Det Oslo-baserte IT-sikkerhetsfirmaet Watchcom har ansatt generalmajor Roar Sundseth (60) i stillingen som senior strategisk sikkerhetsrådgiver.

Sundseth har en omfattende karriere over mange tiår i militæret bak seg, noe som ble kronet med oppdraget som sjef for Cyberforsvaret i 2012.

I fjor høst gikk han av med pensjon som yrkesbefal, men vil nå bruke erfaringene sine i sivil sektor.

– Vi er svært stolte av å få en så erfaren og kompetent ressurs som Sundseth med på laget, sier daglig leder Fred Habberstad i en kunngjøring.

Generalmajoren har lenge vært opptatt av å styrke samarbeidet mellom privat og offentlig sektor innen informasjonssikkerhet.

Han er også en mann med sterke meninger om landets strategi og politikk på området, noe han drøftet i flere kronikker på digi.no.

Roar Sundseth skal jobbet med de største og viktigste kundene til Watchcom, opplyser selskapet.

Microsoft kom i april med den siste, planlagte oppdateringen til Windows XP, men lappet likevel med en kritisk feilfiks til operativsystemets innebygde nettleser i mai i år. Nå skal det dog være helt slutt på oppdateringene. I alle fall offisielt.

For selv om supporttiden for de vanlige versjonene av Windows XP har løpt ut, så gjelder ikke dette alle variantene. Et slik variant er Windows Embedded POSReady 2009, som er basert på Windows XP Service Pack 3. Den er beregnet for integrerte enheter som for eksempel kasseapparater. Siden Windows Embedded POSReady 2009 kom i 2009 og har en supporttid på ti år, vil Microsoft gi ut oppdateringer til dette systemet helt fram til april 2019.

Oppdateringene som tilbys til Windows Embedded POSReady 2009 gjennom Microsoft/Windows Update er i utgangspunktet ikke tilgjengelige for Windows XP. Men fordi systemene har samme utgangspunkt, er det i utgangspunktet ikke noe i veien for å ta i bruk oppdateringene også i Windows XP. For det er ikke store hindringen som må omgås for å få det til.

Windows-registeret
I helgen ble løsningen presentert av en forumtilbyder som kaller seg for Sebijk. Det dreier seg om å legge til en eneste verdi i Windows-registeret:

[HKEY_LOCAL_MACHINE\SYSTEM\WPA\PosReady]
“Installed”=dword:00000001

På dette tidspunktet var metoden teoretisk og utestet. Men at den fungerer har senere blitt bekreftet av blant annet ZDNet. Det er tydelig at endringer får Windows Update til å tro at det nå er Windows Embedded POSReady 2009 og ikke Windows XP som er i bruk.

I en uttalelse til ZDNet bekrefter en talsperson for Microsoft at selskapet kjenner til et slikt «hack», men advarer om at sikkerhetsoppdateringene verken er beregnet for eller har blitt testet sammen med Windows XP. Det betyr at de kan føre til funksjonalitetsproblemer og at de ikke gir noen fullstendig beskyttelse til Windows XP-kundene.

Dersom oppdateringene får Windows XP til å slutte å fungere som tidligere, vil det være et stort problem for brukerne. Men argumentet om at oppdateringene ikke gir fullstendig beskyttelse, er det liten grunn til å legge noen vekt på. For Windows XP-brukerne er selv en ufullstendig beskyttelse bedre enn dagens situasjon med ingen beskyttelse. Men det hele gjøres fullstendig på eget ansvar og helst av noen som er godt kjent med Windows-registeret fra før.

Hvor lenge dette «hacket» vil fungere, er umulig å si noe om. For det er ingen tvil om at Microsoft kan deaktivere denne muligheten dersom selskapet ønsker å gjøre dette.

– Bør oppgradere i stedet
Microsoft-talspersonen sier at det beste for Windows XP-brukerne er å oppgradere til et mer moderne system, som Windows 7 eller 8.1. Men det er trolig slik at de fleste som fortsatt bruker Windows XP, gjør dette på grunn av kompatibilitetsproblemer med nyere Windows-utgaver, eller fordi de ikke har penger til en oppgradering. Microsofts råd får ingen av disse problemene til å forsvinne.

Generelt bør Windows XP-maskiner i alle fall kobles fra internett. Da reduseres det meste av risikoen. Dersom man likevel må ha maskinen koblet til internett, bør man benytte en nettleser som fortsatt mottar sikkerhetsoppdateringer – det vil si noe annet enn Internet Explorer. I tillegg bør maskinen beskyttes med sikkerhetsprogramvare som kan gjenkjenne angrep mot sikkerhetshullene som kommer til å bli oppdaget i Windows XP i framtiden.

Dersom det kun er økonomiske årsaker til at man ikke vil oppgradere operativsystemet, og man samtidig ikke er avhengig av annen, Windows-spesifikk programvare, kan en Linux-distribusjon være svaret. Dette forutsetter dog at man har relativt kostnadsfri tilgang på slik kompetanse.

Fra i dag får frivillige organisasjoner og ideelle stiftelser et nytt tilbud om tilnærmet gratis programvare i Norge.

Tilbudet omfatter blant annet lisenser på en lang rekke klient- og serverprodukter fra Microsoft, deriblant Windows, Exchange, Office 365, SQL Server med mer.

SAP tilbyr også en rekke produkter og tjenester innen beslutningsstøtte, mens BitDefender donerer bort antivirus- og sikkerhetsprogramvare.

De tre programvareleverandørene har startet et samarbeid med Frivillighet Norge, en paraplyorganisasjon som favner drøyt 280 frivillige organisasjoner og samlet over 50.000 lag og foreninger i landet.

Sammen lanserte de tirsdag TechSoup Norge, som står som distributør av programvaren. Man må registrere seg på nettsidene for å få adgang til tilbudet, som er forbundet med visse betingelser.

Generelt må mottakeren være en nonprofit-virksomhet, men noen typer frivillige organisasjoner er unntatt for ordningen. Det er også visse kvoter og betingelser man kan lese nærmere om under de enkelte programvareselskapene på nettsidene til TechSoup.

Kan spare 98 prosent
Helt gratis er det ikke, da sistnevnte tar en administrasjonsavgift for hvert bestilte produkt. Det oppgis at dette skal dekke Frivillighet Norges kostnader med å drive ordningen. Avgiften varierer, men det anslås at man sparer 96-98 prosent av programvarens normalpris.

– Siden 2006 har Microsoft Norge delt ut cirka 40 millioner kroner i kombinert pengestøtte og produkter rettet mot digital inkludering. Gjennom samarbeidet med Frivillighet Norge og Techsoup regner vi med at dette vil øke betydelig, skriver Microsofts kommunikasjonsdirektør Christine Korme i en melding til digi.no.

I en pressemelding fremholdes det at økonomien i frivillige organisasjoner tilsier at de ikke alltid kan bruke penger på å holde IT-verktøyene oppdatert. Frivillighet Norge gleder seg over at ordningen kan bøte på dette.

– I Sverige har frivillige organisasjoner samlet spart 200 millioner kroner i utgifter til IT i løpet av de siste 4 årene. Tenk hvor mye annet verdifullt som er skapt av frivillige organisasjoner for de sparte pengene, sier Bente Lier i Frivillighet Norge.

Det neste påfunnet fra Apple er en ny programvareplattform for såkalte «smarte hjem». iPhone vil fungere som fjernkontroll for alt fra lysstyring til innbruddsalarmer og annen hjemmeelektronikk, hevder anerkjente Financial Times med bakgrunn i lukkede kilder. Artikkelen deres er bak betalingsmur, men TechCrunch har et greit sammendrag.

Løsningen blir beskrevet som det neste store fra Apple, og skal ifølge avisa avdukes allerede neste uke under selskapets Worldwide Developer Conference (WWDC) mandag 2. juni i San Francisco.

Det mangler ikke på produkter som tilbyr en grad av automatisering og kontroll av termostater, røykvarslere, lyspærer og andre enheter, over WiFi, Bluetooth eller ZigBee-protokollen. Trass mange års hype har imidlertid teknologien ennå til gode å slå igjennom i massemarkedet.

Det kan være i ferd med å endre seg. Google kjøpte nylig Nest, en produsent av smarte røyvarslere og termostater for nær 20 milliarder kroner og har med initiativet Android@Home kjente ambisjoner på området. Det samme har Microsoft med sitt HomeOS og Samsung med Smart Home-tjeneste som kan styre kjøleskap, vaskemaskiner og TV-apparatet fra smarttelefonen.

Og så finnes det et utall enkeltapplikasjoner til smarttelefoner, naturligvis, men trolig er det først når IT-gigantene ruller ut de store kanonene og kommer med et enhetlig system mange er villige til å støtte at det virkelig kan løsne for den gamle drømmen om smarthus.

Apple har opplagt også ambisjoner her. En patentsøknad fra i fjor høst beskriver et system som nettopp kan aktivere lys, alarmer, garasjedør og så videre, automatisk når du kommer hjem.

Ifølge Financial Times har Apple ført forhandlinger med tredjeparts produsenter av typisk hjemmelektronikk som kan passe i et slikt system, med tanke på å sertifisere produktene for bruk i løsningen.

Dette vil fungere etter samme prinsipp som tredjeparts utstyr som er kompatibel med for eksempel iPhone, men gjennom et nytt merkevare og tilhørende logo, skriver avisen.

Chrome 35 ble utgitt i forrige uke, noe som også betyr at betaversjonen av Chrome 36 har blitt tilgjengelig for Windows, OS X, Linux, Chrome OS og Android. Også den nye betaversjonen inkluderer en hel del nye eller forbedret webteknologi.

I mars skrev digi.no om standardutkastet HTML Imports, som gjør det mulig å importere HTML-filer og annet som kan følge med i slike filer inn i HTML-dokumentet man jobber med. Forfatterne av utkastet jobber i Google, så det ikke spesielt oppsiktsvekkende at Chrome er tidlig ute med å komme med støtte for teknologien.

Animasjoner
Animering av webinnhold kan gjøres på to hovedmåter – deklarativ eller imperativ. Deklarativ innebærer bruk av CSS Animation eller Transition, altså skrevet kun med CSS. Dette gir gjerne svært jevne animasjoner, men ikke all verdens fleksibilitet.

Imperative animasjoner er skrevet med JavaScript gir utvikleren langt mer kontroll og muligheter. Animasjoner kan enkelt startes, stoppes, settes på pause, reverseres og avbrytes. Men JavaScript-et som benyttes, kjøres normalt i hovedtråden til nettlesere, og denne er gjerne opptatt med mye annet samtidig. Dette fører til at JavaScript-baserte animasjoner hakker under avspillingen. Se videoen nedenfor.

Google har begynt å implementere Web Animations JavaScript API i Chrome, og element.animate() er den første delen av API-et som begynner å bli leveringsklar. Denne skal kunne bidra til at også imperative animasjoner kan kjøres jevnt. Dette er oppnådd ved å bruke den nøyaktig den samme motoren i Blink som brukes til å drive CSS Animation og Transition.

Nytt i Chrome 36 beta er også støtte for fontformatet WOFF 2.0 – som i gjennomsnitt komprimerer 30 prosent bedre enn forgjengeren, CSS transforms-støtte uten webkit-prefiks, muligheten til å observere endringer i JavaScript-objekter med Object.observe(), forbedret berøringsfunksjonalitet og mer nøyaktige returverdier til CSS-egenskaper som scrollTop og offsetHeight ved zooming.

Det er ventet at Chrome 36 vil rulles ut til vanlige brukere om fem uker, altså helt i begynnelsen av juli.

Det er mulig å lage applikasjoner til Android som kan kjøres i bakgrunnen, bruke kameraet og overføre bildene til en ekstern server, uten at brukeren merker noe som helst. Dette hever bloggeren Szymon Sidor, som har laget en video som demonstrerer det hele. Sidor skal være tilknyttet University of Cambridge i Storbritannia. Han har i to perioder hatt praksistid hos Google, men ikke i Android-gruppen.

Sidor skal aktivt ha forsøkt å se om det ville være mulig å lage en slik app. De appene som finnes i dag, fungerer kun når skjermen er på og at appens aktivitet er synlig for brukerne. Men det er mulig å lage en bakgrunnsprosess som tar bilder. Også denne må forhåndsvise bildet på skjermen, men det er tilsynelatende ikke noe størrelseskrav til denne forhåndsvisningen. Sidor oppdaget at en forhåndsvisning på 1×1 piksler er så godt som usynlig på en høyoppløst skjerm.

Med bakgrunnsprosessen er det også mulig å ta bilder selv om skjermen er av, så lenge pikselen vises. Bakgrunnsprosesser vises ikke i oversikten over nylig brukte apper. For å se bakgrunnsprosessene må man ned i Innstillinger\Apper\Kjører-oversikten.

Tilsynelatende er ikke dette en helt ukjent egenskap. I kommentarene under Sidors innlegg skal appen Cerberus kunne utnytte de samme mulighetene, men hensikten her er at eieren av mobilen skal kunne overvåke en mobiltyv, uten at tyven merker dette.

Men det finnes andre apper, som Office Anti-Spy, som kan deaktivere appers tilgang til blant annet kameraene.

Sidor opplyser at han har varslet Google om problemet. Samtidig kommer han med kritikk mot en del av valgene Android-teamet har gjort når det gjelder sikkerheten. I dette konkrete tilfellet mener Sidor ikke nødvendigvis at bakgrunnsprosesser ikke skal kunne bruke kameraet eller annen potensielt følsom funksjonalitet, men at brukerne bør varsles om det via varslingsfeltet.

Microsoft har det siste året fremstilt seg som leverandør av «maskinvare og tjenester». Den nye strategien anskueliggjør et skifte vekk fra salg av lisenser og programvare du installerer på én maskin.

Dermed kommer det ikke som lyn fra klar himmel at IT-giganten fredag kunngjorde at de kommer med en spesialversjon av Windows 8.1 gratis for nettbrett-produsenter.

Ryktene har svirret om en slik utgave av melkekua Windows helt siden det dukket opp en lekkasje i slutten av februar.

Windows med Bing
Omtrent samtidig kom ubekreftede meldinger om at prisen på operativsystemet ble dumpet med 70 prosent for produsenter som lager rimelige nettbrett og pc-er, for å sprite opp salget av Windows 8-baserte enheter.

Under Build-konferansen i april varslet Microsoft at Windows blir gratis for maskinvarepartnere, både for smarttelefoner og nettbrett – såfremt skjermen er mindre enn 9 tommer.

Nå er det offisielt klart at det foreligger en Windows 8.1 med Bing, som partnere kan levere uten kostnad.

Gratis-produktet er identisk med fullversjonen av Windows, med den forskjell at søkemotoren Bing er satt som standard i den medfølgende nettleseren Internet Explorer.

Kundene skal likevel fritt kunne bytte til andre søketilbydere.

– Kundene får selvsagt anledning til å endre valg av søkemotor gjennom innstillingene i Internet Explorer, påpeker Microsofts talsmann Brandon LeBlanc i kunngjøringen.

Gjennom sin egen nettbrett/hybrid-pc-serie Surface har Microsoft delvis tråkket i bedet til sine partnere, som har måttet betale lisensavgift for å benytte Windows på produktene de leverer. Ved å gi bort operativsystemet blir denne forskjellen utjevnet.

LeBlanc gjentok fredag poenget med maksimalt 9-tommers skjerm for gratisutgaven, samt muligheten for å tilby ett års gratis abonnement på Office 365, som ifølge ham blir inkludert på noen av de kommende produktene.

Han lovet at det blir presentert mange nye produkter med den nye Windows utgaven med Bing under den kommende teknologimessen Computex i Taipei, som går av stabelen neste uke.

De fildelingsvennlige digitale gneldrebikkjene i Piratpartiet gjorde det svakt i valget til nytt EU-parlament søndag.

I Sverige mistet protestpartiet begge sine mandater. Med 2,2 prosent av stemmene havnet de under sperregrensen med god margin, og langt bak de 7,1 prosentene de kapret ved forrige valg i 2009.

Personvern, som er en av partiets fanesaker, har med andre ord ikke slått an blant de store massene denne gangen, på tross av det siste årets mange avsløringer av amerikansk masseovervåking av telefoni og internett.

Norsk-finske Peter Sunde nådde heller ikke opp med sitt kandidatur i det finske valget. Den tidligere frontmannen til det omstridte fildelingsnettstedet Pirate Bay måtte i går nøye seg med 0,7 prosents oppslutning.

Det eneste lyspunktet ble for partiet ble Tyskland, der den 27 år gamle statsviteren Julia Reda lyktes vinne en plass i Europaparlamentet med 1,4 prosent av stemmene.

– Selvsagt hadde vi ønsket oss flere stemmer og seter i parlamentet. Det er likevel grunn til optimisme hvis vi ser på hva de svenske delegatene Christian Engström og Amelia Andersdotter fikk til i forrige periode. Trass få pirater i parlamentet klarte de blant annet å blokkere ACTA-avtalen, skriver Julia Reda i en pressemelding.

Verre gikk det i går for Redas tre partikolleger i Storbritannia, som ifølge The Register ikke var i nærheten av makt med samlet bare 5 promille eller mindre enn 10.000 stemmer i det britiske valget.

Målt i stemmeandel gjorde Piratpartiet det sterkere i Tsjekkia med 4,78 prosent, men uten å nå sperregrensen var ikke det tilstrekkelig til å vinne representasjon.

Partiets øvrige kandidater i landene Hellas, Slovenia, Spania og Ungarn nådde heller ikke opp i valget, skriver The Register.

Også i det norske Stortingsvalget i fjor høst ble det nederlag for Piratpartiet, med en oppslutning på 0,3 prosent.

EU-skeptiske fløypartier og særlig høyrepopulisme gjorde kraftig fremgang i søndagens valg til Europaparlamentet, skriver NTB.

«Innovasjon i offentlig sektor» er ikke blant de mange temaene som blir tatt opp på Difis Digitaliseringskonferanse 5. og 6. juni. Det er oppsiktsvekkende siden dette har vært høyfokusert av Regjeringen (Høyre) mens de fremdeles var i opposisjon, er et tema som opptar mange organisasjoner og enkeltpersoner, og er høyaktuelt i forhold til ønsket om å «fjerne tidstyver», hvor spørsmålet «hva kan vi gjøre annerledes?»«, er helt sentralt.

Hvorfor er innovasjon så viktig?

Det er tre grunner til det:
Finansdepartementet har pekt på at offentlig sektor må jobbe fortere og smartere. Veksten i offentlige utgifter vil vokse hurtigere enn veksten i brutto nasjonalprodukt. Departementet sier selv at det trolig vil det være beskjedne effekter å hente gjennom at ansatte i offentlig sektor skal arbeide fortere med dagens teknologi, organisering og løsninger. Effekten vil imidlertid kunne være betydelig ved å bruke ny teknologi og nye løsninger for å utføre produksjon og investeringer.

For det andre viste jeg i den første artikkelen at nye, vesentlige IKT-tiltak kommer fra etatene selv, og ikke fra de overordnede IKT-planene. Det er derfor ekstra grunn til å legge forholdene til rette for innovasjon og nytenkning på grunnplanet i offentlig sektor. Det er her fornyelse og kreativitet må skje – men ikke skjer i dag.
For det tredje så er teknologiutviklingen så rask og så kraftig at ethvert politisk tiltak alltid vil måtte komme på etterskudd. Innovasjon i offentlig sektor må derfor ta mønster av hvordan det gjøres i den innovative IKT-industrien selv, nemlig at det er tillatt å prøve og feile. Innovasjon kan derfor ofte være en kulturrevolusjon, det å kontinuerlig tenke nytt og annerledes.

IKT og innovasjon
Innovasjon omfatter som regel nyutvikling av produkter, prosesser og forretningsmodeller.

Alle vet hvordan Internett har bidratt til å skape nye produkter, distribusjonsformer og forretningsmodeller. Men dette er bare begynnelsen:

• Nettsky-teknologi er i ferd med å endre driftsprosesser og – organisering av stor betydning for IKT-forvaltningsenhetene.
• Big Data endrer måten å utnytte store datamengder på og bidrar til en helt annen tjenesteproduksjon for etatene (trafikkovervåkningsdata som ett eksempel).
• Sosiale medier endrer dialogen mellom offentlig sektor og innbyggere og næringslivet.
• «Apper» produserer nye tjenester hurtigere enn ved tradisjonell IKT-utvikling.

Dette er en teknologisk utvikling. Men det som blir oversett er hvordan dette endrer relasjonene mellom aktørene, i dette tilfelle offentlig sektor og «omverdenen»:

• Tilgang til informasjon blir mer åpen og transparent.
• Det gir større grad av (gjensidig) innsikt.
• Det utvikler seg fort en prosess for deling av kunnskap og erfaring.
• Det bidrar til å bygge opp større krav fra «omverden» til leverandører av varer og tjenester.

I sum fører dette til at offentlig sektor i større grad må åpne seg opp for innspill fra omverden, og at det legger grunnlag for utvikling av tredjeparts leveranser fra privat sektor som del av de offentlige tjenester. Det er bare å se på Brønnøysundregistrenes satsing på REST-API, Vegdirektoratets ulike typer «apper», etc, som eksempler på hvordan dette sosiale samspillet endrer seg.

Innovasjon er investering i fremtidig verdiskapning.
I forrige artikkel nevnte jeg at bedre utnyttelse av «felleskomponenter» ville føre til økt samhandling; det vil gi større effektivitet og verdiskapning i det offentliges tjenester ut i fra dagens behov. Men innovasjon dreier seg om verdiskapning og effektivitet for å møte fremtidige behov.

Så – hvilke utfordringer har offentlig sektor som tilsier at innovasjon nå må komme på programmet:

Offentlig sektor sysselsetter mer enn 30 prosent av de yrkesaktive her i landet og utgjør dermed en stor del av norsk økonomi. Samtidig er forventningene til utviklingen av offentlige tjenester økende, og det er nødvendig å være på jakt etter å jobbe «smartere», jakte «tidstyver», å være på stadig jakt etter forbedringer og fornyelse. Offentlig sektor må derfor fornye og innovere seg selv – ikke bare av hensyn til seg selv, men av betydning for fellesskapet.

Produktivitetsveksten i offentlig sektor har falt fra om lag to prosent i perioden 1990-2004, til i underkant av en halv prosent i perioden 2005-2012. En undersøkelse fra Menon viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene av lavere produktivitetsvekst i offentlig sektor er store. Finansdepartementet har vist at en halv prosent økning av produktivitetsveksten i offentlig sektor kan gi besparelser på 7,5 prosent av BNP i 2060. Det utgjør i overkant av 200 milliarder kroner per år.

Status om innovasjon i offentlig sektor i Norge
Temaet om innovasjon i offentlig sektor, ble for alvor satt på dagsorden i Norge med Hagen-utvalgets utredning om innovasjon i omsorg. Det startet diskusjonene om hvordan vi skal løse fremtidens utfordringer innen helse og omsorg. Senere har Kommunal- og regionaldepartementet lansert sin innovasjonsstrategi og satser tungt, sammen med Kommunenes sentralforbund, på innovasjon i kommunene. Nærings- og handelsdepartementet har lansert sin innovasjonsstrategi i offentlige anskaffelser og Norsk forskningsråd kom i fjor høst ut med sin policy for innovasjon i offentlig sektor.

I IKT-politikken er det i de senere år vektlagt å skape innovative innkjøpsprosesser. Bakgrunnen er antagelsen om at en mener offentlig innkjøpsordning er til hinder for anskaffelse av innovative varer og tjenester fra privat sektor. Men innovasjon i offentlig sektor må omfatte mer enn anskaffelse av varer og tjenester. De må omfatte hvordan tjenester utvikles. Tjenesteleveransene i dag krever ofte en form for kontroll og ettersyn som kan kvele innovasjonsviljen.

Innovasjonshindringer i offentlig sektor
Offentlig sektor er preget av regelstyring, autonomi (sektorisering) og likebehandling; avhengig av årlige budsjetter og styrt gjennom såkalte tildelingsbrev. Negativt uttrykt gir dette en selvsentrering omkring oppgaver uavhengig av andre etater eller eksterne, private aktører, og også til dels uavhengig av «kunder». Men først og fremst gir det en mangel på incitament til å tenke helhetlig og samordnende. Dette gir en «fryktkultur», en er redd for å gjøre noe galt (det å feile er et suksesskriterium i enkelte private bedrifter, fordi det oppøver læringsevnen).

Samtidig er den største utfordringen manglende tillit til å samarbeide med andre. Tilsynelatende har privat sektor det enklere fordi drivkraften er å tjene penger, få overskudd og søke å skape et imperfekt marked hvor en selv er dominerende. Konkurransen rundt dette preger innovasjon og nytenkning hos både ledelse og medarbeidere.

Men offentlig sektor har også klare konkrete målsetninger (nye og bedre tjenester til kostnadseffektiv «pris»). Utfordringen ligger ofte i mangel på «innovativ ledelse». En stor utfordring er derfor å skape en ledelseskultur for prøving og feiling.

Regjeringens egen beskrivelse av et «innovasjonssystem» går på mer formalistiske og strukturelle forhold, og ikke for eksempel på «open innovation» og «open co-opertition», som ikke bare omfatter samarbeid med andre, men også nye, innovative forretningsmodeller som er en mangelvare i offentlig sektor.

Forskningsprogram for innovasjon i offentlig sektor
I 2012 tok Norges Forskningsråd initiativ til et program for innovasjon i offentlig sektor. Dette var begrunnelsen (mine uthevinger):

«I løpet av de nærmeste tiårene vil helse-, omsorgs- og velferdstjenestene våre måtte gå gjennom omfattende endringer som følge av en stadig større andel eldre i befolkningen. Globaliseringen gir mange muligheter, men stiller også nye krav til de fleste bransjer og samfunnssektorer.

Klimaendringene vil kreve tiltak for å bremse den globale oppvarmingen, men vi må også tilpasse oss til de endringene som vil komme, selv med en streng klimapolitikk. Bedre samfunnssikkerhet og beredskap står også høyt på listen over omstillingsbehov.

For å møte disse utfordringene må vi styrke kunnskapen og bidra til at kunnskap blir en integrert del av omstillingsprosessene i samfunnet. Skal vi kunne løse de offentlige oppgavene i framtida, trenger vi innovasjon i offentlig sektor og i samspillet mellom offentlig sektor og næringsliv, sivilsamfunn og den enkelte.»

Det betyr at en må ha større satsing på forskning og utvikling for anvendelse av IKT. Og som Forskningsrådet nevnte i sitt forslag til en slik satsing for offentlig sektor – det må skje i et samspill mellom offentlig og privat sektor, i et samspill mellom offentlig sektor og det sivile samfunn, innbyggerne.

Programmet fant ikke sin plass på statsbudsjettet for 2013.

«Dynamisk effektivitet» som nytt målekriterium for god ledelse
Norsk offentlig forvaltning har ikke kultur og tradisjon for innovasjon og nytenkning. Samtidig er det blitt fremholdt at det er en vesentlig forskjell mellom forutsetningene for innovasjon i det offentlige og det private. Tidligere departementsråd i Finansdepartementet og leder av Telenor, Tormod Hermansen, sier for eksempel om dette (moderne forvaltning):

«En av de viktigste ulikhetene mellom en offentlig virksomhet og et markedsbasert foretak er at det er mer krevende å sikre dynamisk effektivitet. Med dette begrepet menes virksomhetens evne til kontinuerlig å engasjere seg i utviklings- og fornyelsesprosesser, og å tilpasse seg til de endringer som finner sted i virksomhetens ytre betingelser, og til å nyttiggjøre seg nye muligheter på teknologi- og behovs-/etterspørselssiden….

Fordi offentlige virksomheter som regel har et virkefelt og et formål som er positivt avgrenset og ofte er sterkt regulert, og fordi offentlige virksomheter etter sin karakter skal være fattige på ledelsesincentiver, er handlingsrommet og motivasjonen for omstilling og fornyelse begrenset».

Innovasjon er bredere og mer enn bare «å tenke nytt». Innovasjon er en kompleks og interaktiv samhandling mellom aktører som er bærere av ulike typer kompetanse. Det er altså ikke noe som kan «læres» slik elever lærer av kunnskapsrike lærere. Alle må lære sammen, altså en interaktiv læringsmodell hvor ulike typer kompetanse spiller sammen.

Innovasjon må derfor sees i sammenheng med kunnskapsutveksling. Men denne kunnskapsutvekslingen må involvere også «brukerne» (innbyggere/næringsliv) og private leverandører av varer og tjenester til offentlig sektor. Og agendaen bør ikke bare være å fortelle om suksesshistorier, etc, men tørre å utfordre de maktstrukturer alle vet finnes i offentlig sektor.

Hva må gjøres?
Det er ikke nok å anspore offentlig ansatte å lete etter «tidstyver», eller å presentere vellykkede IKT-satsinger i offentlig sektor på en Digitaliseringskonferanse. Større grep må tas:

• Regjeringen må i statsbudsjettet for 2015 avsette midler til et forskningsprosjekt for innovasjon i offentlig sektor. Høyre kritiserte den rødgrønne regjeringen for å droppe Forskningsrådets forslag til en slik satsing i 2013. De har nå anledning til å gjøre det de mente var nødvendig den gang.
• Det må etableres et «center of excellence», en møteplass hvor privat og offentlig sektor møtes for å diskutere erfaringer og dele kunnskap om innovasjon, i en ramme som gjør at etablerte holdninger og maktstrukturer utfordres. Dette er et initiativ etter mønster av privat sektor, og som blant annet Abelia støtte i sin tid.
• Regjeringen vil ha nye målekriterier for god ledelse i offentlig sektor. Et slikt målekriterium bør være «dynamisk effektivitet» slik Tormod Hermansen har foreslått. Det innebærer at ledelsen måles på hvordan de kontinuerlig engasjerer seg i IKT-baserte fornyelses- og utviklingsprosesser som inspirasjon for de ansatte i å finne nye løsninger.
• Teknologisk utvikling er den viktigste driver for innovasjon og utvikling. Det bør etableres en «tenketank» om hvilken teknologisk utvikling som forventes å skje, og – ikke minst – hvordan dette vil påvirke forretningsmodeller og kommunikasjon med «markedet», det vil si innbyggere og næringsliv. Teknologirådet bør brukes aktivt i dette arbeidet sammen med andre aktører som Abelia og IKT Norge.

Jeg minner om hva statsråd Jan Tore Sanner sa i sitt innlegg i Stortinget for et halvt år siden (16.12. 2013) da spørsmålet om innovasjon i offentlig sektor var oppe til debatt:

«Innovasjon skjer sjelden bare i én virksomhet eller i én sektor. Innovasjon oppstår i samspillet mellom mennesker med ulik kunnskap og erfaring, mellom ulike sektorer, mellom fagmiljøer, mellom ulike bransjer i næringslivet, og mellom offentlig og privat sektor. (…) Det er også viktig å lage gode innovasjonsarenaer. Næringslivet har forstått dette når de lager klyngesatsinger. Det er viktig at også offentlig sektor tenker gjennom hvordan vi kan skape arenaer for å hente impulser og åpne for samarbeid.»

Utfordringen er hermed gitt til Sanner og hans innlegg på Digitaliseringskonferansen.

(Mange har gitt gode innspill til denne artikkelen som bygger på mine kapitler i semicolon-boken. Jeg takker den som gjorde meg oppmerksom på Tormod Hermansens forslag om «dynamisk effektivitet», samt Roar Jacobsen i Skattedirektoratet som blant annet viste til Menon-utredningen, og Henry Kleive fra Cognizant som har sendt meg eksempler på innovasjonsprogram. Jeg mottar gjerne flere kommentarer/innspill på epost arild.haraldsen@gmail.com.)

Neste, og siste artikkel i denne serien, kommer neste mandag og handler om organiseringen av IKT i offentlig sektor.

Rettsstridighetene mellom Apple og Samsung i USA er i ferd med å få enda et kapittel. Apple er på ingen måte fornøyd med resultatet av rettssaken som ble avsluttet i begynnelsen av mai, hvor selskapet bare ble tilkjent knapt 119 millioner dollar i erstatning fra Samsung for krenkelser av mobilrelaterte patenter. Apple krevde to milliarder dollar.

Derfor er det ikke overraskende at Apple ønsker å gjøre et nytt forsøk gjennom enten en ny rettssak eller bare en betydelig oppjustering av erstatningsbeløpet. Ifølge blant annet The Next Web skal Apple ha økt erstatningkravet til mer enn tre milliarder dollar, men dette tallet ser ikke ut til å være oppgitt i Apples søknad.

I tillegg krever Apple amerikansk salgsforbud for en rekke Samsung-mobiler.

Observatører som Florian Muller tror ikke at Apples begrunnelser for en ny rettssak er tilstrekkelige til at dommer Lucy Koh vil la overbevise. Muller mener at Koh nok kommer til å gjøre noen mindre justeringer ved dommen, samt å la partene anke deler av den til U.S. Court of Appeals for the Federal Circuit.

– Deretter kan et kanskje bli en omkamp, men i mellomtiden vil partene sannsynligvis inngå forlik fordi rettsstriden har blitt sløsing med ressurser, skriver Muller.