Microsoft har valgt å redusere prisene og gi brukerne av OneDrive-tjenesten sin bedre plass, i god tid før sommerferiebildene skal lastes opp.

OneDrive er nyttig til å ta vare på alle typer filer og formater, og den grunnleggende pakken, som er gratis for nye brukere, økes nå fra 7 GB til 15 GB.

Deretter kan man selvsagt oppgradere størrelsen, mot årlig eller månedlig betaling.

De mer profesjonelle brukerne som benyter seg av Office 365-abonnementet, vil nå få 1 TB med lagring på kjøpet. Tidligere fikk man 20 GB med lagring sammen med dette abonnementet.

Mer spesifikt: Office 365 Home-varianten (79,99 kroner per måned) gir 1 TB til opptil fem brukere, mens den rimeligere Personal-varianten (54,99 kr per måned) gir 1 TB for én person.

De månedlige prisene for de største abonnementene, for de brukere som ikke ønsker Office 365, blir også redusert. 100 GB med tilleggslagring vil nå koste rundt 14 kroner per måned, mens 200 GB med tilleggslagring vil ligge på rundt 28 kroner i måneden, noe som er svært konkurransedyktig.

De nye pakkene og prisene skal igangsettes i løpet av juli, og eksisterende brukere vil automatisk bli oppgradert til nye priser.

Både Google Drive og Dropbox (og flere) tilbyr lignende tjenester med varierende priser og gratistilbud, men OneDrive er kanskje den mest tilgjengelige på tvers av forskjellige plattformer. Apple kunngjorde tidligere i sommer at deres iCloud-tjeneste vil bygges betraktelig ut, med ordentlig støtte for lagring av filer.

Microsoft nevner samtidig at OneDrive på Mac kan bli bedre, og at de prioriterer å videreutvikle Mac-klienten i tiden fremover.

Listen over verdens 500 kraftigste, kjente superdatamaskiner ble offentliggjort på søndag. Toppen av listen er preget av få endringer. For tredje gang på rad er det kinesiske Tianhe-2 som ligger helt på toppen med sin 33,86 petaflops-ytelse.

Hemmelig
Den eneste endringer blant de ti øverste plassene har skjedd på tiende plass, hvor et Cray XC30-system basert på Intel Xeon-prosessorer og Aries-teknologi leverer en ytelse på 3,1435 petaflops. Dette systemet har 225 984 prosessorkjerner og Cray Linux Environment som operativsystem. Stort mer er ikke kjent om dette systemet, som installert av amerikanske myndigheter på et hemmelig sted. Det er ikke kjent hva systemet brukes til eller hvilken etat i USA som står bak. Det hører til sjeldenhetene at mer eller mindre hemmeligholdte superdatamaskiner som dette i det hele tatt dukker opp i oversikter som Top 500-listen. Det er uklart hvorfor det har skjedd i dette tilfellet.

Lav vekst
Selv om det har vært lite bevegelse i toppen av listen, betyr ikke dette at det ikke har skjedd en hel del lenger ned på listen. Top 500 Supercomputer Sites, som gir ut listen, skriver likevel i en pressemeldingen at veksten i ytelsen til verdens 500 raskeste superdatamaskiner har gått betydelig ned de siste fem årene. Tar man utgangspunkt i maskinen som til enhver tid ligger på 500. plass, er den årlige ytelsesveksten nå på 55 prosent. Mellom 1994 og 2008 var den tilsvarende veksten i gjennomsnitt på 90 prosent i året. Systemet som nå ligger på 500. plass, var på 384. plass i november i fjor.

Den kombinerte ytelsen til alle de 500 systemene er nå på 274 petaflops. I november i fjor var tallet på 250 petaflops, mens det var på 223 petaflops for et år siden. Antallet petaflops-systemer har vokst fra 31 til 37 siden forrige utgave av listen.

Intel har levert prosessorer til 85,4 prosent av systemene, tre prosentpoeng mer enn for et halvt år siden. Andelen systemer med AMD-prosessor har samtidig falt fra ni til seks prosent, mens andelen systemer med IBM Power-prosessor er stabil på åtte prosent.

Akseleratorer
I tillegg til CPU-er, bruker stadig flere systemer også GPU-er eller andre former for akseleratorer eller co-prosessorer for å gi superdatamaskinen økt ytelse. 62 av systemene på listen har slik teknologi, med i gjennomsnitt 78 127 kjerner per system.

Blant systemleverandørene er det nesten jevnt løp mellom HP og IBM, med henholdsvis 36 og 35 prosent av systemene. IBM har økt andelen med to prosent, mens HPs andel har falt med tre prosent. Cray ligger stabilt på tredjeplass med ti prosent.

USA har alltid vært landet med flest superdatamaskiner på listen, men nå har andelen falt til under 50 prosent, fra 265 til 233 systemer siden november i fjor. Samtidig har antallet kinesiske systemer vokst fra 63 til 76. På de neste plassene følger Storbritannia og Japan med 30, Frankrike med 27 og Tyskland med 23.

Norge
Fortsatt er det tre norske superdatamaskiner med på listen. NTNU-systemet Vilje ligger nå på 99. plass, UiO-systemet Abel er på 302. plass, mens UiBs Hexagon ligger på 384. plass.

Fortsetter trenden, er det stor fare for at Hexagon vil ha falt ut av topp 500 når den neste listen presenteres i november.

De siste dagenes mest kuriøse app-hysteri kom fra noe som heter «Yo», en applikasjon som lar brukere sende ett ord til hverandre, nemlig Yo.

Appen krever at man legger til hverandre som venner, og deretter kan sende hverandre Yo-meldingen. Ingenting mer.

I utgangspunktet var appen ment som et eksperiment – skaperen, israleske Or Arbel, kodet den på åtte timer for å lage en enkel, grunnleggende og effektiv måte å sende hverandre beskjeder på, og den underliggende motoren for varslinger er veldig elegant og rask.

Yo har faktisk vært tilgjengelig i Apples nettbutikk i noen måneder, og som så mange andre virale fenomener ble den plutselig oppdaget av nettbrukere og eksploderte i popularitet.

Ikke minst begynte pengene å komme inn, den første store investeringen i Yo er på 1,2 millioner dollar.

Nå begynner skaperne av appen å tenke fremover, og planlegger å utvide varslingsystemet til andre tjenester.

Or Arbel forteller til Wall Street Journal at han møter jevnlig selskaper i San Francisco som kunne tenke seg å bruke teknologien. Arbel presiserer at selskapene ikke har tenkt å sende Yo-meldinger til hverandre, men er genuint opptatt av varslingsmekanismene Yo bygger på.

Konseptene Arbel ser for seg er beskjeder når pizzaleveransen eller butikkinnkjøp er på vei, eller når klesvasken er ferdig. Han bekrefter også at oppmerksomheten fra investorer er enorm.

På mandag ble det klart at Yo passerte 950.000 brukere, og at de planlegger å åpne opp programmeringsgrensesnitt for tredjepartsutviklere.

Det ble imidlertid også raskt funnet sikkerhetshull i appen, noe Arbel mener er en fordel, da det var mulig å lukke disse så raskt som mulig, mens appen fortsatt er ukomplisert. Bare i natt kom det en oppdatering til Yo som tar for seg sikkerhetshull.

Apple er i ferd med å gjøre Siri mer språkmektig. Det fremgår av selskapets egne spalter for ledige stillinger.

Det søkes etter en rekke eksperter, inkludert utviklere som prater norsk flytende. – Kom og bli del av gruppen som lærer Siri hvordan snakke og forstå nye språk, heter det i annonsen. Har du kvalifikasjonene i orden og er villig til å flytte til Silicon Valley kan jobben bli din.

Den digitale assistenten ble fremstilt som den store nyheten da Apple lanserte iPhone 4S tilbake i september 2011. Siri debuterte da med beta-status med støtte bare for engelsk, fransk og tysk.

Et skår i gleden var at talestyringen ikke forsto norsk, og det selv om teknologien har norsk opprinnelse. Siris far er som kjent nordmannen Dag Kittlaus. Året før solgte han livsverket sitt til Apple. Han ledet også arbeidet videre i en periode men forlot senere giganten til fordel for nye eventyr.

I senere oppdateringer har det dukket opp støtte for stadig flere språk, men foreløpig ingen av dem av så begrenset utbredelse som vårt. Per dags dato oppgis det at tjenesten støtter følgende språk: engelsk, fransk, tysk, japansk, kinesisk mandarin og kantonesisk, italiensk, koreansk og spansk.

Det er likevel ikke kjent når iPhone og iPad begynner å snakke norsk. Forhåpentligvis er støtten på plass allerede ved introduksjonen av nye modeller i høst. Det kan jo tenkes at Apple har jobbet med språkutvidelsen i lengre tid allerede.

– iPhone x 2 i september
To nye iPhone-modeller skal etter sigende lanseres i september. Det skriver Bloomberg i dag. Nyhetstjenesten siterer anonyme kilder på dette. Hvis det er hold i ryktene vil en av dem få en 4,7-tommers skjerm, mens den andre blir på 5,5 tommer. Begge vil i så fall være en god del større enn selskapets forrige toppmodell iPhone 5s, som ble lansert i fjor med 4-tommers skjerm.

ForgeRock vokste raskt ut av sine lokaler i Oslo. Det norske programvarehuset flyttet i 2012 over Atlanteren.

Lastet med en ID-autentiseringsplattform i fri programvare de fikk forvalte, og som Oracle ikke ville videreføre etter oppkjøpet av salige Sun Microsystems.

Med Sun Norges tidligere teknologidirektør Lasse Andresen i spissen gikk ForgeRock og flere Sun-veteraner i gang med å kapre ID-verden fra Amerika og kontorer i Silicon Valley.

Eventyrlig vekst fulgte. Les vår sak og inervju med Andresen Norges ukjente IT-stjerne fra i fjor vår. Da hadde selskapet allerede hentet inn millioner av dollar fra kjente amerikanske venturekapitalister som Accel Partners og Foundation Capital.

I forrige uke sprøytet Meritech Capital og andre investorer inn nye 30 millioner dollar i en tredje emisjonsrunde (drøyt 180 millioner kroner).

Samlet har IT-selskapet med norske røtter dermed hentet inn 52 millioner dollar i risikokapital. Det tilsvarer 318 millioner kroner.

– Med et strålende team, eksepsjonell kundevekst og stadig økende antall partnere, har selskapet raskt beveget seg vekk fra sine europeiske røtter for å bli en verdensener i sin kategori, skryter partner Bruce Golden i Accel Partners, som også er nest største eier av Facebook.

Meritech Capital driver med såkalt late stage-venture og tar en aktiv rolle i investeringsobjektene sine. I dette tilfellet trer partner og medgründer Paul Madera inn som nytt styremedlem i ForgeRock for å bidra med sin erfaring og være med å bestemme strategien videre.

Ifølge en pressemelding har ForgeRock nå mer enn én halv milliard brukere, og løsninger installert i 30 land fordelt på fem kontinenter.

Omsetningen ble mer enn tredoblet fra 2012 til ifjor, drevet av store avtaler med blant annet Toyota, Thomson Reuters, Yellow Pages Canada, McKesson og GEICO, samt et strategisk samarbeid med Salesforce.com.

Hylles av McNealy
Tidligere Sun-toppsjef og medgründer Scott McNealy skryter uhemmet av friprog-selskapet ForgeRock, og har blogget om denne tredje emisjonsrunden.

– ForgeRock har et fundament bygget på Suns åpen kildekode-initiativ. De fire siste årene har jeg observert hvordan de har utviklet noe utrolig. De fant ut hvordan de kunne forvandle identitet fra å være en intern, ansatt-orientert teknologi fokusert på å senke kostnader samt compliance til å bli en ekstern, kunde-sentrisk plattform for å bygge relasjoner for enhver organisasjon, stor eller liten, skriver McNealy, som formelt er rådgiver for selskapet.

Sun-nestoren mener teknologien til ForgeRock kan fungerer som drivkraft i en konvergering mellom nettskytjenester, mobil, sosiale nettverk og “tingenes internett” og skape det han hevder blir et paradigmeskifte for bruker- og rollestyring på alle mulige tenkelige områder.

– Jeg vet det høres ut som en klisjé, men identitet er en viktig del av alt på internett, enten det er webapplikasjoner, kundeportaler, Saas-appliksjoner, mobilapper, biler, tv-bokser eller kroppsnær (wearable) teknologi, så er ID fellesnevneren, skriver Scott McNealy.

For ganske nøyaktig ett år siden lanserte norske Opera Software en helt ny versjon av sin nettleser, som representerte en massiv endring for produktet. Operas egen renderingmotor, Presto, falt bort, og den nye versjonen bygde på åpen kildekode-prosjektet Chromium, med Googles motor Blink som basis.

Nye Opera mistet en god del klassisk funksjonalitet i samme slengen, og mange merket seg at Linux-versjonen ikke ble oppdatert.

Nå begynner det derimot å skje ting. Versjon 24 av nettleseren kommer nemlig også i Linux-versjon, men foreløpig er den bare tilgjengelig som en potensielt ustabil utviklerversjon.

Inntil videre anbefales det at nettleseren brukes på 64-bits Ubuntu Linux med Unity- eller Gnome-skall. Opera garanterer ikke at programmet vil fungere på andre versjoner, selv om det er fritt frem å teste.

Linux-versjonen får den samme funksjonaliteten som allerede er blitt introdusert for Windows- og Mac-utgavene. Dette inkluderer Stash-funksjonen, som lar brukerne lagre sider for senere lesing, Discover, som er en liste med forslag til å oppdage nytt innhold, samt bedre og raskere Speed Dial (bokmerkefunksjon) og Opera Turbo (som komprimerer data for raskere innlasting).

– Vi har fokusert på å bygge opp hele nettelseren fra grunnen av, og har en ny nettlesermotor. Vi ville bringe frem de samme forbedringene som man finner i versjonene for Windows og på Mac, så brukere av Linux kan få den samme brukeropplevelsen på webben. Linuxversjonen har de samme funksjonene som på Windows og Mac, forøvrig, forteller pressekontakt Pål Unanue-Zahl til digi.no

Opera minner om at ikke alle tar seg råd til nyeste Windows- eller Mac-maskiner, ikke alle ønsker proprietære operativsystemer, og noen bare elsker å bruke Linux – og også disse bør ha tilgang til en vakker nettleser.

Selskapet kan imidlertid ikke gi noe nøyaktig tidsplan for når Linuxversjonen kan ventes til å forlate utviklerkanalen og foreligge i ferdig utgave.

Microsoft har introdusert en hel del nye funksjoner i Skype siden 2011, da de betalte rundt 47 milliarder kroner for videokonferansetjenesten – fortsatt det største oppkjøpet i programvaregigantens historie.

Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at enkelte av Skype-klientene har hatt sine utfordringer. Kanskje særlig har synkronisering av innhold og meldinger på tvers av ulike enheter vært et svakt punkt.

Må bytte
Microsoft varsler nå en større oppgradering, neste generasjon av Skype til desktop, som etter sigende skal gjøre brukeropplevelsen bedre.

Samtidig pensjonerer de gamle klienter. Skype for Windows versjon 6.13 og eldre vil om ikke lenge slutte å virke. Det samme gjelder Mac-utgaven fra 6.14 og bakover.

Fordelen ved å oppgradere til nyeste versjon er at alle brukerne kan nyte godt av et knippe viktige forbedringer, skriver Microsoft og ramser opp hva som kommer:

** Mulughet for å sende og motta lynmeldinger når kontaktene dine er offline.

** Du skal få komplett chatte-historikk på tvers av alle enhetene der du bruker Skype.

** Synkroniseringen skal nå sørge for at lest/ulest-status på meldinger blir oppdatert på tvers av alle Skype-klientene dine.

Det fremgår ikke en nøyaktig slukkedato, foruten at det ifølge Microsoft blir nødvendig å oppgradere i løpet av de nærmeste månedene.

Nå finnes Skype også til en lang rekke andre plattformer, alt fra spillkonsoller, smarttv-er, mobile operativsystemer og ikke minst Linux. Sistnevnte er også å regne som desktop-utgave, men denne blir ikke nevnt i kunngjøringen.

Google I/O-konferansen starter onsdag denne uken, og blant nyhetene det er ventet at vil bli presentert, er en ny Android-versjon – trolig 5.0 og kanskje med kallenavnet «Lollipop». Dette mer enn antydes av foredragstitler under konferansen, inkludert «What’s new in Android».

Et sentralt tema under Google I/O skal være design, men Android for dagens formfaktorer blir i liten grad nevnt i det foreløpige materialet.

En nyhet som nå ser ut til å være langt mer sikker, er at neste Android-versjon vil drives av en ny, virtuell maskin (VM). Rett før helgen kom Android Open Source Project med følgende kunngjøring:

«Dalvik is dead, long live Dalvik! DO NOT MERGE»

Dette kan nok tolkes på flere måter, men ifølge XDADevelopers betyr det at Dalvik har blitt erstattet av ART (Android RunTime) som standard VM i operativsystemet.

ART er egentlig ingen nyhet i seg selv. Denne VM-en har fulgt med Android 4.4.x i alle fall siden november i fjor, som et valgfritt og eksperimentelt alternativ til Dalvik. Valget er tilgjengelig blant utvikleralternativene, som er temmelig gjemt for vanlige brukere.

Nå er ART etter alt å dømme klar for offisiell bruk. ART skal kunne kjøre applikasjoner mer effektivt enn Dalvik, blant annet fordi den benytter Ahead-of-time-kompilering av applikasjonene i stedet for Just-In-Time-kompilering, slik som Dalvik. Ulempen med dette skal være noe lenger installasjonstid for appene. ART skal dessuten har bedre «garbage collection», noe som også skal kunne gi bedre ytelse.

Mer effektiv kjøring av applikasjonene betyr mindre jobb for prosessorene, noe som kan gi bedre batteritid og en opplevelse av at enheten har blitt raskere.

Det er forøvrig uklart om ART har de samme copyright-utfordringene som Dalvik, som er sentral i Oracles rettsstrid mot Google.

Nyheten om at det svært utbredte krypteringsbiblioteket OpenSSL hadde en ekstremt alvorlig sårbarhet slo ned som en bombe før påske.

Serveradministratorer verden over kastet seg rundt og oppdaterte systemer berørt av den såkalte Heartbleed-feilen, men så stoppet det opp.

Snart to måneder senere viser en skanning at drøyt 300.000 servere fortsatt er utstyrt med en sårbar versjon av OpenSSL. For disse ser hjerteblødningen ut til å ha blitt en varig diagnose.

Det var i helgen at Robert Graham i Errata Security skrev om det nedslående funnet. Antallet sårbare maskiner de fant er på samme nivå som da de sjekket sist for en måned siden.

– Dette indikerer at folk ikke engang forsøker å patche serverne sine lenger. Vi kan forvente en svak nedgang i utbredelsen av Heartbleed-installasjoner det neste tiåret, men selv ti år fram i tid regner jeg med å finne tusener av sårbare systemer, inkludert kritiske systemer, skriver Graham.

Undersøkelsen er utført ved enkel skanning av maskiner som svarer på SSL-handshake over port 443 over internett. Den faktiske utbredelsen av Heartbleed kan følgelig være, og er antakelig større fordi IT-sikkerhetselskapet ikke har sjekket andre porter.

Sårbarheten Heartbleed fikk sitt navn etter at det ble avdekket en kritisk programmeringsfeil i Heartbeat-modulen til OpenSSL. Ingen annen programmeringsfeil har fått mer oppmerksomhet i moderne tid, og sårbarheten har sågar fått sin egen logo.

Det er en kjensgjerning at nettet har mange nettjenester som er satt opp én gang, for siden å aldri bli rørt av en systemadministrator. OpenSSL kan være implementert både som programvare som lett kan byttes ut på server, med det krever naturligvis at ressursen ikke er forlatt. Videre er det klart at sårbarheten også rammer nettutstyr som en rekke rutere, svitsjer og brannmurer, som i verste fall må skrotes.

Heartbleed ble innført i OpenSSL versjon 1.0.1 utgitt i mars 2012, og skal følgelig ha vært til stede i mer enn to år før sårbarheten ble fjernet med feilfiksen i versjon 1.0.1g, som kom den 7. april 2014.

Storbyen Chicago planlegger å sette i gang med å samle inn data om byens miljø og sine innbyggere, noe som naturligvis vekker bekymring fra personvern-aktivister.

Planen er å installere en rekke sensorer i gatelamper i løpet av sommeren. Det er lyktestolpene langs hovedgaten Michigan Avenue som skal utstyres med disse.

Pent og nyttig
Sensorene skal bygges inn i estetiske installasjoner som skal både beskytte dem og være visuelt attraktive.

Poenget er at sensorene skal måle luftkvalitet, lysintensitet, lydnivå, varme, vindstyrke og fuktighet, men også telle forbipasserende mennesker ved å spore deres mobiltelefoner.

Det er ikke overraskende den siste biten som vekker reaksjoner. Utviklerne forsikrer at sensorene skal samle data helt anonymt, uten å registrere personlig informasjon fra mobilene. Ifølge Charlie Catlett, som leder prosjektet, vil sensorene ikke samle noe data som kan identifisere folk, og selv om sensorene for eksempel vil måle lydnivåene i miljøet, vil de ikke ta opp konkrete lyder. Catlett sier at utviklingsteamet har hele tiden sørget for å ivareta personvern og sikkerhet mens de designet prosjektet, og bestemte seg blant annet for at sensorene aldri skal lagre data permanent.

Bekymret
Det finnes likevel skeptikere. Flere sikkerhetseksperter mener at man fremdeles kan få ut identifiserbar data selv om mengden informasjon er svært begrenset. Det finnes ingen garantier for at et selskap som er villig til å betale store penger for ta ut data om Chicagos innbyggere ikke vil kunne få det til, sier personverneksperten Fred Cate til avisen Chicago Tribune.

Hva er så meningen med å samle inn all denne informasjonen? Forskernes plan er å studere bymiljøet i en større skala enn noensinne, noe som til slutt vil føre til at byen skal kunne gjøres tryggere, mer effektiv og renere.

Ikke minst kan den nyskapende arkitekturen for datainnsamling friste nye forskningsmiljøer til byen, og gjøre Chicago til et foregangssted for innovasjon.

Sensorboksene utvikles sammen med designere fra et lokalt kunstinstitutt, og selve teknologiene leveres av selskaper som Cisco, Intel, Motorola og Qualcomm. Sensorene vil kunne utvikles med nye teknologier og standarder over tid.

De første boksene skal utplasseres fra midten av juli langs åtte gatekryss i Michigan Avenue, deretter skal flere monteres i øvrige sentrale strøk i byen i løpet av året. Målet for årene framover er hundrevis av sensorer rundt om i byens nabolag.