Altinn lanserte i dag en egen applikasjon til iPhone som skal gjøre det mulig blant annet å sjekke skatteoppgjøret mens man sitter på bussen. Appen gir lesetilgang til brukerens private meldingsboks hos Altinn, i tillegg til eventuelle meldingsbokser man har tilgang til på grunn av roller i næringslivet.

Man skal også kunne se hvilke skjemaer og meldinger man har sendt inn og arkivert. Tilgangen forutsetter dog innlogging via ID-porten.

En tilsvarende app skal også komme til Android og Windows Phone. Android-appen skal gjøres tilgjengelig om kort tid, mens det antydes at utviklingen av Windows Phone-appen ikke har kommet like langt.

Det skal være Avanade og Accenture Norge som står bak utviklingen av applikasjonene.

Oppdatert kl. 14.29 med lenke til mer informasjon.

Norske IT-brukere er langt mer opptatt av personvern enn snittet globalt. Dette forteller teknologiselskapet EMC i forbindelse med presentasjon av EMC Privacy Index, en undersøkelse om personvern blant 15 000 personer i 15 land. Målet med undersøkelsen har vært å se nærmere på forbrukeres holdninger til personvern i forbindelse med digitale tjenester.

75 prosent av de norske intervjuobjektene oppgir at de sier nei til å fire på kravene til personvern for å få en enklere hverdag gjennom bruk digitale tjenester og kanaler. Kun i Sverige er andelen høyere – 77 prosent, mens snittet globalt er på 51 prosent. 71 prosent av nordmennene sier de har blitt mer opptatt av personvern det siste året. Samtidig sier 37 prosent at personvernet deres har blitt dårligere det siste året. Dette er likevel lavere enn det globale tallet på 51 prosent.

EMC mener at undersøkelsen viser at man i Skandinavia har det relativt trygt når det gjelder digitale trusler, sammenlignet med hvordan det er i andre land. Dette til tross for at trender på internett og nye teknologier i liten grad er begrenset av landegrensene. Blant annet er det bare seks prosent i Norge som har oppgitt at deres konto i sosiale medier, banker eller nettbutikker har blitt kapret eller har hatt innbrudd. Globalt er andelen 17 prosent.

38 prosent av nordmennene oppgir likevel at de har blitt rammet av handlinger som har truet deres personvern eller sikkerhet. Men dette inkluder handlinger som misbruk eller tyveri av kredittkort, innbrudd eller kapring av e-postkonto, tyveri eller tap av pc, nettbrett eller mobil, samt tyveri av legitimasjon eller andre viktige papirer. Også denne andelen er globalt på 51 prosent.

Tiltro til myndighetene
Det er mulig at mange nordmenn er mer naive enn mennesker i de fleste andre land, men 62 prosent av nordmennene har tiltro til at norske myndigheter er opptatt av å beskytte innbyggernes personvern. Bare i India er andelen høyere – 64 prosent. I Sverige er det bare 40 prosent av respondentene som har tilsvarende tiltro til egne myndigheter, mens andelen globalt er på 41 prosent.

Likevel er andelen som tror at myndighetene spionerer på folk omtrent den samme – en tredel – i både Norge og Sverige.

I Norge mener 79 prosent at det burde finnes lover som forbyr selskaper å kjøpe og selge personers data uten deres samtykke. Andelen er på hele 87 prosent i Sverige.

Verre med selskapene
Andelen som mener at norske virksomheter er transparente og etiske når det gjelder rutinene av folks personvern, er derimot bare på drøyt 50 prosent. Samtidig oppgir 18 prosent at de ikke bryr seg om hvorvidt selskaper lagrer, bytter eller selger deres personlige, digitale data.

Siden så mange av oss er opptatt av personvern, er det heller ikke så overraskende at andelen som alltid eller ofte endrer standardinnstillingene i sosiale medier er såpass høy som 67 prosent. 59 prosent sier at de dessuten følger med på endringer som tjenestene gjør og selv endrer innstillingene som følge av dette. Tilsvarende tall blant svenskene er henholdsvis 54 og 44 prosent.

Tre av fire nordmenn beskytter tilgangen til sine mobile enheter med en form for passord. Men bare 37 prosent oppgir endrer passordet jevnlig. Det globale snittet er på 38 prosent.

Paradokser
EMC har også avdekket i alle fall tre paradokser i brukernes syn på personvern og teknologi. Dette handler dog ikke spesielt om norske brukere.

Det ene er at et stort flertall av respondentene, 91 prosent, oppgir at det er verdifullt å få enkelt tilgang til informasjon og kunnskap gjennom digital teknologi. Men bare 27 prosent er villige til å ofre privatliv for å oppnå fordeler gjennom bruk av digital teknologi.

Det andre er at selv om mer enn halvparten av respondentene oppgir at de har opplevd hendelser som har truet deres personvern eller sikkerhet, så sier svært mange at de ikke foretar seg noe for bedre å beskytte privatlivet. I stedet legges ansvaret for dem som håndterer dataene.

De tredje paradokset er det at mange ukritisk deler av store mengder personlige data sosiale medier, til tross at de samme personene påstår at de er opptatt av personvern og at bare halvparten sier de har tillit til at dataene beskyttes i tilstrekkelig grad.

– Den globale dialogen om personvern er løftet opp på høyeste nivå. Svært lite fokus er imidlertid rettet mot forbrukerne og de holdninger som råder i ulike deler av verden når det kommer til personvern. EMC Privacy Index gir et interessant innblikk i forbrukernes digitale verden og hva som skal til for at personvern skal ivaretas på best mulig vis, sier Pieter Spilling, markedsdirektør i EMC Norge, i en pressemelding.

– Undersøkelsen viser at privatpersoner må bli mer oppmerksomme på trusler mot deres personvern. De må ta grep for å sikre seg mot uheldige hendelser. Utviklingen krever også at virksomheter etablerer gode rutiner for håndtering av personlige data. Det blir et kritisk aspekt i fremtidens kunderelasjoner. EMC, og andre teknologiselskaper, må finne nye måter å styrke og forbedre personvern i løsninger og produkter, uten å kompromittere brukeropplevelse, ytelse og kvalitet, understreker Spilling.

Den digitale siden av offentlig sektor har til tider hatt behov for modernisering, og i dag åpner det et stort tilbygg til Difi-huset på Leikanger.

I dag overleveres huset fra Statsbygg til direktør Ingelin Killengreen i Direktoratet for forvaltning og IKT, og med dette får bygget tusen nye kvadratmeter.

Difi i Leikanger har ansvaret for en stor del av de felles nasjonale tjenestene som ID-Porten/MinID, Norge.no, sikker digital post, Kontakt- og reservasjonsregister og mer. Årlig logger tre millioner brukere seg inn på disse tjenestene via ID-porten.

Det aktuelle huset på Leikanger ble opprinnelig bygget i 1991, og ble tatt over av Difi i 2009. Behovet for mer plass har vokst siden den tid, spesielt da 80 medarbeidere måtte finne seg i å jobbe i et bygg dimensjonert for 50 personer.

Byggearbeidet med utvidelsen startet 1. januar 2013, og nyåpningen fører til bedre plass til flere ansatte med høyere kompetanse, noe som igjen fører til bedre tjenester.

Bygget har tidligere huset blant annet Statens kartverk, Fylkesarbeidskontoret, Fylkesmannen, NAV og Indre Sogn Jordskiftekontor, og har til og med et sikkert bomberom som kunne brukes av Fylkesmannen i tilfelle krig eller katastrofe.

Apple sendte i dag ut en melding der de advarer at i svært sjeldne tilfeller kan noen av deres mobilladere være brannfarlige.

Det gjelder ladere solgt i Europa, inkludert Norge, og den aktuelle modellen ble solgt fra oktober 2009 til september 2012.

Laderen fulgte med en rekke av iPhone-modeller: 3GS, 4 og 4S. Den ble også solgt som separat tilbehør. Det er altså trygt å regne seg frem til at det er mange millioner ladere som vil måtte skiftes ut.

Apple vil sørge for at alle som leverer de laderne det gjelder, vil få en erstatning tilsendt gratis.

Den potensielt brannfarlige typen lader har modellnummeret A1300. Dette nummeret er tydelig markert på undersiden av laderen.

De trygge erstatningsladerne har modellnummer A1400. Dette er den samme ladertypen som følger med nyere iPhone-modeller – 5 og 5S. Disse er altså ufarlige å bruke.

For å bytte lader, kan man ta med den aktuelle laderen, sammen med iPhone-enheten (den trengs for å verifisere serienummer), til en forhandler (oversikt finnes her) eller mobiloperatør. Mobiloperatørene vil delta i utskiftningsprogrammet fra 18. juni.

I natt presenterte Samsung sine nye toppmodeller i nettbrett-kategorien, og satte først og fremst fokus på skjermteknologi.

Ifølge selskapet har de nye modellene de beste skjermene Samsung har noensinne produsert.

Det er snakk om to brettstørrelser, 10.5 tommer og 8.4 tommer. Begge skjermtypene er av SuperAMOLED-typen, og i pressemeldingen skriver Samsung at opplevelsen med å se på film, spille spill og utføre andre visuelle oppgaver blir stadig viktigere. Derfor er skjermen i så stor grad i fokus.

Skjermen skal ha eksepsjonelt høy kontrast, slik at bildene blir dypere og mer realistiske. Fargemetning og skarphet skal også automatisk justeres avhengig av hvilken applikasjon som brukes.

Oppløsningen på begge variantene er 2560×1600 piksler.

I tillegg til dette, er de to modellene av Galaxy Tab S de tynneste og letteste brettene til Samsung, der begge er 6,6 mm tynne. 10,5 tommers-modellen veier 465 gram med bare Wi-Fi, og 467 gram med 4G. 8,4 tommers-modellen veier 294/298 gram i tilsvarende konfigurasjoner.

Samsung nevner også kraftig teknologi under panseret, med Exynos 5 Octa-brikke, som består av en 1,9 GHz firekjernet prosessor, en 1,3 GHz firekjernet prosessor og 3 GB med RAM. Det er støtte for microSD-kort og opptil 32 GB lagring. Operativsystemet er Android KitKat 4.4.

Brettene bruker også den samme fingeravtrykk-leseren for å låse opp maskinvaren som Galaxy S5-mobiltelefonene til selskapet.

Det finnes også en del bonusmuligheter, for eksempel støtte for å besvare telefonoppringninger med brettene selv om smarttelefonen ikke er i nærheten, en egen barnemodus og flere varianter av beskyttelse for skjermen samt et eksternt tastatur.

Sammenkoblingen mellom brett og mobil benytter seg av Samsungs SideSync-programvare, som innebærer at man parrer en Galaxy S5-mobil og nettbrettet over samme Wi-Fi-forbindelse. Deretter kan man både ta samtaler og få tilgang til alle mobilens applikasjoner og medier via nettbrettet, uten å måtte røre telefonen i det hele tatt. Man kan også overføre medier mellom enhetene på denne måten.

Galaxy Tab S skal finnes i norske butikker fra 4. juli, og vil koste 5299 kroner for toppmodellen med størst skjerm og 4G, 4390 kroner for 10.5-modellen uten 4G, 4399 kroner for 8.4-modellen med 4G og 3499 uten 4G.

Facebook annonserte i går en ny måte å presentere reklame til sine brukere på, og unngikk ikke kontrovers denne gangen heller.

Ifølge selskapet er de i ferd med å rulle ut mer direkte annonsevisninger, som baserer seg på nettleserhistorikken til brukerne. Ut fra tilbakemeldinger fra brukerne mener Facebook at man ønsker seg annonser som er mer relevante for det man faktisk er interessert i, og hittil har det sosiale nettverket basert seg i hovedsak på informasjon fra sider man liker og lignende.

Nå vil de legge til informasjon fra nettsider man besøker og applikasjoner man bruker. Ifølge Facebook bruker mange andre selskaper allerede lignende løsninger.

Som et eksempel: Hvis man ønsker å kjøpe en ny TV, og søker etter TV-tilbud på nettet og mobile applikasjoner, vil Facebook etter hvert kunne vise deg annonser nettopp for TV-er eller øvrig hjemelektronikk. Dette basert på data hentet fra utsiden av Facebook.

Selskapet påpeker imidlertid at det skal være fullt mulig å reservere seg mot denne typen datainnsamling. For mobiler finnes det innstillinger i iOS og Android som sperrer for dette. For å blokkere datainnsamling for nettsider, må man gå inn på nettsiden til Digital Advertising Alliance, der man aktivt må krysse av for at Facebook (og andre leverandører) skal slutte å samle inn annonsedata via nettleseren.

Det er viktig å påpeke at denne datainnsamlingen kun gjelder for USA per i dag, men Facebook bekrefter at den nye måten å vise reklame på vil rulles ut globalt i løpet av de kommende månedene.

Samtidig vil Facebook gi oss mer kontroll over hvilke reklamer og annonser vi ser. Selskapet introduserer derfor et verktøy som skal forklare nøyaktig hvorfor de gitte annonsene kan sees – for eksempel at man er interessert i nettopp TV-er – og dermed vil det være mulig å blokkere alle fremtidige annonser som er relatert til denne type innhold.

Også denne tjenesten rulles ut i USA først, og resten av verden over de kommende månedene.

EU-dommen mot Google som gir europeiske personer «rett til å bli glemt», gjelder også for andre søketjenester, inkludert Microsofts Bing. Dette er selvfølgelig Microsoft klar over. Men til nå har selskapet i liten grad kommet på banen i denne saken. I dag kan personer søke om å få slettet enkeltresultater fra søke basert på personens navn i Google. Selv om lenken slettes hos Google vil den fortsatt være tilgjengelig i tilsvarende søkeresultater hos Bing, Yahoo og andre søketjenester fra selskaper som har avdelinger i Europa.

SearchEngineLand skriver at Microsoft denne uken har publisert en kunngjøring på selskapets Bing-sider med noe informasjon om hvordan Bing forholder seg til EU-dommen.

– Vi jobber for tiden med en spesiell prosess for de EU-innbyggere som ber om blokkering av spesifikke, personvernrelaterte søkeresultater på Bing som svar på søk etter deres navn, skriver Microsoft.

– Siden det har blitt stilt mange spørsmål om hvordan den nylige dommen fra EU-domstolen skal implementeres, vil utvikling av et passende system ta tid. Vi vil snart tilby ytterligere informasjon om å lage forespørsler, heter det i kunngjøringen.

Det å sende en forespørsel til Google eller Bing utgjør ingen garanti for at uønskede søkeresultater om en selv vil bli fjernet. Hver forespørsel vil bli behandlet individuelt av søketjenesten, og eventuelt også av det relevante landets personvernmyndigheter, før en endelig avgjørelse vil bli tatt. Google har oppgitt at selskapet under behandlingen veie personvernlovene opp mot offentlighetens rett til å få kjennskap til og formidle informasjon.

Mindre erfarne databrukere kan ofte beskyldes for å ikke passe på sikkerheten bra nok, blant annet ved å bruke forutsigbare passord som er lette å gjette seg frem til.

Man har gjerne samtidig et bilde av hackere som sikkerhetsbevisste individer som aldri ville gått i samme fellen som vanlige brukere.

Antivirus-selskapet Avast! har imidlertid funnet ut det motsatte.

Ved å gå gjennom tusenvis av lekkede passord , samt 40.000 eksempler på passord som Avast! har samlet i løpet av årevis med bekjemping av farlig programvare, kom selskapets ekspert frem til et utvalg av 1.601 passord som grunnlag for statistikken.

Ifølge selskapets undersøkelser er passordene til hackere ofte overraskende enkle. Kanskje ikke like enkle som «123456», men de fleste av dem inneholder kun små bokstaver, og i snitt er de bare seks bokstaver lange. Bare en veldig liten del av passordene er lengre enn tolv tegn. Det lengste passordet hadde 75 tegn, og var mest sannsynlig autogenerert.

Kun cirka ti prosent av passordene kan beskrives som vanskelige å gjette eller knekke, men mange av disse er også lagret i vanlig tekst, noe som gjør det langt mindre sikre.

Ni prosent av passordene er ord hentet rett fra ordboka.

Mange hackere bruker slang og internett-uttrykk, men skiller sjelden mellom store og små bokstaver, og bruker spesialtegn sjelden.

Det store spørsmålet er hvilke ord som brukes oftest. Ifølge Avast! er det to ord på fire bokstaver som dominerer. «Hack» er det ene ordet, det andre ordet egner seg ikke på trykk. Dessuten er det mange variasjoner av uttrykk som «pass», «root» og «hax».

Totalt sett, snittpassordet til en hacker vil være maksimalt seks tegn langt, bestå av små bokstaver og tall, samt være hentet rett fra ordboka.

Googles e-posttjeneste, Gmail, har flere hundre millioner brukere. Mange av disse har aldri gitt e-postadressen sin til mer enn noen få utvalgte. Det å få tak i samtlige på en enkel måte ville være som en drøm for enhver spammer, men også for andre med ønsker å gjøre mer skade.

Oren Hafif, som kaller seg selv for sikkerhetsentusiast, avslørte i går at han har funnet en metode som gjorde det mulig for ham å lage en liste over alle e-postadressene i Googles e-posttjeneste. Dette inkluderer ikke bare gmail.com-adresser, men også adresse med domenenavnet til bedriftskunder av Google. Dette skriver Wired.

I Gmail er det mulig for en bruker å gi andre Gmail-brukere tilgang til til brukerens e-post via innstillinger på denne siden. Når man aktiverer dette, sendes det en e-post til den andre brukeren. E-posten inneholder blant annet to lenker som mottakeren kan klikke på for enten godta eller avvise muligheten om å få tilgang til den aktuelle kontoen.

Det er URL-en som benyttes for å avvise forespørselen som Hafif fant interesse for. Når man klikker på denne, kommer man til en side som bekrefter at man har avvist forespørselen. På denne siden er e-postadressen til den aktuelle kontoen oppgitt. Men e-postadressen er ikke en del av URL-en, som kan se omtrent slik ut:

https://mail.google.com/mail/mdd-f560c0c4e1-oren.hafif%40gmail.com-bbD8J0t6P6JNOUO36vY6S_pZJy4

E-postadressen som faktisk er oppgitt i URL-en, er i utgangspunktet adressen til den som har blitt innvilget tilgang. I dette tilfelle Gmail-adressen til Hafif.

Det Hafif fant ut var at det var mulig å få responssiden for avviste forespørsler til å vise andre Gmail-adresser dersom han endret den ti tegn lange heksadesimalkoden i URL-en over.

Ved å bruke et egnet verktøy kunne Hafif raskt sende forespørsler til adresser med alle mulige kombinasjoner av heksadesimalkoden. Det som i utgangspunktet begrenset forsøket, var Googles anti-bot-beskyttelse, som stoppet det hele etter omtrent 30 000 forespørsler. Men også dette greide Hafif å omgå på en enkel måte.

På bakgrunn av informasjonen fra Hafif har Google rettet problemet og gitt Hafif en dusør på 500 dollar. I kommentarene til blogginnlegget forsvarer Hafif selv til en viss grad at størrelsen på dusøren fra Google ikke var større, men ber likevel leserne om å tenke seg hvor mye penger en spammer eller et land ville ha gitt for en slik mulighet.

Ifølge Wired skal Google først ha nektet å utbetale noen dusør i det hele tatt – uvisst av hvilken grunn. Men selskapet skal senere ha skiftet mening.