Test framtidens Internet Explorer

Nettlesere som Chrome og Firefox har lenge gitt brukerne tilgang til eksperimentelle funksjoner som lar oss teste kommende nyheter og forbedringer – på bekostning av generell stabilitet og trygghet.

Nå følger Microsoft etter, og åpner en tilsvarende utviklerkanal for Internet Explorer.

Testversjonen krever at du bruker Windows 7 eller 8.1, og den kan ellers kjøre ved siden av og uavhengig av vanlig IE11-installasjon. Den har alle funksjoner og muligheter som en vanlig versjon av nettleseren, men støtter samtidig alle nyheter som IE-teamet ønsker å rulle ut til testversjonen.

Blant nyhetene som introduseres i denne første utgaven av utviklerkanalen er langt bedre spillstøtte. Først og fremst støtter Internet Explorer nå spilling i nettleseren via en spillkontroller, for eksempel en Xbox 360-gamepad. Microsoft bruker en Atari-spillsamling og spillet Hover.IE som eksempel på titler som passer sammen med en spillkontroller.

Samtidig forbedres spillytelsen via bedre WebGL-funksjonalitet, samt støtte for noen nyere grafikkteknologier (for eksempel 16-bits teksturer).

Det loves mange flere testversjoner fremover.

USA åpner for skarpere satellittbilder

Satellittbildeleverandøren DigitalGlobe, som leverer bilder til både velkjente karttjenester og helt andre typer aktører, kunngjorde i forrige uke at selskapet har fått tillatelse fra U.S. Department of Commerce om å selge det selskapet omtaler som satellittbilder med markedets høyeste kvalitet.

Ifølge Reuters, som omtaler nyheten, skal selskapet umiddelbart kunne selge bilder med 40 cm oppløsning. Til nå har grensen vært på 50 cm.

Men i august skal DigitalGlobe sende opp en ny satellitt, Worldview 3. Seks måneder etter oppskytningen skal selskapet kunne selge de første bildene med 31 cm oppløsning. Også selskapets kommende GeoEye-2-satellitt skal kunne fotografere med samme oppløsning. Hver av de to satellittene vil kunne fotografere 680 000 kvadratkilometer i døgnet.

DigitalGlobe har dog fått tillatelse til å selge bilder med 25 cm oppløsning til alle kunder, men har foreløpig ikke satellitter som støtter så høy oppløsning.

Her er Microsofts Android-patenter

Microsoft har i alle fall siden 2010 krevd royalties fra en mengde leverandører av Android-enheter for patenter som Microsoft eier. Men selskapet har aldri vært villig til å offentliggjøre noen komplett oversikt over hvilke av selskapets patenter som berører Android-baserte enheter. Noen av de aktuelle patentene har likevel blitt avslørt i forbindelse med rettssaker mot selskaper som ikke har godtatt Microsofts betingelser, blant annet Barnes & Noble i 2011.

Men nå kan det se ut som at Microsoft hemmelige patentliste har blitt avslørt. Det kinesiske handelsdepartementet har gitt ut blant annet et dokument som inneholder en oversikt over 310 Microsoft-eide patenter, hvorav mange som angivelig berører Android eller Android-baserte enheter. Utgivelsen ser ut til å ha skjedd allerede i april, men omtales først nå av Ars Technica.

Det går fram av kunngjøring til handelsdepartementet at utgivelsen er en del av departementets redegjørelse i forbindelse med antitrust-gjennomgangen og godkjennelsen av Microsofts oppkjøp av Nokias mobiltelefonenhet.

Av de 310 patentene, omtales først 73 patenter som standard-essensielle. Dette er patenter som først og fremst er knyttet til mobiltelefoni og WLAN-teknologi. Dette er dog patenter som berører alle smartmobiler.

Den neste gruppen består av 127 patenter som skal være implementert i Android. Blant disse er en del patenter som berører nettlesere, synkronisering og snarveier til nettsteder på skrivebordet.

Den siste gruppen består av patenter som ikke er standard-essensielle, og som etter alt å dømme heller ikke er implementert i Android. Disse beskriver blant annet teknologier brukt i systemer og teknologier som filsystemet exFAT, Exchange ActiveSync (EAS) og Remote Desktop Protocol (RDP).

Ifølge Ars Technica skal flere av patentene som enten er standard-essensielle eller implementert av Android stamme fra Nortel, som Microsoft har fått tilgang til gjennom Rockstar-samarbeidet. Blant annet nevnes et patent som beskriver et effektivt posisjoneringssystem som kombinerer GPS- og mobilnett-signaler. Dette skal være implementert i Android, ifølge Microsoft.

Ifølge Ars Technica har ikke Microsoft ønsket å kommentere avsløringen utover å vise til et blogginnlegg om den kinesiske godkjennelsen av mobilavdelingen til Nokia.

Microsoft har tjent milliarder på å presse leverandører av Android-baserte enheter inn i patentlisensieringsavtaler. Detaljer om disse avtalene har dog aldri blitt offentliggjort. Det er uklart hvilken betydning offentliggjøringen av patentlisten eventuelt vil ha for nåværende og framtidige avtaler om disse patentene. Men Microsoft har ikke hemmeligholdt listen til nå uten grunn.

Ars Technica antar at offentliggjøring av patentoversikten har vært en betingelse for at det kinesiske handelsdepartementet skulle godkjenne oppkjøpet av Nokias mobilavdeling. Det er ikke klart hvorfor det først er nå at offentliggjøringen har blitt oppdaget av vestlige medier, men det at den engelskspråklige versjonen av kunngjøringen ikke inkluderer oversiktene, kan være en medvirkende årsak. Det er også tydelig at Microsoft ikke har ønsket å bidra til at oversikten har blitt allment kjent.

Slik fungerer Fotball-VMs målfoto

I fotballkampen mellom Frankrike og Honduras fikk GoalControl 4G-teknologien for første gang en avgjørende rolle da det erklærte ballen innenfor i situasjonen som første til stillingen 2-0. Av tv-bildene var det vanskelig å se om hele ballen var innenfor før Honduras’ målmann, Noel Valladares, fikk dratt den ut igjen. For hoveddommeren og linjemennene må det selvfølgelig ha vært enda verre så se, siden alle var mange meter unna.

Det er tyske GoalControl som står bak måldeteksjonssystemet som brukes. Systemet, GoalControl-4D, ble først brukt i forbindelse med de 16 kampene i FIFA Confederations Cup i fjor, og viste seg å være så vellykket at systemene nå er installert ved alle de tolv arenaene som brukes under årets Fotball-VM i Brasil.

Systemet består totalt av fjorten høyhastighetskameraer – sju for hvert mål – som registrerer ballens posisjon og bevegelse under alle værforhold med opptil 500 bilder per kamera per sekund. Kameraene er festet høyt opp på arenaen og er koblet til et kraftig bildeprosesseringsanlegg som kan beregne posisjonen til ballen med en presisjon på opptil 5 millimeter.


GoalControl 4G-systemet tar i bruk syv høyhastighetskameraer på hver banehalvdel til å beregne posisjonen og farten til ballen når den er innenfor 16-meteren.

Dersom hele ballen passerer mållinjen, sendes et kryptert signal til alle dommernes klokker, som vibrerer og viser på skjermen at det er scoring.

Publikum, både på arenaen og i tv-stolen, kan kort tid etter se en 3D-visning av hvordan ballen har beveget seg under målsituasjonen.

Må i fengsel for Windows-lekkasje

Det skal ikke være lukrativt å lekke ut tidlige versjoner av kommende operativsystem når man jobber i Microsoft. Det har en tidligere ansatt for selskapet fått erfare.

Alex Kibkalo har jobbet for Microsoft i Russland og Libanon, og i 2012 skal han ha lekket uferdige oppdateringer til Windows RT, samt intern utviklingsprogramvare for Microsofts aktiveringsservere. Kibkalo skal ha sendt disse til en fransk blogger, som hevn for dårlig internevaluering fra arbeidsgiveren.

Han skal også ha oppfordret bloggeren til å lage en falsk aktiveringsserver med hjelp fra en hacker.

Den franske bloggeren skal ha forsøkt å verifisere hvorvidt utviklingsprogramvaren var ekte, og vedkommende som ble kontaktet for verifisering varslet i stedet Microsoft. Microsoft satte deretter i gang en egen etterforskning i september 2012.

Denne etterforskningen ble kontroversiell i seg selv, da Microsoft gjennomgikk private Hotmail-utvekslinger til den franske bloggeren, noe som førte til at også Kibkalo ble identifisert. Kibkalo ble konfrontert med anklagene og følgelig oppsagt. Han ble videre arrestert av FBI.

I etterkant av dette forklarte Microsoft at det å gå gjennom privat epost var et unntak, gjennomført med ytterst forsiktighet. Selskapet lovte også mer gjennomsiktighet skulle en lignende situasjon oppstå i fremtiden.

Saken fikk en avslutning forrige uke, da Kibkalo ble dømt til tre måneder i fengsel og må betale avgifter på 100 dollar.

Kibkalo har besvart avgjørelsen med et håndskrevet brev til dommeren, der han blant annet innrømmer at han har lært en lekse, at han har tenkt gjennom hvordan man skal behandle intern informasjon, og at han planlegger å skrive en bok om sine opplevelser, som forhåpentligvis vil få flere til å vurdere temaet. Han ønsker også å fortsette å jobbe med datasikkerhet.

Microsoft får støtte i utleveringsstrid

Microsoft anket nylig avgjørelsen fra desember i fjor om at selskapet må utlevere e-postdataene til en gitt kunde til amerikanske, føderale myndigheter. Dataene er kun lagret ved en sentral i Dublin, Irland, og Microsoft mener at de føderale myndighetene i USA må basere utleveringsanmodningen på juridiske avtaler USA har med Irland i stedet for å henvende seg direkte til det amerikanske selskapet.

Nå får Microsoft støtte fra en håndfull andre teknologigiganter. Ifølge Gigaom har både Apple, AT&T, Cisco og Verizon sendt den aktuelle domstolen det som kalles for amicus curiae. Det samme har Electronic Frontier Foundation (EFF) gjort. Amicus curiae er gjerne juridiske betenkninger skrevet av aktører som ikke er direkte part i en rettssak, men som likevel kommer med informasjon og vurderinger kan være relevant for saken.

– Den fjerde grunnlovsendringen beskytter mot urimelig ransaking og beslag. Du kan ikke ignorere beslag-delen bare fordi eiendelen er digital og ikke fysisk, sier EFF-advokat Hanni Falhoury i en uttalelse som er gjengitt av CNET News.

– Det å ignorere dette grunnleggende punktet har farlige implikasjoner – det kan åpne døren for å gi justismyndigheter ugrunnet tilgang til, og mulighet for beslag av, data lagret omkring i verden, sier Falhoury.

De amerikanske myndighetene mener på sin side at Microsofts standpunkt vil lede til absurdd og vilkårlige resultater som kan ha ødeleggende innvirkning på myndighetenes mulighet til å etterforske kriminalsaker.

One Call må opplyse om 3G i slagord

Oslo (NTB): Mobilselskapet One Call får lov til å bruke slagordet «like bra – bare billigst», men er nødt til å opplyse om at det bare dreier seg om 3G.

I markedsføringen må One Call også fortelle hvilken hastighet kundene kan forvente å få, og at opplevd hastighet vil variere, opplyser Forbrukerombudet.

Bakgrunnen for saken er en klage fra konkurrenten Chess som mente One Calls markedsføring var villedende siden selskapet ikke tilbyr kundene 4G (LTE), noe flere av konkurrentene gjør.

Også Forbrukerombudet mente reklamen fra One Call var villedende ettersom 3G objektivt sett ikke er like bra som 4G. Ombudet mener imidlertid at brukeropplevelsen til One Calls kunder per i dag kan være eller er like god som brukeropplevelsene hos konkurrentene som tilbyr 4G.

Årsaken er at utbredelsen av telefoner som støtter 4G fremdeles er relativt lav, og at 4G-dekningen fra de andre operatørene fortsatt ikke er så god som den etter hvert skal bli.

I en pressemelding viser One Call til en ikke navngitt undersøkelse som forteller at ni av ti mobilkunder er godt fornøyde med den datahastigheten de får fra sin mobiloperatør, uavhengig av om de har 3G eller 4G.

– Per i dag er det fortsatt slik at mange mobilbrukere kan oppleve raskere datahastighet med 3G enn de får med 4G. Det kan være en forklaring på resultatet. I løpet av noen år vil 4G være allemannseie, men foreløpig klarer de fleste nordmenn seg fint med 3G-hastighet. Det holder i massevis til å strømme musikk, se på internett-TV eller bruke andre datatjenester, sier One Call-sjef Øistein Eriksen i pressemeldingen.

Flau parodi
Chess-sjef Arve Andreassen sier i en pressemelding at Forbrukerombudet har laget en konstruksjon som gjør det svært vanskelig for One Call.

– Velger OneCall å bruke «Like bra» i fortsettelsen, må selskapet også opplyse om at produktene faktisk ikke er like bra som det slagordet hevder. Vi beveger oss derfor inn de flaue parodiers landskap, sier Andreassen.

I pressemeldingen skriver One Call at selskapet nå merker økt etterspørsel etter 4G, og at selskapet vil tilby dette til kundene fra 1. oktober i år.

(©NTB)

Saken er oppdatert klokken 14.18 med kommentar fra Chess-sjef Arve Andreassen.

Beklager overfor militærjuntaen i Thailand

Bangkok/Oslo (NTB-Nils-Inge Kruhaug): Telenor beklager påstanden om at de sperret Facebook for ti millioner brukere i Thailand på oppfordring fra de militære kuppmakerne i landet.

I en kunngjøring gjengitt i blant annet Bangkok Post beklager Telenor at de ved å hevde dette svertet militærjuntaens gode navn og rykte.

Telenors kommunikasjonssjef i Asia, Tor Odland, opplyste for en drøy uke siden at DTAC, der Telenor er største eier, 28. mai stengte Facebook-tilgangen i en time på ordre fra juntaen. Han tilføyde at dette satte Telenor i en krevende situasjon.

Militærjuntaen, som omtaler seg selv som Det nasjonale rådet for fred og orden (NCPO), reagerte sterkt på uttalelsen.

Tordnet
– Upassende og respektløst, tordnet oberst Setthapong Malisuwan, som er nestleder i kringkastingsregulatoren i landet (NBTC).

– Dersom Thailand tilsynelatende har så mange problemer, bør Telenor investere et annet sted, sa Setthapong til avisen Naew Na.

Legger seg flat
Nå legger Telenor seg flat og beklager på det sterkeste påstanden om at det var NBTC og militærjuntaen som tvang dem til å stenge Facebook.

– Ledelsen i Telenor-gruppen og DTAC vil få benytte anledningen til å beklage overfor NBTC og NCPO, heter det i kunngjøringen.

– Vi vil ytterligere styrke vår dialog med Thailands folk, heter det videre.

– Både Telenor-gruppen og DTAC anerkjenner fullt ut behovet for å stå sammen, samt sensitiviteten, og vi beklager dypt effekten av dette, heter det videre.

Truer
NBTC har vært under de militæres kontroll siden kuppet 22. mai og hevder at Facebook ble sperret som følge av tekniske problemer.

NBTC har samtidig truet med å granske det de antyder kan være uregelmessigheter når det gjelder Telenors eierandeler i DTAC, men nekter for at enn slik gransking er politisk motivert.

– I tiden fremover vil vi være påpasselige og følge med på aksjepostene i DTAC. Dersom vi oppdager at andelen utenlandske aksjeeiere kan bryte med våre lover for utenlandsk eierskap, vil vi kunne utestenge Telenor fra auksjonen for frekvenser i 4G-nettverket, sa Setthapong i forrige uke. (©NTB)

- Vi underviser gårsdagens programmerere

Å programmere for oljeselskap og andre deler av næringslivet kan være stressende. Kunden har stadig nye krav, og kravene endrer seg underveis, ifølge Morten Goodwin.

Han underviser i programmering på Universitetet i Agder, og ser hvor viktig det er å lære studentene å svømme i denne strie og turbulente kravstrømmen.

Raskere resultater

– I næringslivet brukes det som kalles testdrevet utvikling, forteller Goodwin til forskning.no.

Testdrevet utvikling går ut på å dele opp store programmeringsjobber i mindre tester. Hver test løses for seg.

Programmereren lager først en grovskisse til løsningen. Den kan gjerne være både uelegant og tungkjørt for maskinen. Men så forbedres programmet gradvis gjennom prøving og feiling.

Denne måten å jobbe på gir raskere resultater enn den tradisjonelle dype analysen av problemet før en eneste kodelinje av programmering skrives.

 

- Fraværende i dagens undervisning

Goodwin sammenligner de to metodene med husbygging. Tidligere bygget en snekker hele huset. I dag fordeles husbyggingen på et team av håndverkere, som gjør sin lille del av jobben.

– Den dype og den raske, oppdelte metoden står ikke i motsetning til hverandre. Problemet er bare at den raske, testdrevne utviklingen er fraværende i dagens undervisning, sier Goodwin.

Treningsprogram

Hans forskergruppe har brukt testdrevet utvikling for å gi studentene det de trenger mest: Mengdetrening.

Fra høsten 2014 skal studentene få bryne seg på programmer som tester studentoppgavene. Dermed får de rask tilbakemelding, og trenger ikke å vente på at lærerne skal ha tid til å rette.

Læreprogrammene legger også opp at studentene kan konkurrere med seg selv og hverandre, både i tempo og resultater.

– Vi vil utnytte konkurranseinstinktet og spillappellen, sier Goodwin.

Oppdager feil på høyere nivå

Læreprogrammene til Goodwin og hans gruppe er mer enn den vanlige debuggingen som finnes i de fleste dataprogrammer. Alle har vel sett det røde utropstegnet når man har satt et komma feil i Excel.

Slike feil blir som rettskrivingen i vanlig språk. Men det hjelper lite med perfekt rettskriving hvis setningen er meningsløs.

– Programmet kan være uten kodefeil på detaljnivå, men likevel ikke løse testproblemet. Slike feil på et høyere nivå oppdager vårt læreprogram, sier Goodwin.

Forbereder for næringslivet

Opplæringsprogrammene må skreddersys til den enkelte oppgave. Derfor krever de store ressurser å lage.

– Vi søker midler fra Kunnskapsdepartementet og tar kontakt med andre undervisningssteder for å dele erfaringer, for eksempel Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Oslo og Akershus, opplyser Goodwin.

– Idéen er at når studentene er ferdig utlært, skal de kjenne metodene som brukes i næringslivet, understreker han.

Han er ikke redd for at norske programmerere vil bli utkonkurrert av kolleger på lavere lønn i for eksempel India og Øst-Europa.

– Bedriftene trenger uansett sjefer som kan håndverket til disse programmererne, både for å definere oppgavene og for å kontrollere resultatet, sier Goodwin.

- Klassisk utdannelse gir godt grunnlag

– Det næringslivet først og fremst trenger, er gode programmerere, kommenterer Dag Langmyhr til forskning.no. Han er universitetslektor i informatikk på Universitetet i Oslo.

– Selv om våre studenter har en mer klassisk utdanning, vil de etter kort tid i arbeid ute i næringslivet ha lært seg testdrevet utvikling og gjøre en like god jobb.

Annen type programmer

Læreprogrammer av den typen Goodwin beskriver, bruker ikke Universitet i Oslo i dag, opplyser Langmyhr. Studentene får riktignok rask tilbakemelding på andre måter.

– Studentene får ofte utdelt testdata som skal kjøres i programmet de har laget. Disse testdataene har et kjent resultat. Så kan studentene sammenligne sitt eget resultat med fasiten, og straks se om programmet virker slik det skal, sier han. Det er også vanlig at større problemer deles opp i mindre deler som leveres separat.

Gode, men arbeidskrevende

Langmyhr tror at læringsverktøyet som er utviklet ved Universitetet i Agder er en god måte å undervise på, men mener det må være svært arbeidskrevende for de som skal drive opplæringen.

– De må ikke bare lage problemene som skal løses i oppgavene, men dele dem opp i ganske mange delproblemer som man løser gradvis og utvikler trinn for trinn.

– Slik kan programmene simulere forholdet til kunden under testdrevet utvikling. Det krever tett oppfølging, men er som sagt veldig lærerikt, sier Langmyhr.

Menneske, ikke bare maskin

Han understreker likevel at det uansett er viktig med tilbakemelding fra læreren, ikke bare fra et dataprogram.

– En tilbakemelding fra faglærer gir studenten dypere forståelse av hva som kan forbedres, og bidrar bedre til å utvikle de mer vage kvalitetene ved programmering, sier han.

Lenker:

Nettsider om prosjektet Test Centered Learning Tool fra Universitetet i Agder

HP utvikler helt ny type datamaskin

HP la fram en ambisiøs plan under HP Discover 2014-konferansen i Las Vegas denne uken. Selskapet mener det er nødvendig å utvikle en helt ny datamaskinarkitektur for å kunne håndtere den stadig større mengden av data som produseres.

– Mot utgangen av dette tiåret vil dataveksten komme mot oss med en rate som overgår det dagens infrastruktur har mulighet til å innta, lagre og analysere. En gradvis endring i datateknologien er nødvendig, skriver selskapets teknologidirektør, Martin Fink.

– Få forstår hvor stort «big data» rett og slett har blitt. Mange av oss tenker fortsatt at en terabyte er mye data. I dag er vårt digitale univers på omtrent fire zettabyte. For å sette dette i perspektiv – mens én terabyte kan lagre omtrent 100 000 minutter med musikk, kan én zettabyte lagre rett over to milliarder år med musikk. Innen utgangen av tiåret vil vi begynne å bruke en enhet som få mennesker noensinne har hørt om – brontobyte – én milliard exabyte eller to billiarder år med musikk, skriver HPs Sridhar Pappu i en artikkel.


HP mener at vi snart må lære oss helt nye enheter for datamengde.

For å håndtere dette har HP satt i gang et prosjekt som skal bygge det selskapet kaller for «The Machine».

– Da vi startet å utvikle det, ønsket vi å være nøye med ikke å kalle det en server, arbeidsstasjon, pc, enhet eller telefon, fordi den omslutter alle disse tingene. Så mens vi ventet på at markedsavdelingen skulle komme med en kult kodenavn for prosjektet, begynte vi å kalle den for The Machine, og navnet ble værende, forklarer Fink.

Lys og motstand
Pappu nevner tre ulike maskinvareteknologier som skal være sentrale i The Machine.

Det ene er systembrikker (SoC), som vil erstatte generelle prosessorer. Systembrikkene vil bestå av kjerner beregnet for spesialiserte oppgaver. Disse vil være integrert med minne og nettverk inne i brikkene. Pappu sammenligner dette med å ha en verktøykasse full av spesialiserte verktøy i stedet for en «Swiss Army Knife».

– De riktige verktøyene er raskere og mer effektive, skriver han.

Den andre maskinvarekomponenten er memristorer, en form for ikke-flyktig minne som blant annet HP mener at kan erstatte både systemminne og lagringsenheter som flashminne og harddisker.

– Alle våre enheter i dag – fra telefoner til superdatamaskiner – flytter konstant informasjon mellom tre lag med minne: det som behøves umiddelbart (SRAM), det som vil behøver veldig snart (DRAM) og som kanskje vil behøves senere (lagring). Memristorer vil være raske, kompakte og billige nok til spille både «snart»- og «senere»-rollene på samme tid, og vil dermed gi en fartsøkning ved å eliminere det meste flyttingen fram og tilbake, skriver Pappu.


HP har forsket på memristorer i mange år. Planene om kommersialisering har blitt kraftig forsinket. Memristorer kan huske motstand, noe som også kan brukes til lagre data.

En fordel med ikke-flyktig minne er dessuten ut minnet ikke behøver strøm for å ta vare på dataene. Dette skal gi redusert energiforbruk og også sikre at systemet kan fortsette som før med en gang etter et strømbrudd, for eksempel skifte av batteri.

Den tredje teknologien er fotonikk, hvor kobberledere erstatte med fiber og elektroner erstattes med fotoner, også innen i og mellom brikkene. Dette skal kunne bidra til å redusere energiforbruket og også øke farten på datastrømmene i systemet.

– «High speed photonic fabrics», et begrep som brukes om nettet av forbindelser mellom prosessorkjerner – vil åpne for at uovertrufne lagrings- og regneressurser vil kunne stilles opp under en radikalt forenklet programmeringsmodell, og flytte data mellom hundre tusenvis av optimaliserte databehandlingskjerner og exabyte med memristor-lagringsplass, spår Pappu.

Programvare
Teknologidirektør Fink presiserer at utviklingen av The Machine ikke bare innebærer bygging av maskinvaren.

– Vi investerer også i utviklingen av programvaren som vil støtte den – dataalgoritmene, operativsystemene, sikkerhetsplattformen og verktøyene som krever for å administrere millioner av databehandlingsnoder, fra servere og datasentra til smarte sensorer som vil utgjøre tingenes internett, skriver han.

Fink kom med flere detaljer og eksempler under selve konferansen. Ifølge Infoworld utvikler selskapet tre ulike operativsystemer. Det ene bygges fra bunnen av, det andre er en Linux-versjon hvor alt unødvendig er fjernet, og det tredje er en versjon av Android.

– Hva om vi faktisk bygget en versjon av Android som var optimalisert for disse ikke-flyktige minnesystemene? Vi har et team som gjør dette også, sa Fink. Om lagringstettheten til de framtidige systemene sa han:

– Vi ønsker at du skal kunne lagre hele livet ditt. Tenk på 100 terabyte på smartmobilen.

Ifølge BusinessWeek fortalte HP-ledelsen at omtrent 75 prosent av personalet ved HP Labs vil være tilknyttet dette ene prosjektet.

– Menneskene i Labs ser på dette som en mulighet de bare få én gang i livet, sa John Sontag, sjef for systemforskning hos HP, ifølge BusinessWeek.

The Machine er ikke noe som er rett rundt hjørnet. Det er ikke engang sikkert at HP greier å levere de nødvendige teknologiene. Men ifølge Pappu går tidsplanen så langt fra til og med 2020. Det betyr ikke at ikke enkeltteknologier blir tilgjengelige før dette.