Tre år etter at Tim Cook tok over ledelsen av Apple begynner hans visjon å komme frem i lyset, skriver Wall Street Journal i en artikkel som oppsummerer Cooks karriere så langt.

Avisen påpeker at Cook gjort en del endringer med Apple de siste par årene, men at disse har vært lite fremtredende. Det er først i våres at de virkelig merkbare veivalgene kommer for dagen.

Wall Street Journal påpeker hendelser som det høyprofilerte oppkjøpet av Beats for enorme tre milliarder dollar, og ansettelsen av den erfarne butikksjefen Angela Ahrendts som tydelige tegn på at Apple er i ferd med å forandre seg.

Flørter med utviklere
Det mest synlige tegnet på det nye, mer åpne Apple var kunngjøringen av nye iOS 8, som er mer imøtekommende enn noensinne. Det kommende operativsystemet for mobile plattformer blir mer tilgjengelig for tredjepartsutviklere og mindre lukket enn før.

Wall Street Journal skriver at kontrasten mellom Cooks lederstil og den avdøde Steve Jobs er markant. Cook beskrives som mer tilgjengelig og lettere å ha med å gjøre. Cook skal være mer involvert i flere aspekter av selskapet enn det Jobs var – Jobs skal angivelig mest ha brydd seg om å skape gode produkter.

En tidligere ansatt karakteriserer Jobs som en sjef for krigstid, mens Cook er blir betegnet som en fredens leder.

Fornyer
Cooks planer for fremtiden inkluderer derfor også flere utskiftninger i selskapets styre. I korte trekk skal styret fornyes: Dagens styremedlemmer skal være kjent for å være lojale til Jobs og seks av dem er eldre enn 63 år. Fire skal ha vært med i styret i over ti år, og to av dem har vært med siden sent 1990-tall. Det er den tidligere sjefen for programvareselskapet Intuit, Bill Campbell, samt Millard Drexler, sjefen for butikkkjeden J. Crew Group.

Cook forsøker etter sigende aktivt å rekruttere yngre styremedlemmer.

Ikke «laserfokus»?
Ikke alle i selskapet skal være like begeistret for den nye retningen. Steve Jobs skal ha vært kjent for å være vanskelig og lite tilgjengelig, men samtidig ekstremt fokusert på feilfrie produkter. Flere ansatte frykter at Tim Cook har mindre fokus, er mindre perfeksjonistisk og involverer seg mindre i utvikling. Cook har gitt stadig mer ansvar til flere – som designsjefen Jonathan Ive, som nå også jobber med programvare, programvareingeniøren Craig Federighi, markedssjefen Phil Schiller og Eddy Cue, som har ansvaret for internettbaserte tjenester.

Det forventes at Apple til høsten vil lansere en helt ny produktkategori, og det antas at det er den mye omtalte smartklokken. Dette vil antakeligvis bli Cooks første store sjanse å bevise at hans Apple har livets rett.

OPPDATERT: Rett før klokken 13 skal nettsidene til DNB igjen fungere.

DNB.no gikk tirsdag formiddag ned for telling, noe E24.no var først til å melde. digi.no fikk også tips fra lesere som ikke kom inn på nettbanken.

Årsaken til nedetiden skal ha vært et tjenestenektangrep, også kjent som Distributed Denial of Service eller DDoS-angrep.

– I dag er dessverre digitale pøbler på ferde, skriver banken på sine Facebook-sider. Deres beste folk er på saken, heter det i en feilmelding på nettstedet.

Reaksjonene fra kundene er tildels preget av sinne og frustrasjon.

– Stor forståelse for at dette er irriterende. Nå er det imidlertid slik at flere norske branker er rammet av det samme angrepet i dag. Vi jobber sammen for å komme tilbake i normal drift, opplyser DNB.

Massivt angrep
Evry er leverandør av sentrale IT-tjenester for DNB og en rekke andre bankkunder. De kan bekrefte overfor digi.no at det dreier seg om et «massivt angrep».

– Det er et stort angrep som har truffet flere. En håndfull av kundene våre er berørt etter det jeg kjenner til, sier kommunikasjonsdirektør Geir Remman i Evry til digi.no.

Han ønsker ikke å gå nærmere inn på hvilke kunder det dreier seg om, men overlater til den enkelte kunde å selv gå ut med informasjon om dette.

– Det har også vært ulik intensitet i angrepene og ulike angrep, med forskjellig effekt for den enkelte. Det har vært et mer massivt angrep mot DNB kan det synes som. Det er riktig at vi bistår sammen med DNB for å rette opp, sier Remman til digi.no.

Saken utvides.

Den norske skytjenesten Jottacloud, som markedsfører seg med norsk personverngaranti, senker i dag prisen på sin lagringstjeneste og innfører en enklere prisstruktur.

Nå fjerner de avgiften per bruker eller ansatt og innfører en flat avgift med ubegrenset antall brukere og enheter. Bedriftsproduktet med 100 gigabyte koster nå fra 59 kroner måneden.

Tidligere tok de 179 kroner for det samme, da med en begrensning på inntil fem brukere. Ytterligere brukere kostet 19 kroner stykket.

– Vi tror at dette gjør oss langt mer konkurransedyktig og relevant for små og mellomstore bedrifter som ønsker en rimelig og kjapp nettlagring med personvern i verdensklasse, sier daglig leder Roland Rabben til digi.no.

2.500 bedrifter
Ifølge ham har om lag 2.500 bedrifter tatt i bruk tjenesten siden lanseringen i fjor høst. I snitt skal det dreie seg om rundt tre ansatte per bedrift, det vil si samlet 7.500 bedriftsbrukere.

For de som nøyer seg med inntil 10 gigabyte lagringsplass tilbyr Jottacloud også et gratisprodukt. En slik konto er begrenset til maksimalt to brukere, uten begrensning på antall enheter som kobles til tjenesten.

Det er støtte for pc-er med Windows, Mac, samt applikasjoner til Android og iOS. De tilbyr mappesynkronisering av filer mellom ulike enheter, fildeling gjennom fellesmapper på nett, samt sikkerhetsoppdatering.

Dropbox, Microsoft og Google er blant en lang rekke aktører de konkurrerer mot. Konkurransen kommer kundene til gode gjennom stadig lavere priser. Roland Rabben hevder at markedet for nettlagring øker et sted mellom 40 og 50 prosent hver år, og venter at veksten vil tilta de neste 4-5 årene.

I hvilken grad merker de økt konkurranse og prispress i dette markedet?

– Jeg tror vi ser klare tegn at enkelte aktører har startet posisjoneringen for fremtidige markedsandeler. Vi tror pris, hastighet og personvern blir viktige konkurransefortrinn i et voksende marked, sier Rabben til digi.no.

En fabrikk som tilhører elektronikkgiganten Samsung ble søndag ranet av tungt bevæpnede banditter. Fabrikken ligger i Campinas, ved storbyen Sao Paulo i Brasil.

Ranet skal ha vært svært dramatisk: De syv ranerne skal ha stanset en minibuss som transporterte ansatte til fabrikken, og disse ble deretter kjørt utenfor byen og sluppet. To av de ansatte måtte imidlertid bli med tilbake til fabrikken, der ranerne avvæpnet sikkerhetsvaktene og holdt samtlige ansatte som gisler. Det var rundt hundre ansatte i fabrikken på det tidspunktet, og de fikk ikke lov til å kommunisere med omverdenen.

Samtidig ankom 13 nye ranere fabrikken, og disse kjørte lastebiler fylte med produkter vekk fra stedet. Det skal ha vært syv lastebiler med 40,000 Samsung-produkter – smartmobiler, nettbrett og datamaskiner.

En talsmann for Samsung i Sao Paulo har bekreftet ranet, men sier at politiets verdianslag er for høyt. Ifølge politiet er verdien på de stjålne produktene på over 36 millioner dollar (rundt 220 millioner kroner).

Ingen skal ha blitt skadet i løpet av hendelsen, som varte i over tre timer. De ansatte hevder faktisk at ranerne var overraskende høflige, på tross av at de var bevæpnet med automatvåpen.

Ingen er foreløpig tatt for ranet.

Apple har gode nyheter for utviklere som er interessert i klargjøre applikasjonene sine for iOS 8 og den nye versjonen av Mac OS – Yosemite.

Selskapet rullet nemlig ut nye betaversjoner av begge operativsystemene i går, men som alltid med forbehold: Det anbefales ikke å bruke disse som primære operativsystemer.

Apple legger ikke ut en offisiell liste over endringene, men brukere som har installert begge har observert en rekke nyheter i grensesnittet.

Det er en del justerte ikoner i Yosemite, for eksempel for QuickTime, og det er flere endringer i grensesnittet for e-post-programmet, iCloud, Time Machine og innstillinger.

En nyhet som rapporteres av mange er at såkalte «Dark Mode» er aktivert i den nye betaen – denne modusen forandrer det visuelle uttrykket i operativsystemet til mørkt, og er temmelig omfattende. Alle menyene får mørk bakgrunn og lys tekst.

Den ferskeste iOS 8-betaen introduserer også grensesnitt-justeringer, ifølge rapportene, blant annet nye bakgrunnsbilder, feilfiks i værmeldingsapplikasjonen og varslingssenteret, pluss diverse mindre endringer.

Handoff-funksjonen skal ha fått en dedikert av/på-knapp i innstillinger, denne er blant de mest unike funksjonene i iOS og lar brukerne fortsette å jobbe mellom applikasjonene på Mac OS og iOS. Det er litt uavklart hvorvidt Handoff er fullt fungerende på tvers av begge betaversjonene av operativsystemene per i dag.

Mye tyder på at den nyannonserte iCloud Drive også vil gjennomgå flere justeringer før utrulling. I iOS 8 finnes det referanser for tilgang til nettsky-løsningen via et webbasert grensesnitt, i tillegg til iOS, Mac OS og Windows-applikasjoner.

iCloud Drive skal gi brukerne mer kontroll på filer som lastes opp til nettskyen og er i praksis Apples svar på Dropbox eller Microsofts OneDrive.

Utviklerne skal også ha fått tilgang til nye betaversjoner av programmeringsverktøyet Xcode 6, samt Apple Configurator 1.7, som inkluderer støtte for iOS 8-funksjonalitet.

De som venter på endelig utgivelse av både iOS 8 og OS X Yosemite må imidlertid vente til høsten, da de lanseres som en gratis oppgradering.

Det kraftige fallet var delvis forventet, men likevel større enn analytikerne hadde ventet på forhånd, melder NTB.

Den sørkoreanske giganten og verdens største produsent av blant annet smartmobiler, minne og skjermer kom tirsdag med en prognose, som viser at driftsresultatet i andre kvartal er ned nærmere 25 prosent til 7,2 billioner won, eller om lag 45 milliarder kroner.

I snitt hadde analytikere ventet et overskudd på 8,1 billioner won, ifølge Bloomberg.

Nedgangen blir forklart med en svekkelse i salget av smartmobiler og økt konkurranse både i Europa og Kina, særlig innen mellomsjikt-modeller og de rimeligste enhetene. Sterk won-kurs har også lagt en demper på leveransene.

For Kina spesielt observerer Samsung en avmålt interesse for 3G-produkter, ettersom mange sparer opp til å kjøpe 4G-enheter i takt med utrulling av moderne bredbånd i landet.

I sum skal Samsungs leveranser av smarttelefoner ha falt fra 87,5 millioner enheter i første kvartal til nå 78 millioner enheter i andre kvartal, hvis vi skal tro analyseselskapet IBK Securities.

Phablets vs nettbrett
Færre solgte nettbrett er en annen forklaring. Ifølge Samsung er salget svekket av at enhetene ikke byttes ut like ofte som smarttelefoner. I tillegg gjør salg av selskapets forvokste smarttelefoner (såkalte phablets) at nettbrett med 7-8 tommers skjerm er mindre etterspurt.

De har også brukt mer penger på markedsføring i andre kvartal enn ventet, knyttet til lanseringen av nye smarttelefoner i perioden.

Venter bedring
Samsung sier de er forsiktige optimister hva gjelder utsiktene til resultatet for tredje kvartal. Det gis ingen konkrete prognoser for omsetning og overskudd, men selskapet oppgir at de venter seg økt omsetning av smarttelefoner.

Ifølge Wall Street Journal har Samsung-aksjen falt 11 prosent den siste måneden.

OSLO SENTRUM (digi.no): Som kjent er det i ferd med å skje store endringer i norsk telekom-landskap, nå som finsk-svenske TeliaSonera har bekreftet at de kjøper mobilselskapet Tele2, som dermed slår seg sammen med Netcom.

Dette endrer konkurransebildet betydelig, og det var også nettopp dette Netcom-sjefen August Baumann var svært villig til å presisere flere ganger under den korte pressekonferansen i Oslo mandag formiddag.

Ifølge Baumann står Netcom nå svært sterkt i forhold til Telenor, som hittil har hatt en veldig dominerende posisjon i det norske landskapet.

– Telenor må få sterkere konkurranse. Telenor har en markedsandel på over 50 prosent og har hatt det nesten siden starten. Det er nødvendig å gi dem mer konkurranse. Vi er avhengige av å få opp en størrelse for å produsere varen billigst mulig. Det har vært en fenomenal utvikling på datasiden, og man må produsere billigere og billigere. Derfor er det nødvendig og ha en størrelse som matcher den dominerende aktøren, sier Baumann til digi.no.

Det er tydelig at Netcom sammen med Tele2 ser frem til å bli frekkere på å utfordre, noe sjefen i Tele2 Arild Hustad også bifaller.

– Vi liker å utfordre med gode tjenester, sterke varemerker og vi har en utfordrerkultur i alle folkene våre. Vi kommer til å bli det kanskje mest spennende selskapet i Norge med alle våre medarbeidere, sier Hustad.

– For oss er det en stor dag. Vi er veldig fornøyd. For oss er det klart at utfallet av frekvensprosessen 6. desember i fjor gjorde det tydelig at vi måtte gjøre en del veivalg. Vi har prøvd alle områder, sjekket ut alle muligheter, det er ikke godt å drive et mobilselskap i Norge uten frekvenser, så vi er glade for det som har skjedd i dag, forteller Tele2-sjefen, og minner om at det har vært en hektisk periode i tiden siden desember i fjor.

– Vi har vurdert alle strukturer, det har vært kjøp, det har vært leie, det har vært samarbeid og det har vært salg.

Satser på data

Foruten å utfordre Telenor ytterligere, er det utbyggingen av 4G-nettet som er prioritert for begge selskapene. Oppkjøpet betyr også at dette vil skje langt raskere enn tidligere antatt: Ifølge August Baumann var den opprinnelige planen til Netcom å dekke 98 prosent av den norske befolkningen med 4G innen 2018.

Når oppkjøpet er et faktum blir prosessen fremskyndet og Baumann lover nå 98 prosent 4G-dekning innen utgangen av 2016. Ikke minst skal det prioriteres utbygging på mindre sentrale steder.

– Vi ruller ut 4G to år raskere enn før. 98 prosent av befolkningen skal ha dekning til 2016. Det betyr forsterkning av en distriktsprofil. Alle grender og bygder rundt om i Norge vil få tilgang til 4G. Det er et ganske fenomenalt løft vi kommer til å gjøre der, sier Baumann.

Mangfoldet forsvinner ikke

Et annet løfte Baumann gjør i løpet av pressekonferansen er at de eksisterende merkevarene skal opprettholdes. Chess, OneCall, Network Norway og MyCall er merkevarene som skal ivaretas. Netcom ønsker å fortsette sin satsning på lavpris og varierte prisstrukturer. Samtidig bekrefter Baumann at samtlige produkter skal ha 4G-hastigheter på dataoverføring.

– Vi ønsker et mangfold av merkevarer. Dette er den paraplyen TeliaSonera i Norge har et ansvar for og vi ønsker å bevare et mangfold i det norske markedet. Vi ønsker å ha forskjellige prisstrukturer og vi skal fortsatt ha lavpris, forteller Baumann.

Oppkjøpet skal ifølge planen vært gjennomført innen første kvartal neste år, men krever godkjennelse Konkurransetilsynet.

Det er ingen bombe at Netcom-eieren TeliaSonera kjøper opp Tele2 Norge, etter at sistnevnte i fjor høst gikk tapende ut av myndighetenes auksjon på ledige frekvenser. Selskapet sto ribbet tilbake etter å ha bygget et nytt mobilnett for flere milliarder kroner.

Kjøpesummen på 5,1 milliarder svenske kroner tilsvarer om lag 4.600 svenske kroner per abonnent.

Den danske teleanalytikeren John Strand skriver til digi.no at prisen kan forsvares, men bare hvis man ser bort ifra det han hevder er Tele2s ganske høye «churn», altså kundefrafall, samt under forutsetning av at konkurransemyndighetene godtar oppkjøpet blankt, uten krav til endringer.

Markedslederen Telenor sitter tilbake som den store vinneren i spillet i det norske telemarkedet som nå utspiller seg, mener Strand.

– Dagens vinner er helt klart Telenor, som med den foreslåtte modellen ikke trenger å frykte at Netcom begynner å dumpe prisene i overskuelig fremtid. I praksis vil nok denne «i-markedet-konsolideringen» sikre at de høye norske prisene – sett med europeiske øyne – kan holdes på samme nivå en god stund fremover, sier han.

Oppkjøpet av Tele2 Norge kan betraktes fra tre vinkler, ifølge analytikeren. Han viser til tilsvarende kjøp i Østerrike (3/Orange), Irland (O2/3) og sist i Tyskland med E-Plus/Telefonica. I så fall spekulerer han i tre mulige utfall:

1. Et samlet Netcom/Tele2 kan bli tvunget av myndighetene til å selge ut deler av virksomheten. Her vil virksomhetene OneCall og Network Norway være opplagte kandidater til et nedsalg.

2. Netcom/Tele2 kan bli tvunget til å selge ut deler av infrastrukturen. En mulig kjøper er Ice.net, som vil kunne love myndighetene å redusere norske sluttbrukerpriser med 30 prosent innenfor en periode av 12 måneder.

3. Norske konkurransemyndigheter setter foten ned og avviser oppkjøpet. Det kan skyldes frykt for at et marked med to aktører historisk sett har betydd at høy ARPU (gjennomsnittlig omsetning per abonnent per måned) og at inntjening er viktigere enn å opprettholde markedsandelen – Netcom er et godt eksempel på dette, skriver Strand.

Ice holder kortene
Et sammenslått Netcom/Tele2 vil få en markedsandel blant norske mobilkunder på 40 prosent, og tar dermed for alvor opp kampen mot markedsledende Telenor. Men myndighetene har lagt opp til og ønsket seg tre landsdekkende mobilnett. Ice planlegger å bli den tredje aktøren og skal allerede neste år utfordre de andre med eget 4G-mobilnett.

Ice-sjef Eivind Helgaker ønsker i dag ikke å kommentere noen ting rundt nyheten at TeliaSonera kjøper Tele2.

– Kan det være aktuelt for dere å kjøpe mobilnettet Tele2 har bygget ut i Norge?

– Det har jeg ingen kommentar til, sier Helgaker til digi.no.

Ifølge ham er planen til Ice.net nå å bytte ut selskapets eksisterende nettverk, som er basert på 450 Mhz-frekveksen eller det gamle NMT-båndet for mobilt bredbånd med svært langtrekkende dekning, og oppgradere til LTE/4G.

– Som vi nylig kunngjorde på Post- og teletilsynets PT-forum går vi “all in” på 4G og gjør det med de nye frekvensene vi vant på auksjon i kombinasjon med de eksisterende (450 Mhz) frekvensene. Det skaper en enorm dekning med gode hastigheter, og opptil 37,5 megabit/s med den samme dekningen vi har i dag.

Ice.net er inne i en prosess hvor de skal velge hvilken utstyrsleverandør som skal oppgradere nettet deres. Helgaker lover at de skal lansere nytt mobilnett neste år.

– Vi er nå inne i en prosess med å velge våre leverandører (av telekomutstyr, red.anm.). Utover det vil jeg ikke si mer enn at det blir 2015 som blir et veldig spennende år for Ice, og det blir da vi lanserer vårt 4G-nett. Tidspunktet for lanseringen avhenger blant annet av hvilken leverandør vi velger. Vi gleder oss veldig til å bygge vårt eget mobilnett. Produktene vi skal selge kommer til å bli fantastiske, sier Helgaker.

John Strand ser for seg at Ice kan komme til å overta Tele2s fysiske nettverk og tegne en nasjonal roamingavtale med Telenor. Slik kan de ta på seg rollen som utfordrer i det norske mobilmarkedet.

– Telenor og ikke minst Netcom bør frykte at Ice gjør det som Free Mobile har gjort i Frankrike, og som norske myndigheter med stor sannsynlighet ønsker skal skje.

Analytikeren sikter til situasjonen i Frankrike, der Free Mobile på kort tid snudde opp ned på markedet.

– Det Free Mobile har gjort er å lage en lavkostoperatør som på meget kort tid reduserte prisene i Frankrike betydelig. De bygget opp et begrenset nettverk (som Tele2 har gjort) og så kombinerte de det med en nasjonal roamingavtale med Orange, slik at de kunne levere et svært rimelig mobilprodukt. I praksis gikk Frankrike da fra å være et av de dyreste landene til et av de rimeligste i Europa, forklarer John Strand.

Vinnere og tapere
En tilnærmet identisk situasjon kan nå oppstå i Norge, mener han, og tenker seg da Ice i rollen som lavprisaktør, forutsatt hva konkurransemyndighetene velger å gjøre

– Dagens handel vil enten medføre at sluttbrukerne blir store vinnere eller store tapere. Det ligger nå et tungt anvar på myndighetene, som nå skal treffe en beslutning som enten vil møte motstand hos Telenor og Netcom/Tele2, alternativt hos de som taler forbrukernes sak med utgangspunkt i de argumentene Tele2 har brukt gjennom en del år – for å fastholde asymmetriske termineringspriser som subsidierte det mobilnettet som Telenor har bygget, avslutter Strand.

Netcom-eier TeliaSonera melder mandag morgen at de kjøper Tele2 Norge for 5,1 milliarder svenske kroner. Kjøpesummen tilsvarer 4,6 milliarder norske kroner.

Det kalles samtidig inn til pressekonferanse klokken 10 i Oslo sentrum, der administrerende direktør August Baumann i Netcom og Tele2s norgessjef Arild Hustad skal informere om oppkjøpet.

digi.no vil være til stede og rapportere fra pressekonferansen.

Den finsk-svenske telekjempen TeliaSonera garanterer samtidig at 4G-dekningen deres skal nå 98 prosent av befolkningen i Norge innen utgangen av 2016, to år før forpliktet.

Oppkjøpet forutsetter godkjenning av norske konkurransemyndigheter. Ifølge Netcom ventes det en avklaring senest innen første kvartal 2015.

Auksjonstabbe
Tele2 Norge havnet i en svært vanskelig knipe etter overraskende å ha tapt auksjonen på ledige frekvensblokker i desember i fjor.

– En ørliten krise for Tele2 å ikke få frekvenser. Dette var ikke noe heldig utfall for dem, sa teleanalytiker Espen Torgersen i Carnegie til digi.no den gangen.

Observatører i bransjen har betegnet auksjonsskrellen som en regelrett tabbe. Tele2 Norge har nemlig bygget ut eget mobilnett i Norge med nærmere 2.000 basestasjoner for flere milliarder kroner. Et mobilnett som uten frekvenser er tilnærmet verdiløst. Det gis ingen pant på brukt mobilnett.

Her kan du lese hva de tre vinnerne betalte for frevenspakkene og hvordan ressursene ble fordelt.

Myndighetene hadde lagt opp til at tre aktører skulle få radiospektrum med rettigheter til å bygge ut 2G, 3G og 4G-basert mobilnett i Norge. Foruten selvsagte Telenor og Netcom regnet «alle» med at Tele2 ville sikre seg frekvensblokker, men inn fra siden kom mystiske AINMT Holding og bød mer penger enn Tele2 i den lukkede auksjonen.

AINMT Holding med den amerikansk-ukrainske mangemilliardæren Leonard Blavtnik i spissen er bedre kjent som eieren av Ice.net. Det er nå Ice og ikke Tele2 som kommer til å bygge ut Norges tredje mobilnett og utfordre teleduopolet til Telenor og Netcom.

40 prosent
Forutsatt at myndighetene godtar oppkjøpet vil Netcom øke sin markedsandel fra 23 til nærmere 40 prosent. Antall mobilkunder går fra 1,6 millioner til 2,7 millioner, opplyser selskapet i en pressemelding mandag morgen.

– Størrelse er viktig i mobilmarkedet. Et sterkere og mer konkurransedyktig Netcom er bra for norske bedrifter og forbrukere. Flere kunder vil gjøre at vi kan øke våre investeringer og konkurrere på like vilkår med markedslederen, som fortsatt dominerer med en markedsandel på over 50 prosent, sier Netcom-sjef August Baumann.

Han sier han garanterer at mangfoldet i markedet vil bestå. Ifølge ham blir forskjellen at markedslederen (Telenor, red.anm.) får sterkere konkurranse.