Statens IKT-politikk: Ni gode råd

Forrige uke sto i «digitaliseringens» tegn – tre konferanser satte, med noe ulikt ståsted, søkelyset på hvordan vi skulle få fart på «digitaliseringen» av offentlig sektor.

Hvorfor «digitalisere»?
Tonen mener jeg ble satt med finansråd Svein Gjedrems innleggPartnerforums konferanse om «Moderne stat i lommeformat» på Blindern. Han pekte der på at produktivitetsveksten i Norge hadde flatet ut i perioden 2005 – 2011 i forhold til perioden 1999 – 2005. Hvorfor?

Hva er problemet med lavere produktivitetsvekst? Det føret til at vi ikke kan opprettholde velferdstjenestene og kvaliteten på disse. Og – og dette er viktigere – en økt produktivitetsvekst i privat sektor vil ikke alene hjelpe på dette problemet: Produktivitetsveksten i offentlig sektor – som i dag er langt lavere enn i privat sektor – må øke. Sa Gjedrem.


Den produktivitetsvekst som da forhåpentligvis vil finne sted i offentlig sektor, må hentes ut og omdisponeres til andre formål hvor den kan gjøre større nytte. En økning i produktiviteten på en kvart prosent vil ha formidabel effekt.

Dette føyer seg pent til det statsråd Jan Tore Sanner sa på Digitaliserings­konferansen som Difi arrangerte i Operaen: Offentlig sektor må produsere mer for mindre. Og det vil settes krav til at etatsledere oppnår resultater.

Men hva er det største hinderet for å oppnå dette?

«Lederne har manglende teknologiforståelse»
Både under lanseringen av «IT i praksis 2014», som Rambøll Management hadde på Litteraturhuset i forrige uke, og under Digitaliseringskonferansen ble det nevnt: «lederne må få større teknologiforståelse».

Ja, mon det. Og hva betyr egentlig «større teknologiforståelse»? Den nye lederen i Dataforeningen Cathrine Klouman (IKT-direktør i Møllergruppen) reiste spørsmålet om det er dette vi egentlig mener, eller snakker vi om noe annet?

Det som kreves av en bedriftsleder eller etatsleder, er at han eller hun sørger for at planlagte gevinstene blir «hentet ut» – slik Gjedrem uttrykte seg. Og gevinster – det er endring av arbeidsprosesser, redusere bemanningen, omdisponere ressurser, etc – alle ubehagelige beslutninger, men som det er en ledelses ansvar å gjøre. Det kreves ikke «større teknologiforståelse», men større beslutningsevne til å gjennomføre uttak av gevinster og anspore til endring av kultur, prosesser etc. Det er mangelvare i offentlig sektor i dag.

«Digitalisering» betyr rett og slett endrede og mer effektive arbeidsprosesser, omdisponering av ressurser til nye oppgaver som gir større effekt eller redusert bemanning.

Om å måle de gale tingene
Det virker derfor som et paradoks når Difi presenterer Rikets tilstand – det vil si hvor langt en har kommet i «digitaliseringen» i offentlig sektor – ved å telle hvor mange flere brukere som benytter seg av fellesløsningene, og hvor mange flere transaksjoner det nå er på ulike tjenester. Resultatene er da også mediokre.

Det en burde måle er hvilken effekt IKT-prosjekter har hatt i form av reduserte kostnader, økt kvalitet i tjenestene, etc. Det gir liten mening å rapportere hvor mange flere skjemaer som er digitalisert siden i fjor, da målet må være hvor mange færre skjemaer digitaliseringen hadde ført til. Men Difi er her unnskyldt: Det var (den forrige) regjering som satte dette som mål – men noen i FAD eller Difi burde sagt høyere og klarere fra at det var idiotisk.

«Vi har digitalisert, men jobber allikevel som vi gjorde for 20 – 30 år siden»
Paradokset blir enda større når departementsråd Bjørn Inge Larsen i Helsedepartementet kort etter forteller at riktignok har helsesektoren «digitalisert» mye, ja de vant endog en pris for beste IKT-løsning (e-Resept), men i bunn og grunn, sa Larsen, jobber vi på akkurat samme måten som for 20 – 30 år siden! Han avviste også at «større teknologiforståelse» var viktig; det er etatsledelsens ansvar i samsvar med den stillingsinstruksen man har i dag, å ta fatt i hvordan IKT kunne effektivisere etaten.

Noe av det samme budskapet ligger i Difi-direktør Ingelin Killengreens erkjennelse dagen etter basert på hennes erfaring fra politiet: Fokus var å få midler til IKT; fokuset burde vært på hvordan dette skapte et mer effektivt politi.

Konsernsjef Rune Bjerke i DNB hadde et glimrende innlegg med fem råd til offentlig sektor med blant annet «involver brukeren i tjenesteutvikling», og «personifiser tjenesten». I sum – endre fokus fra å levere «skjema på nett» – altså digitalisere grensesnittet – til å utvikle nye tjenester med fokus på brukerbehov. Dette knytter seg bra opp til et funn som Rambøll-rapporten om «IT i praksis» viser, nemlig at offentlig sektor er for «introvert» – et fremmedord for å være for opptatt for seg selv, fremfor de kunder en skal betjene.

Offentlig informasjon er en uutnyttet gullgruve
Seniorrådgiver Espen Slotvik fra Brønnøysundregistrene pekte på at det totale sett av informasjon som offentlig forvaltning har, er en gullgraver som bør utnyttes bedre. Informasjonen bør gjøres åpen og tilgjengelig. Men en må finne frem til en effektiv form for informasjonsforvaltning. Difi ga sent i fjor ut en rapport om dette, og ansvarlig for dette området i Difi – Bjørn Holstad – har beskrevet kort på Difis fagblogg hva dette innebærer.

Dette dreier seg her – også – ikke først og fremst om teknologi, men utfordringen til etatene om å dele informasjon med andre, og til syvende og sist også med samarbeidende private aktører. Men Informasjonsforvaltnings-rapporten sier ingen ting om hvordan dette skal organiseres.

Vellykket konferanse – hvor Difi har et profil-problem
«IKT må føre til forandring og effektivitet» – det var gjennomgangsmelodien på Digitaliseringskonferansen. Omstilling og endringsledelse var sentrale utfordringer og temaer fra alle de etatslederne som sto frem.

Det virker da som et paradoks at Difi ikke synliggjorde den kompetanse som Difi selv har på dette området. De har jo nettopp en seksjon som tilbyr sine tjenester til etatene (ledere og medarbeidere) om hvordan man kan bidra til å oppøve endringsledelse, omstilling, gevinstuttak, etc. Riktignok ble dette et eget tema i en egen sesjon og «workshop» på fredag, men mitt poeng er at dette burde vært synliggjort under «hovedforestillingen».

Digitaliseringskonferansen var en ubetinget suksess med nær tusen deltagere. Men den understreket også et image-problem DIFI har: DIFI = IKT – det er det de fleste oppfatter. Noe som står i kontrast til den tverrfaglige og helhetlige profil Difi har – og som Ingeling Killengreen helt riktig oppsummerte konferansen med: Tenk helhetlig!

«Fjern siloene, se over sektorgrensene, jobb tverrfaglig, IKT og forretningsledelse hånd i hånd» – var et mantra som gikk igjen under konferansen. Kanskje Difi kunne begynne med å fjerne sine egne siloer?

9 gode (?) råd

  1. Statsråd Jan Tore Sanner sa at «offentlig sektor må produsere mer for mindre». Men for å nå det målet bør Regjeringen fastsette mer operasjonelle mål i samsvar med Finansdepartementets krav og forventninger, for eksempel at digitaliseringen skal føre til halv prosent økning i produktivitetsvekst, og reduksjon av x antall milliarder i offentlige budsjetter (bortsett fra overføringer).
  2. Det innføres en «Lånekasse-modell» for utvikling av nye IKT-systemer i etatene. Det betyr at etatene selv skal bistå med en andel av finansieringen (for eksempel 40 prosent) og at gevinster faktisk tas ut i form av reduserte bevilgninger, reduserte interne kostnader og økt kvalitet på tjenester og kundebehandling.
  3. Glem prosesser for å gi etatsledere «større teknologiforståelse». De er ansatt som ledere for å styre etatene i retning av endringer og gevinstuttak ved innføring av IKT. Men da må styringsretten hos etatslederne styrkes og ikke svekkes, slik både direktøren i SSB og Lånekassen har tatt til orde for. Styrk heller lederes kompetanse i endringsledelse. Lykkes de ikke, må de gå.
  4. Slutt med å måle «suksessen» i «digitaliseringen» i form av hvor mange skjemaer som blir tilgjengelig på nett, og hvor mange brukere og transaksjoner som benytter seg av felles løsninger. Mål heller på hvor mange færre skjemaer det blir som følge av IKT, hvilke endringer i arbeidsprosesser som blir gjennomført og hvilke gevinster man oppnår.
  5. Det innføres en fellesfinansiering over statsbudsjettet i 2015 av forvaltning, utvikling og drift av felleskomponentene. Disse legges også under et felles tverrsektorielt regime for forvaltning. Kommunesektoren – som er største bruker og etterspørrer av slike felles løsninger – inviteres til å delta i utviklingen av nye tjenester fra begynnelsen av.
  6. Det etableres et regime for deling av all offentlig informasjon basert på et reg/rep-konsept hvor «registry» legges til Oppgaveregisteret i Brønnøysundregistrene med lenker til alle andre offentlige registre hvor informasjonen ligger («repositories»), og basert på et felles nasjonalt metadataregister. Grunnlaget for dette ligger i at Oppgaveregisteret i dag har en lovpålagt oppgave å forvalte all informasjon om bedrifter og juridiske personer, og hvor gjenbruk av offentlige data går inn under Samordningsplikten.
  7. Nye IKT-prosjekter skal alltid begynne med et brukerfokus i den forstand at en ser hva slags behov næringsliv og innbyggere har, utarbeider kravspesifikasjon på det grunnlag og jobber seg innover i verdikjeden (som også omfatter samarbeid og informasjonsdeling med andre etater) i utformingen av det «konseptdesign» som legges til grunn for IKT-løsningen.
  8. Det iverksettes gjennom statsbudsjettet for 2015 et omfattende innovasjonsprogram med fokus på innovasjon knyttet til samhandling og samarbeid på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer (stat – kommune).
  9. Skal Difi fremstå som en troverdig pådriver eller endringsagent for nedbyggingen av silotenkningen, må Difi selv ta egen medisin og fremstå med den tverrfaglige kompetanse den har i form av rådgivning og bistand til ledelse og medarbeidere i de omstillingsprosesser IKT-prosjekt skal medføre. Difi må selv bygge ned sine egne siloer.

Det nærmer seg sommer. Det er derfor nærliggende å trekke en sammenligning mellom det å gi gode råd om «hvordan få fart på digitaliseringen i offentlig sektor», og mer sommerlige aktiviteter:

Vi har alle vært med på å kaste sten ut i vannet. Da ser man at det oppstår en umiddelbar reaksjon i form av bølger og ringvirkninger rundt der stenen falt. Men etter kort tid er overflaten slik den var – helt stille.

Slik er det også med gode råd. Litt oppmerksomhet og røre til å begynne med. Men etter hvert helt stille; ingen ting skjer.

Men da har man glemt en ting: Stenen faller ned på bunnen av vannet og endrer understrømmene i vannet. Flere slike stener, og vannet eller elven vil etter hvert forandre retning.

Understrømmene – som er de du ikke ser – blir de viktigste endringsagentene.

Ha en god sommer!
Arild Haraldsen

Konferansene var:
Partnerforum
Dataforeningen – IT i praksis 2014
Difis Digitaliseringskonferanse 2014

Nå må Windows 8.1 oppdateres

Microsoft kommer i kveld med sikkerhetsoppdateringen til blant annet Windows Vista og nyere. For brukere av Windows 8.1 er nå igjen slik at den store oppdateringen som rett og slett kalles for Windows 8.1 Update (KB 2919355), må være installert før nye oppdateringer kan installeres.

Denne store oppdateringen kom i begynnelsen av april og skulle fra begynnelsen av mai danne et nytt utgangspunkt for alle framtidige oppdateringer. Men fordi mange Windows 8.1-brukere har opplevd problemer med å installere nettopp Windows 8.1 Update, valgte Microsoft å utsette fristen for installasjon av oppdateringen med en måned.

Nå har en måned gått, noe som betyr at oppdateringene som kommer i kveld kun er tilgjengelig for Windows 8.1-brukere som har installert Windows 8.1 Update. Brukere av Windows 8.0 og eldre Windows-versjoner er ikke berørt av dette.

For Windows 8.1-maskiner som administreres med ved hjelp av WSUS, Windows Intune eller System Center Configuration Manage er fristen for installasjon av Windows 8.1 Update fortsatt den 12. august.

Det er ukjent om alle problemene med installasjonen av Windows 8.1 Update har blitt løst. Den store diskusjonstråden om disse problemene i Microsoft Community ble stengt for nye innlegg i midten av mai. I stedet har det blitt opprettet minst seks nye tråder for diskusjon av hvert av de mest kjente problemene.

Flere av sårbarhetene som skal fjernes fra Windows og andre Microsoft-produkter i dag, kan åpne for fjernkjøring av vilkårlig kode.

Blant sårbarhetene som etter alt å dømme vil bli fjernet nå, er en sårbarhet i Internet Explorer 8 som ble fullstendig offentliggjort av HP-eide TippingPoint Zero Day Initiative i andre halvdel av mai. Microsoft skal ha kjent til denne sårbarheten siden oktober i fjor, men unnlatt å fjerne den før nå. Det er ikke kjent at sårbarheten har blitt benyttet i angrep.

Kraftig vekst i mobildata

Mobilselskapene oppgraderer basestasjoner, eller bygger ut nye, over store deler av landet for å kunne tilby 4G-baserte mobiltjenester. Og 4G-nettet blir tatt i bruk. I dag melder NetCom at trafikken iselskapets 4G-nett har økt med 42 prosent bare fra uke 9 til uke 21 i år, altså fra begynnelsen av mars til slutten av mai. I fylkene Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Østfold, Telemark og Møre og Romsdal er 4G-trafikken til NetCom større enn 3G-trafikken.

Mens NetComs kunder i gjennomsnitt brukte omtrent 500 megabyte med mobildata (4G og 3g) i måneden, har tallet nå passert 1,1 gigabyte. Aust-Agder ligger dog langt over landsgjennomsnittet med nærmere to gigabyte mobildata per kunde i måneden.

– Vi ser at nordmenn blir stadig mer avanserte mobilbrukere og ønsker å ha tilgang til mobilt bredbånd uavhengig av tid og sted, sier administrerende direktør August Baumann i NetCom, i en pressemelding.

NetCom skal første være ferdig med å bygge ut 4G-nettet i 2018. Da skal det være tilgjengelig i bostedene til 98 prosent av Norges befolkning.

Mobilkundene til NetCom besøker oftest nettstedene og tjenestene Instagram, Apple, VG Nett, Google og NRK, etterfulgt av Finn.no, TV 2, YouTube, Dagbladet og Facebook.

Digital tvangstrøye gjør arbeidet vanskelig for Nav-ansatte

Når du tar kontakt med NAV på telefon kommer du til et kundesenter som tar imot henvendelsen. Det lages så lister i datasystemet over hvem veilederne skal ringe tilbake til og når. 

Ideen er at veilederne skal kunne ringe tilbake når de har tid og når de har fått forberedt seg, i stedet for at de må ta imot telefoner hele tiden og bli avbrutt i oppgaver som krever konsentrasjon. 

– Problemet er bare at det ikke fungerer i praksis, sier Maria Røhnebæk. 

I et halvt år var hun flue på veggen på et NAV-kontor, i forbindelse med doktorgraden ved Senter for for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), Universitetet i Oslo.

Hun deltok på alle interne møter og kurs, skygget og intervjuet flere ansatte og fikk selv prøve ut de ulike datasystemene som var i bruk på kontoret. Målet var å finne ut hvordan arbeidsdagen til veiledere i NAV formes av etatens informasjons- og datasystemer.

Fratar mulighet til egne vurderinger

Hun fant at systemene er til dels svært rigide, og at de legger klare føringer på hvordan de ansatte skal løse sine arbeidsoppgaver. 

– I systemet er det, for å sikre likebehandling, innebygd en rigiditet med blant annet en 48-timers behandlingsfrist. Dermed mister de ansatte muligheten til selv å vurdere hvilke saker som er mest prekære. De må bare behandle sakene etter hvert som de forfaller, forklarer hun.

En av informantene sa det ganske tydelig: “Systemene fratar oss muligheten til å prioritere selv.”

Bakgrunnen for at hun ønsket å undersøke dette, var at vi i dag ser to parallelle utviklingstrekk i NAV.

  • Et klart uttrykt mål at tjenestene skal bli mer brukerrettet, altså at de i større grad skal tilpasses den enkeltes behov og at man skal utøver mer fleksibilitet i behandlingen av saker.
  • Samtidig skjer det en økt digitalisering. Og det medfører som regel økt standardisering.

Røhnebæk har altså undersøkt hvordan denne spenningen kommer til syne i de NAV-ansattes arbeidshverdag.

Fleksibilitet versus standardisering

Med økt bruk av selvbetjeningsløsninger på nett ble det antatt at Nav ville frigjøre kapasitet internt til å forbedre tjenestetilbudet til brukergrupper som er avhengig av personlig kontakt med en veileder i NAV.

– Men mine funn tyder på at det ikke har skjedd, sier forskeren.

Ansatte som har ansvar for oppfølging av brukere opplever at de ikke har kapasitet til å gi alle den hjelpen de trenger på grunn av tidsknapphet og høyt arbeidspress. Det fører til at noen gis mer oppmerksomhet enn andre. 

Samtidig legger datasystemene opp til en standardisert måte å jobbe på som skal sikre at alle brukere får lik behandling.

Mens lovverket legger opp til økt fleksibilitet, legger datasystemene opp til økt standardisering.

Når ressurssituasjonen ikke er forenlig med idealet om lik behandling skaper de ansatte fleksibilitet ved å omgå rutiner i systemet.

Røhnebæk bruker begrepet «standardisert fleksibilitet» om denne utviklingen.

Systemet som syndebukk

Selv om datasystemene kan være en verdifull kunnskapsstøtte, kan de fort oppfattes som en frustrerende kontrollinstans dersom de blir for rigide, poengterer Røhnebæk.

Hun mener NAV har en vanskelig oppgave.

– En risiko når det åpnes for mer utøvelse av skjønn i regelverket er at det blir vanskeligere å sikre likebehandling, som er et klart mål for NAV. Derfor kompenserer man ved å innføre mer detaljstyring. Kontrollen i de øvrige arbeidsprosessene blir mer detaljert og rigid.

Det kan imidlertid føre til at de ansatte føler de mister kontroll over egen arbeidshverdag, mener hun.

– De fleste av informantene gir uttrykk for at regelverket er godt, men de vil ha mer rom for å forvalte regelverket slik det er tenkt. Det legger ikke dagens rigide styring via datasystemene alltid opp til, sier hun.

Dermed blir også systemet fort en syndebukk. De ansatte gir digitaliseringen og datasystemene skylden for utfordringer som kanskje egentlig handler om stort arbeidspress og utfordringer knyttet til kvalitet kontra kvantitet, ifølge forskeren.

Et hjelpemiddel – ikke et hinder

Hva kunne så vært gjort annerledes? Røhnebæk understreker at NAV er en stor organisasjon hvor de er helt avhengig av enkelte standardiseringsrutiner for å sikre målet om likebehandling.

– Men det kunne nok vært gjort endringer i hvordan systemene brukes som styringsverktøy. Det kan være en idé å redusere rigiditeten og detaljstyringen i systemet noe, sier hun.

Røhnebæk mener at de også i større grad må anerkjenne de positive sidene ved teknologien og hvordan teknologien kan brukes om hjelpemiddel.

– I dag er det for lite fokus på at teknologien kan være et virkemiddel for å sikre brukerne den hjelpen de har krav på. I stedet tegnes det opp et motsetningsforhold mellom bruker og teknologi. Teknologien omtales som en hindring – som noe man bare må forholde seg til skal man kunne gjøre det som egentlig er målet: Å hjelpe brukeren, sier Røhnebæk.

Kan ikke gjemme bort digitaliseringen

Hun trekker frem et eksempel fra et kurs hun deltok på, i en ny arbeidsmetode og tilhørende IKT-støtte i NAV.

– På dette kurset ble det veldig tydelig kommunisert at brukeren skulle være i sentrum – noe som jo er helt sant og veldig viktig. Problemet var at frykten for at teknologien skulle få for mye plass førte til at det kun var avsatt litt tid siste dagen til å lære hvordan IKT-støtten faktisk virket.

Røhnebæk mener en slik strategi kan virke mot sin hensikt.

– Datasystemene er jo arbeidsverktøyet til de ansatte. Det er en obligatorisk passasje for å kunne hjelpe brukeren. Hvis de ansatte ikke føler seg trygge på teknologien, kan den fort ta veldig mye plass. Man risikerer at de ansatte bruker mye tid og krefter på å forstå datasystemene, og at de dermed mister brukeren av syne, sier Røhnebæk.

Hun mener derfor det er svært viktig med god kursing og opplæring i datasystemer.

– Man må ikke tro at man kan gjemme bort digitaliseringen og tro at håndteringen av teknologi kommer av seg selv, sier hun.

 

Teleportering kan gi ultraraske datamaskiner

Mange har latt seg begeistre over den såkalte teleporteren i Star Trek. Dette er en innretning som teleporterer mennesker fra ett sted til et annet, det vil si at den får noe til å forsvinne fra ett sted og dukke opp på et annet, uten at det fysisk reiser distansen.

Dessverre – vil nok noen si – har vi ikke kommet nærmere en slik virkelighet enda, men teleportering i seg selv eksisterer ikke bare i TV-serier og på film.

Forskere har tidligere klart å teleportere små mengder data med varierende resultater.

Nå har forskere ved Delft University of Technology i Nederland gjort et nytt gjennombrudd innen kvantedatateleporting.

Pålitelig og stabil teleportering

Vi lar først fysiker Bjørn Hallvard Samset forklare prinsippet i teleportering:

– Tenk om det hadde eksistert et «blankt menneske», noe lignende som en utstillingsdukke. Et menneske, men helt uten egenskaper som høyde, alder, kjønn, minner, og så videre. Det kvanteteleportasjon gjør, er å ta alle dine egenskaper, og flytte over til dukken. Plutselig er «du» der dukken var, og der du var før er det nå en blank dukke.

Ifølge forskernes rapport, som er publisert i tidsskriftet Science, har de nå lyktes med å teleportere informasjon fra en kvantebit til en annen kvantebit, der distansen mellom dem var på tre meter.

For første gang skal informasjonen som har blitt teleportert blitt gjenskapt på en korrekt og fullstendig måte hver eneste gang, uten tap av kvalitet.

– De hevder å klare det med veldig høy effektivitet og dermed faktisk kan vi faktisk begynne å bruke det til noe, forteller Samset.

– Tidligere har vi måttet gjøre mange, mange eksperimenter før ett endelig lyktes, mens de nye resultatene viser at det fungerer så godt som hver eneste gang. Det er veldig, veldig lovende for fremtidig bruk i kvantedatamaskiner.

La oss få det sagt først som sist: ikke bli for håpefull nå. Vi kan nok ikke teleportere oss selv til månen enda.

– Kvante-teleportering ligner dessverre ikke mye på Star Trek sine transportere. Først og fremst gjelder det bare for bitte små partikler – elektroner, fotoner og den slags. Dessuten er det ikke selve partiklene som teleporteres, men tilstanden de er i.

Viktig for fremtidens kvantemaskiner

Forskerne har altså klart å teleportere informasjon fra en kvantebit til en annen kvantebit. Men hva er egentlig en kvantebit?

Kvantebiter, eller qubits, er ikke som tradisjonelle bits, slike vi finner i datamaskiner. Tradisjonelle bits kan kun representere en av to ulike verdier – enten 0 eller 1.

Det som gjør en qubit så spesiell er at den kan representere begge disse verdiene samtidig, eller enda flere verdier for den saks skyld. Den er ikke bare enten eller. Denne tilstanden kalles superposisjon.

Samset bruker tallet pi (3.14159265359 og så videre) som et eksempel. En vanlig PC vil bruke veldig mange bits på å jobbe med dette, mens en kvantedatamaskin kunne ha lagret det som ett tall.

Qubits vil være den sentrale ingrediensen i fremtidens kvantedatamaskiner. Selv om slike maskiner kun finnes i teorien på nåværende tidspunkt, er det ventet de vil kunne utvikles om noen år, eventuelt tiår. Disse vil være ekstremt raske, mye raskere enn dagens superdatamaskiner.

Det er nettopp her de nederlandske forskernes resultater kommer inn i bildet.

Teleportering er den raskeste formen for informasjonsdeling, og forskernes resultater kan være et stort steg i riktig retning når det gjelder fremtidens kvantemaskiner.

– Forskernes resultater kan få enorm betydning på dette området, sier Samset.

«En spøkelsesaktig fjernvirkning»

Resultatet kan nå vise seg å motbevise en av selveste Albert Einsteins teorier.

– Forskerne har laget to elektroner som er såkalt sammenfiltrede, som betyr at hvis du påvirker det ene så påvirker du samtidig det andre uansett hvor langt unna det er.

Sammenfiltring er et mye omdiskutert fenomen. Dette var et fenomen Albert Einstein ikke trodde var mulig. Han argumenterte mot det og kalte det «en spøkelsesaktig fjernvirkning».

– Sammenfiltring er uten tvil den merkeligste og mest spennende konsekvensene av lovene for kvantemekanikk, sier Ronald Hanson i en uttalelse. Hanson ledet studien.

– Ikke mulig å avlytte

Fysiker Samset forklarer at man ved kvanteteleportering beholder ett elektron der beskjeden sendes fra, mens man på forhånd sender mottakerelektronet dit beskjeden skal.

– Så kommer det lure. Vi kan kode inn en del av beskjeden vi vil sende i elektronet hos oss. Så kan vi gjøre en påvirkning på det. Dermed påvirkes også det andre elektronet – i praksis har vi nå sendt informasjonen dit.

For at beskjeden skal teleporteres er mottakerelektronet nødt til å ha oppskriften på hvordan selve beskjeden skal gjenskapes. Dersom den får denne informasjonen kan teleporteringen fullføres: Beskjeden blir gjenskapt, men det er umulig å overvåke denne “overføringen”.

– Informasjonen blir teleportert til den andre siden og det er ikke mulig for noen å avlytte denne informasjonen, sier Hanson.

Hanson og kollegene plasserte elektronene i iskalde, kunstige diamanter for å gi dem et levedyktig miljø. Samset forklarer at elektronene på denne måten ble holdt fanget i et slags atomgitter, noe som gjør dem mye lettere å jobbe med.

– Det er nå en god sjanse for at de første praktiske kvantedatamaskinene vil ha kalde, kunstige diamanter i seg – eller en annen type gitterstruktur avledet av resultatene til forskerne.

Forskerne planlegger nå å gjenta eksperimentet senere i sommer, men da skal teleporteringen foregå over en distanse på 1 300 meter.

Enklere design gir mindre energisløsing

Har du satt på vannkokeren for å lage én kopp, men kokt opp vann nok til to kopper? Da har du sløst med energien.

Har du hatt feil luftjustering i ovnen, sånn at veden ikke brenner rent og fullstendig? Da har du ikke bare sløst med ved og energi, men også bidratt til mer svevestøv og utslipp av klimagasser enn du ellers ville gjort.

Noen enkle grep kan hjelpe på dette. Rett og slett med hjelp av et bedre design. 

Johannes Ludvig Zachrisson Daae tok nylig doktorgrad ved NTNU på hvordan riktig design kan hjelpe folk til å bruke gjenstander slik som de i utgangspunktet var tenkt.

Bedre design reduserte energiforbruk med 30 prosent

Design er et område som har fått større oppmerksomhet de siste årene, i takt med at folk er blitt mer energi- og miljøbevisste. Økt strømforbruk fører til økt forurensing og økte inngrep i naturen.

For næringslivet har energieffektivitet i produkter blitt et viktig konkurranseelement og denne tilnærmingen til utformingen av produktene har potensialet til å gi store energisparinger fra små investeringer.

At du koker litt vann ekstra betyr lite i penger for deg. Men en studie utført av den britiske forskningsorganisasjonen DEFRA sammenlignet strømforbruket til folk som bruker en vanlig vannkoker, med en som var designet for å unngå at de kokte for mye vann.

Resultatet var at det forbedrede designet reduserte energiforbruket med 30 prosent.

Hvis alle briter byttet til denne vannkokeren kunne energiforbruket i England blitt redusert med 1,26 TWh per år. Mer presist: Strømmen som hvert år sløses bort med overfylte vannkokere i England hvert år, tilsvarer det årlige strømforbruket til all gatebelysning i landet.

Hvor stor kontroll skal forbrukeren ha?

En måte å forklare hvordan designet kan påvirke måten vi bruker produktene på, er å se på hvor mye kontroll brukeren har.

Vi kan tenke oss en skala. I den ene enden er det designløsninger som gir folk full kontroll over hvordan de bruker produktet.

Dette handler gjerne om å gi brukeren instrukser, som for eksempel informasjon om hvor mye oppvaskmiddel du skal ha i maskinen, eller tilbakemelding, som for eksempel liter-på-mila- telleren i bilen.

I den andre enden av skalaen har ikke brukeren lenger noe valg. Det handler gjerne om å tvinge brukeren til en bestemt atferd, for eksempel en fartsdump som tvinger deg til å bremse ned. Eller automatiske løsninger, som for eksempel nøkkelkortholderen på hotellrom som også styrer hovedbryteren til strømmen. Når du tar med deg kortet for å gå ut, skrur du også av strømmen i rommet.

Mellom disse to ytterpunktene finnes det en stor variasjon av løsninger som i større eller mindre grad presser brukeren til en bestemt atferd. Dette handler gjerne om løsninger som gjør den ønskede atferden enklere, som for eksempel oppvaskmaskinpulver-tabletter, eller gjør den uønskede atferden vanskeligere, som for eksempel at minibanken gir tilbake bankkortet før pengene, slik at man ikke skal glemme det igjen.

Hvor mye kontroll det er optimalt å gi brukeren vil avhenge av hvem brukeren er og i hvilken situasjon produktet brukes i.

Det er nettopp å hjelpe designere å ta bevisste valg om dette som Daae har fokusert på i sin doktorgrad.   

Forsket på vedovner

Daae tok utgangspunkt i et konkret eksempel i sin doktorgrad. Hvordan skal du forbrenne veden i ovnen din mest mulig miljøvennlig og effektivt?

42 prosent av alt svevestøv i Norge kommer fra vedfyring. Men ved riktig forbrenning kan vi redusere utslippene betraktelig.

Normalt har en vedovn to spaker til to ulike avtrekk for å tilføre luft. Ett avtrekk gir luft under veden ved opptenning, mens et annet justerer lufta som strømmer over veden, som gjør at ikke forbrente avgasser kan antennes.

Ideelt sett skal begge luftventilene være helt åpne under opptenning. Når det brenner skikkelig skal du stenge luften under veden og justere luften over slik at du får  den ønskede forbrenningsintensiteten.

Stenger du for eksempel feil spak, kan du oppleve problemer med forbrenningen og utslippene av klimagasser og svevestøv øker. For å unngå at dette skjer har Jøtul en vedovnsutgave hvor det kun er én spak du trekker ut, og hvor første del av bevegelsen styrer luften under veden, slik at du umulig kan stenge feil luft først.

Lavere utslipp med én spak

Et eksperiment ble utført for å sammenligne en vanlig ovn med to spaker, med en variant av ovnen med en spak. På denne ene spaken var det også satt på lettfattelige ikoner for opptenning og rask og langsom forbrenning.

To testgrupper på ti personer i hver gruppe ble satt til å bruke den ene eller andre av disse ovnene. Ingen av dem fikk noen innføring i hvordan ovnene skulle brukes.

Halvparten av gruppen som brukte ovnen med én spak oppdaget ikonene og greide helt intuitivt å bruke den rett.

Resultatet var at utslippene av svevestøv fra denne gruppen ble en tredjedel lavere enn blant dem som brukte ovnen med to spaker.

Forskerne kunne også tydelig se at det hadde vært bedre forbrenning i denne ovnen, ved at glassdøren var helt ren etter de ti forsøkene. Ovnen med to spaker hadde fullstendig nedsotet glassdør.

– Dette viser at rett design kan få stor virkning, selv når forbrukerne ikke får noen opplæring i hvordan de skal bruke et produkt, mener Daae.


 

Kopiene i nettleser-cachen er lovlige

EU-domstolen kom i går med en kjennelse i en rettstrid som startet 2009 og som i stor grad involverer norske Meltwater.

Meltwaters tilbyr blant annet en abonnementsbasert nyhetstjeneste der kundene får nyhetsvarsler basert på forhåndsdefinerte søkeord. Nyhetene hentes fra en rekke kilder på nettet. Striden har handlet om at Meltwater bruker innhold fra blant annet nyhetsartikler, uten å betale for dette.

EU-domstolen har blitt bedt om å vurdere et spørsmål som britisk høyesterett mener kan ha betydning også på utsiden av Storbritannia. Partene i den britiske saken er Public Relations Consultants Association (PRCA), som representerer kunder av Meltwater, og Newspaper Licensing Agency (NLA), som representerer mange aviser i Storbritannia.

Ifølge EU-domstolen handler spørsmålet om hvorvidt det er nødvendig å innhente autorisasjon fra eieren av opphavsrettsbeskyttet innhold når kopier av dette innholdet blir vist på skjermen til en nettleserbruker og lagres i mellomlageret til nettleseren.

Domstolen har kommet til at disse kopiene tilfredsstiller betingelsene for at dette er midlertidige kopier som er en integrert og essensiell del av en teknologisk prosess, og at dette kan gjøres uten tillatelse fra opphavsrettseierne.

– Vi er fornøyde med at EU-domstolen har trått inn for å sette en viktig presedens for internett-friheten på tvers av EU, sier Jørn Lyseggen, administrerende direktør i Meltwater, i en pressemelding.

– Denne dommen støtter interessene til virksomheter, teknologi og millioner av internett-brukere, og sikrer at de er beskyttet mot å bli anklaget for krenkelse av opphavsrett. Meltwater er en sterk tilhenger av opphavsrett og en levedyktig, uavhengig presse. Men vu er glade for at domstolen har tolket opphavsrettsloven på en måte som tillater innbyggerne å bruke internett uten frykt for utilsiktet krenkelse, sier Lyseggen.

– Den økonomiske nettoeffekten av denne dommen for avis- og magasinutgivere bør være nøytral. Sluttbrukerklienter som betaler for sine overvåkningstjenester i dag vil fortsatt måtte ha en lisens for innholdet de mottar, skriver David Pugh, daglig leder for NLA, i et blogginnlegg. Han skriver videre at nå som prinsippene har blitt etablert, vil NLA fortsette å samarbeide tett med Meltwater for å forsyne selskapet og dets klienter med passende lisenser for deres bruk av utgiveres innhold.

Gigaom har en lengre gjennomgang av saken her.

Project Tango åpnet for utviklere

Google ATAP (Advanced Technology and Projects) bekreftet i går at selskapet har utviklet et nettbrett basert på 3D-synteknologiene som utvikles i forbindelse med avdelingens Project Tango. Men i motsetning til det digi.no spådde for to uker siden, skal ikke nettbrettet deles ut til deltakerne under Google I/O-konferansen i slutten av juni. I stedet kan utviklere kjøpe nettbrettene, som kalles for Project Tango Tablet Development Kit. Dette minner mye om måten Google Glass ble gjort tilgjengelig på for et drøyt år siden. Det er ikke gitt at alle som bestiller, vil bli ansett som kvalifiserte. Og det skal bare være laget 4000 eksemplarer.

Det nye utviklingsnettbrettet leveres 7 tommers skjerm, Nvidia Tegra K1 systembrikke, 4 gigabyte RAM, 128 gigabyte intern lagringsplass, WLAN, Bluetooth Low Energy og LTE-støtte. Det som gjør nettbrettet mer spesielt, er kameraene og sensorene. Nettbrettet har blant annet et 120 graders frontkamera, et kamera for bevegelsesregistrering, integrert dybdesensor og et ekstra lysfølsom fire-megapikser kamera med en pikselstørrelse på 2 µm.

Ifølge Google ATAP er nettbrettet designet for profesjonelle utviklere som er interessert i å utforske framtiden innen mobil 3D-sansing, for eksempel til å lage applikasjoner som kan registrere bevegelser i tre dimensjoner eller registrere overflatene i et rom.

Prisen for nettbrettet er 1024 dollar. Det skal leveres «senere» i år. Det er foreløpig ingenting som tyder på at det ikke kan bestilles til Norge.

Åpner .no for privatpersoner

Norske domenenavn, altså domenenavn med .no som toppdomene, har til nå vært forbehold bedrifter. Som privatperson har man vært nødt til å etablere et enkeltpersonforetak for å kunne registrere et eget domenenavn til sin private e-postadresse eller nettsted.

Fra og med den 17. juni er ikke dette lenger nødvendig. Da kan alle over 18 år, som er registrert i Folkeregisteret med norsk personnummer og postadresse, søke om domenenavn under .no. Som privatperson kan man maksimalt ha fem .no-domenenavn til enhver tid.

Klokken 10 om morgenen den 17. juni åpnes slusene. Søknader som mottas innen klokken 16 den 18. juni vil ha like muligheter til å konkurrere om navn som flere vil ha. Utvelgelsen vil skje gjennom loddtrekning. For søknader som kommer inn etter klokken 16 den 18. juni er det første mann til mølla som gjelder.

– Et norsk domenenavn er stabilt og blant de sikreste i verden, og signaliserer tilhørighet til Norge. Vi er veldig fornøyd med at også privatpersoner nå får denne muligheten, sier daglig leder i Norid, Hege Ossletten, i en pressemelding.

Norid skriver i pressemeldingen at et domenenavn kan være nyttig for alle, blant annet for å sikre at man har samme e-postadresse resten av livet. Men det kreves litt mer enn bare et domenenavn for å oppnå dette.

Registrar
Selve søknaden må leveres gjennom en registrar, altså en forhandler av domenenavn. Det er flere hundre selskaper i Norge som tilbyr dette, til ulike betingelser.

John Hugosson, administrerende direktør i Active 24, forteller til digi.no at selskapet allerede har åpnet for at privatpersoner kan forhåndsregistrere sine domennavnønsker. Han mener dessuten at bedrifter nå bør sikre seg eventuelle domenenavn som er viktige for bedriften, innen privatpersonene for alvor kommer i gang med sine registreringer.

Det er Norid som behandler domenesøknadene. Selskapet krever 60 kroner for selve registreringen og 60 kroner i årsavgift. I tillegg vil registraren vanligvis kreve noe for dennes tjenester.

Norid har etablert et nytt nettsted for den nye ordningen, hvor man lese mer om domenenavn og finne ut om domenenavnet man ønsker, er ledig.

Forslaget om hvorvidt det skulle bli mulig for privatpersoner å registrere domenenavn direkte under .no, har vært ute på høring. Fristen utløp den 11. mars. Ifølge Post- og teletilsynet var det kommet inn 469 høringssvar, hvorav 71 prosent var positive til forslaget. Et stort flertall av høringssvarene kom dog fra privatpersoner.

Post- og teletilsynet, som er tilsynsmyndighet for Norid, skriver i en pressemelding at det heller ikke vil gjelde noen fortrinnsrett for private domenenavn, noe som betyr at alle kan søke på hvilket som helst navn, så lenge det ikke er i strid med norsk lov eller bryter andre rettigheter.

Oppdater klokken 14.11 med uttalelse fra John Hugosson i Active 24.

«Ny», alvorlig sårbarhet rammer OpenSSL

OpenSSL-prosjektet kom i går med en svært viktig sikkerhetsfiks til kryptobiblioteket OpenSSL 0.9.8 og nyere. Den fjerner i alt seks sårbarheter, hvorav én (CVE-2014-0224) anses som spesielt alvorlig. Versjon 0.9.8 av OpenSSL kom i 2005. Men ifølge Masashi Kikuchi, som oppdaget den nevnte sårbarheten, skal den ha eksistert siden den aller første utgaven av OpenSSL, som kom i 1998.

Kikuchi mener at utilstrekkelig revidering av koden er årsaken til at sårbarheten ikke har blitt oppdaget tidligere av prosjektdeltakere. Det er derimot ukjent hvorvidt ondsinnede har oppdaget og utnyttet sårbarheten, men det er noe man må ha som utgangspunkt.

Sårbarheten skyldes en svakhet ved måten OpenSSL aksepterer ChangeCipherSpec (CCS) på under «handshake». Dette kan utnyttes i «Man-in-the-middle»-angrep hvor en angriper med tilgang til forbindelsen mellom klient og servere kan dekryptere eller modifisere trafikken.

Ingen ny Heartbleed
Heartbleed-sårbarheten, som ble kjent i april, fikk svært store konsekvenser fordi også sikkerhetssertifikatene måtte byttes ut, i tillegg til å brukerne av mange nettjenester ble oppfordret til å bytte passord. Hva som blir følgene av denne «nye» sårbarheten, er litt begrenset.

I en tidlig, men ganske omfattende analyse av sårbarheten, skriver sikkerhetsingeniøren Adam Langley i Google at en god nyhet ved denne sårbarheten, er at den ikke berører klienter som ikke er basert på OpenSSL. Det betyr blant annet av nettlesere som Internet Explorer, Safari og Firefox ikke er berørt. Det er heller ikke Chrome for pc-er og iOS. Situasjonen for Chrome for Android kommer vi tilbake til lenger ned.

Android
OpenSSL benyttes for det meste av Linux-baserte servere og klienter. Mange av disse har allerede mottatt oppdateringen til OpenSSL.

Men det er ett slikt operativsystem som er langt mer utbredt enn andre – nemlig Android, som bruker nettopp OpenSSL til kryptering. Dette forteller Mark Cox i OpenSSL Foundation i et podcast-intervju med CloudEvangelist.

Dersom alle utgaver av Android er berørt – noe som er sannsynlig, men ikke endelig bekreftet, betyr det at samtlige enheter har behov for en sikkerhetsoppdatering. I hvilken grad de vil få dette, avhenger av den enkelte mobilleverandør eller mobiloperatør. Relativt nye enheter som jevnlig mottar oppdateringer fra leverandøren, vil trolig få denne sikkerhetsoppdateringen. Brukere av eldre eller billige modeller en eldre Android-versjon, står trolig i fare for å måtte leve med denne sårbarheten i resten av enhetens levetid. Men man kan redusere risikoen for avlytting ved å bruke apper som tilbyr egen kryptering.

Reset The Net-kampanjen, som gikk av stabelen i går, kommer med tips om sikkerhetsapper til både Android og andre plattformer på denne siden.

Chrome for Android er også direkte berørt av dette, men allerede i går kveld kom Google med en oppdatering som tar seg av dette problemet.

Risikoen
Men risikoen er bare til stede dersom enheten kommuniserer med en server som også benytter en ikke-oppdatert utgave av OpenSSL. Men risikoen for avlytting er selvfølgelig ikke høyere enn ved ukryptert kommunikasjon.

Et typisk scenario for utnyttelse av sårbarheten er å gjøre dette via et offentlig WLAN-aksesspunkt man kontrollerer. Det er færre som har mulighet til å avlytte mobilnett, bredbåndsforbindelser og internett-forbindelsene fram til serveren. Men avsløringene om NSA viser også dette foregår.