er viktig. Få, men dedikerte eiere som har ressurser er en av de viktigste faktorene for å lykkes, sa Solberg. I det hele tatt er stayerevne viktig. Man kan ikke regne med å lykkes skikkelig før man har holdt på en fem års tid. Og til det trengs det ressurser, påpeker han. Tidligere har forskning.no omtalt at ledere sjelden er innovative. 

Han trakk fram Helly-Hansen som et stjerneeksempel. 

- Helly-Hansen har vært eid av en rekke ulike eiere. Noen investorer har vært en katastrofe for selskapet, mens senere svenske eiere har gjort merkenavnet verdenskjent. De har hatt visjoner og gjennomføringsevne, sa Solberg. 

Partner i utlandet viktigst 

Blant det aller viktigste er  å skaffe en lokal representant i landet man har sett seg ut som marked.   

- Å få en relasjon til en partner i det landet man vil eksportere til, er avgjørende, sier Solberg. Ikke bare for å få igang selve varehandelen, men også for å få tips om hvor de bør legge ulike kostnader, som å legge deler av virksomheten i importlandet. 

Dermed kan man finne ut om det for eksempel er hensiktsmessig å bestille deler av produksjonen utført i importlandet. 

Fem hovedfaktorer 

Forskerne fant at differensiering er viktig. Det vil si at produktet er unikt, og skiller seg ut fra konkurrerende produkter. Solberg oppsummerte funnene i rapporten ved å vise til fem hovedfaktorer som kjennetegnet suksessbedriftene. 

- Nettverk, markedsinnsikt, posisjonering, kostnadskontroll og eierskap. Disse faktorene var de sterkeste indikatorene hos bedriftene som rapporterte at de hadde lyktes med eksporten, sier professoren. 

Rapporten ble lansert i forrige uke, men er foreløpig ikke publisert. Deler av rapporten vil inngå i en lærebok.