Hangouts-tjenesten til Google skal i løpet av noen uker kunne brukes i nettleseren Chrome uten at det kreves noen nettleser-plugin. I dag må brukerne installere en egen Hangouts-plugin (egentlig basert på den gamle Google Talk-pluginen) for å få tale- og videofunksjonaliteten til å fungere på pc-er. I praksis dreier det seg angivelig om nettleserens støtte for kamera og mikrofon.

Utvikleren Victoria Kirst skriver i et Google+-innlegg at den plugin-frie tjenesten allerede kan brukes av dem som har Dev- eller Canary-utgavene av Chrome, mens alle andre vil få tilgang i løpet av noen få uker.

Hensikten er selvfølgelig å gjøre det enklere å komme i gang med videosamtaler på pc-en. Ikke minst for ferske brukere som for første gang mottar en samtale, kan dette sikre at i alle fall den tekniske delen av samtalen blir vellykket.

Kirst skriver i en kommentar til sitt eget innlegg at den nye løsningen er basert på WebRTC-teknologien, men også Native Client (NaCl). Det er det sistnevnte som gjør at den plugin-frie løsningen krever Chrome, siden det kun er Chrome som har NaCl innebygd.

Det er uklart hvorfor NaCl er nødvendig, og bruken av det som omtales som en innebygd plugin har fått en del til å kritisere nyheten, siden den da ikke er nettleseruavhengig. Til sammenligning fungerer Appear.in-tjenesten til Telenor Digital helt fint uten plugins i de nettleserne som har fungerende WebRTC-støtte, det vil si Chrome, Firefox og Opera.

– Husk at programvare er en iterativ prosess, og vi er nødt å starte et sted. Andre nettlesere gjør utrolige framskritt med WebRTC, men det er fortsatt forskjeller i implementeringene. Det å få i alle fall Hangouts på Chrome til å fungere uten en plugin, ved å bruke WebRTC og en anelse NaCl, er et stort skritt i riktig retning, men det er på ingen måte vårt siste skritt, skriver Kirst.

Brukere av alle andre nettlesere vil fortsatt måtte bruke den nevnte Hangouts-pluginen dersom de ønsker å bruke Hangouts på pc-en.

Mange ble forundret da Microsoft viste frem den 12 tommers store Surface Pro 3 i mai. Denne hybriden av nettbrett og bærbar pc er en potent liten datamaskin, men ryktene i forkant hintet om det motsatte: En miniversjon av Surface. De første Surface-modellene hadde 10 tommers skjerm. Observatører antok at Microsoft ville utvide porteføljen med en mindre variant.

I etterkant kom det frem en del informasjon om at en Surface Mini faktisk skulle vises frem, men at kunngjøringen ble satt på vent. Microsoft-sjefene følte ikke at produktet var originalt nok.

Nå kan det se ut til at det ikke blir noe Surface Mini på en god stund, om noensinne.

Dette er riktignok ubekreftede rykter, men nettstedet Digitimes hevder å ha gode kilder på at Surface Mini er kansellert.

Ifølge kildene hadde Microsoft ferdigutviklet produktet, samt gjort seg ferdig med testingen, men masseproduksjonen ble ikke satt i gang i mai, noe som angivelig skal ha vært planen.

Brettet skulle ha en skjerm på 7,5 eller 8 tommer og ARM-prosessor – og den skulle kjøre den mer begrensede versjonen av Windows, nemlig RT 8.1-utgaven. Windows RT er skreddersydd for berøringsbruk og krever at man bruker applikasjoner fra Windows Store.

Kildene til Digitimes hevder at Surface Mini hadde lite å stille opp mot konkurrentene, der markedet for mindre brett er fylt av rimelige og funksjonelle produkter. Smartmobiler med stadig større skjermer er også med på å kannibalisere markedet for små brett.

Brussel (NTB): Fra tirsdag blir det billigere å bruke mobilen når man er ute og reiser, i hvert fall hvis turen går til et EØS-land. Datakostnadene kuttes mest.

Kuttet som innføres 1. juli, er det foreløpig siste i rekken av krav fra EU, som siden 2007 har jobbet for at det skal koste mindre for den som bruker telefonen i et annet land enn hjemlandet.

Både samtaler og tekstmeldinger blir billigere, og datakostnaden – som har påført mang en ferieturist en økonomisk baksmell når reisen er over – blir halvert. Siden 2007 har kostnadene for såkalt dataroaming, bruk av mobildata i utlandet, blitt kuttet med 80 prosent gjennom en rekke vedtak fra unionen.

– Dette kraftige kuttet i roamingkostnader vil utgjøre en stor forskjell for oss alle i sommer, sier Neelie Kroes, som er EUs telekommissær.

Det nye pristaket får umiddelbar effekt også for EØS-landene, så dersom du leser dette på mobilen i utlandet, kan du være en av dem som allerede nyter godt av regelendringen. Fra tirsdag skal prisen på 1 megabyte med mobildata være maks 20 cent (1,67 kroner regnet om etter dagens kurs) dersom man er i et annet EØS-land.

Kroes håper roamingkostnadene kan fjernes fullstendig i EU innen utgangen av året, men først må medlemslandene bli enige om et forslag om en gjennomgang av telekommunikasjonsmarkedet. (©NTB)

Mozilla har kommet med en testutgave av Firefox 33 som er ment for utviklere som ønsker å eksperimentere med virtuelle virkelighet (VR) på weben. Mozilla er blant aktørene som bidrar til stadig å gi webplattformen nye muligheter, og nå som VR på nytt har begynt å vekke interesse, så er det nok naturlig at også webplattformen tilbyr støtte for slike muligheter.

I et blogginnlegg skriver Mozillas Vladimir Vukićević at de første skrittene på vei mot dette er å bygge inn støtte for VR-briller som Oculus Rift og ulike inndataenheter – Leap Motion, PrioVR og Sixense Stem er dem som nevnes. Støtte for blant annet smartmobilbaserte løsninger som Google Cardboard planlegges også.

I testversjonene som er tilgjengelige nå, skal det være mulig for webutviklere å legge til VR-interaktivitet til webapplikasjoner og -innhold.

Dette inkluderer mulighet for å gjengi Canvas-basert (2D og WebGL), 3D-video og DOM-basert innhold, samt kombinasjoner av dette, gjennom ut-enheter med VR-støtte. I tillegg er det mulig å motta data fra posisjons- og retningssensorer.

En utgangspunkt for WebVR, som den kommende teknologien kalles av blant annet Google-ansatte Brandon Jones, er at den ikke skal måtte vite nøyaktig hva slags ut-enhet med VR-støtte som brukes, bortsett fra at en slik enhet er til stede og at den har visse, standardiserte rendering-egenskaper.

På dette tidspunktet er det altfor tidlig å si om Mozilla vil få med seg de andre nettleserleverandørene. Men nevnte Jones skriver i et gruppeinnlegg at han samarbeider med Vukićević om å levere kompatible programmeringsgrensesnitt (API-er) til både Firefox og Chrome. Men det er ikke vedtatt at støtte for «WebVR» skal implementeres i Blink-motoren til Chrome, og dermed også bli tilgjengelig i Opera.

Altinn kunne i dag fortelle at portalens applikasjon nå også er tilgjengelig for Windows Phone. Versjonen for smartmobiler og nettbrett med iOS kom den 13. juni, mens Android-utgaven kom en uke senere.

– Som en viktig brikke i digitaliseringen av Norge er Altinn nødt til å tilpasse seg at brukerne våre i stadig større grad er mobile. Med velfungerende apper på alle de tre utbredte plattformene, mener vi at det er bevist at grensesnittene våre er klare for framtidas brukere, sier Altinn-direktør Kjersti Lauritzen i en pressemelding.

Mens iOS-utgaven og de bakenforliggende grensesnittene ble utviklet av Avanade og Accenture, har både Android- og Windows Phone-utgavene blitt utviklet av studenter NITH i Oslo, dog med støtte fra de to nevnte konsulentselskapene.

– Disse appene viser bare noen av mulighetene som fins i de nye grensesnittene. Vi håper flere der ute nå ser muligheter for hvordan de kan lage gode selvbetjeningsløsninger for sine brukere ved å ta i bruk våre åpne grensesnitt, avslutter Lauritzen.

Det har ikke blitt kunngjort planer om noen app for Windows-baserte nettbrett.

Den tragiske historien om Aaron Swartz som begikk selvmord 26 år gammel i fjor har rørt mange. Historien om Swartz er nå blitt dokumentarfilm.

Filmen heter The «Internet’s Own Boy», og hadde opprinnelig premiere på Sundance-festivalen tidligere i år. Den vises på utvalgte amerikanske kinoer, og kan kjøpes og leies hos flere nett-tjenester. Ironisk nok er filmen regionsperret til USA på de fleste relevante videotjenestene, og dermed litt vrien å få sett hvis man ønsker å gi litt penger tilbake til filmskaperne. Nettstedet The Internet Archive har imidlertid hele dokumentaren tilgjengelig gratis.

Aaron Swartz har utvilsomt satt spor etter seg. Det er belegg for å si at internettopplevelsen ville vært fattigere uten hans bidrag.

Swartz var med å utvikle RSS-formatet, han var involvert i å starte Creative Commons-prosjektet som har gitt rettighetshavere en rekke hensiktsmessige lisenser med mulighet for å si fra seg enkelte rettigheter under bestemte vilkår. Han var også med å starte Reddit, nettstedet som fortsatt er en betydelig kilde til nyhetsformidling og kommunikasjon mellom nettbrukere.

Swartz var også kjent for sin aktivisme, blant annet for å ha vært en av hovedmotstanderne til det svært kontroversielle SOPA-lovverket. Han var opptatt av å fremme fri flyt av informasjon og åpenhet på Internett.

I 2011 ble han siktet for å ha brutt seg inn i det digitale biblioteket JSTOR, med plan om å dele ut innholdet til alle. Selv om myndighetene i delstaten Massachusetts frafalt tiltale, og JSTOR uttalte at de ikke hadde noe uoppgjort med Swartz, risikerte han likevel opptil 35 år i fengsel.

Det endte med at Swartz tok sitt eget liv.

Filmen om hans liv er regissert av Brian Knappenberger, og ble folkefinansert gjennom Kickstarter. Målet med filmen skal ha vært å både fortelle historien om Swartz og samtidig belyse utfordringene med å beholde Internett fritt og åpent.

Knappenberger har tidligere fokusert på hacktivisme og fritt Internett, og har blant annet laget filmen «We are Legion».

Sikkerhetsspesialister ved IBM Security offentliggjorde i forrige uke detaljer om en sårbarhet Android Keystore, en i utgangspunktet sikker lagringstjeneste hvor blant annet krypteringsnøkler og pin-koder ofte blir oppbevart. I nyere Android-utgaver benyttes det imidlertid ofte – men ikke alltid – andre løsninger.

Sårbarheten skyldes en overflytsfeil i en buffer og åpner for kjøring av ondsinnet kode under Keystore-prosessen. Slik kode skal kunne lekke blant annet hovednøkler, nøkler som brukes av for eksempel nettbanker eller VPN-tjenester (Virtual Private Network), samt ulik innloggings- og autentiseringsinformasjon.

En ondsinnet applikasjon kan utnytte dette til å få tilgang til tjenester hvor brukerens autentiseringsinformasjon er lagret i Keystore.

Utnyttelse av sårbarheten skal ikke være enkelt. Man ifølge IBM i alle fall omgå sikkerhetsteknologier som Data Execution Prevention (DEP), Address Space Layout Randomization (ASLR), tegnkoding og en «kanari»-basert løsning som varsler om bufferoverflyt.

Ifølge IBM Security skal sårbarheten for lengst være fjernet i Android 4.4, men ikke eldre utgaver av operativsystemet. Det er likevel mulig at enkelte maskinvareleverandører på egenhånd har utgitt en oppdatering til Android 4.3 og eldre, som også inkluderer denne sikkerhetsfiksen. Men langt fra alle maskinvareleverandører tilbyr dette til alle enheter.

Ifølge de nyeste tallene fra Google benyttes Android 4.4 bare av 13,6 prosent av Android-enhetene som har en Google Play Store-app.

Under Google I/O fortalte Android-sjef Sundar Pichai at stadig flere sikkerhetsoppdateringer blir rullet ut jevnlig sammen med oppdateringer av Google Play Services, men det er uklart om dette også gjelder oppdateringer til funksjonalitet som Keystore.

Det kan være vanskelig for Android-brukerne å vite hva som er ondsinnede applikasjoner. Med mindre man har gode grunner til det, bør man følge rådene om ikke å installere applikasjoner fra utsiden av Google Play Store. Selv om Google skanner alle applikasjonene i Google Play, hender det i blant at skadevare ikke oppdages. Man bør derfor være litt avventende med å installere nye apper fra ukjente utgivere, inntil man kan se at andre brukere har kommet med positive tilbakemeldinger om appen eller utgiveren.

Microsoft vil fra 1. juli ikke lenger sende ut informasjon om sårbarharheter og sikkerhetsoppdateringer per e-post.

IT-profesjonelle som har holdt seg oppdatert med nytt om de seneste truslene mot Microsoft-programvare må heretter abonnere på RSS-feed.

Tilbudet som nå blir avviklet har vært tilgjengelig i 12 år. Ironisk nok ble kunngjøringen om nedleggelsen sendt ut på selve epostlisten rett før helgen.

Årsaken bak endringen tilskrives nye myndighetskrav knyttet til automatiske utsendelser av epost, uten at det blir nærmere forklart.

Datoen sammenfaller med en innstramming i canadisk anti-spam-lovgivning, som også trår i kraft tirsdag 1. juli.

Det virker sannsynlig at Microsoft slutter å sende sikkerhetsinfo med nyhetsbrev som følge av dette, men det er ikke bekreftet. Programvaregiganten har også laget et eget opt inn-skjema spesielt rettet mot canadiske kunder. Der vil brudd på et nytt krav om samtykke kunne straffes med bøter på opptil 10 millioner dollar, ifølge The Register.

Microsoft Norge vet ikke mer om årsaken til endringene enn det som fremgår av denne saken.

– RSS-feeden gjør samme jobben, sier sikkerhetsansvarlig Ole Tom Seierstad i Microsoft Norge til digi.no. Han får selv sikkerhetsbulletinene levert direkte i innboksen via RSS.

Og RSS-feedene fra Microsoft kan man abonnere på her.