Forrige uke sto i «digitaliseringens» tegn – tre konferanser satte, med noe ulikt ståsted, søkelyset på hvordan vi skulle få fart på «digitaliseringen» av offentlig sektor.

Hvorfor «digitalisere»?
Tonen mener jeg ble satt med finansråd Svein Gjedrems innlegg på Partnerforums konferanse om «Moderne stat i lommeformat» på Blindern. Han pekte der på at produktivitetsveksten i Norge hadde flatet ut i perioden 2005 – 2011 i forhold til perioden 1999 – 2005. Hvorfor?

Hva er problemet med lavere produktivitetsvekst? Det føret til at vi ikke kan opprettholde velferdstjenestene og kvaliteten på disse. Og – og dette er viktigere – en økt produktivitetsvekst i privat sektor vil ikke alene hjelpe på dette problemet: Produktivitetsveksten i offentlig sektor – som i dag er langt lavere enn i privat sektor – må øke. Sa Gjedrem.

Den produktivitetsvekst som da forhåpentligvis vil finne sted i offentlig sektor, må hentes ut og omdisponeres til andre formål hvor den kan gjøre større nytte. En økning i produktiviteten på en kvart prosent vil ha formidabel effekt.

Dette føyer seg pent til det statsråd Jan Tore Sanner sa på Digitaliserings­konferansen som Difi arrangerte i Operaen: Offentlig sektor må produsere mer for mindre. Og det vil settes krav til at etatsledere oppnår resultater.

Men hva er det største hinderet for å oppnå dette?

«Lederne har manglende teknologiforståelse»
Både under lanseringen av «IT i praksis 2014», som Rambøll Management hadde på Litteraturhuset i forrige uke, og under Digitaliseringskonferansen ble det nevnt: «lederne må få større teknologiforståelse».

Ja, mon det. Og hva betyr egentlig «større teknologiforståelse»? Den nye lederen i Dataforeningen Cathrine Klouman (IKT-direktør i Møllergruppen) reiste spørsmålet om det er dette vi egentlig mener, eller snakker vi om noe annet?

Det som kreves av en bedriftsleder eller etatsleder, er at han eller hun sørger for at planlagte gevinstene blir «hentet ut» – slik Gjedrem uttrykte seg. Og gevinster – det er endring av arbeidsprosesser, redusere bemanningen, omdisponere ressurser, etc – alle ubehagelige beslutninger, men som det er en ledelses ansvar å gjøre. Det kreves ikke «større teknologiforståelse», men større beslutningsevne til å gjennomføre uttak av gevinster og anspore til endring av kultur, prosesser etc. Det er mangelvare i offentlig sektor i dag.

«Digitalisering» betyr rett og slett endrede og mer effektive arbeidsprosesser, omdisponering av ressurser til nye oppgaver som gir større effekt eller redusert bemanning.

Om å måle de gale tingene
Det virker derfor som et paradoks når Difi presenterer Rikets tilstand – det vil si hvor langt en har kommet i «digitaliseringen» i offentlig sektor – ved å telle hvor mange flere brukere som benytter seg av fellesløsningene, og hvor mange flere transaksjoner det nå er på ulike tjenester. Resultatene er da også mediokre.

Det en burde måle er hvilken effekt IKT-prosjekter har hatt i form av reduserte kostnader, økt kvalitet i tjenestene, etc. Det gir liten mening å rapportere hvor mange flere skjemaer som er digitalisert siden i fjor, da målet må være hvor mange færre skjemaer digitaliseringen hadde ført til. Men Difi er her unnskyldt: Det var (den forrige) regjering som satte dette som mål – men noen i FAD eller Difi burde sagt høyere og klarere fra at det var idiotisk.

«Vi har digitalisert, men jobber allikevel som vi gjorde for 20 – 30 år siden»
Paradokset blir enda større når departementsråd Bjørn Inge Larsen i Helsedepartementet kort etter forteller at riktignok har helsesektoren «digitalisert» mye, ja de vant endog en pris for beste IKT-løsning (e-Resept), men i bunn og grunn, sa Larsen, jobber vi på akkurat samme måten som for 20 – 30 år siden! Han avviste også at «større teknologiforståelse» var viktig; det er etatsledelsens ansvar i samsvar med den stillingsinstruksen man har i dag, å ta fatt i hvordan IKT kunne effektivisere etaten.

Noe av det samme budskapet ligger i Difi-direktør Ingelin Killengreens erkjennelse dagen etter basert på hennes erfaring fra politiet: Fokus var å få midler til IKT; fokuset burde vært på hvordan dette skapte et mer effektivt politi.

Konsernsjef Rune Bjerke i DNB hadde et glimrende innlegg med fem råd til offentlig sektor med blant annet «involver brukeren i tjenesteutvikling», og «personifiser tjenesten». I sum – endre fokus fra å levere «skjema på nett» – altså digitalisere grensesnittet – til å utvikle nye tjenester med fokus på brukerbehov. Dette knytter seg bra opp til et funn som Rambøll-rapporten om «IT i praksis» viser, nemlig at offentlig sektor er for «introvert» – et fremmedord for å være for opptatt for seg selv, fremfor de kunder en skal betjene.

Offentlig informasjon er en uutnyttet gullgruve
Seniorrådgiver Espen Slotvik fra Brønnøysundregistrene pekte på at det totale sett av informasjon som offentlig forvaltning har, er en gullgraver som bør utnyttes bedre. Informasjonen bør gjøres åpen og tilgjengelig. Men en må finne frem til en effektiv form for informasjonsforvaltning. Difi ga sent i fjor ut en rapport om dette, og ansvarlig for dette området i Difi – Bjørn Holstad – har beskrevet kort på Difis fagblogg hva dette innebærer.

Dette dreier seg her – også – ikke først og fremst om teknologi, men utfordringen til etatene om å dele informasjon med andre, og til syvende og sist også med samarbeidende private aktører. Men Informasjonsforvaltnings-rapporten sier ingen ting om hvordan dette skal organiseres.

Vellykket konferanse – hvor Difi har et profil-problem
«IKT må føre til forandring og effektivitet» – det var gjennomgangsmelodien på Digitaliseringskonferansen. Omstilling og endringsledelse var sentrale utfordringer og temaer fra alle de etatslederne som sto frem.

Det virker da som et paradoks at Difi ikke synliggjorde den kompetanse som Difi selv har på dette området. De har jo nettopp en seksjon som tilbyr sine tjenester til etatene (ledere og medarbeidere) om hvordan man kan bidra til å oppøve endringsledelse, omstilling, gevinstuttak, etc. Riktignok ble dette et eget tema i en egen sesjon og «workshop» på fredag, men mitt poeng er at dette burde vært synliggjort under «hovedforestillingen».

Digitaliseringskonferansen var en ubetinget suksess med nær tusen deltagere. Men den understreket også et image-problem DIFI har: DIFI = IKT – det er det de fleste oppfatter. Noe som står i kontrast til den tverrfaglige og helhetlige profil Difi har – og som Ingeling Killengreen helt riktig oppsummerte konferansen med: Tenk helhetlig!

«Fjern siloene, se over sektorgrensene, jobb tverrfaglig, IKT og forretningsledelse hånd i hånd» – var et mantra som gikk igjen under konferansen. Kanskje Difi kunne begynne med å fjerne sine egne siloer?

9 gode (?) råd

1. Statsråd Jan Tore Sanner sa at «offentlig sektor må produsere mer for mindre». Men for å nå det målet bør Regjeringen fastsette mer operasjonelle mål i samsvar med Finansdepartementets krav og forventninger, for eksempel at digitaliseringen skal føre til halv prosent økning i produktivitetsvekst, og reduksjon av x antall milliarder i offentlige budsjetter (bortsett fra overføringer).
2. Det innføres en «Lånekasse-modell» for utvikling av nye IKT-systemer i etatene. Det betyr at etatene selv skal bistå med en andel av finansieringen (for eksempel 40 prosent) og at gevinster faktisk tas ut i form av reduserte bevilgninger, reduserte interne kostnader og økt kvalitet på tjenester og kundebehandling.
3. Glem prosesser for å gi etatsledere «større teknologiforståelse». De er ansatt som ledere for å styre etatene i retning av endringer og gevinstuttak ved innføring av IKT. Men da må styringsretten hos etatslederne styrkes og ikke svekkes, slik både direktøren i SSB og Lånekassen har tatt til orde for. Styrk heller lederes kompetanse i endringsledelse. Lykkes de ikke, må de gå.
4. Slutt med å måle «suksessen» i «digitaliseringen» i form av hvor mange skjemaer som blir tilgjengelig på nett, og hvor mange brukere og transaksjoner som benytter seg av felles løsninger. Mål heller på hvor mange færre skjemaer det blir som følge av IKT, hvilke endringer i arbeidsprosesser som blir gjennomført og hvilke gevinster man oppnår.
5. Det innføres en fellesfinansiering over statsbudsjettet i 2015 av forvaltning, utvikling og drift av felleskomponentene. Disse legges også under et felles tverrsektorielt regime for forvaltning. Kommunesektoren – som er største bruker og etterspørrer av slike felles løsninger – inviteres til å delta i utviklingen av nye tjenester fra begynnelsen av.
6. Det etableres et regime for deling av all offentlig informasjon basert på et reg/rep-konsept hvor «registry» legges til Oppgaveregisteret i Brønnøysundregistrene med lenker til alle andre offentlige registre hvor informasjonen ligger («repositories»), og basert på et felles nasjonalt metadataregister. Grunnlaget for dette ligger i at Oppgaveregisteret i dag har en lovpålagt oppgave å forvalte all informasjon om bedrifter og juridiske personer, og hvor gjenbruk av offentlige data går inn under Samordningsplikten.
7. Nye IKT-prosjekter skal alltid begynne med et brukerfokus i den forstand at en ser hva slags behov næringsliv og innbyggere har, utarbeider kravspesifikasjon på det grunnlag og jobber seg innover i verdikjeden (som også omfatter samarbeid og informasjonsdeling med andre etater) i utformingen av det «konseptdesign» som legges til grunn for IKT-løsningen.
8. Det iverksettes gjennom statsbudsjettet for 2015 et omfattende innovasjonsprogram med fokus på innovasjon knyttet til samhandling og samarbeid på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer (stat – kommune).
9. Skal Difi fremstå som en troverdig pådriver eller endringsagent for nedbyggingen av silotenkningen, må Difi selv ta egen medisin og fremstå med den tverrfaglige kompetanse den har i form av rådgivning og bistand til ledelse og medarbeidere i de omstillingsprosesser IKT-prosjekt skal medføre. Difi må selv bygge ned sine egne siloer.

Det nærmer seg sommer. Det er derfor nærliggende å trekke en sammenligning mellom det å gi gode råd om «hvordan få fart på digitaliseringen i offentlig sektor», og mer sommerlige aktiviteter:

Vi har alle vært med på å kaste sten ut i vannet. Da ser man at det oppstår en umiddelbar reaksjon i form av bølger og ringvirkninger rundt der stenen falt. Men etter kort tid er overflaten slik den var – helt stille.

Slik er det også med gode råd. Litt oppmerksomhet og røre til å begynne med. Men etter hvert helt stille; ingen ting skjer.

Men da har man glemt en ting: Stenen faller ned på bunnen av vannet og endrer understrømmene i vannet. Flere slike stener, og vannet eller elven vil etter hvert forandre retning.

Understrømmene – som er de du ikke ser – blir de viktigste endringsagentene.

Ha en god sommer!
Arild Haraldsen

Konferansene var:
Partnerforum
Dataforeningen – IT i praksis 2014
Difis Digitaliseringskonferanse 2014

Microsoft kommer i kveld med sikkerhetsoppdateringen til blant annet Windows Vista og nyere. For brukere av Windows 8.1 er nå igjen slik at den store oppdateringen som rett og slett kalles for Windows 8.1 Update (KB 2919355), må være installert før nye oppdateringer kan installeres.

Denne store oppdateringen kom i begynnelsen av april og skulle fra begynnelsen av mai danne et nytt utgangspunkt for alle framtidige oppdateringer. Men fordi mange Windows 8.1-brukere har opplevd problemer med å installere nettopp Windows 8.1 Update, valgte Microsoft å utsette fristen for installasjon av oppdateringen med en måned.

Nå har en måned gått, noe som betyr at oppdateringene som kommer i kveld kun er tilgjengelig for Windows 8.1-brukere som har installert Windows 8.1 Update. Brukere av Windows 8.0 og eldre Windows-versjoner er ikke berørt av dette.

For Windows 8.1-maskiner som administreres med ved hjelp av WSUS, Windows Intune eller System Center Configuration Manage er fristen for installasjon av Windows 8.1 Update fortsatt den 12. august.

Det er ukjent om alle problemene med installasjonen av Windows 8.1 Update har blitt løst. Den store diskusjonstråden om disse problemene i Microsoft Community ble stengt for nye innlegg i midten av mai. I stedet har det blitt opprettet minst seks nye tråder for diskusjon av hvert av de mest kjente problemene.

Flere av sårbarhetene som skal fjernes fra Windows og andre Microsoft-produkter i dag, kan åpne for fjernkjøring av vilkårlig kode.

Blant sårbarhetene som etter alt å dømme vil bli fjernet nå, er en sårbarhet i Internet Explorer 8 som ble fullstendig offentliggjort av HP-eide TippingPoint Zero Day Initiative i andre halvdel av mai. Microsoft skal ha kjent til denne sårbarheten siden oktober i fjor, men unnlatt å fjerne den før nå. Det er ikke kjent at sårbarheten har blitt benyttet i angrep.

Mobilselskapene oppgraderer basestasjoner, eller bygger ut nye, over store deler av landet for å kunne tilby 4G-baserte mobiltjenester. Og 4G-nettet blir tatt i bruk. I dag melder NetCom at trafikken iselskapets 4G-nett har økt med 42 prosent bare fra uke 9 til uke 21 i år, altså fra begynnelsen av mars til slutten av mai. I fylkene Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Østfold, Telemark og Møre og Romsdal er 4G-trafikken til NetCom større enn 3G-trafikken.

Mens NetComs kunder i gjennomsnitt brukte omtrent 500 megabyte med mobildata (4G og 3g) i måneden, har tallet nå passert 1,1 gigabyte. Aust-Agder ligger dog langt over landsgjennomsnittet med nærmere to gigabyte mobildata per kunde i måneden.

– Vi ser at nordmenn blir stadig mer avanserte mobilbrukere og ønsker å ha tilgang til mobilt bredbånd uavhengig av tid og sted, sier administrerende direktør August Baumann i NetCom, i en pressemelding.

NetCom skal første være ferdig med å bygge ut 4G-nettet i 2018. Da skal det være tilgjengelig i bostedene til 98 prosent av Norges befolkning.

Mobilkundene til NetCom besøker oftest nettstedene og tjenestene Instagram, Apple, VG Nett, Google og NRK, etterfulgt av Finn.no, TV 2, YouTube, Dagbladet og Facebook.

EU-domstolen kom i går med en kjennelse i en rettstrid som startet 2009 og som i stor grad involverer norske Meltwater.

Meltwaters tilbyr blant annet en abonnementsbasert nyhetstjeneste der kundene får nyhetsvarsler basert på forhåndsdefinerte søkeord. Nyhetene hentes fra en rekke kilder på nettet. Striden har handlet om at Meltwater bruker innhold fra blant annet nyhetsartikler, uten å betale for dette.

EU-domstolen har blitt bedt om å vurdere et spørsmål som britisk høyesterett mener kan ha betydning også på utsiden av Storbritannia. Partene i den britiske saken er Public Relations Consultants Association (PRCA), som representerer kunder av Meltwater, og Newspaper Licensing Agency (NLA), som representerer mange aviser i Storbritannia.

Ifølge EU-domstolen handler spørsmålet om hvorvidt det er nødvendig å innhente autorisasjon fra eieren av opphavsrettsbeskyttet innhold når kopier av dette innholdet blir vist på skjermen til en nettleserbruker og lagres i mellomlageret til nettleseren.

Domstolen har kommet til at disse kopiene tilfredsstiller betingelsene for at dette er midlertidige kopier som er en integrert og essensiell del av en teknologisk prosess, og at dette kan gjøres uten tillatelse fra opphavsrettseierne.

– Vi er fornøyde med at EU-domstolen har trått inn for å sette en viktig presedens for internett-friheten på tvers av EU, sier Jørn Lyseggen, administrerende direktør i Meltwater, i en pressemelding.

– Denne dommen støtter interessene til virksomheter, teknologi og millioner av internett-brukere, og sikrer at de er beskyttet mot å bli anklaget for krenkelse av opphavsrett. Meltwater er en sterk tilhenger av opphavsrett og en levedyktig, uavhengig presse. Men vu er glade for at domstolen har tolket opphavsrettsloven på en måte som tillater innbyggerne å bruke internett uten frykt for utilsiktet krenkelse, sier Lyseggen.

– Den økonomiske nettoeffekten av denne dommen for avis- og magasinutgivere bør være nøytral. Sluttbrukerklienter som betaler for sine overvåkningstjenester i dag vil fortsatt måtte ha en lisens for innholdet de mottar, skriver David Pugh, daglig leder for NLA, i et blogginnlegg. Han skriver videre at nå som prinsippene har blitt etablert, vil NLA fortsette å samarbeide tett med Meltwater for å forsyne selskapet og dets klienter med passende lisenser for deres bruk av utgiveres innhold.

Gigaom har en lengre gjennomgang av saken her.

Google ATAP (Advanced Technology and Projects) bekreftet i går at selskapet har utviklet et nettbrett basert på 3D-synteknologiene som utvikles i forbindelse med avdelingens Project Tango. Men i motsetning til det digi.no spådde for to uker siden, skal ikke nettbrettet deles ut til deltakerne under Google I/O-konferansen i slutten av juni. I stedet kan utviklere kjøpe nettbrettene, som kalles for Project Tango Tablet Development Kit. Dette minner mye om måten Google Glass ble gjort tilgjengelig på for et drøyt år siden. Det er ikke gitt at alle som bestiller, vil bli ansett som kvalifiserte. Og det skal bare være laget 4000 eksemplarer.

Det nye utviklingsnettbrettet leveres 7 tommers skjerm, Nvidia Tegra K1 systembrikke, 4 gigabyte RAM, 128 gigabyte intern lagringsplass, WLAN, Bluetooth Low Energy og LTE-støtte. Det som gjør nettbrettet mer spesielt, er kameraene og sensorene. Nettbrettet har blant annet et 120 graders frontkamera, et kamera for bevegelsesregistrering, integrert dybdesensor og et ekstra lysfølsom fire-megapikser kamera med en pikselstørrelse på 2 µm.

Ifølge Google ATAP er nettbrettet designet for profesjonelle utviklere som er interessert i å utforske framtiden innen mobil 3D-sansing, for eksempel til å lage applikasjoner som kan registrere bevegelser i tre dimensjoner eller registrere overflatene i et rom.

Prisen for nettbrettet er 1024 dollar. Det skal leveres «senere» i år. Det er foreløpig ingenting som tyder på at det ikke kan bestilles til Norge.

Norske domenenavn, altså domenenavn med .no som toppdomene, har til nå vært forbehold bedrifter. Som privatperson har man vært nødt til å etablere et enkeltpersonforetak for å kunne registrere et eget domenenavn til sin private e-postadresse eller nettsted.

Fra og med den 17. juni er ikke dette lenger nødvendig. Da kan alle over 18 år, som er registrert i Folkeregisteret med norsk personnummer og postadresse, søke om domenenavn under .no. Som privatperson kan man maksimalt ha fem .no-domenenavn til enhver tid.

Klokken 10 om morgenen den 17. juni åpnes slusene. Søknader som mottas innen klokken 16 den 18. juni vil ha like muligheter til å konkurrere om navn som flere vil ha. Utvelgelsen vil skje gjennom loddtrekning. For søknader som kommer inn etter klokken 16 den 18. juni er det første mann til mølla som gjelder.

– Et norsk domenenavn er stabilt og blant de sikreste i verden, og signaliserer tilhørighet til Norge. Vi er veldig fornøyd med at også privatpersoner nå får denne muligheten, sier daglig leder i Norid, Hege Ossletten, i en pressemelding.

Norid skriver i pressemeldingen at et domenenavn kan være nyttig for alle, blant annet for å sikre at man har samme e-postadresse resten av livet. Men det kreves litt mer enn bare et domenenavn for å oppnå dette.

Registrar
Selve søknaden må leveres gjennom en registrar, altså en forhandler av domenenavn. Det er flere hundre selskaper i Norge som tilbyr dette, til ulike betingelser.

John Hugosson, administrerende direktør i Active 24, forteller til digi.no at selskapet allerede har åpnet for at privatpersoner kan forhåndsregistrere sine domennavnønsker. Han mener dessuten at bedrifter nå bør sikre seg eventuelle domenenavn som er viktige for bedriften, innen privatpersonene for alvor kommer i gang med sine registreringer.

Det er Norid som behandler domenesøknadene. Selskapet krever 60 kroner for selve registreringen og 60 kroner i årsavgift. I tillegg vil registraren vanligvis kreve noe for dennes tjenester.

Norid har etablert et nytt nettsted for den nye ordningen, hvor man lese mer om domenenavn og finne ut om domenenavnet man ønsker, er ledig.

Forslaget om hvorvidt det skulle bli mulig for privatpersoner å registrere domenenavn direkte under .no, har vært ute på høring. Fristen utløp den 11. mars. Ifølge Post- og teletilsynet var det kommet inn 469 høringssvar, hvorav 71 prosent var positive til forslaget. Et stort flertall av høringssvarene kom dog fra privatpersoner.

Post- og teletilsynet, som er tilsynsmyndighet for Norid, skriver i en pressemelding at det heller ikke vil gjelde noen fortrinnsrett for private domenenavn, noe som betyr at alle kan søke på hvilket som helst navn, så lenge det ikke er i strid med norsk lov eller bryter andre rettigheter.

Oppdater klokken 14.11 med uttalelse fra John Hugosson i Active 24.

OpenSSL-prosjektet kom i går med en svært viktig sikkerhetsfiks til kryptobiblioteket OpenSSL 0.9.8 og nyere. Den fjerner i alt seks sårbarheter, hvorav én (CVE-2014-0224) anses som spesielt alvorlig. Versjon 0.9.8 av OpenSSL kom i 2005. Men ifølge Masashi Kikuchi, som oppdaget den nevnte sårbarheten, skal den ha eksistert siden den aller første utgaven av OpenSSL, som kom i 1998.

Kikuchi mener at utilstrekkelig revidering av koden er årsaken til at sårbarheten ikke har blitt oppdaget tidligere av prosjektdeltakere. Det er derimot ukjent hvorvidt ondsinnede har oppdaget og utnyttet sårbarheten, men det er noe man må ha som utgangspunkt.

Sårbarheten skyldes en svakhet ved måten OpenSSL aksepterer ChangeCipherSpec (CCS) på under «handshake». Dette kan utnyttes i «Man-in-the-middle»-angrep hvor en angriper med tilgang til forbindelsen mellom klient og servere kan dekryptere eller modifisere trafikken.

Ingen ny Heartbleed
Heartbleed-sårbarheten, som ble kjent i april, fikk svært store konsekvenser fordi også sikkerhetssertifikatene måtte byttes ut, i tillegg til å brukerne av mange nettjenester ble oppfordret til å bytte passord. Hva som blir følgene av denne «nye» sårbarheten, er litt begrenset.

I en tidlig, men ganske omfattende analyse av sårbarheten, skriver sikkerhetsingeniøren Adam Langley i Google at en god nyhet ved denne sårbarheten, er at den ikke berører klienter som ikke er basert på OpenSSL. Det betyr blant annet av nettlesere som Internet Explorer, Safari og Firefox ikke er berørt. Det er heller ikke Chrome for pc-er og iOS. Situasjonen for Chrome for Android kommer vi tilbake til lenger ned.

Android
OpenSSL benyttes for det meste av Linux-baserte servere og klienter. Mange av disse har allerede mottatt oppdateringen til OpenSSL.

Men det er ett slikt operativsystem som er langt mer utbredt enn andre – nemlig Android, som bruker nettopp OpenSSL til kryptering. Dette forteller Mark Cox i OpenSSL Foundation i et podcast-intervju med CloudEvangelist.

Dersom alle utgaver av Android er berørt – noe som er sannsynlig, men ikke endelig bekreftet, betyr det at samtlige enheter har behov for en sikkerhetsoppdatering. I hvilken grad de vil få dette, avhenger av den enkelte mobilleverandør eller mobiloperatør. Relativt nye enheter som jevnlig mottar oppdateringer fra leverandøren, vil trolig få denne sikkerhetsoppdateringen. Brukere av eldre eller billige modeller en eldre Android-versjon, står trolig i fare for å måtte leve med denne sårbarheten i resten av enhetens levetid. Men man kan redusere risikoen for avlytting ved å bruke apper som tilbyr egen kryptering.

Reset The Net-kampanjen, som gikk av stabelen i går, kommer med tips om sikkerhetsapper til både Android og andre plattformer på denne siden.

Chrome for Android er også direkte berørt av dette, men allerede i går kveld kom Google med en oppdatering som tar seg av dette problemet.

Risikoen
Men risikoen er bare til stede dersom enheten kommuniserer med en server som også benytter en ikke-oppdatert utgave av OpenSSL. Men risikoen for avlytting er selvfølgelig ikke høyere enn ved ukryptert kommunikasjon.

Et typisk scenario for utnyttelse av sårbarheten er å gjøre dette via et offentlig WLAN-aksesspunkt man kontrollerer. Det er færre som har mulighet til å avlytte mobilnett, bredbåndsforbindelser og internett-forbindelsene fram til serveren. Men avsløringene om NSA viser også dette foregår.