Evry presenterte i dag, under selskapets kapitalmarkedsdag, en strategi for hvordan selskapet i perioden fram til 2016 skal styrke lønnsomheten og den organiske veksten i selskapet. Ledelsen ønsker å øke EBITA-marginen til selskapet fra 5,9 prosent i 2014 8,0 prosent innen utgangen av denne perioden. Samtidig er det et mål at mellom 20 og 50 prosent av nettoresultatet settes av som årlig utbytte.

Evry estimerer en årlig vekst i markedet i periode på mellom to og fire prosent i Norge og Sverige. Det ventes at neste generasjon med IT-løsninger vil drive veksten, og da spesielt leveranser innen mobilitet og nettsky.

– Teknologi er stadig viktigere for økonomisk vekst. Samtidig viser undersøkelser at bedrifters evne til å anvende ny teknologi er avgjørende for å styrke konkurranseevnen, sier konsernsjef Terje Mjøs i en pressemelding.

– Evrys nye vekstinitiativ støtter opp under kunders behov for raskt å komme til markedet til med nye innovative løsninger. Vekst er en sentral drivkraft i Evrys program for å styrke lønnsomheten», sier Mjøs.

Ifølge Evry har selskapet rapportert positiv organisk vekst i alle segmenter i de siste kvartalene. Denne veksten skal nå forsterkes. Målet er å vokse mer enn markedet på områder hvor Evry allerede har en sterk posisjon. Det nevnes finanstjenester, regioner, «managed services» og utvalgte bransjeområder som helse, samt olje og gass.

I tillegg til styrket vekst, skal Evry gjennomføre et helhetlig program for å bedre lønnsomheten. Dette inkluderer koordinering av aktiviteter på tvers av konsernet, videreføring og utvidelse av arbeidet med Lean, styrking av prosjektkompetansen, samt felles metodikk og porteføljestyring.

Oracle avduket i går databaseproduktet Oracle Database In-Memory, en transparent utvidelse til Oracle Database 12c som skal kunne gi kundene mye raskere tilgang til informasjon lagret i databaser. Hovedkonkurrenten er SAPs Hana.

– Den er flere størrelsesordener raskere – som forskjellen mellom å gå og å fly et fly, sier Juan Loaiza, sjef for systemteknologi hos Oracle, i et innlegg.

I tester Oracle selv har gjort, har den nye løsningen demonstrert fra hundre til mer enn tusen ganger høyere ytelse for applikasjonsmoduler som Oracle E-Business Suite, Oracles JD Edwards, Oracles PeopleSoft, Oracles Siebel og Oracle Fusion Applications.

Oracle lover blant annet at forretningsanalyser som det til nå har kunnet ta timer å utføre, vil være nærmest umiddelbart tilgjengelig med «in-memory»-teknologien. Selskapet lover også at «i sanntid» ikke lenger vil være noe man bare snakker om.

– Muligheten til å kombinere sanntids dataanalyse med subsekund-transaksjoner med eksisterende applikasjoner gjør det mulig for organisasjoner å bli sanntids-enterpriser som raskt gjennomfører datadrevne beslutninger, responderer umiddelbart på kundekrav og kontinuerlig optimaliserer alle nøkkelprosesser, sa Oracle-sjef Larry Ellison i forbindelse med avdukingen i går.

Det å ta i bruk Oracle Database In-Memory sammen med nærmest enhver eksisterende applikasjon som er kompatibel med Oracle Database skal være like enkelt som å trykke på en bryter. Det skal ikke kreves noen endringer i selve applikasjonen.

Med Oracle Database 12c er det ikke nødvendig å lagre alle dataene i systemminnet. Kunden kan selv velge hvilke data som skal lagres i RAM og hva som skal lagres på billigere lagringsmedier som flashminne eller harddisk.

Oracle Database In-Memory skal gjøres tilgjengelig i løpet av juli.

Brussel (NTB): Norges nye støtteordning for utbygging av bredbånd får grønt lys i EFTAs overvåkingsorgan ESA.

– Bredbåndstjenester av høy kvalitet bidrar til både sosial og økonomisk vekst. ESA er derfor positiv til initiativet fra norske myndigheter om å øke investeringene i bredbånd gjennom en nasjonal støtteordning. En velkonstruert støtteordning kan på en effektiv måte bidra til å unngå et digitalt skille i befolkningen, sier ESA-sjef Oda Helen Sletnes i en uttalelse.

Støtteordningen vil gjelde for de delene av landet som ikke har bredbånd, noe som gjelder 0,4 prosent av befolkningen, og områder uten høyhastighetsbredbånd.

– Ordningen er utformet i tråd med ESAs retningslinjer for statsstøtte, gjør overvåkingsorganet det klart.

Med et betydelig budsjett på inntil to milliarder kroner skal tiltaket også evalueres i etterkant. (©NTB)

Det svært populære Android-tastaturet SwiftKey skifter strategi. I alle år har applikasjonen kostet penger, og har jevnlig toppet listen over de mest populære betalapplikasjonene for mobilplattformen.

SwiftKeys store styrke er innebygd støtte for å dra fingeren over skjermen mens tastaturet automatisk skjønner hva du forsøker å skrive. Autokorrekturen er svært solid, og utvikler seg over tid, jo mer man bruker den.

Det oppsiktsvekkende er altså at ett av de mest populære Android-tilleggene gjennom tidene nå velger å bli gratis, og satser i stedet på mikrotransaksjoner.

Det vil fra nå av være mulig å betale for et bredt utvalg av tilpasninger. SwiftKeys utviklere har designet over 50 forskjellige temaer, og flere vil komme på sikt. Disse kan kjøpes i pakker bestående av ti temaer, eller hver for seg. Enkeltvis koster temaene 6-7 kroner.

De mange brukerne som allerede har kjøpt og betalt for SwiftKey blir ikke glemt, og vil få et tilbud om et utvalg av temaene uten kostnad.

Den nyeste oppdateringen av SwiftKey inneholder flere forbedringer, blant annet støtte for en del nye språk. Det er imidlertid klart at utskiftningen av prisstruktur er det mest vesentlige.

Mens SwiftKey satser på gratismodellen på Android, ser de også mot nye horisonter. Tastasturet kommer nemlig til Apples iOS 8. Under den store WWDC-konferansen nylig ble det kjent at Apple vil tillate tredjeparts-tastaturer i sitt nye operativsystem for mobiler og nettbrett, og SwiftKey vil tydeligvis være på plass. iOS 8 ventes lansert i løpet av høsten.

Google har inngått en foreløpig oppkjøpsavtale med Skybox Imaging, et selskap som selv oppgir at det bygger og sender opp verdens minste satellitter for høyoppløst satellittfotografering.

Ifølge Google har avtalen en verdi på 500 millioner dollar.

– Satellittene til Skybox vil bidra til å holde Google Maps nøyaktig med oppdatert bildemateriale. Over tid håper vi at teamet og teknologien til Skybox vil kunne bidra til bedre internettaksess og katastrofehjelp, områder som Google lenge har vært interessert i, skriver Google i en kunngjøring. Sannsynligvis vil Skybox-teknologien brukes av Google i et satellittnettverk som digi.no omtalte i forrige uke.

I desember i fjor publiserte selskapet høyoppløst video fra SkySat-1, den første av i alt 24 satellitter selskapet planlegger å sende opp. Satellitten ble sendt opp i verdensrommet ved hjelp av en Dnepr-rakett, en ombygd interkontinental, ballistisk missil. En galleri med noen av de første bildene og videoene, finnes her. Spesielt videoene er oppsiktsvekkende, inkludert den nedenfor som viser Burj Khalifa i Dubai i april i år.

Ifølge kunngjøringen Skybox har kommet med, er selskapet fem år gammelt. Visjonen til selskapet er å revolusjonere tilgang til informasjon om endringer som skjer på Jordens overflate. I likhet med Google holder selskapet til i Mountain View.

– Skybox og Google deler mer enn bare et postnummer. Vi tror begge på å gjøre informasjon (spesielt nøyaktig, geospatial informasjon) tilgjengelig og nyttig. Og for å gjøre det, er vi begge villige til å takle problemene direkte – enten det handler om biler som kjører seg selv eller å designet våre egne satellitter fra bunnen av, heter det i kunngjøringen til Skybox.

Oppkjøpet avhenger av godkjennelse fra blant annet konkurransemyndigheter i USA.

Microsoft kom i går med sju sikkerhetsoppdateringer til selskapets programvare, hvorav to anses som kritiske.

Det spesielle med denne omgangen med sikkerhetsoppdateringer er derimot antallet sårbarheter som fjernes fra Internet Explorer. Nå fjernes det i alt 59 sårbarheter. Også tidligere har antallet variert stort, men det har sjelden eller aldri kommet opp i et slikt antall på en måned. I februar var antallet 24, mens tilsvarende tall for mars, april og mai var henholdsvis 18, 6 og 2.

Det er dog ikke slik at samtlige sårbarheter berører alle aktuelle versjoner av Internet Explorer. Mange av sårbarhetene har blitt innført med nyere versjoner av nettleseren, og det er tilsynelatende Internet Explorer 11 som er berørt av flest sårbarheter.

To av sårbarhetene som nå fjernes, har blitt offentliggjort av andre på et tidligere tidspunkt. Men det er så langt ingenting som tyder på at sårbarhetene har blitt utnyttet i faktiske angrep.

Oslo (NTB): Dataselskapet Evry har inngått en avtale med SpareBank 1-alliansen om levering av IT-tjenester til en verdi av omtrent to milliarder kroner.

Avtalen løper for en periode på fire år, med opsjon på forlengelse i ytterligere to pluss to år, opplyser Evry i en børsmelding onsdag morgen. (©NTB)

Vodafone er ett av verdens største telefonselskaper og tilbyr tjenester i en rekke land. I forrige uke kom selskapet med en rapport angående forespørsler selskapet får fra de 29 ulike land angående telefonavlytting og innsyn i brukerdata. Dette er land hvor Vodafone eier eller kontrollerer en lisensiert kommunikasjonsoperatør.

Selv om flere land ikke er med i rapporten, inkludert USA, skal flere personvernaktivister ha omtalt den som den bredeste rapporten til nå om hvilken praksis ulike lands myndigheter har til blant annet telefonavlytting. Dette skriver Wall Street Journal.

Vodafone oppgir at selskapet i hvert enkelt tilfelle spør om lovligheten ved forespørslene. Men i det som trolig dreier seg om seks ulike land, får selskapet aldri slike forespørsler. Årsaken er at etater og myndighetene i disse landene krever direkte tilgang til kommunikasjonsdataene hos operatørene via en egen forbindelse.

– Det å nekte å følge et lands lover er ingen mulighet. Dersom vi ikke etterkommer lovlige krav om assistanse, kan myndighetene ta fra oss driftslisensen og hindre oss i å tilby tjenester til våre kunder. Våre ansatte som bor og arbeider i landet det gjelder, kan også risikere straffereaksjoner, inkludert fengselsstraff, skriver Vodafone.

Ifølge Wall Street Journal skal det av frykt for sanksjoner at Vodafone ikke har oppgitt hvilke seks land det dreier seg om.

Under arbeidet med rapporten har det blitt klart for Vodafone at lov og praksis er lite koherent og konsekvent, selv mellom naboland i EU. Myndighetene har ofte også sterkt divergerende syn på offentlige krav om mer innsyn. Samtidig er det også stor variasjon i hvordan innbyggerne i hvert land stiller seg til overvåkningsanklager mot myndighetene.

Apple gjennomførte i helgen en omfattende splitting av selskapets aksjer, slik at hver aksje ble splittet i sju. I praksis betyr det at aksjonærene har fått seks nye aksjer for hver Apple-aksje de eide rett før splitten.

Dette har selvfølgelig bidratt til et stort fall i aksjekursen. På fredag ble Apple-aksjen omsatt for nærmere 650 dollar per aksje. Fra mandag av har kursen ligget drøy 90 dollar.

Kursreduksjonen skyldes altså ikke at aksjonærene nå kvitter seg med sine aksjer, men blant annet et ønske om å gjøre Apple-aksjene tilgjengelige for flere.

Apple-aksjen ble ifølge CNET News også splittet i 1987, 2000 og 2005.

Matematikeren og kodeknekkeren Alan Turing presenterte i 1950 en artikkel hvor det beskrives en test som kort fortalt går ut på å finne ut om mennesker kan oppdage om de «snakker» til et menneske eller en datamaskin.

Dersom en datamaskin i testen blir antatt å være et menneske i mer enn 30 prosent av testtilfellene som består av serier med fem minutter lange tastatursamtaler («chat»), anses testen som bestått. Inntil nå har ingen datamaskin greid testen.

Men søndag kunngjorde University of Reading at chatboten Eugene Goostman, under en arrangert test ved Royal Society i London på lørdag, greide å overbevis 33 prosent av de menneskelige dommerne at den var menneskelig. I en lignende test i fjor greide Eugene «bare» å overbevise 29 prosent av dommerne om det samme.

– Innen feltet kunstig intelligens er det ingen mer ikonisk og kontroversiell milepæl enn Turing-testen, når en datamaskin overbeviser et tilstrekkelig antall «avhørspersoner» om at den ikke er en maskin, men i stedet et menneske, sier Kevin Warwick, professor og stedfortredende viserektor for forsking ved Coventry University, i en pressemelding. Warwick er for tiden gjesteforeleser ved University of Reading.

– Det er passende at en slik, viktig milepæl blir nådd ved Royal Society i London, hjemmet til britisk vitenskap og scene for mange store framskritt innen menneskelig forståelse i løpet av århundrer. Denne milepælen vil gå inn i historien som én av de mest spennende, sier Warwick.

Testforsøket ble forøvrig gjort på 60-årsdagen til Turings død. Blant dommerne var Lord Sharkey, som ledet den vellykkede kampanjen om å gi Turing en kongelig benådning, og Robert Llewellyn, som spilte roboten Kryten i tv-serien Red Dwarf. Testen ble arrangert av University of Reading og RoboLaw, en EU-finansiert organisasjon som gransker regulering av robotteknologier.

– Noen vil hevde at testen allerede har blitt bestått, sier Warwick og peker på at testen har blitt gjennomført ved mange lignende anledninger tidligere, verden over.

– Men denne begivenheten involverte flere samtidige kontrolltester enn noensinne, var uavhengig verifisert og, ikke minst, samtalene var helt uten restriksjoner. I en virkelig turingtest blir ikke spørsmålene eller temaene bestemt i forkant av samtalene. Vi er derfor stolte over at kunne erklære at Alan Turings test ble bestått for første gang på lørdag, sier Warwick.

Han mener at Turing-testen også kan få følger for dagens samfunn.

Kyberkrim
– Det å ha en datamaskin som kan narre et menneske til å tro a noen, eller til og med noe, er en person vi stoler på, er vekker når det gjelder kyberkrim. Turing-testen er et vesentlig verktøy for å bekjempe denne trusselen, sier Warwick. Et kjent eksempel er CAPTCHA-ene, som mange nettsteder brukes for å sikre at webskjemaer sendes inn av mennesker og ikke bot-er.

– Det er viktig med større forståelse om hvordan nettbasert, sanntidskommunikasjon av denne typen kan påvirke mennesker på en slik måte at de blir narret til å tro at noe er sant, når det faktisk ikke er det, sier Warwick.

Ukrainsk gutt
Eugene-programvaren ble «født» i Sankt Petersburg, Russland, av Vladimir Veselov, Eugene Demchenko og Sergey Ulasen i 2001. Programvaren portretterer en 13 år gammel gutt fra Odessa i Ukraina, men programvaren som kan testes her, kommuniserer på engelsk. Målet var i gi Eugene en troverdig personlig, og alderen ble valgt fordi en person i denne alderen verken vet alt eller ingenting.

– Hovedideen var at han kan kan hevde at han vet alt, men alderen hans gjør det også helt troverdig at han ikke vet alt. Vi brukte mye tid på å utvikle en karakter med troverdig personlighet. I år har vi forbedret dialogkontrolleren, som gjør samtalene langt mer menneskelignende, sammenlignet med programmer som bare svarer på spørsmål. Framover planlegger vi å gjøre Eugene smartere og fortsette å forbedre det vi kaller for konversasjonslogikken, sier Veselov i pressemeldingen. Han bor i dag i USA og jobber som programvareingeniør for Amazon.

Turing selv trodde at det på sikt ville være mulig for datamaskiner å bestå testen.

– Ikke lenge før han døde den 7. juni 1954, spådde Turing, som selv var medlem av Royal Society, at testen ville bli bestått. Det er vanskelig å se for seg at han kunne forestille seg hvordan dagens datamaskin, og nettverkene som knyttet dem sammen, ville være, avslutter Warwick.

Omstridt
Ikke alle er enige i at Turing-testen nå har blitt bestått.

Gary Marcus, professor innen kognitiv vitenskap ved New York University, skriver i et blogginnlegg at det hyggeligste man kan si om Eugene Goostman er at hans serier på lørdag bør sees på som oppmuntrende nyheter for alle som forsøker å lage dataspill.

– Dersom Goostman kan narre en tredel av dommerne, kan det kanskje være langt enklere å lage overbevisende, datamaskinbaserte karakterer i interaktive spill enn noen har innsett, skriver Marcus.

– Selvfølgelig har ikke Turing-testen blitt bestått. Jeg synes det er stor skam at det har blitt rapportert på denne måten, fordi det reduserer verdien av seriøs forskning innen kunstig intelligens. Vi er fortsatt veldig langt unna å oppnå kunstig intelligens på menneskenivå, og det bagatelliserer Turings tankeeksperiment (som er fullt av problem uansett) å antyde noe annet, sier Murray Shanahan, professor ved Department of Computing ved Imperial College London, ifølge Buzzfeed, som også nevner en del andre problemer med denne testen.