Office of the Director of National Intelligence offentliggjorde i forrige uke en rapport som tilsynelatende forteller en hel del om omfanget av NSAs datainnsamlingsvirksomhet. Rapporten har mye felles med lignende rapporter fra flere av de store, amerikanske IT-selskapene, men tallene er i NSAs rapport oppgitt med større nøyaktighet enn det de ulike selskapene har fått lov til å fortelle.

I rapporten opplyses det at NSA i fjor sendte 19 212 National Security Letters, altså forespørsler sendt virksomheter om utlevering av brukerdata som følge av nasjonal sikkerhet. Disse skal ha dreid seg om 38 832 «mål».

Betydningen av «mål» i denne sammenhengen kan være en enkeltperson, en gruppe, en organisasjon med flere individer eller en fremmed makt. Det betyr at antallet enkeltpersoner som ble berørt av virksomheten kan være betydelig høyere enn knapt 39 tusen.

NSA skal i fjor bare ha fått en FISA-ordre (Foreign Intelligence Surveillance Act) av typen 702 (FISA Amendments Act Section 702), som omfatter autorisert overvåkning av personer utenfor USAs grenser. Denne ordren skal ha berørt 89 138 mål.

1767 andre FISA-ordrer som skal være basert på «skjellig grunn», skal derimot ikke ha berørt mer enn 1144 mål.

Det opplyses også om det som kalles for FISA Business Records-anskaffelser, som ifølge rapporten brukes til å hente inn informasjon om et spesifikt mål eller om masseinnsamling av bedriftsoppføringer. NSA skal ha søkt om dette 178 ganger i fjor. Det er noen hundretall mål, i tre ulike kategorier, som skal ha blitt berørt av dette.

Dette inkluderer blant annet 248 antatt amerikanske personer som har blitt berørt av forespørsler etter store mengder data angående en bedrift.

Dette tallet har fått blant annet Cat Zakrzewski i TechCrunch til å reagere. Årsaken er informasjon som har kommet fram gjennom Edward Snowdens lekkasjer, blant annet om et massivt program om telefoni-metadata som Zakrzewski omtaler som én av de mest kontroversielle avsløringene, i alle fall sett med amerikanske øyne.

Det har blitt antydet at dette programmet berører alle telefonidata i USA, og NSA-ledere har mer eller mindre bekreftet at man trenger «hele høystakken» for å være sikker på at man ender opp med en fullstendig svar.

Men ifølge innsynsrapporten er det bare noen hundretalls mennesker som i virkeligheten er berørt av dette.

Protest
Antagelig ganske uavhengig av rapporten, men ikke av NSAs omstridte virksomhet, protesterte en gruppe bestående av Greenpeace, Electronic Frontier Foundation (EFF) og Tenth Amendment Center (TAC) i slutten av forrige uke mot NSA ved å fly et spesielt utsmykket luftskip over NSAs datasenter i Bluffdale, Utah. På luftskipet stod det med store bokstaver «NSA Illegal Spying Below», samt blant annet nettadressen StandAgainstSpying.org.

– Vi flyr et luftskip over Utah-datasenteret, som har blitt et symbol for NSA «samle-inn-alt»-tilnærming til overvåkning, og krever en slutt på massespionasjen. Det er på tide med dristige handlinger til forsvar for vårt privatliv, sier Rainey Reitman, aktivismedirektør i EFF, i en pressemelding.

Hvis man som Facebook-bruker av og til føler seg som en del av et sosialvitenskapelig eksperiment, kan det hende at det faktisk stemmer.

Det ble i helgen kjent at Facebooks ansatte har gjennomført et eksperiment der de bevisst fjernet visse typer oppdateringer fra brukeres nyhetsfeed. Facebook identifiserte 689.000 engelskspråklige brukere, og styrte deretter hvilke oppdateringer de fikk se. Noen fikk stort sett bare negativt vinklede venneoppdateringer over en viss periode, andre fikk nesten bare positive oppdateringer over den samme perioden.

Eksperimentet ble gjennomført i januar 2012, og de deltakende brukerne ble tilfeldig valgt ut. Facebook skal ha brukt en algoritme for å kjenne igjen relevante ord og uttrykk, og forskerne skal ikke personlig ha lest innleggene. Hvis de inneholdt ord som ble karakterisert som positive eller negative, kunne de bli fjernet fra nyhetsfeeden.

Facebook påpeker at de aktuelle innleggene kunne fortsatt leses hvis man gikk direkte inn på profilen til vennene, eller lastet nyhetsfeeden på nytt.

Forskerne skal heller ikke ha manipulert noen private meldinger.

Poenget var å bevise at individer blir påvirket av miljøet rundt, og Facebooks forskere mener ¨ha observert et klart mønster: Brukerne som fikk stort sett se negative oppdateringer, ble mer negative selv, og omvendt.

Manipulasjonen er innenfor rammene til bruksvilkårene til Facebook, men nyheten har likevel vekket mye kontrovers.

Facebook har derfor sett seg nødt til å oppklare situasjonen. En av de ansvarlige forskerne, Adam Kramer, forklarer i et nytt innlegg at Facebook bryr seg om de emosjonelle opplevelsene til sine brukere, og motivasjonen bak forsøket var frykten for at for mye positivitet gjør at mange brukere føler seg utelatt, mens for mye negativitet skremmer vekk brukere. Kramer sier at resultatene av eksperimentet viser nettopp det motsatte – at positivitet bringer frem mer positivitet.

Kramer gjentar også at ingen innlegg ble fjernet eller sensurert, men at de kunne fremdeles sees direkte hos vennene eller via oppfriskning av nyhetsfeeden.

Forskeren skriver at det var aldri meningen å opprøre noen, og beklager at eksperimentet kunne misforstås ut fra måten det ble forklart på. Kramer minner også om at det er gått noen år siden forsøket, og at Facebook senere skal ha endret sine rutiner.

Om lag 100 norske landbruksselskaper skal fortsatt få mobile bedriftsløsninger levert fra sin mangeårige samarbeidspartner Telenor.

Rammeavtalen med den felles innkjøpsorganisasjonen Agrikjøp hadde en anslått verdi på 180 millioner kroner over tre år, da den ble tegnet i januar i fjor.

Mandag melder partene at kontrakten er reforhandlet. Avtalen skal nå gi medlemsbedriftene mer funksjonalitet, samt et mer tilpasset og forenklet tilbud, heter det.

Leveransen omfatter taletjenester, mobilt bedriftsnett, enhetlig kommunikasjon (Microsoft Lync med tale), maskin-til-maskin-kommunikasjon og mobilt bredbånd. Det fremgår ikke hva den reforhandlede avtalens verdi er nå, men rammeavtalen får en varighet på ytteligere 18 måneder med opsjon på to år etter det.

En interessant observasjon er at landbrukssamvirkets avtale med Telenor tidligere hadde en langt høyere prislapp – godt over 100 millioner kroner årlig.

Direktør i Agrikjøp Gunnar Vandvik fremhever i en pressemelding at avtalen skal gi bedriftene mindre administrasjon og reduserte kostnader. Han sier også at den nye avtalen er mer tilpasset nye bruksmønstre og gir bedre fleksibilitet.

– Vi er i et marked som blir mer og mer krevende og sammensatt. Dette gjør at vi stadig må utvikle våre tjenester og samhandling med kunder og oppdragsgivere. Alle våre IT-systemer kommuniserer ved hjelp av Telenors teknologi, som gir oss trygghet for at systemene alltid er tilgjengelige. Den nye avtalen gjør det mulig å forenkle og utvikle den interne samhandlingen i virksomheten, fremholder Vandvik i meldingen.

FORNEBU (digi.no): Telenor demonstrerte i dag sine planer om å rulle ut den nye varianten av 4G-nettet, kjent som LTE Advanced (LTE-A).

Den nye teknologien er en oppgradering av eksisterende 4G-struktur, og vil i korte trekk innebære en betydelig økning i dataoverføringshastigheter i mobilnettet.

Før vi kommer så langt, ønsker Telenor å påpeke at oppgraderingen til 4G er en av de raskeste teknologiskiftene noensinne, og det finnes allerede nå 1 million 4G-terminaler i Telenors nett. Denne veksten har skjedd på under to år. Telenor har opplevd over 80 prosent vekst i databruken over ett år, og det er tydelig at denne veksten vil bare fortsette.

Endelig raskt nok?
Målet med LTE-A er å sørge for at disse, og fremtidige, mobildatabrukere får en sømløs nettopplevelse, og Telenor ser for seg at alle skal kunne strømme web-TV i HD-kvalitet på mobilen uten å oppleve noe form for hakking.

Dagens 4G kan egentlig ikke kalles 4G ifølge den internasjonale teleunionen (ITU), det er nettopp først LTE-A som tilfredsstiller kravene om nok hastighet. Dette er Telenor helt enig i:

– Vi ser på LTE Advanced som første ordentlige 4G-teknologien, sier sivilingeniør Stig Næss i Telenor til digi.no.

De teknologiske spesifikasjonene for LTE-A er jo stort sett kjent fra før, og innebærer blant annet en teoretisk nedlastningshastighet på 300 megabit per sekund.

I praksis snakker Telenor om snitthastigheter til kundene på cirka 20 megabit per sekund, en dobling av dagens snitthastigheter.

For kundene betyr det også bedre ytelse i ytterkant av dekningsområdene, da radioutstyr og terminaler sender og mottar signaler på flere antenner. Siden terminalene kommuniserer med mer enn én celle på samme tid, vil det også gi bedre dekning i områder med dårlig dekning, bedre hastighet og mindre strømforbruk.

Den store nyheten er imidlertid at LTE-A faktisk er innen rekkevidde, og Telenor er godt i gang med å teste teknologien og oppgradere infrastrukturen.

Spleiser på frekvensene
For at LTE-A skal fungere må operatøren levere såkalt «Carrier Aggregation», det betyr at ledige frekvensbånd i 2600, 1800 og/eller 800 MHz-spektrumet vil kombineres, og utnytte dermed overlappende 4G-dekning for å gi bedre brukeropplevelse.

Ifølge teknologidirektøren Frode Støldal i Telenor gjør selskapets frekvensstrategi at operatøren er godt rustet til fremtidens behov.

Det som skjer fremover er at nye basestasjoner vil bli bygget ut med LTE-A-forberedt utstyr allerede fra denne høsten. Eksisterende, eldre basestasjoner vil trenge en oppgradering av hovedkortet for å støtte teknologien.

Planen er å starte pilottesting av LTE-A i mobilnettet så tidlig som 1. kvartal 2015 – trolig som en av de første aktørene i verden. Kommersiell utrulling av teknologien ventes mot slutten av 2015, mest sannsynlig tidlig 2016. Det er altså innenfor rekkevidde.

Krever oppgraderinger
De nye hastighetene krever imidlertid ny maskinvare for forbrukerne også. Det er ennå ikke helt avklart hva slags konkrete planer mobilprodusenter sitter med, men Telenor hinter om at en stor, koreansk produsent kommer med et LTE-A-kapabelt håndsett allerede senere i år. Flere andre leverandører vil deretter komme med modeller i løpet av første og andre kvartal 2015. Før dette vil det også være tilgjengelige rutere og minirutere som støtter teknologien. Huawei er den viktigste leverandøren av LTE-A-rutere, og selskapet var også tilstede under demonstrasjonen hos Telenor.

Telenor ser naturligvis lenger frem i tid enn bare LTE-A. Stig Næss gir oss et lite sniktitt:

LTE-B er under standardisering hos sertifiseringsorganet 3GPP.

Etter det kommer 5G:
Forskning og industriutvikling er allerede i gang, og Telenor forventer de tidligste installasjoner etter år 2020. Tilgang til kommersiell teknologi i stor skala forventes fra omtrent 2025. 5G skal bringe med seg en opplevelse som nærmer seg fiberhastigheter, men dette ligger jo et godt stykke frem i tid. Ordentlig, LTE-A-basert 4G er imidlertid rett rundt hjørnet, skal vi tro Telenor.

I likhet med enkelte andre store teknologiselskaper, pleier Google å dele ut ny maskinvare til deltakerne under selskapets utviklerkonferanser. Dette gjør at utviklere enklere og raskere kan teste de mulighetene enhetene gir og ikke minst å lage programvare til dem.

Under denne ukens Google I/O delte Google ut to ulike Android Wear-baserte smart-ur til deltakerne, men først etter å ha delt ut noe som så ut som en liten pappeske – noen som i første omgang ikke førte til annet enn temmelig måteholden applaus. Ikke så rart, kanskje.

Faktisk består Google Cardboard da også først og fremst av kartong, men i praksis dreier deg som et sett med VR-briller som har blitt utviklet av to ingeniører ved Google Cultural Institute i Paris i løpet av 20 prosent-tiden siden hos Google. Ved montere kartongen i henhold til instruksene, montere et par linser, magneter, borrelåser og strikker, kan man putte Android-mobilen sin oppi det hele og få en virtuell virkelighet-opplevelse ved hjelp av en spesiell applikasjon som viser to nesten like utgaver av innholdet og følger bevegelsene brukeren gjør med hodet.

VR-briller har igjen kommet i vinden igjen på grunn av blant annet Oculus Rift fra Facebook-eide Oculus VT. Om Googles Cardboard kan gi en like god opplevelse, er usikkert.

De fleste med en litt fingerferdighet kan lage Google Cardboard selv. Designtegninger og en liste over komponentene som trengs, finnes på denne siden. Det antas at linsene vil være det som er vanskeligst å få tak. En stor pizzaeske skal være tilstrekkelig for å lage selve enheten. Cardboard skal også kunne tilpasses brukere benytter vanlige briller.

Hva det hele vil koste, vil nok variere med komponentene man velger. Vi har sett enkelte oppgi at de har fått takk i delene for omtrent 30 dollar, men på grunn av store pakker har de da nok deler til å lage tre-fire enheter.

Google har selv brukt Durovis OpenDive Lens Kit, som egentlig er laget for et annet og lignende sett med VR-briller (som også kan brukes med iPhone). Disse er nok også mer holdbare i lengden.

I tillegg til en håndfull eksempler som finnes Cardboard-appen, finnes det en del webbasert innhold på denne siden.

Til Cardboard har Google også laget et eksperimentelt SDK (Software Development Kit), som programvareutviklere kan bruke til å lage egne VR-applikasjoner for Cardboard og lignende løsninger.

TechCrunch har publisert en video her hvor Cardboard demonstreres.

Mange av konkurrentene har tilbudt IPv6 til kundene sine i årevis. Knapphet på IPv4-adresser gjør det nødvendig med en overgang.

Endelig skal også Telenor tilby IPv6 til alle kundene. Dette er noe de lovet å ha klart for lenge siden, men tidsplanen sprakk.

Informasjonssjef Per A. Meling i Telenor Norge bekrefter utrullingen overfor digi.no.

– IPv6 rulles ut på fiber, GPON (Gigabit Passive Optical Network). ADSL og VDSL. Utrulling skjer gradvis og kontrollert og vil øke etter sommeren dersom vi er trygg på kvaliteten. Det er komplett IPv6 geografisk dekning for kabel-TV-kundene (Canal Digital Kabel-TV) og Mobil Data. Som Canal Digital Kabel-TV-kunde kan du ta i bruk IPv6 ved å aktivere IPv6 via «MinSide».

– Telenor Mobil kunder med en Samsung S5, Sony Xperia Z, Z1, Z2 eller Nexus telefon kan ta i bruk IPv6 i dag. Flere modeller vil bli klargjort for IPv6 i samarbeidet med våre terminal-leverandører, sier Meling.

For ordens skyld. Hvorfor mener Telenor det er viktig at kundene nå får tilbud om IPv6?

– IPv4 har ikke lenger ledige adresser så internett kan vokse videre. Innføring av IPv6 i alle de forskjellige aksessnettene til Telenor er en stor oppgave, og Telenor har de siste årene gjennomført dette som en del av teknologioppgraderinger og utvidelser. Det er viktig at kunder og tjenester så snart som mulig tar i bruk IPv6 for å sikre at Internett kan vokse videre i årene som kommer. Telenor har nå startet denne utrulling i større skala, men den gjennomføres på en kontrollert måte for å sikre en god kundeopplevelse.

LES OGSÅ: IPv4 og IPv6 kommer til å leve side om side i overskuelig framtid

Det er lenge siden Telenor lovet at dette skulle være tilgjengelig for alle kunder som ønsket det innen 2013. Hva er årsaken til forsinkelsen?

– Telenor har i flere år vært dedikert til arbeidet med innføring av IPv6, og har det som en sentral del av sin visjon for fremtidens nettverk. I 2011 kommuniserte Telenor planer og overordnede mål om å levere IPv6 til alle som ønsker i løpet av 2013. Innføringen av IPv6 er imidlertid svært omfattende, teknisk så vel som koordinerings- og investeringsmessig. I motsetning til mange andre aktører har Telenor både mobilnett og fastnett. De fleste tjenester som produseres i vår infrastruktur er nå klargjort for dual-stack. Kabel-TV-kunder (DOCSIS) Coax/Docsis, M2M (maskin-til-maskin) og Mobil data-kunder kan ta i bruk IPV6 nå. Vi har pilotert IPv6 over langt tid på DSL og GPON, Telenor er opptatt av å kunne gi en god og trygg kundeopplevelse med IPv6 og ytterligere kvalitetssikring har vært nødvendig for å kunne starte med utrulling av IPv6 på DSL & GPON.

Det er mange år siden Telenor bekreftet at kjernenettet var klart for IPv6. Kanskje har det vært et kostnadsspørsmål rundt bytte av sluttbrukerutstyr?

– Det har ikke vært nok markedsetterspørsel rundt IPv6 for å forsvare en fremskynding av utrullingsplaner eller en massiv utskifting av ikke-IPv6-kompatibelt sluttbrukerutstyr. Den positive effekten av det er at Telenor har kunnet fokusere på kvalitetssikring og innføre IPv6 som en del av planlagte oppgraderinger i nettet.

Titalls milliarder
Telenors informasjonssjef forteller at de har investert «titalls milliarder kroner i Norge de siste 4 årene» for å modernisere nettverket. Han kan ikke si hva IPv6 alene har kostet, men sier det er betydelig.

– IPv6 har vært investeringsmessig og kompetansesmessig svært omfattende. Telenor har investert titalls milliarder i Norge de siste 4 årene for å modernisere nettet. IPv6-kostnader har vært en integrert del av det, så det er vanskelig å komme med konkrete tall utover at det er en betydelig investering.

Må kundene gjøre noe spesielt for å få IPv6 eller ta det i bruk, eller vil det skje automatisk? Og koster det noe ekstra?

– Det varierer avhengig blant annet av sluttbrukerutstyr. Der Telenor har kontroll på hjemmeruter vil aktivering bli styrt fra nettet uten at kunden trenger å gjøre noe spesielt. For kabel-TV-kunder hos Docsis/Canal Digital Kabel-kunder må IPv6 aktiveres via «MinSide» av kunden selv, i tillegg til eventuelt på kundens egen ruter/datamaskin. Når det gjelder mobil vil terminaler som er godkjent for IPv6 bli konfigurert med en default innstilling, de vil komme automatisk på IPv6. Telenor tar ikke ekstra betalt for IPv6, avslutter Per A. Meling.

– Grep som må gjøres
Torgeir Waterhouse er direktør internett og nye medier i bransjeorganisasjonen IKT-Norge. I tillegg er han president i Norwegian IPv6 Forum.

Ikke overraskende er han fornøyd med at Telenor nå setter fart på en overgang han i mange år har etterlyst.

– Det er veldig bra og også en klar indikator på at dette er noe vi må gjøre. Dette er et grep som må gjøres så kjempebra at det kommer nå. Et viktig poeng: Det er mange som sitter rundt omkring og tar beslutninger på vegne av nettverk. Det handler ikke bare om å slå om omtrent slik man går fra vintertid til sommertid. Dette griper inn blant mange aktører og ulike interne tjenester, både i offentlig og privat sektor, sier Waterhouse til digi.no.

Ingen har gjennomført et mer aggressivt oppkjøpsraid enn Oracle det siste tiåret, og denne uken slo IT-giganten med toppsjef Larry Ellison i spissen til igjen.

De betaler 5,3 milliarder dollar, drøyt 32 milliarder kroner for amerikanske Micros Systems, ifølge kunngjøringen. Handelen er den største etter overtakelsen av Sun i 2010.

Micros med hovedkvarter i delstaten Maryland er en totalleverandør av forretningssystemer innen reiseliv, hotell- og resturantbransjen, cruise og casinoer og detaljehandel. De utvikler en bred portefølje av både programvare og maskinvare, som kassasystemer, og oppgir at de er verdens største på området. Det satser også sterkt på skytjenester.

Selskapets løsninger er tatt i bruk ved 330.000 steder verden over. Det er en hel bransjevertikal Oracle nå angriper.

Det gjør de lurt i ifølge en rapport fra analyseselskapet IDC som digi.no har lest.

– Oracles beslutning om å kjøpe opp Micros er en veldig god beslutning. Løsningene for sektorene reiseliv, mat & drikke og detaljhandel er svært komplimentære og det er lite overlapp. Den store kundebasen som både Oracle og Micros har gir dessuten store muligheter for kryssalg, skriver IDC-analytiker Christine Dover.

Micros er til stede også i Norge med to mindre enheter og til sammen 36 ansatte. De leverer kassasystemer og bransjeløsninger blant annet til Ikea, hotellkjeder som Scandic og Choice, og en lang rekke restauranter og fergeselskap.

Oracle Norge ønsker ikke å kommentere saken før oppkjøpet formelt er gjennomført, noe som etter planen ventes i løpet av andre halvår.

KOMMENTAR: Det kommende året skal smartmobiler få en langt mer sentral rolle i nye biler. Det er i alle fall det Apple og Google håper på. Apple introduserte iOS in the Car i juni 2013. I mars i år ble dette døpt om til CarPlay. Google kunngjorde i januar lignende planer for Android i forbindelse med etableringen av Open Automotive Alliance. Under Google I/O denne uken ble det kjent at systemet har fått navnet Android Auto.

Felles for begge er at det først og fremst handler om å integrere smartmobilen i førermiljøet. Føreren vil kunne benytte hendler og knapper på rattet, en sentralt plassert og forholdsvis stor berøringsskjerm, i tillegg til tale. Appene som brukes vil være installert på smartmobilen. Uten en tilkoblet smartmobil vil systemene sannsynligvis bare tilby grunnleggende funksjonalitet.

Det er flere fordeler med denne tilnærmingen. Den viktigste er at brukeren kan ta med seg sin personlige smartmobil og koble den til i enhver bil som støtter den. Personlige innstillinger og utvalget av apper vil være det samme. En annen fordel er at programvaren kan oppdateres helt uavhengig av bilens tilgang til internett.

Hvorfor er så selskaper som Apple og Google så opptatte av å få tilgang til folks biler? Jo, det handler blant annet om en mulighet til å beholde kundene over lengre tid. Årsaken er at mange skifter ut bilen mye sjeldnere enn de bytter ut smartmobilen.

I 2012 presenterte analyseselskapet IHS tall om hvor lenge amerikanske bileiere beholder bilen før de kjøper en ny. De som hadde kjøpt helt ny bil, behold den i gjennomsnitt i 71,4 måneder, mens de som hadde kjøpt brukt bil behold den i gjennomsnitt i 49,9 måneder. I USA skifter veldig mange ut mobilen etter to år (24 måneder) fordi det er så vanlig å kjøpe mobil med to års bindingstid fra mobiloperatøren.

Aftenposten omtalte den gang disse tallene og fikk vite av Opplysningsrådet for veitrafikken at det ikke fantes tilsvarende tall for Norge. Men basert på tall om antall eierskifter i året kom man fram til et omtrentlig og gjennomsnittlig tall for varigheten på eierskapene på 5,8 år eller 126 måneder. Gjennomsnittsalderen på norske biler var på 10,5 år både i 2011 og 2013. I USA var gjennomsnittsalderen på 11 år i 2011, ifølge Aftenposten.

I fjor ble det importert 2,9 millioner mobiltelefoner til Norge, ifølge SSB. Gjennomsnittsverdien på disse var på mer enn 2.200 kroner. Dersom man antar at alle de 5,1 millioner innbyggerne i Norge har mobiltelefonen, byttes samtlige i teorien ut i løpet av en periode på under to år. I virkeligheten er det ikke så enkelt. Noen har mer enn én mobiltelefon, noen beholder mobilen mye lenger enn to år, mens andre bytter mobil flere ganger i året.

Dersom bilen bare støtter én smartmobilløsning og bileieren faktisk bruker denne, så er sannsynligheten høy for at bileieren vil velge samme smartmobilplattform også når bindingstiden er over. I alle fall dersom ikke utskiftingen av bil og smartmobil skjer omtrent samtidig. Dette utgjør et ny og mer omfattende mulighet for innelåsing av kundene til én plattform enn det som til nå har eksistert i dette markedet. De færreste vil bytte bil og bilmerke bare fordi en annen smartmobilplattform har blitt langt mer attraktiv siden sist.

Nå er det ikke gitt at det vil bli slik. For øyeblikket er det 20 bilprodusenter som har forpliktet seg til å tilby biler med CarPlay. Fem av disse skal komme med modeller i år. 28 bilprodusenter, som er medlemmer av Open Automotive Alliance, har lovet å lansere biler med støtte for Android Auto. Men det er 11 bilprodusenter som i alle fall foreløpig en fot i begge leire.

Det sistnevnte kan bety at disse bilprodusentene enten velger å komme med biler som støtter både CarPlay og Android Auto, at kundene av nye biler må velge mellom det ene eller det andre systemet ved bestilling, eller at noen bilmodeller utstyres med det ene systemer og andre med det andre systemer, alt ettersom hva bilprodusenten mener er mest attraktivt for den enkelte målgruppen.

Uansett hva bilprodusentene velger å gjøre, vil denne utviklingen føre til at det blir enda litt vanskeligere for alternative smartmobilplattformer vekke interesse hos bilister. Det er lite sannsynlig at bilprodusentene velger å satse utelukkende på en plattform som bare et lite mindretall av kundene bruker.

Det er få begivenheter som får folk over hele verden til å kaste seg over sosiale medier mer enn store, internasjonale idrettsarrangementer. Og for hvert arrangement tas det ofte i bruk stadig mer båndbreddekrevende tjenester. Fotball-VM i Brazil har så langt ikke vært noe unntak.

Det finnes ikke noen komplette tall for hvor mye datatrafikk som går inn og ut av fotballarenaene i de brasilianske storbyene, men den brasilianske teleoperatøren Oi har kommet med noen tall som skal være sammenlignbare med tall fra tidligere arrangementer.

Gigaom skriver at den totale trafikken over IT-nettverkene skal ha vært på 32 terabyte i løpet av de ti første dagene. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men tallet omfatter ifølge Gigaom ikke datatrafikken fra publikum som bruker offentlige mobil- og WLAN-tjenester. I stedet dreier det seg kun om det IFA selv, de 32 nasjonale fotballagene og omtrent 20 000 journalister har brukt til nå.

– De ti første dagene av VM skapte en datamengde tilsvarende 171 Super Bowl-arrangementer per dag som ble overført for FIFA over Oi-nettverkene, skal Oi ha opplyst i en uttalelse.

Ifølge Oi skal datatrafikken allerede etter ti dager være høyere enn den totale mengden data som ble overført via et tilsvarende nettverk under fotball-VM i Sør-Afrika i 2010. Under vinter-OL i Sotsji skal det ha blitt overført 34 terabyte med data over et slikt nettverk i løpet av 17 dager.

Et litt artig tall er at det i løpet av de ti dagene har blitt koblet til 152 000 ulike enheter til det trådløse pressenettverket ved de tolv fotballarenaene. Det utgjør 7,6 enheter per journalist.

Før VM spådde Cisco at arrangementet ville føre til en tredobling av trafikken som normalt genereres i Brasil i løpet av en måned.

Akamai
Selskapet Akamai står for mye av innholdsdistribusjonen på internett globalt, men særlig mellom det amerikanske kontinentet og Europa. Det har blitt anslått at mellom 15 og 30 prosent av all internett-trafikk leveres via Akamai. Selskapet har offentliggjort diagrammer som viser hvordan internett-trafikken vokser når kampene spilles i Brazil.

Den absolutte toppen skal så langt ha skjedd under kampene mellom USA og Tyskland, og Ghana og Portugal i går. Akamai har ennå ikke oppgitt noe nøyaktig tall for dataraten som ble levert, men kurven viser at den var langt høyere enn de forrige rekorden under dette VM-et, som ble satt den 17. juni i kampen mellom Brasil og Mexico. Men da ble det bare spilt én kamp på samme tid. Likevel registrerte Akamai en datarate på 4,59 terabit per sekund. Tallene fra Akamai omfatter bare trafikken fra 50 ulike selskaper med rettighet til å overføre fotballkampene på nettet. All annen trafikk kommer i tillegg.

Under semifinalen mellom Canada og USA i ishockey under vinter-OL i år registrerte Akamai en datarate i nettverkene på opptil 3,5 terabit per sekund.

Noe av årsaken til den massive trafikken under gårsdagens to første kamper kan være strømmetjenesten til den amerikanske sportskanalen ESPN. Ifølge CNET News skal 1,7 millioner brukere ha brukt tjenesten samtidig under fotballkampen i går, noe som skal være ny rekord. Det antas at noe av årsaken til den store brukermengden var tidspunktet for kampstart, på formiddagen på en hverdag i USA.

Norge
I Norge er det langt senere på dagen når kampene spilles. Før VM spådde Telenor tidenes tidenes mobil-VM fordi det er sommer og mange ville ta med seg fotballopplevelsen ut.

Men den 24. juni måtte selskapet fastslå at trafikkveksten bare har vært moderat, omtrent 20 prosent under de mest populære kampene under de første elleve dagene av mesterskapet. Høyest var trafikken under kampen mellom Tyskland og Ghana, da ble det overført totalt 13 terabyte via mobilnettet, med en målt fart på 14,4 megabit per sekund. Omtrent 40 prosent av trafikken blir sendt via 4G-nettet.

Livetrafikken via Telenors distribusjonsløsning for nett-TV i fastnettet steg likevel med 123 prosent i perioden, sammenlignet med de 11 foregående dagene. Trafikktoppen så langt i dette nettet skjedde under åpningskampen mellom Brasil og Kroatia, med en gjennomsnittlig datarate på 27,5 gigabit per sekund.

Telenor mener at de aller fleste i Norge ser kampene via vanlige, lineære tv-sendinger hos NRK og TV 2.

Opera Software melder fredag morgen at de har solgt 10 millioner nye aksjer i en rettet emisjon mot institusjonelle investorer i Norge og utlandet.

Emisjonen var overtegnet, og med en pris på 80 kroner aksjen har de hentet inn 800 millioner blanke kroner.

Pengene skal bli brukt til å øke kapitalbase for nåværende og fremtidige strategiske oppkjøp og forpliktelser, oppgir selskapet. Det er særlig knyttet til det ferske kjøpet av AdColony. Avhengig av earnout og ambisiøse vekstmål vil den handelen koste opptil 2,14 milliarder kroner.

Pust i bakken
Tidligere i år har Opera-aksjen vært handlet til langt over 90 kroner, som ble korrigert nedover da høye forventninger ikke ble nådd og ledelsen solgte aksjer.

Siste ukens nyheter har ført markedsverdien opp nærmere 14 prosent, og ved børsslutt torsdag ble Opera-aksjen handlet til 83,40 kroner stykket. Det er omtrent som ved begynnelsen av året.

Analytiker Espen Torgersen i Carnegie som følger selskapet tett ser nå en oppside og har et kursmål på 90 kroner med en hold-anbefaling til sine kunder.

– Det viktigste når de kunngjør oppkjøpet av AdColony er at de opprettholder sine prognoser til organisk vekst inneværende år. Nå får de et lite pust i bakken, sier Torgersen til digi.no fredag morgen.

Opera-ledelsen og toppsjef Lars Boilesen har mye goodwill i markedet etter at de har vist at de er flinke på oppkjøp, mener Torgersen, og da særlig med kjøpene innen annonsenettverk.

– Konklusjonen i forhold til Skyfire-oppkjøpet er fortsatt litt på hold, men annonsekjøpene deres har vært veldig, veldig gode, sier analytikeren.

– Tror du vi får se flere oppkjøp fra Opera Software på en stund?

– Helt sikkert. Her kan vi vise til det selskapet selv har sagt. De skal bredde seg ut geografisk der de ikke kan gjøre det organisk. I markeder der Opera har sterk posisjon fra før er det lettere å bygge organisk. I Russland er posisjonen sterk, mens det er den ikke i Frankrike, for å ta to ytterpunkter. I tillegg er det sannsynlig med oppkjøp som gir produktmessig spissing, noe kjøpet av AdColony er et godt eksempel på, sier Torgersen.

Lengre tids rykter og spekulasjoner om at Opera selv kan bli kjøpt opp forsvinner heller ikke.

– Oslo Børs har historisk sjelden klart å tenke stort og langsiktig nok. På generelt grunnlag og på grunn av den åpne aksjonærstrukturen vil ryktene rundt Opera fortsette med uforminsket styrke, sier Carnegie-analytikeren, som likevel mener Opera var et lettere oppkjøpscase for noen år siden.