Det var i ein debatt på Litteraturhuset om lagnaden til språksamlingane til Universitetet i Oslo, Venstre-leiaren kom med sitt forslag til løysing, skriv Uniforum. 

I dag er opptil 50 prosent av budsjettet til Institutt for lingvistiske og nordiske studium knytt til pengar dei får på grunnlag av kor stor gjennomstrøyming dei har av studentar. Ein annan del av finansieringa er pengar instituttet får på grunnlag av publiseringspoeng, det såkalla teljekantsystemet.

Trine Skei Grande tykte den rette løysinga vil vera å innføra eit eige finansieringssystem for språksamlingane og musea, som ikkje er avhengige av overføringar på grunnlag av kor stor gjennomstrøyming det er av studentar.  

– Det lovar eg å ta opp i ein munnleg spørjetime med kulturminister Thorhild Widvey i oktober, sa ho.

Les heile saka på Uniforum

Utviklingen kan få store konsekvenser mange steder på kloden, siden smeltevannet får havnivået til å stige.

– Siden 2009 har minkingen av isvolumet på Grønland fordoblet seg, sier Angelika Humbert, en av de tyske forskerne som står bak den nye studien.

Den er omtalt på nettstedet Climate News Network , som skriver at nye satellittmålinger har gjort det mulig med mer presise målinger av isen. I Vest-Antarktis ser det ut til at smeltingen nå skjer tre ganger så raskt som for fem år siden.

– Neppe mulig å stanse

Klimaforskere regner med at menneskeskapt global oppvarming vil forårsake mer smelting og stigende havnivå de neste tiårene.

Amerikanske forskere advarte i vår om at det neppe lenger er mulig å stanse issmeltingen i Vest-Antarktis, og at breene der etter hvert vil kollapse. Det globale havnivået kan stige rundt en meter dette århundret, og flere meter over en periode på flere århundrer.

I så fall vil storbyer mange steder i verden til slutt bli liggende under vann.

Regionale forskjeller

Så langt anslås det at havnivået har steget 6 cm siden begynnelsen av 1990-tallet. Men det er betydelige regionale forskjeller, og rundt Antarktis skal økningen ha vært på rundt 8 cm.

Utviklingen har trolig gått raskere her som følge av store mengder smeltevann fra breene i Antarktis, ifølge forskere ved National Oceanography Centre i Storbritannia.

Situasjonen på kontinentet er imidlertid kompleks, og i deler av Øst-Antarktis øker ismengden på grunn av kraftige snøfall.

FN-møte i Stillehavet

Konsekvensene av økende havnivå og klimaendringer diskuteres denne uken på et FN-møte på Samoa i Stillehavet. Norge har sendt flere representanter til møtet, hvor også FNs generalsekretær Ban Ki-moon deltar.

Land som kun består av lavtliggende øyer, er svært sårbare hvis vannet stiger, og bekymringen for klimaendringene er derfor stor blant mange av landene på FN-møtet.

Kiribati og enkelte andre øystater har allerede begynt å undersøke hva de kan gjøre hvis havet stiger så mye at innbyggerne deres må evakuere.

Sett at du er ute for å handle klær og får øye på et motiv som minner deg om gamle dager. Kanskje det er en linskjorte med et ørlite Disney-motiv på brystlommen. Brått er du tilbake til et spesielt øyeblikk i barndommen eller ungdomstiden, da du var omgitt av familie og venner.

I slike øyeblikk er du mer tilbøyelig til å bruke penger på en dyr skjorte enn ellers, ifølge en ny studie i Journal of Consumer Research.

For dersom noe i butikken vekker positive minner om fortiden, lar vi fornuften fare og bruker mer penger.

Nostalgi en sterk trend

I den nye studien så forskerne at nostalgi er blitt en sterk trend i markedsføring og reklame de siste årene. Det gjelder både leker, matvarer og filmer. Frokostblandinger kom i retro-pakninger. Brusflasker kom i gamle fasonger. Filmserier om 50-tallet tok av. De funderte på om det påvirker oss til å kjøpe fler eller dyrere produkter, og hvorfor vi eventuelt lar oss påvirke.

- En grunn kan være at det å føle seg nostalgisk øker følelsen av sosial tilhørighet. Vi vet at følelse av tilhørighet reduserer både behovet for penger og ønsket om å beholde penger man har, skriver forfatter Jannine D. Lasaleta ved Grenoble Ecole de Management i Frankrike. Tilhørighet fremmer også læringsprosessen, viser en tidligere studie. 

Lasaleta ville finne ut om forbrukere blir mer tilbøyelig til å bruke penger når de får nostalgiske følelser. Hun gikk i gang med en rekke studier sammen med to andre forskere ved Universitetet i Southampton og Universitetet i Minnesota.

Forfatterne satte opp seks eksperimenter som skulle avdekke hvor mye penger forbrukere er villig til å bruke eller donere, når de fikk en følelse av å være sosialt tilknyttet noen og følelsen var fremkalt av nostalgi. Forskerne prøvde også å finne ut om nostalgifølelsen påvirket hvor mye de synes penger er verdt.

Villige til å betale mer

I den ene studien ble en gruppe forbrukerne bedt om å tenke på fortiden. Disse var villige til å betale mer for et sett med produkter enn forbrukere som ble bedt om å tenke på ferskere minner eller på fremtiden.

En annen studie viste at villigheten til å gi mer penger til andre også økte, etter at gruppen hadde fått beskjed om å fremkalle og tenke på minner, eller skrive om en nostalgisk hendelse tidligere i livet.

I en tredje studie ble evnen til å tåle ubehag i form av støy, redusert hos dem som fikk beskjed om å mimre om gamle dager. Til tross for at de ble lokket med finansiell belønning om de holdt ut støyen. De var altså ikke villige til å tjene penger som plaster på såret for å få minnene forstyrret av støy.  

Pengekontrollen svekkes 

Ifølge forskerne bak studien, fremmer gamle minner og forgangne tider en følelse av sosial tilknytning. 

- I gamle samfunn ble vennskap og familie sett på som viktigere enn å legge seg opp penger, skriver forfatterne. 

I en nostalgisk atmosfære ser det ut til at følelsen av tilhørighet reduserer motstanden mot å bruke penger. Evnen til å prioritere og ha kontroll med penger, blir mindre viktig, konkluderer forskerne. Lukten i butikken kan berolige kjøpere, og få dem til å kjøpe mer, viser en annen studie forskning.no nylig omtalte.

Denne informasjonen er nyttig for produsenter av merkevarer som leter etter effekter som kan framkalle nostalgiske følelser i kundemassen. Det gjelder både for markedsføring og produksjon.

Det samme gjelder veldedige foreninger og politiske organisasjoner som søker etter nye måter å få tilskudd til driften, skriver forfatterne.

Særlig i tider der forbrukerne er mer motvillige til å bruke penger, kan næringsdrivende trolig få økt omsetning ved å trykke på nostalgiske knapper hos sine potensielle kunder, mener forfatterne.

Identitet det nye knapphetsgodet

Førsteamanuensis Knut Kolnar ved BI mener nostalgi i markedsføring kan gi en gjenkjennelseseffekt og følelse av tilhørighet hos konsumentene.

En studie fra BI viste nylig at norske varer beregnet for røffe forhold, selger bedre i utlandet når de er markedsført som norske.

- I dagens overflodssamfunn er det ikke materielle goder, men i større grad identitet som er knapphetsgodet.

- Konsumentsamfunnet er et begjærdrevet samfunn, sier han.

Vvi kjøper ting, opplevelser og erfaringer fordi det føles godt og ikke minst fordi det gir tilhørighet til en bestemt livsstil og derved også status, sier  Kolnar som jobber ved institutt for kommunikasjon og kultur ved BI Bergen.

- Det skapes nye former for identitetspress på alt fra tradisjonelle statussumboler til kropp og likes på Facebook.

- Kravene til vellykket identitet ser ut til å øke med velstanden, og alle mulighetene overflodssamfunnet gir. Produkter med et nostalgisk snev passer inn i dette, idet de kan bidra til å gi en spesiell profil på jeg-et. Og således være et foreløpig fortrinn i kampen om å være minst på høyde med, og helst bedre enn de andre, legger han til. 

Tine spiller på nostalgiske strenger

Ifølge kommunikasjonssjef Øystein Knoph er Tine en merkevareleverandør som binder sammen tradisjon og fornying.

- For oss er det veldig naturlig å spille på nostalgiske strenger i reklamene for noen av våre nyvinninger og klassikere. Vi gjør det for eksempel der “brunostgutten” introduserer den nye Tine smøremyk brunost, som er en ny vri på et pålegg med 150 års historie, sier Knoph. En tidligere studie har vist at nostalgi gir en trøstende effekt, og gir varmefølelse, rent fysisk. 

Et annet eksempel er en reklame for milkshake, hvor bedriften også der går noen år tilbake i tid.

- Vi spiller på gode smaksopplevelser gjennom generasjoner i noen av filmene for Norvegia. For Tine er det viktig  for de rette produktene å bygge sterke assosiasjoner til “originalen”, altså det ekte og opprinnelige, sier Knoph, og hevder dette borger for kvalitet. 

Men Tine gjør ikke dette over hele linjen for alle produktene. 

- For andre merkevare og overfor andre forbrukergrupper velger vi andre kombinasjoner av uttrykk og kanaler. Det viktige er at reklamen berører den rette gruppen av forbrukere og at historien og innpakningen spiller godt sammen med produktet den skal løfte, forklarer Knoph.

Kilde: 

Jannine D. Lasaleta, Constantine Sedikides m. fl.: “Nostalgia 
Weakens the Desire for Money.” Journal of Consumer Research: October 2014. 

Depresjon blir en mer og mer utbredt diagnose, og bare 20 prosent av pasientene blir friske gjennom medisinsk eller psykiatrisk behandling.

En alternativ behandlingsmetode kan tenne et håp: Deep brain stimulation.

Fjernkontroll for hjerneaktivitet

– Det er forskjellige områder i hjernen. Ett kontrollerer kroppen, ett annet synet, hukommelsen eller appetitten. Når en dysfunksjon oppstår i det området som regulerer humøret, får du en depresjon, forklarer Andres Lozano i TED-foredraget.

Lozano viser hvordan forskerne, ved å lage bitte små hull i pasientens kranium, kan plassere elektroder i det hjernesenteret hvor dysfunksjonen har oppstått.

• Les også: Alvorlig depresjon lindres med hjerne-stimulering

En enkel fjernkontroll, som er koblet til en pacemaker som sitter i brystet, kan sende elektrisitet til hjernen for å gjenskape stabilitet.

– Vi kan intervenere direkte i disse områdene i hjernen og skru opp eller ned aktiviteten. Det blir omtrent som en radio, sier Lozano.

Skru ned sorgen

Depressive pasienter har redusert aktivitet i de sentrene i hjernen som gir drivkraft og motivasjon.

• Les også: Hjerne-stimulering testet mot anoreksi

– Pasienter med depresjon har hyperaktivitet i området for sorg. Så vi spurte oss selv: Kan vi skru ned aktiviteten? forteller Lozano.

Det kunne de.

Dermed har Andres Lozano og resten av forskergruppen vist at det finnes et alternativ til behandling av depresjon.

Parkinson og Alzheimers kureres også

Den elektriske hjernestimuleringen har blitt testet på 100 000 pasienter med ulike hjernelidelser.

Også personer med Alzheimers, Parkinson og anoreksi har blitt kurert. 

Skal du bli pianist, er du ikke bare avhengig av en god lærer. Kanskje du bør vurdere å legge deg nedpå litt før du begynner å øve.

Søvn hjelper nemlig på læring.

En gruppe forskere ville undersøke innlæring av motoriske ferdigheter, som det å lære å spille piano.

De visste at søvn gjør begynnende pianister bedre i stand til å spille.

De hadde også sett at et område i den framre delen av hjernen, putamen, var mer aktivt hos dem som hadde sovet enn dem som holdt seg våkne før øvelsen.

Men de hadde ikke oversikt over hvordan ulike deler av hjernen kommuniserte med hverandre, og om det var en bedre “samtale” etter soving.

Nyttig nettverk

Deltakerne i forsøket skulle lære nye fingerbevegelser til bruk på et piano.

En gruppe fikk gjøre øvelsen morgenen etter en natts søvn. Den andre lærte fingerbevegelsene om ettermiddagen, etter å ha vært våkne en dag.

Forskerne skannet hjernene deres og så på hva slags aktivitet det var. Det viste seg at det er ett nettverk som er særlig aktivt etter at vi har sovet.

Det er det corticostratiale nettverket, som knytter sammen flere områder av hjernen under hjernebarken.

Det ble ikke samme aktivitet i dette nettverket hos dem som hadde vært våkne.

En natt er nok

De som hadde fått sove først, klarte også mer av pianotimen.

– Bare én natt ga bedre utførelse av oppgaven, sier nevropsykolog Karen Debas ved University of Montreal, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Forskerne tror studien er et skritt på veien mot bedre å forstå det som skjer når vi sover. Mye er fortsatt uutforsket i søvnens verden.

• Les også: Slik virker søvn

Referanse:

Debas, K., m.fl.: Off-line consolidation of motor sequence learning results in greater integration within a cortico-striatal functional network. NeuroImage, vol. 99, 1. Oktober 2014. Online 17. mai 2014.

Da Anette Bringedal Houge først begynte å forske på seksuell vold i krig i 2006, ble hun overrasket over hvor mange saker fra den internasjonale domstolen for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia (ICTY) som handlet om menn.

‒ Den gangen var det nesten ikke skrevet noe om det, og det får fortsatt lite oppmerksomhet, forteller Houge.

‒ Mange stiller seg uforstående til at menn blir utsatt for seksuell vold i krig, og forskere har ment at det ikke er et viktig tema fordi det er så mange flere kvinner som utsettes for det. Det er også få som studerer overgriperne i disse sakene.

I en ofte sitert artikkel om seksuell vold i krig, skriver Lisa Price at risikofaktoren for å bli voldtatt i krig er å være kvinne. Uansett hva slags nasjonal, geografisk eller etnisk kontekst voldtekten forekommer i, er det i bunn og grunn slik at kvinner voldtas av menn.

‒ Det stemmer ikke, konstaterer Houge.

Også det maskuline blir ekstremt

I en ny bok analyserer Houge syv rettssaker i etterkant av krigen i det tidligere Jugoslavia i 1991 – 1999. Av 30 endelig avsagte dommer om seksuell vold, var syv av tilfellene menn som offer og direkte overgripere – det vil si overgripere som personlig deltok i overgrepet.

For å forstå seksuell vold i krig bruker hun begrepet militarisert maskulinitet. De maskuline idealene vil variere i ulike militære enheter, men fellesnevnerne er at soldater skal være fysisk og psykisk sterke, lojale, og kampvillige. De er ansvarlige for å beskytte og angripe. De skal være heterofile, og det motsatte av alt som oppfattes som feminint.

I krig, der alt er ekstremt, blir også de maskuline idealene ekstreme.

‒ For overgriperne i de syv sakene virker det som det har vært viktig å demonstrere at menn fra akkurat deres etniske gruppe er heteroseksuelle, maskuline og fysisk sterke, sier Houge.

Måten å hevde sin egen maskulinitet på, er å vise tydelig hva man ikke er. Ved å for eksempel tvinge mannlige fanger fra en annen etnisitet til å utføre oralsex på hverandre, foran medsoldater eller medfanger, påtvinger man menn fra denne etniske gruppen homofile og feminine assosiasjoner.

‒ Den seksuelle volden blir en symbolsk feminiseringsprosess som fratar mannlige ofre deres maskulinitet. Og som i forlengelsen avmaskuliniserer hele den etniske gruppen han tilhører.

Gjør ting de aldri hadde forestilt seg

Forskeren mener at det ikke nødvendigvis går an å se på voldtekt under krig og voldtekt i fredstid som to forskjellige fenomener. 

‒ Det som skjer under fredstid henger så klart sammen med det som skjer under krig. Men hvis vi vektlegger dette for mye, går vi glipp av det som er krigsspesifikt, mener Houge.

Det er krigssituasjonen som gjør at volden blir så brutal. Menn tvinges til å utføre oralsex på hverandre, foran andre. Slag, brannskader, mutilering og tortur av penis. Trusler om å få penis kuttet av. Menn som tvinges til å voldta kvinner. Menn som voldtas.

‒ Det enorme presset som soldater lever under i en væpnet konflikt kan være så sterkt at det får folk til å gjøre ting de aldri ville forestilt seg å gjøre, sier Houge.

Hun viser også til forskning som har funnet at sannsynligheten for at seksuell vold i krig forekommer, er høyere dersom de væpnede gruppene er satt sammen av tvangsrekrutterte soldater. Både seksuell og annen ekstrem vold blir en måte for gruppen å tvinge frem en følelse av samhørighet.

Voldtekt i krig omtales ofte som et krigsvåpen, og som en bevisst strategi. Det er ikke alltid tilfelle, ifølge Houge. Hun er dessuten skeptisk til å konsekvent skille ut den seksuelle volden fra andre krigsovergrep.

‒ Ved å gjøre det, tror jeg vi går glipp av en større sammenheng som er nødvendig for å forstå seksuell vold og andre former for overgrep. Det er viktig både å se det krigsspesifikke, og sammenhenger til samfunnet i fredstid. Men det holder ikke å forklare all seksuell krigsvold med henvisning til patriarkatet.

Begrunnelser for vold

Houge finner fem ulike begrunnelser for den seksuelle volden hos vitner, tiltalte og rettsaktører. Ofte kan samme sak inneholde flere begrunnelser.

• Soldatidealisme handler om å ønske å gjøre sin soldatplikt. Hvis det innebærer å voldta, så gjør man det.
• Konkurranse handler om å demonstrere sin egen maskulinitet eller overlegenhet sammenlignet med medsoldater, eller med fienden.
• Konformitet handler om å ikke ønske å skille seg ut fra de andre, å gjøre det alle de andre gjør.
• Opportunisme innebærer at noen kan se krig som en mulighet til å voldta og gjøre ting som samfunnet ellers ikke tillater, eller at man i krig endrer tankesett og gjør ting man ellers aldri ville forestilt seg at man kunne gjøre.
• Overlevelse gjelder overgripere som hevder at dersom de ikke hadde gjort det, ville de selv bli satt i stor fare.

Maskulinitetskonkurranse og soldatplikt

Houge trekker fram saken mot bosniske Esad Landzo, hvor flere av disse begrunnelsene er aktuelle. Overgrepene bærer preg av maskulinitetskonkurranse, Landzo tvinger blant annet to brødre til å utføre oralsex på hverandre foran sine medfanger.

I sitt forsvar henviser Landzo til sin plikt som soldat, han utførte ordre. Han sier også at han ville bli drept dersom han ikke utførte ordre.

Houge mener at også opportunist-begrunnelsen er til stede. Landzo stiller aldri spørsmål ved det han har gjort som soldat, og retten mener han fant en «pervers nytelse» i å påføre smerte og ydmykelse på fanger.

Brukre ikke egen penis

Det eneste motivet som ikke er til stede er trangen til konformitet, som Houge har funnet flere eksempler på når det gjelder overgrep mot kvinner.

‒ Jeg vil ikke generalisere ut i fra et så lite materiale, men det ser ikke ut som at noen av dem har begrunnet det med at «det var bare sex». De har ikke redusert overgrepet til en seksuell handling på samme måte som man ofte ser når det er mannlig overgriper og kvinnelig offer. Det virker ikke som det er en forklaring som kan tys til.

En annen forskjell mellom seksuelle overgrep mot kvinner og menn er at overgriper ikke har brukt sin egen penis for å penetrere mennene i de syv rettssakene.

‒ Det er påfallende i akkurat dette materialet, men det er dokumentert i andre saker at også menn blir voldtatt med bruk av penis, påpeker Houge.

Når voldtekt i krig blir hype

Seksuell vold i krig har fått mye oppmerksomhet fra både forskere og media etter krigene i Rwanda og Bosnia på 90-tallet. Etter hvert har Den demokratiske republikken Kongo blitt gjenstand for det meste av oppmerksomheten, og kalles av enkelte for «verdens voldtektshovedstad».

‒ Det har blitt trendy å studere seksuell vold i krig, konstaterer Houge.

De svenske forskerne Maria Stern og Maria Eriksson Baazhevder mener at det ensidige fokuset på akkurat voldtekt i krig gjør at andre problemer ikke blir hørt, og at problemet forenkles når voldtekt ensidig fremstilles som et strategisk våpen i krig.

Hollywoodstjerne Angelina Jolie er blant dem som har engasjert seg. Sammen med utenriksminister i Storbritannia, William Hague, har hun vært med på kampanjer og konferanser for å stoppe seksuell krigsvold.

‒ Jolie gjør mye for å løfte og bevare politisk fokus på seksuell krigsvold, men samtidig har arbeidet hun er en del av en problematisk tilnærming til feltet, sier Houge, og henviser blant annet til en kampanjefilm. 

‒ I videoen er overgripere monstre som praktiserer militær taktikk mot forsvarsløse kvinner og barn. Den spiller hemningsløst på stereotypier som jeg trodde vi hadde sluttet å bruke, sier Houge.

Problematisk mastergradstrend

For et år siden fikk Marsha Henry, førsteamanuensis i kjønn, utvikling og globalisering ved London School of Economics nok. I blogginnlegget Ten reasons not to write your master’s dissertation on sexual violence in war skriver forskeren at hun synes uforholdsmessig mange av hennes studenter, ofte de fra Skandinavia, har lyst til å skrive master om seksuell vold i krig, helst i DR Kongo.  

Ifølge Henry reproduserer flere av oppgavene koloniale fortellinger og rasistiske stereotypier om afrikanere som må reddes av vesten. Mye plass går med på å beskrive grusom vold, men den større sosiale, økonomiske, historiske, globale eller politiske sammenhengen mangler.

Houge har også merket at temaet er trendy blant sine studenter, og synes i utgangspunktet det er bra. Men hun har anbefalt studentene å lese Henrys innlegg, og bruker det også som en påminnelse i sin egen forskning.

‒ Det er viktig å forske på kvinner som utsettes for seksuell vold i krig. Men vi kan ikke bare se på denne ene siden av saken, sier hun.

Youtube og andre sosiale medier kan med hell brukes på skolen.

- Sosiale medier kan ha et negativt stempel, men mange elever er fortrolige med dem, og de kan i mange tilfeller være et godt alternativ til læreboka, sier Halvdan Haugsbakken, stipendiat i sosiologi ved NTNU.

Brukte nett istedenfor bok

I et helt skoleår fulgte han yrkesfagelever i byggfag ved Charlottenlund videregående skole. På timeplanen stod det engelsk. Læreren var Inger Langseth, som også er førstelektor hos Program for lærerutdanning ved NTNU.

Som lærer jobber Langseth digitalt, og erstatter læreboka delvis med nettet.

Haugsbakken intervjuet elevene om hvordan de opplevde å jobbe digitalt, hva det gjorde med motivasjonen og hvordan de brukte digitale medier i livet utenfor skolen

Forskningen er del av en feltstudie på den videregående skolen og forskeren brukte i tillegg klasseromsobservasjon, analyse av elevarbeider og Youtube videoer som kildemateriale. Klassen besto av 15 elever.

Brukte Youtube til læring

Det viste seg at mange av elevene brukte Youtube mye fra før.

De brukte Youtube til å lære seg å spille gitar, og til å lære seg nye strategiske trekk i spill som World of Warcraft. De kunne bruke mye tid på å se på videoer av hvordan andre løste utfordringer i spillet. De publiserte også videoer selv.

– Youtube blir brukt mye til læring utenfor skolen, sier Haugsbakken.

I samtalene Haugsbakken hadde med elevene kom det frem at da elevene fikk bruke Youtube i engelsktimene, ble de mer motivert til å bli bedre i engelsk.

Haugsbakken mener at bruk av digitale medier må få et bedre fotfeste på alle trinn i norsk skole, også universitetene.

Nye bruksmønster hos ungdom

Ifølge forskeren har Facebook, Youtube og andre sosiale medier ført til helt nye bruksmønster hos ungdom.

– Den uformelle læringen som skjer gjennom disse nettstedene kan med hell overføres til den formelle læringen som foregår på skolen, sier Haugsbakken.

Han mener norsk skoledebatt ikke lenger bør koble yrkesfag, skoletrøtte og teorisvake elever med frafall.

– Vi bør også slutte å snakke om teorifag og praktiske fag. Alle fag kan undervises både teoretisk og praktisk, og alle fag kan skape god læring blant annet ved bruk av digitale verktøy. Elevene er motiverte for læring, understreker Haugsbakken.

Artikkelen ble oppdatert 2.9.14 15:25

Referanse:

Halvdan Haugsbakken og Inger Langseth: YouTubing: Challenging Traditional Literacies and Encouraging Self-Organisation and Connecting in a Connectivist Approach to Learning in the K-12 System. Digital Culture & Education. Juli 2014.

Nå kan ikke sofagriser lenger kose seg med et glass vin, og vise til gode helsemessige effekter. Mens forskere i 20 år har funnet indikasjoner på at at vin i moderate mengder har gunstig effekt for helsen, kom det i helgen nedslående nytt fra forskningsfronten for alle vinelskere: 

Vin beskytter bare mot hjerte-og karsykdommer hos personer som trener, ifølge den nye studien som ble presentert på ESC kongressen i som pågår nå i Barcelona. Dette er verdens største internasjonale kongress for forebygging av hjerte-karlidelser.

- Dette er den første langsiktige studien som sammenligner effekten av rødvin og hvitvin på utviklingen av åreforkalkning i mennesker med mild til moderat risiko for hjerte-karsykdommer, sier professor Milos Taborsky fra Tsjekkia. åreforkalkning innebærer stive årevegger som skyldes avleiring av kolesterol.

Taborsky fant at moderat vindrikking bare virker beskyttende for folk som samtidig trente moderat.

Hvitvin like bra som rød

I årevis har det også vært en viss usikkerhet om hvitvin har vært like gunstig som rødvin. Mange studier har vist at rødvin har mer gunstig effekt enn hvitvin, og noen har ment at dette skyldes stoffer i drueskallet. 

Denne studien viser at hvitvin gir samme effekt som rødvin på det gode kolesterolet, men bare hos folk som trener. Total mengde kolesterol sank riktignok mer hos rødvinsdrikkerne, men det finnes både godt og dårlig kolesterol, selv om noe forskning også viser at det dårlige kolesterolet kan ha viktige oppgaver i kroppen.

Fikk et års vinforbruk

Studien tok for seg 146 personer med mild til moderat risiko for hjerte-og karsykdommer. Deltakerne ble satt på ett års moderat inntak av rødvin (Pinot Noir) eller hvitvin (Chardonnay-Pinot) fra samme år og vinregion i Tsjekkia.

Moderat forbruk er ifølge Verdens helseorganisasjons definert som 2 desiliter for kvinner og 3 desiliter for menn per gang, maksimalt fem ganger i uken. Deltakerne spiste sitt vanlige kosthold i perioden. Tidligere studier har vist at overvekt hos hjertesyke kvinner er gunstig, mens det er omvent for menn.

Nivået av HDL-kolesterol ble målt, samt nivåene av andre forhold som spiller inn for åreforkalkning, inkludert LDL-kolesterol.

Deltakerne førte en loggbok over sitt forbruk av vin og andre alkoholholdige drikkevarer, medisinbruk, hvor mye og hva de trente. De ble pålagt å returnere korker fra vinflasker for å bekrefte at de hadde drukket vin i stedet for å selge den.

Forskerne fant ingen forskjell på nivået av det gode HDL-kolesterolnivåer etter ett år, sammenlignet med i begynnelsen av studien – hverken i rødvinsgruppen eller hvitvinsgruppen. 

Det farlige LDL-kolesterolet var lavere i begge grupper etter ett år, mens totalt kolesterolnivå var lavere bare i rødvinsgruppen.

- En økning i HDL-kolesterol er den viktigste indikasjon på en beskyttende effekt mot hjerte-og karsykdom, derfor kan vi konkludere med at verken rødvin eller hvitvin har hatt noen innvirkning på deltagerne som helhet, sier professor Taborsky.

Gunstig effekt med moderat trening

Det eneste positive og varige resultatet fant de i undergruppen av pasienter som mosjonerte mer.

- Vi fant at kombinasjonen av moderat vindrikking pluss regelmessig mosjon økte det gode kolesterolet og reduserte det farlige kolesterolet, konkluderte professor Taborsky.

Studien viser at regelmessig trening minst to ganger i uken, pluss vinforbruk, reduserer indikasjoner på åreforkalkning for denne gruppen. Det tyder på at denne kombinasjonen er beskyttende mot hjerte-og karsykdommer.

Taborsky mener det kan være noen synergi-effekter mellom lave doser av alkohol fra vinen og mosjon, som virker beskyttende mot hjerte-og karsykdom. En tidligere studie har vist at besvimelse kan være indikasjon på hjertesykdom. 

Vil teste ut vin på andre grupper

Taborsky vil i en fremtidig studie sammenligne effekten av rødvin og hvitvin hos pasienter med høy risiko for hjerte-og karsykdom som tar kolesterolsenkende medisiner (statiner), og mosjonerer regelmessig.

- Vi håper å finne at moderat vinforbruk er trygt hos disse pasientene ved å måle indikasjoner på åreforkalking, sier han. 

Tidligere studier har funnet at vin øker nivået av HDL, det gode kolesterolet. Men inntil nå har det ikke vært noen langsiktig studie med objektive målemetoder som har sammenlignet effekten av rød- og hvitvin på HDL-kolesterol og andre symptomer på åreforkalkning.

Men tidligere studier av vinens helsemessige effekter har vært retrospektive. De har altså undersøkt personer med ulik helsetilstand på et tidspunkt, og spurt dem om tidligere drikkevaner.

Denne studien er den første langsiktige studien med tilfeldig, representativt utvalg av personer som har brukt objektive målemetoder for å sammenligne effekten av rødvin og hvitvin på indikasjoner på åreforkalkning.