Tromsø (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk): Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil la politiet bruke usynlige tekstmeldinger for å overvåke kriminelle. Men metoden må lovreguleres, mener han.

Metoden som Riksadvokaten har vurdert kalles «stille SMS» og brukes både av hackere og politi. Ved å sende en usynlig SMS til en mobiltelefon som mottakeren ikke merker, vil avsenderen kunne finne ut hvor mottakeren er.

Provoserer aktivitet
Stille SMS benyttes til å framprovosere aktivitet på telefonnummeret slik at opplysninger om nærmeste basestasjon kommer fram. Politiet vil dermed kunne få en klar pekepinn på hvor mobilen befinner seg.

– Slik riksadvokaten ser det, har politiet utvilsomt behov for å kunne sende stille SMS i visse saker. Det er imidlertid ønskelig at metoden gis en lovmessig forankring, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch i et brev til Justisdepartementet. Og landets politimestre.

Åpenhet
Han understreker at det er viktig med åpenhet om hvilke metoder politiet kan benytte seg av, og vilkårene som gjelder for bruken. Riksadvokaten ber Justisdepartementet vurdere lovfesting av bruken.

Metoden har vært omstridt og vakte oppsikt da Dagens Næringsliv i mai 2012 klarte å lokalisere daværende leder av justiskomiteen, Per Sandberg (Frp), på en kafé i Oslo. Ved hjelp av et kontantkort, et dataprogram og Sandbergs telefonnummer ble han lokalisert etter 14 stille SMS-meldinger.

Stengte bruken
En måned etter stengte Telenor sitt mobilnett for muligheten til å sende stille SMS. Telenor ønsket en lovregulering. Eierne av de to andre mobilnettene i Norge har vært uklare på om de bistår politiet i bruken av stille SMS.

Da TV 2 tidligere i vår satte søkelys på stille SMS, ønsket ikke Kripos å svare på om metoden fortsatt er i bruk. I årsrapportene til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll, slås det fast at metoden er i bruk, men at den brukes lite. Tysk politi har innrømmet at de benyttet seg av 1,7 millioner stille SMSer fra 2006 til 2011. (©NTB)

Det norske værnettstedet Yr.no er det femte mest besøkte av alle værnettsteder i verden. Bare rundt halvparten av brukerne kommer fra Norge.

– Utlendinger bidrar med halvparten av trafikken vår, sier Erik Bolstad, som var med på å starte Yr.no i 2007.

I forrige uke var rundt 7 millioner unike brukere innom nettstedet.

– Hver uke brukes tjenesten vår av rundt 1,5 millioner svensker. Tsjekkia ligger på tredjeplass med en halv million ukentlige brukere, sier Bolstad, til Teknisk Ukeblad.

Ingenting er gjort for å markedsføre tjenesten utenfor Norge.

– Tvert imot. Yr er finansiert av norske skatte- og lisenskroner, og vi har utelukkende fokusert på det norske markedet, sier han.

Noe av forklaringen på suksessen er trolig at Yr gir bort alle rådata gratis.

– Vi var det første værnettstedet i Europa som ga bort alle data gratis, og dessuten tilrettelegger vi for enklest mulig bruk, uten registrering eller lignende, sier Bolstad.

Mange utenlandske nettsteder benytter Yr som grunnlag for sine værtjenester, og lenker tilbake.

– På den måten øker kjennskapen, og stadig flere benytter yr.no direkte. Men gratis data er mer populært enn å bruke selve nettsidene: XML-trafikken står for to tredeler av alle forespørslene til serverne våre, sier Bolstad. (©NTB)

De tyske medieselskapene Norddeutscher Rundfunk og Westdeutscher Rundfunk publiserte i går et en fil med «kildekode» som skal stamme fra XKeyscore, et analyseverktøy som benyttes av NSA og flere andre etterretningstjenester, også i Tyskland. Denne filen har dannet utgangspunktet for flere måneder med undersøkelser og resultert i en omfattende og avslørende artikkel som ble publisert i går. En engelskspråklig artikkel om samme sak finnes her.

Filen som har blitt lekket, definerer et sett med regler over spesifikke mål for XKeyscore. Målene som beskrives er infrastruktur og klienter knyttet til anonymiseringstjenesten Tor, men også alle som besøker Tor-nettstedet. Unntatt er innbyggerne i «Five Eyes»-landene, det vil si USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand.

Andre regler omfatter Linux-distribusjonen Tails (The Amnesic Incognito Live System), som i reglene beskrives som et mekanisme for sikker kommunikasjon som forfektes av ekstremister i ekstremistfora. Alle som besøker Tails-nettstedet eller som leser eller søker etter informasjon som kombinerer ordet «Tails» med ord som Linux, USB, secure desktop, IRC eller Tor, blir fanget opp. Det samme gjelder alle som leser artikler om disse temaene på nettstedet Linux Journal, dersom URL-en følger formatet linuxjournal.com/content/linux*.

NSA er altså spesielt interessert i personer som er som er mer opptatt av sikkerhet og personvern enn de fleste andre. Det er kanskje ikke så overraskende, siden det også eller i samfunnet ofte er slik at personer som sniker seg rundt vekker mer oppsikt enn dem som opptrer på samme måte som «alle andre». Mer overraskende er det kanskje at også alle som søker etter Tails-systemet, blir fanget opp. Virksomheten forutsetter dog at NSA har mulighet til å lytte til forbindelsen mellom personen og tjenesten som benyttes. For eksempel støtter ikke alle søketjenester kryptert forbindelse (HTTPS).

Mens forfatterne har jobbet med saken, har de også blitt kjent med at to spesifikke servere i Tyskland overvåkes av NSA. I alle fall den ene er blant ni såkalte Directory Authority-servere i Tor-nettverket. Tre andre slike servere skal ifølge XKeyscore-reglene finnes i noen av «Five Eyes»-landene.

XKeyscore-reglene avslører også at NSA også overvåker alle forbindelser til en server som er knyttet til en anonym e-posttjeneste ved MIT Computer Science and Artificial Intelligence Laboratory (CSAIL) i USA.

Flere av forfatterne av artiklene som er nevnt over, har personlig og profesjonell tilknytning til Tor-prosjektet, men arbeidet med saken skal ikke ha involvert prosjektet på noen måte. Forfatterne opplyser at de i forbindelse med saken har vært i kontakt med tidligere NSA-ansatte og fått tilgang til graderte dokumenter tilhørende tyske myndigheter. Forfatterne er Leif Ryge, Aaron Gibson, Lena Kampf, Jacob Appelbaum og John Goetz.

NSA har ikke villet svare på spørsmål fra forfatterne om hvordan etterretningstjenesten kan forsvare at den angriper en kommunikasjonstjeneste som i stor grad er finansiert av amerikanske myndigheter for gi blant annet regimekritikere og journalister en trygg måte å kommunisere med hverandre via internett.

Kilden
Denne saken ble i går kveld kommentert av flere sikkerhetseksperter og journalister. Felles for flere av dem er at de mener at lekkasjen av XKeyscore-reglene ikke stammer fra Edward Snowden. Cory Doctorow, en journalist og forfatter som opplyser at han har kjent til denne saken en stund allerede, skriver i en artikkel i Boing Boing at personer med tilgang til alt hele Snowden-samlingen er overrasket over denne avsløringen. De mener at den kan stamme fra en annen kilde enn Snowden. Det betyr i så fall at NSA også har nok en lekkasje.

Også sikkerhetseksperten Bruce Schneier mener at dette ikke stammer fra Snowden-dokumentene, men fra en annen kilde. Snowden er over hodet ikke nevnt i den engelskspråklige artikkelen, og bare overfladisk i den tyskspråklige.

Schneier skriver videre at han heller ikke tror at informasjonen om TAO-katalogen (Tailored Access Operations), som ble avslørt av Spiegel i desember i fjor, stammer fra Snowden. TAO-katalogen gir angivelig NSA-ansatte en oversikt over hvilke verktøy som kan bestilles fra NSAs ANT-avdeling for å bryte seg inn i de fleste typer IT-utstyr.

– Dette handler ikke bare om metadata. Dette er «full take»-innhold som blir lagret for alltid, skriver Schneier. Selv om det er mye som er ukjent ved blant annet omfanget av denne virksomheten, mener han at nyheten er svært urovekkende.

Saken oppdatert klokken 11.09 med mer om hva Schneier skriver.

Tingenes internett og digitale hjem kommer stadig nærmere, og en voksende allianse startet av flere etablerte teknologiselskaper har nettopp fått en mektig partner.

AllSeen Alliance består av blant annet prosessor-produsenten Qualcomm, i tillegg til elektronikkselskaper som Sharp, Panasonic og LG. Tilsammen er rundt 50 bedrifter involvert, og målet er å promotere AllJoyn-standarder for tilkoblede enheter. AllJoyn skal la hjemmeelektronikk snakke med hverandre via en åpen protokoll, uten proprietære og lukkede standarder. Det skal gjelde enten det er lyspærer, alarmer, tv-er, kjøleskap eller andre enheter. AllJoyn er gratis å bruke for de som ønsker å bygge standarden i sine produkter.

Nå har altså selveste Microsoft blitt med i alliansen, og uttrykker sin støtte for initiativet.

Microsoft har hittil ikke uttalt noen konkrete planer for tilkoblede, smarte hjem, kanskje med unntak av støtten for Staples Connect-plattformen i Windows 8.

Andre aktører er mye mer aktive på denne fronten. Apple har vært i forkant, og har allerede åpnet sin HomeKit-plattform for utviklere, uten at vi har sett noen spesifikke produkter foreløpig.

Google har allerede kjøpt termostat-makeren Nest, og det er forventet at denne vil stå i sentrum for selskapets fremtidige planer for å koble sammen hjemmet. Både Mercedes og hvitevare-produsenten Whirlpool har snakket om hvordan de kunne tenke seg å jobbe mot Nest – vaskemaskiner som jobber på de tidene av døgnet da strømmen er billigst, eller biler som sier i fra når de ankommer huset, slik at systemet kan på forhånd sette opp temperaturen og åpne garasjedørene. Potensialet er uten tvil stort.

AllSeen-alliansen er imidlertid ikke den eneste aktøren. Ifølge kildene til Reuters planlegger en konkurrerende prosessormaker å lansere sin egen allianse for tingenes internett. Disse planene er imidlertid hemmelige inntil videre.

Det er altså tydelig at utviklingen fortsatt er i en tidlig fase, og vi er vitner til en formatkrig som antakeligvis ikke vil bli avgjort med det første.

LG Electronics kjøpte i fjor rettighetene til det Linux-baserte operativsystemet webOS fra HP, som allerede to år tidligere hadde lagt ned all satsing på systemet. Operativsystemet ble lansert i 2009 av Palm, som HP kjøpte året etter.

LG har tatt i bruk webOS i smart-tv-er. Denne uken kunngjorde selskapet at det har kommet med et sett med utviklerverktøy (SDK) som skal gjøre det enklere for utviklere å lage applikasjoner som er kompatible med tv-ene.

Appene er i stor grad basert på standardisert webteknologi som HTML, CSS og JavaScript. Ifølge LG inneholder verktøykassen blant annet en emulator som gjør at utviklerne kan etablere en virtuelt webOS-miljø på sin egen pc.

– En av de viktigste grunnene til at vi valgte webOS som operativsystem for våre Smart TV-modeller er at plattformen både er bruker- og utviklervennlig, sier Lorraine Bayram, nordisk smart-tv-spesialist hos LG Electronics, i en pressemelding.

– Å hjelpe utviklere med å lage apper som er optimaliserte for våre TV-modeller er svært viktig for oss. Når det ikke finnes en dominerende standard for smart-tv-er i bransjen, er det vår høyeste prioritet å utvide webOS-økosystemet, sier Bayram.

LG er dog blant Googles Android TV-partnere, riktignok gjennom datterselskapet LG U+, som levere telekomtjenester.

Blant det andre som følger med i verktøykassen, i tillegg til dokumentasjon av programmeringsgrensesnittene, er tips, eksempel-apper og en steg-for-steg-innføring for nybegynnere.

Utviklerverktøyene og mer informasjon finnes her.

Finske forskere har oppdaget at en vanlig smarttelefon kan faktisk ha en hittil uutnyttet funksjon – nemlig det å kunne kommunisere med omverdenen via magneter.

Vi er tross alt vant til å forholde oss til Wi-Fi, Bluetooth og andre former for trådløs datakommunikasjon, men det viser seg at kompass-funksjonen i de fleste smarttelefoner kan brukes til å sende og motta beskjeder. Såkalte magnetometre, bygget inn i de fleste moderne smartmobiler, er måleinstrumenter som brukes til å måle styrken til magnetiske felt.

Forskere hos universitetet i Oulu i Finland mener altså at disse sensorene kan bruke magnetiske felt til å kommunisere med nærliggende elektromagneter. Dette skriver New Sciencist.

Likevel, det er snakk om en ganske begrenset teknologi, med overføringshastighet på rundt 40 bits i sekundet, og en rekkevidde på opptil to centimeter.

Ifølge forskerne kan det ha sine fordeler. En slik teknologi kunne vært brukt som et sikrere alternativ til NFC-kommunikasjon, for eksempel. Betalingssystemer som bruker NFC kan være et sikkerhetsproblem, siden de fungerer på avstander på opptil 20 centimeter. Det åpner for potensielle sikkerhetshull.

Et magnetisk system med begrensning på to centimeter ville vært sikrere. Magnetene kunne sendt over en sikker kode som aktiverte selve NFC-funksjonen.

Forskerne ser også for seg en slags mer avansert QR-kode-løsning, der man kunne bygget magnetiske sendere inn i reklameplakater.

Foreløpig har forskerne klart å overføre enkle data over magnetfeltet, som webadresser eller musikksekvenser.

Her demonstreres det overføring via magnetfeltet.

Det finnes flere teoretiske måter å anvende teknologien på, og de finske forskerne vil vise frem flere ideer på en konferanse i Seattle i september. De ser også for seg at andre sensorer enn magnetometer kunne vært brukt på lignende måter.

Ifølge Andrew Campbell i forskerteamet Smartphone Sensing Group er det alltid behov for mer båndbredde i smartmobiler, og bruken av magnetometere har sine fordeler.

– Demonstrasjonen er nyskapende og spennende, sier Campbell til magasinet New Sciencist.

Størrelsen til Evry med sine 10.000 ansatte, og det faktum at IT-selskapet leverer kritisk infrastruktur og tjenester så godt som alle møter i hverdagen, tilsier et stort samfunnsansvar.

Kanskje har verdiene de skaper druknet litt i oppslag om driftsavbrudd og nedetid i nettbanken, eller oppmerksomher rundt kontrakter vunnet og tapt.

IT-giganten ønsker nå å åpne seg mer opp, og gjør noen konkrete grep. Målet er å bli flinkere til å synliggjøre hvor viktig IT er for det moderne Norge, og ikke minst deres bidrag på teknologiområdet som gjennomsyrer alt i samfunnet.

– IT blir en stadig viktigere driver for vekst og velferd i samfunnet. Det ønsker vi å synliggjøre. Det vil gå gå mer i retning av kommunikasjon og mindre ren markedsføring, sier konserndirektør for kommunikasjon Janne Log i Evry til digi.no.

Ekspertene skal fram i lyset
Fire nye kommunikatører er hyret inn. Det inkluderer erfarne folk som Jørn Bremtun, som i august forlater Telenor for å jobbe tett med konsernsjef Terje Mjøs. De øvrige omtaler vi lenger ned i saken.

– Dere synes kanskje fokuset på Evry har vært for ensidig og negativt vinklet?

– Det har vært for mye fokus på kontrakter og delvis på drift. IT har fått en helt annen posisjon enn for få år siden, og vi er en av Nordens største kunnskapsbedrifter. Vi gjør mye innenfor innvasjon og har mange eksperter vi ønsker å få fram, sier Log.

Hun avviser at initiativet er noe PR-fremstøt i kjølvannet av flere driftsavbrudd den siste tiden som særlig rammet bankkunder.

– Nei. For det første jobber vi med drift og kvalitet systematisk. Dette har vært en lang prosess. Det vi gjør er å strømlinje kompetansen vår. Kommunikasjonsteamet styrkes ikke i antall hoder, men vi endrer kompetanseprofil.

– På hvilke måter vil vi og samfunnet for øvrig merke dette?

– Jeg håper jo at om et års tid så kan dere navnet på noen av ekspertene våre og har lest flere innvoasjonshistorier.

Dette er for øvrig en mulighet digi.no har etterlyst i konkrete hendevendelser til Evry, så vi lover å komme tilbake med historiene når sjansen nå byr seg.

Erfarne folk
Foruten Jørn Bremtun fra Telenor blir Evrys eksisterende kommunikasjonsteam nå styrket med egne kommunikasjonsansvarlige for bransjevertikaler; Kristin Nordal for det regionale forretningsområdet – hun kommer fra stillingen som kommunikasjonssjef i solenergiselskapet Rec. Anne Vandbakk får kommunikasjonsansvar for forretningsområdet Industries, og har tidligere fartstid blant annet som IFS’ kommunikasjonsdirektør.

I tillegg får Cato A. Mørk ansvaret for sosiale og digitale medier, der Evry nå også skal delta mer aktiv og bli mer synlige. Mørk har tidligere jobbet med kommunikasjon i det statlige eiendomsselskapet Entra.

Nye tall fra analyseselskapet Nielsen viser at skiftet fra digitale musikk-kjøp til rene strømmingsmodeller går særdeles raskt.

Nielsen tar for seg riktignok bare USA i sin rapport, men USA er et enormt og viktig marked, og norske forhold er heller ikke så langt unna. Norge har tross alt lenge vært i forkant når det gjelder musikkstrømming, med flere kompetente aktører.

Nielsens rapport omfatter første halvdel av 2014, og ifølge deres beregninger har strømming vokst 42 prosent sammenlignet med første halvdel av 2013. Antallet avspillinger i USA ligger på 70 milliarder i første halvdel av 2014. Tallet for første halvdel av 2013 var litt over 49 milliarder avspillinger av strømmede spor.

Mens streaming vokser, krymper nesten alt annet.

Digitale kjøp av enkeltlåter, eller enkeltalbum, som blant annet iTunes har spesialisert seg på, ser ut til å definitivt være på vei ut. Digitale salg av enkeltlåter falt med 13 prosent, mens digitale salg av album falt med 11,6 prosent. Alt sammen sammenlignet med første halvdel 2013.

Det er ikke akkurat oppsiktsvekkende at fysiske formater nærmer seg bunnen, tradisjonelle CD-er har blitt solgt i 62,9 millioner eksemplarer i løpet av første halvdel av 2014, en nedgang på 19,6 prosent sammenlignet med året før.

Det eneste unntaket er vinyl, som har vokst med massive 40,9 prosent, fra 2,9 millioner til 4 millioner solgte enheter hittil i 2014. Vinyl har tross alt opplevd en renessanse de siste årene.

Når det er sagt – Nielsen har regnet seg frem til at det totale forbruket av musikk i USA har sunket med 3,3 prosent sammenlignet med året før.

Det er tydelig at stadig flere aktører ser på strømming som fremtiden. Det skapte tross alt bølger da Apple kjøpte Beats, ikke bare for deres hodetelefoner og merkevare, men også for deres kompetente strømmetjeneste med styrte spillelister. Ifølge kildene til TechCrunch er planen til Apple å sørge for en forsiktig overgang fra salg av enkeltlåter til strømming, der eksisterende iTunes-brukere ikke skremmes vekk, mens Beats-teknologien inkorporeres under panseret.

Google, som fra før har en greit fungerende strømmetjeneste, kjøpte nylig Songza, som også fokuserer på anbefalinger og styrte spillelister. Det er foreløpig uavklart hvordan Songza skal bakes inn på Google-universet, men en løsning kommer nok på sikt.

Amazon, som også har drevet med salg av enkeltlåter, startet nylig en strømmetjeneste kalt Prime Music.

Det med styrte spillelister kan også bli en faktor i tiden fremover, der brukerne får musikk tilpasset tiden på døgnet, sted, stemning, årstid og mange andre parametre. Dette kan også skille de nye tjeneste fra etablerte aktører som Spotify, som fremstår nokså upersonlige i forhold.

Som nevnt, datatene til Nielsen gjelder USA, og det er viktig å huske at mens iTunes har sine digitale butikker i svært mange land, er ikke strømme-infrastrukturen like bra utbygd over alt. Det er samtidig liten tvil om at det er strømming som er fremtiden på sikt.

San Francisco (NTB-DPA-AFP): Statlig overvåking og inngripen utgjør de største truslene for internettet i fremtiden, ifølge en ny rapport.

Undersøkelsen som er gjennomført av Pew Research Center, viser også at kommersielt press kan true internetts åpne natur.

Mer enn 1.400 eksperter har bidratt til rapporten, som også uttrykker uro for økt statlig regulering og sensur på internett.

– Handlinger utført av nasjonalstater for å opprettholde sikkerhet og politisk kontroll kommer til å føre til mer blokkering, filtrering, segmentering og balkanisering av internett, heter det i rapporten.

Forfatterne varsler også at folks tillit til internett kommer til å falle betraktelig i kjølvannet av nylige avsløringer om omfattende statlig overvåking av internett.

Tiltakene som gjøres for å dempe problemene med overflod av informasjon, kan videre komme til å gjøre informasjonen vanskeligere å finne, advarer forskerne bak studien. (©NTB)