Tirsdag skrev digi.no at Microsoft har hatt stor suksess med å beregne vinneren av hver av åttendedelsfinalene under VM i fotball i Brasil. Det vi ikke visste da, var at Google presenterte tilsvarende forutsigelser under et Google I/O-fordrag i forrige uke. Det viser seg nå at også Google har beregnet riktig vinner av hver eneste åttendedelsfinale. Men som Googles Benjamin Bechtolsheim skriver i et blogginnlegg, det var ingen cup-bomber i denne runden, så det er nok mange som hadde greid den samme bragden uten bruk av store datamaskiner og big data.

Å spå resultatet av kvartfinalene er nok litt vanskeligere.

Microsofts beregninger, slik de presenteres av den digitale assistenten Cortana, tyder på at Brasil vil slå Colombia, Tyskland vil slå Frankrike, Nederland vil slå Costa Rica og Argentina vil slå Belgia. Dessverre er ikke Bing Predictions, som beregningene stammer fra, tilgjengelig fra Norge. Så vi få stole på at spådommene er korrekt gjengitt av tredjeparter.

Google beregninger for kvartfinalene er som følger:

Brasil mot Colombia: Brasil (71 prosent)
Franrike mot Tyskland: Frankrike (69 prosent)
Nederland mot Costa Rica: Nederland (68 prosent)
Argentina mot Belgia: Argentina (81 prosent)

Tallet i parentes gjengir sannsynligheten for det oppgitte resultatet.

Ut fra dette kan man se at Google mener at Brasil vil møte Frankrike i semifinalen, mens Nederland vil møte Argentina. Microsoft er nesten enige, men tror at Tyskland går til semifinalen på bekostning av Frankrike.

Allerede i videoen ble det presentert hvilke lag Googles systemer mener går til finalen og hvilket som blir vinneren.

Google og Microsoft er på ingen måte alene om å forsøke å spå utfallet av kampene i fotball-VM. Et enkelt søk viser viser at det er en rekke andre som har gjort det samme. De fleste vi har kikket på et dog enige med Google om hvem som vinner finalen.

Det norske medie- og webbyrået Idium er solgt til Eniro Norge AS.

Kjøpesummen er på rundt 35 millioner svenske kroner, hvorav 22 millioner svenske kroner i kontanter. Resten blir betalt i en periode over tre år. Det er også avtalt et ikke nærmere beskrevet vederlag, en earnout basert på selskapets fremtidige utvikling.

Idium ble etablert i Oslo i 1999 som leverandør av en egenutviklet webpubliseringsløsning til SMB-markedet. I mange år nøt de solid vekst og status som gasellebedrift, men skal i fjor ha røket på en smell.

Tallene for 2013 er en årsomsetning tilsvarende 75 millioner svenske kroner. Driftsresultatet før avskrivninger og engangsposter (EBITDA) endte på minus 1 million svenske kroner.

Eniro oppgir at Idiums omsetning for 2014 ventes å bli på 35 millioner svenske kroner og et driftsresultat på om lag 2 millioner.

Henning Edwardsen har vært administrerende direktør i Idium de siste tolv årene, en periode da Idium vokste fra seks til nærmere 100 ansatte. Han blir ikke med videre.

– Vi røk på en smell i fjor. De ti foregående årene har vi ikke hatt et eneste negativt årsresultat. Underskuddet førte til ganske kraftige interne diskusjoner på toppnivå, og det var nok årsaken til at vi valgte å se oss om etter nye eiere, sier Edwardsen til digi.no.

Edwardsen eide selv litt over 25 prosent av selskapets aksjer. – Prisen vi fikk er relativt lav for et selskap som Idium, men det var en fair deal, sier han.

Foruten at Edwardsen slutter skal ansatte og ledere for øvrig bli lite berørt av oppkjøpet. Eniro gir uttrykk for at de satser på bedriften.

– Ja, vi bytter ut daglig leder. Det er den store forskjellen, sier administrerende direktør Pierre Mårtensson i Eniro Norge til digi.no.

Om årsaken til Idiums resultatsvikt gir han følgende kommentar:

– Vi har sett på selskapet i lengre tid og har ganske bra innsikt i grunnen. Etter det vi erfarer har Idium hatt litt utfordringer på salgssiden og litt rotasjon der. Kanskje har de hatt et for bredt fokus, men ingenting alvorlig. De har manglet en tydelighet, men det skal vi bringe tilbake, sier Mårtensson.

Ifølge ham har de bestemt at Idium-merkevaren skal leve videre. Eniro har dessuten valgt å fusjonere Kvasir Media, et byrå og såkalt premium reseller av Google Adwords-annonser, inn i Idium.

Kvasir Media-navnet forsvinner. Den nye virksomheten skal i stedet hete Idium under ledelse av Rune Paulseth.

I en pressemelding om oppkjøpet sier Eniro at de nå styrker sin satsing i det digitale mediemarkedet. Målet er å ta et godt grep om SMB-markedet og bistå små og mellomstore bedrifter med «den helt nødvendige overgangen til digitale og mobil markedsføring».

– Eniro er inne i en offensiv fase, hvor vi ønsker å vokse i Norge både organisk og gjennom oppkjøp. Oppkjøpet av Idium er ett av flere steg på veien på videre vekst i Norge, og da innenfor et forretningsområde som har et betydelig vekstpotensial. Vi skal fremover øke kampanjeprodukt-virksomheten vår på en lønnsom måte slik at vi vinner tillit som SMB-virksomhetenes foretrukne rådgiver på digital markedsføring, uttaler Pierre Mårtensson i Eniro Norge.

Da Google begynte å snakke om operativsystemet Chrome OS i 2009, og at det bare ville kunne kjøre webapplikasjoner, var det mange som rynket på nesen. Webapplikasjoner kan vel ikke dekke alle behov, selv til brukere med relativt enkle behov. Men siden den tid har det skjedd mye. Webteknologien har tatt mange skritt framover, Chrome og Chrome OS har fått offisiell støtte for noen egenutviklede teknologier (blant annet Native Client) som gir mer direkte tilgang til maskinvare enn det som i dag er mulig med de åpne webstandardene, og dessuten har smartmobiler og nettbrett demonstrert at mange ikke har behov for en fullverdig pc for å utføre mange vanlige oppgaver.

Det er fortsatt mange typer oppgaver som vanligvis krever en virkelig pc. Applikasjonsutvikling er blant disse.

Men også dette er i ferd med å endre seg, i alle fall dersom man bare ønsker å lage applikasjoner til Chrome eller Chrome OS, men også apper til i alle fall Android, men etter hvert også iOS.

Under et foredrag i forbindelse Google I/O i forrige uke presenterte Google-ansatte et nytt verktøy som kalles for Chrome Dev Editor (CDE). Det er Chrome-evangelisten François Beaufort som nå trekker dette litt mer fram i lyset.

CDE kan installeres fra Chrome Web Store på under et minutt og er da klar til bruk, inkludert integrasjon med Git og en funksjon for publisering av apper til nettopp Chrome Web Store. Men det er også mulig å bruke verktøyet til å lage hybride applikasjoner, som kan kjøres på Android, ved hjelp av CDE. Denne løsningen er delvis basert på Apache Cordova, en tilnærming også Microsoft nylig kunngjorde framtidig støtte for i Visual Studio.

CDE er laget med programmeringsspråket Dart og Polymer-rammeverket. Foreløpig er verktøyet på et tidlig teststadium. Det fungerer, men som man kan se av videoen nedenfor, er ikke stabiliteten alltid like god.

For å overføre apper man lager i CDE til mobile enheter må man først installere Chrome App Developer Tool for Mobile på enheten.

Kontrakten er verdt om lag 250 millioner kroner fordelt over seks år.

Capgemini Norge har gått seirende ut i en anbudskonkurranse om forvaltning og videreutvikling av økonomisystemene til Nav.

Leveransen omfatter blant annet oppdragssystem, reskontrisystem, samt etatens system for håndtering og behandling av fakturaer, opplyser IT-konsulentselskapet. Nav forvalter godt over 300 milliarder kroner, eller rundt en tredel av det norske statsbudsjettet hvert år.

– Dette er en stor kontrakt for Capgemini. Nav er en av våre største kunder i offentlig sektor. 80 prosent av omsetningen vår kommer fra de 10 største kundene våre, og Nav er en av disse, skriver pressekontakt Gunilla Resare i Capgemini Norge til digi.no.

IT-giganten med hovedsete i Paris har over 130.000 ansatte globalt. De er også kjent for å leverere kompetanse gjennom outsourcing fra utlandet, men denne modellen er ikke aktuell i denne leveransen til Nav.

– Det er kun norske konsulenter på denne kontrakten, opplyser Resare.

Administrerende direktør Ola Furu i Capgemini Norge understreker i en pressemelding at oppdraget for Nav er viktig for dem.

– Oppdraget støtter opp under vår strategi og vårt mål om å befeste oss ytterligere i det offentlige Norge, sier Furu.

Cobol og Java
Navs økonomisystemer som Capgemini nå skal videreutvikle er en portefølje av applikasjoner basert på en kombinasjon av egenutviklede løsninger – basert på Cobol/stormaskin og Java i tillegg til standardløsninger basert på Oracle eBusiness. Det får digi.no opplyst av Capgemini Norge når vi etterlyser flere detaljer.

IBM var leverandør på deler av tjenestene gjennom en avtale om vedlikehold og videreutvikling som ble inngått i 2010. De deltok også i denne anbudsrunden, men gikk tapende ut mot Capgemini.

Kommunikasjonsstaben i Nav opplyser til digi.no at det i alt var tre leverandører som søkte om prekvalifisering, noe alle fikk. Capgemini og IBM var imidlertid de eneste som leverte tilbud. Hvem den tredje leverandøren, som trass kvalifisering ikke leverte tilbud, fremgår ikke.

Songza er ikke et veldig kjent navn blant musikklyttere (tjenesten er heller ikke offisielt tilgjengelig i Norge), men tilbudet er forholdsvis unikt sammenlignet med mange andre strømmeløsninger.

Velger for deg

Songza er basert på styrte spillelister, der tjenesten bruker informasjon om lytterne til manuelt å tilpasse forslagene etter lyttevaner og preferanser. Alle spillelistene er satt sammen av musikkeksperter, band, dj-er, journalister og lignende.

Songza bruker også andre typer data for å finne musikken du får høre – du kan få forslag basert på været, stedet der du befinner deg eller spesielle aktiviteter. Songza kan skreddersy låtuvalget basert på at du leser til eksamen, for eksempel.

Songza skal ha rundt 5,5 millioner brukere og har siden oppstarten fått inn over 12 millioner dollar fra investorer, deriblant Amazon. Tjenesten finnes som mobilapp til iOS, Android, Windows Phone 8, Blackberry 10, Sonos og på web.

Nå har altså giganten Google kjøpt hele Songza og kjøpesummen er anslått til drøyt 39 millioner dollar (ifølge kildene til New York Times). Google hevder at de ikke har umiddelbare planer om å legge ned tjenesten, men oppgir at Songza vil bidra med sin ekspertise til andre musikkorienterte Google-produkter – som YouTube og Google Play Music.

Sognzas ansatte skal flytte til Googles New York-kontorer.

Utvider tilbudet?

Google har fra før en habil strømmetjeneste kalt Google Play Music All Access, men den har en relativt grunnleggende, automatisert funksjonalitet. Det ligger i kortene at Songza og Play Music på sikt smelter sammen.

Oppkjøpet av Songza følger etter det svært mye omtalte Apple-oppkjøpet av Beats Audio. Der var riktignok Beats-hodetelefonene og merkevaren mest kjent, men avtalen inkluderte også en strømmetjeneste – som også bygger på lister kurert av musikkeksperter. Apple hadde fra tidligere ingen tilsvarende løsning, så det er tydelig at kampen tilspisser seg, og at menneskestyrte lister og forslag er i vinden.

Amazon har også nylig startet en musikktjeneste med styrte spillelister men dårligere utvalg av låter enn hos mange av konkurrentene. Heller ikke denne tjenesten er lansert for norske brukere.

Norske WiMP har vært tidlig ute med styrte spillelister, som settes opp av redaksjoner i hvert land, samt eksterne kilder som plateselskap og artister.

Det er ingen hemmelighet at det som kalles for 4G i dag er snart gammelt nytt. Merkbart raskere 4G-nett, også kjent som LTE-A, er innen rekkevidde. Senest forrige fredag viste Telenor frem sine planer for utrulling av denne teknologien, som de regner med å gjøre bredt tilgjengelig i 2016.

Men utviklingen stopper selvsagt ikke der. Etter LTE-A kommer LTE-B, og deretter er det tid for 5G.

Testingen er i gang

Den svenske telekomleverandøren Ericsson holdt nylig sin første demonstrasjonen av fungerende 5G-teknologi på laben i Kista utenfor Stockholm.

5G-teknologien er langt ifra standarisert, men Ericsson oppnådde hastigheter på solide 5 gigabit per sekund i 15 GHz-frekvensbåndet.

En video fra demonstrasjonen kan sees her.

Japanske NTT DOCOMO og koreanske SK Telecom fulgte demonstrasjonen, noe som ikke er overraskende. Disse landene har for vane å være blant de aller første til å ta i bruk ny mobiltekonologi. Samtidig påpeker Ericsson at dagens LTE vokser enormt raskt i Nord-Amerika. Det ventes at 85 prosent av amerikanske abonnenter vil være koblet til LTE innen 2019. Dermed antas at det nordamerikanske markedet blirlant de første til å ta i bruk 5G.

Ericssons Mobility Report, som oppsummerer status på mobilverdenen i forkant av 5G, spår at mobildatabruken vil vokse ti ganger mellom 2013 og 2019, og fremhever behovet for høyere hastigheter og mer kapasitet.

Operatørene følger med

Ifølge Satya Atreyam i analyseselskapet IDC har 5G-teknologi allerede utviklet seg fra en visjon til et fungerende produkt, og noe operatørene verden rundt må begynne å forholde seg til. Dermed er det viktig for utstyrsleverandører som Ericsson å demonstere potensialet, selv om teknologien enda ikke er standarisert.

Selve demonstrasjonen bruker avansert MIMO-antenneteknologi («Multiple Input, Multiple Output»). Ericsson utvikler antenner med høyere båndbredde, høyere frekvenser og kortere transmisjonstidsintervaller.

5G innebærer høyere hastigheter og mindre forsinkelser, samt bedre ytelse i tett befolkede områder.

Da digi.no besøkte Telenor forrige uke, ble også 5G nevnt. Den norske operatøren ser for seg tidlige installasjoner av utstyr rundt år 2020, og storskala utrulling først rundt 2025. Det er med andre ord noen år igjen, men utviklingen er godt i gang.

Det norske oppstartselskapet Easybring gir opp kampen om retten til å bruke navnet sitt på firmaet og deres sosiale pakketjeneste.

Fra i dag heter de Nimber.

Dermed avblåses en bitter strid med Posten Norge, som eier budselskapet Bring og mente at oppstartsbedriften hadde stjålet deres merkevare.

Også den internasjonale giganten EasyGroup, eier av flyselskapet EasyJet, har hevdet at Easybring-navnet brøt med deres rettigheter.

Ifølge en pressemelding velger oppstarten å avslutte en meningsløs krangel ved å endre navnet sitt. Endringen markerer starten på en ny fase med internasjonal lansering.

– Drømmen er å skape algoritmer på Google-nivå, sa selskapet nylig i et intervju med digi.no.

Etter først å ha vunnet frem i første runde mot Posten i Patenstyret, fikk Posten senere gjennomslag for en klage på Patenstyrets vedtak om å nekte dem eierskap til verbet “å bringe” skriver selskapet i en pressemelding. I forrige uke skal EasyGroup også ha tapt en appell om eierskap til ordet “easy”.

Ifølge Nimber-sjef Ari Kestin er det frykten for evigvarende ankerunder som førte til at de heller velger nytt navn.

– En nylig seier over Easygroup bekrefter at vi har retten på vår side, men vi vet fra en lignende seier over Posten Norge at store selskaper vil anke i det uendelige, og vi velger å bruke våre dyrebare ressurser på å utvikle tjenesten videre fremfor å bruke enda mer på advokater, sier Kestin.

Selskapet har den siste tiden gjennomført en navnekonkurranse for å finne sin nye identitet, der alle kunne bidra. Til slutt var det imidlertid Nimber de valgte. Det var opprinnelig et benkeforslag fra deres egen produktsjef, som altså gikk hele veien.

New Delhi (NTB-AFP): India har kalt den amerikanske ambassadøren inn på teppet etter nye avsløringer om at etterretningstjenesten NSA har avlyttet det indiske regjeringspartiet BJP.

Ifølge nye dokumenter som er lekket av NSA-avhopperen Edward Snowden til avisen Washington Post, ble BJP avlyttet av NSA i 2010, da partiet var Indias største opposisjonsparti. BJP overtok regjeringsmakten i India etter valget i mai i år.

Ifølge en kilde ved det indiske utenriksdepartementet, krever India en forklaring på opplysningene samt forsikringer om at det ikke må gjenta seg.

Det er tredje gang at indiske myndigheter protesterer på denne måten etter avsløringer av amerikansk avlyttingsvirksomhet. De to tidligere protestene kom i juli og november i fjor etter avsløringer om at den indiske FN-delegasjonen i New York samt ambassaden i Washington var blitt avlyttet. (©NTB)

Mye e-post sendes ikke bare mellom avsenderen, en e-postserver og mottakeren, men ofte også mellom serverne til ulike e-postleverandører. Selv om både bruker og mottaker ber om at e-posten sendes over en kryptert forbindelse, har de ingen kontroll over forbindelsen som eventuelt brukes mellom servere. Ofte er denne ukryptert, for krypteringen avhenger av TLS, som teknologien heter, er aktivert på begge sider. Og er det altfor sjelden.

Både Google og Facebook har kommet med rapporter som forteller at bruken av TLS mellom servere er økende, men at det fortsatt er blant annet store e-posttjenester som ikke støtter denne teknologien, som kan hindre avlytting.

Blant e-posttjenestene som ikke har støttet TLS mellom servere, er Microsofts Outlook.com. Men i går kunne selskapet fortelle at dette nå har kommet på plass.

– I løpet av de siste seks månedene har vi jobbet på tvers av bransjen for ytterligere å sikre og bidra til at din e-post forblir beskyttet. Dette inkluderer å samarbeide tett med flere internasjonale leverandører under deres implementering, inkludert Deutsche Telekom, Yandex og Mail-ru, for å teste å sikre at e-posten forblir kryptert under gjennomfarten til og fra hver e-posttjeneste, skriver Matt Thomlinson, sjef for Trustworthy Computing Security i Microsoft, i et blogginnlegg.

Løsningen Microsoft har tatt i bruk, inkluderer også støtte for Perfect Forward Secrecy-kryptering (PFS), noe som innebærer at det brukes forskjellige krypteringsnøkler for hver forbindelse. Microsoft skal ha tatt i bruk tilsvarende løsninger også i forbindelse med tjenester som Azure, Skype og Office 365 de siste seks månedene.

Thomlinson skriver at PFS-kryptering nå også har blitt tatt i bruk i forbindelsen mellom klienter og selskapets OneDrive-tjeneste. Dette inkluderer også ved bruk av nettleser.

Innsynssenter
Thomlinson kunne i går også fortelle at Microsoft i går åpnet det første av det som kalles for Microsoft Transparency Center ved selskapets hovedkontor i Redmond, Washington. På disse stedene skal nasjonale myndigheter fra ulike land kunne revidere kildekoden til Microsofts viktigste produkter, blant annet for å forsikre seg om at de ikke inneholder bakdører. Det skal også åpnes et slikt senter i Brussel, og etter hvert også andre steder.