– Forskningsjournalistikken bør bli bedre. Denne boka er for de journalistene som er i kontakt med forskere og eksperter. Og det er vel i grunnen alle? Mer fastslår enn spør forskning.no-redaktør Nina Kristiansen.

Sammen med journalist Ingrid Spilde har hun skrevet boka «Forskningsjournalistikk. En innføring». Der ser de nærmere på hva som skal til for å bli en god forskningsjournalist og hva slags verktøy du trenger.

Mer forskningsstoff i mediene

– De seinere årene har dette stoffområdet blitt løftet mer opp og fram i redaksjonene. Det publiseres i dag mange flere forskningsrelaterte saker enn for bare ti år siden, men fortsatt blir feltet betraktet som noe spesielt, mener de to forfatterne.

– Vi har ønsket å ta et oppgjør med forskningsjournalistikk som en helt egen greie, og i stedet normalisere det. Vise at det er en naturlig del av journalistikken.

Nina Kristiansen har vært redaktør i forskning.no siden 2007, mens Ingrid Spilde har jobbet der helt siden oppstarten i 2002.

– Det har vært stor utvikling siden den gang, bekrefter Spilde. Hun trekker spesielt fram at forskningsjournalister er blitt mer bevisste sin rolle, samtidig som konkurransen er blitt større.

– For ti år siden trengte du ikke å frykte at noen andre skulle «ta» din sak. Du var i mye større grad alene om den, noe som også ga deg bedre tid.

Praktiske råd og tips

Veksten i forskningsjournalistikk tror de skyldes at befolkningen blir stadig høyere utdannet, og at flere avgjørelser på alle nivåer i samfunnet blir tatt på grunnlag av forskningsresultater. Dette bidrar til å øke allmennhetens interesse for forskning.

– Men det er fortsatt bare 67 medlemmer i foreningen for forskningsjournalister, og få av dem har utdanning i forskningsjournalistikk. Derfor er det behov for en fag- og lærebok som denne, mener Kristiansen.

De aller fleste journalister kommer borti saker som bygger på forskning eller som krever ekspertuttalelser. Forfatterne mener at boka «Forskningsjournalistikk» vil være nyttig for dem.

– Vi har lagt vekt på at alt i boka skal være forståelig. Dette er ikke en akademisk diskusjonsbok om forskningsjournalistikk, men en fagbok med mange praktiske råd og tips som gjør journalisten bedre rustet til å gjøre en god jobb, sier Spilde.

Sju kapitler

Den 165 sider lange boka er inndelt i sju kapitler. Etter å ha sett litt på hvem forskningsjournalisten er, tar den opp temaer som kritisk og gravende forskningsjournalistikk, kildene, stoffet, språket, vitenskapens verden og endelig «de viktigste utfordringene».

– Forskningsjournalister har i stor grad blitt rekruttert blant de som er veldig engasjerte i stoffområdet. Det har nok ført til at litt for mange journalister er blitt ukritiske mikrofonstativ for forskerne, og vi har sett mye hurraropjournalistikk rundt diverse funn, sier Nina Kristiansen.

Hun presiserer at det selvsagt ikke er noe galt med å være engasjert og interessert i det fagområdet man jobber med, men at det er viktig å holde «entusiasten i deg» i sjakk og la den kritiske journalisten slippe til.

Sin egen penn

– Egentlig handler det bare om å bruke sitt eget hode, penn og stemme. Ikke forskerens!

Men det er kanskje ikke alltid like lett? Mange journalister som har vært i kontakt med forskere, har i hvert fall erfart at intervjuobjektet ikke bestandig har vært like fornøyd med presisjonsnivået. De vil gjerne skrive om litt og ha «hundre» fotnoter slik at alle forbehold er dekket opp.

– Og da blir resultatet helt uleselig! Mange journalister har en overdreven respekt for forskere, og lar seg i litt for stor grad styre av deres ønsker. Det er en kamp om makt, men når vi skriver en sak, skjer det på vår arena, ikke forskerens. Det er vår tekst, og den skal være forståelig for leserne! sier Kristiansen.

Flere kilder!

Kristiansen og Spilde forteller at 65 prosent av sakene som ble publisert på forskning.no i 2013, hadde to eller flere kilder. Tall for fjoråret foreligger foreløpig ikke, men målet er en «stadig bedring».

– Det er alt for mange enkildesaker i norsk forskningsjournalistikk, og enda verre er det at journalisten også bruker denne ene kilden som faktasjekk, sier redaktør Kristiansen.

–  I en ideell verden bør alle saker ha flere kilder, men virkeligheten er ikke slik. Tidspress og manglende ressurser står i veien for idealsituasjonen, fastslår journalist Spilde.

Hun minner samtidig om at alt automatisk ikke er greit bare fordi journalisten har to kilder. Det er jo ikke alltid sikkert at den nye kilden bringer særlig ekstra til saken, og det er jo alltid et spørsmål hvor i forskerterrenget vedkommende hører hjemme.

– I en stresset hverdag er det både mange fristende snarveier og fallgruver å ramle i, men et kjapt søk relatert til saken man jobber med, bør man likevel ta seg tid til. Naturlige spørsmål kan være hvor er forskningsrapporten publisert, hvem er forskeren og hva slags miljø tilhører hun? Og er dette et kontroversielt tema? Enkle søk kan fortelle mye.

Senker tempoet

forskning.no har tatt konsekvensen av dette ved å senke tempoet. Tidligere ble det forventet at hver journalist skrev fire saker i uka, nå er normen to. I tillegg har alle journalistene ti produksjonsfrie dager i året, for faglig oppdatering og fordypning som er relevant for jobben.

– Forskningsjournalistikk trenger ikke gå langsomt, men noe stoff krever faktisk tid, kommenterer redaktør Kristiansen. Hun påpeker at det går fort på forskning.nos nyhetsdesk.

– Alle våre journalister jobber der hver fjerde uke, og der er tempoet større.

Skriv så leseren forstår

At journalister har stor respekt for forskere, er kanskje ikke så merkelig. Styrkeforholdet blir jo litt skjevt mellom en forsker som har brukt flere år på å studere en ting og en journalist som i verste fall knapt har vært borti feltet før hun ringer til forskeren.

– Det er et vanlig diskusjonstema, hvor mye fagekspert bør journalisten være? Kunnskap er alltid positivt, men nysgjerrighet og evnen til å stille de enkle, men gode spørsmålene er også en god egenskap, mener Spilde.

– Mot forskeren vil jo journalisten uansett tape i kampen om «hvem vet mest». Derfor er det viktig at journalisten tør å si fra når det er noe hun ikke skjønner, og ikke bare ukritisk refererer det forskeren har sagt. For hvis journalisten selv ikke skjønner hva hun skriver, kan hun i hvert fall ikke regne med at leseren gjør det, sier Kristiansen.

Vi er Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo.

Her blogger vi fra Abels tårn og andre spennende aktiviteter som skjer på Realfagsbiblioteket; vitenskapelige debatter, foredrag, utstillinger og studentaktiviteter.

Realfagsbiblioteket bidrar aktivt i forskningsformidling og faglige arrangementer som bidrar til å belyse realfagenes betydning for samfunnet. Blant annet sendes det populærvitenskapelige radioprogrammet Abels tårn direkte fra Vilhelm Bjerknes’ hus hver fredag, og da serverer vi vafler til vitenskapen.

Vår hovedoppgave er å støtte forskning og undervisning ved UiO ved å gjøre forskningslitteratur tilgjengelig, men vi er åpne for alle interesserte. Vi er rundt 30 ansatte fordelt på bibliotekarer, realister og studentbetjenter.

Realfagsbiblioteket har hovedkvarter midt på Blindern i Vilhelm Bjerknes’ hus. Der kan man låne bøker, lese og studere, men også drikke nydelig kaffe i kaffebaren, inspireres av Hr. Jespersens boktips og lese realfagsvitenskapelige tidsskrifter i gode lenestoler. Vi har også flotte lokaler i Naturhistorisk museum på Tøyen og i Ole-Johan Dahls hus (Informatikkbygget) i Gaustadbekkdalen.

Du finner oss på:
http://www.ub.uio.no/realfagsbiblioteket/ 

Facebook:
UiO : Realfagsbiblioteket
UiO : Realfagsbiblioteket. Informatikk
UiO : Realfagsbiblioteket. Naturhistorisk museum

Twitter:
@Realfagsbibl
@informatikkbibl

Vi som blogger er:

Heidi Sjursen Konestabo,
Førstebibliotekar, PhD i biologi

Jeg er utdannet jordbunnsbiolog, og forsker på effekter av klimaendringer på jordbunnssystemer i Arktis. Mine favorittdyr er midd og spretthaler! På Realfagsbiblioteket har jeg blant annet ansvar for klassifisering og emneord, noe som passer bra sammen med min interesse for å sette verden i system.
http://www.ub.uio.no/bio/

Jessica Lönn-Stensrud
Førstebibliotekar, PhD i mikrobiologi

Som førstebibliotekar ved Realfagsbiblioteket driver jeg hovedsakelig med forskningsstøtte, undervisning og formidling. Min forskningsinteresse er medisinsk relevante biofilmer og hvordan forhindre at biofilm dannes på implantat og andre overflater. Dette er noe jeg ser på sammen med Biofilm- og signaleringsgruppen og Avdeling for Biomaterialet ved Odontologisk fakultet, UiO.
Når jeg ikke formidler, underviser eller forsker holder jeg på med et av mine mange strikkeprosjekt eller så står jeg alpint med eller uten mine fartsglade barn.

http://www.odont.uio.no/iob/english/about/organization/units/biofilm/
http://www.odont.uio.no/iko/english/about/organization/units/biomaterials/
http://biofilmforskning.wordpress.com/
Twitter: @BioJessLS

Torgunn Karoline Moe
Førstebibliotekar, PhD i matematikk

Jeg er en entusiastisk matematiker og syngende småbarnsmor med toppturtrang, silkekjoleglede og grønne visjoner. Lider ofte av sukkersjokk og koffeinoverdose. Mitt fagfelt er algebraisk geometri, og der kombineres det beste fra to verdener: polynomer og algebra linkes til geometriske objekter. For eksempel kan en algebraisk kurve representeres ved punkter som oppfyller en polynomlikning. Min forskning går ut på å telle antall spesielle punkter, såkalte cusper, på ulike algebraiske kurver på abstrakte algebraiske flater, og 4 ser foreløpig ut til å være det magiske tallet. Les mer på:
http://www.mn.uio.no/math/forskning/phd-prosjekter/torgunnk.html
http://www.mn.uio.no/math/
http://folk.uio.no/torgunnk/
http://www.ub.uio.no/fag/informatikk-matematikk/matematikk/
Twitter: @GeometriDama

Live Håndlykken Kvale
Bibliotekar, MLIS

Min hovedoppgave er kommunikasjon og synliggjøring av Realfagsbiblioteket og de samlingene som vi har her. Samtidig jobber jeg med elektroniske resurser både gjennom arbeid med databaser og Universitetets åpne arkiv DUO. Jeg har også koordinatoransvar for studentvaktene som holder Realfagsbiblioteket åpent både sent og tidlig 7 dager i uka. Min masteroppgave omhandler lagring, tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata og dette er et tema jeg gjerne diskuterer i tide og utide.
Mye av fritiden min brukes i Egebergløkken parsellhage der jeg iherdig forsøker å holde orden på en jordlapp.
http://www.ub.uio.no/om/organisasjon/ureal/ureal/samlinger/index.html
https://www.duo.uio.no/

Tone Gadmar
Førstebibliotekar, Dr.Scient. i kjemi

Kjemiens verden handler om “byggeklossene” i verden rundt oss. Alt er sammensatt av stoff; ulike kjemiske forbindelser med forskjellige egenskaper. Stoff er noe og det gjør noe. Og det er forståelse av denne “væren” og “gjøren” som er kjemikerens oppgave. I kjemiens verden folder det seg ut en spennende vifte mot mange andre realfagsdisipliner. Kjemien strekker seg fra materialvitenskap over livsvitenskap og medisin, til naturmiljøet rundt oss – og videre helt ut i verdensrommet. På Realfagsbiblioteket er det min oppgave å se verden med kjemikerens briller på og passe på at dette perspektivet er godt dekket i våre ressurser. Min egen bakgrunn kommer fra miljøkjemi, der jeg har hatt gleden av å jobbe i et spennende tverrfaglig miljø.
http://www.ub.uio.no/fag/naturvitenskap-teknologi/kjemi/

I 1786 kom det totalt 8 594 kilo  (17 189  pund) mandler til Norge. I hvert fall lovlig, en del mer kan nok ha blitt smuglet. Av dette gikk 66% til Bergen, 15% til Christiania (Oslo) og 7% til Trondheim. Til de mindre havnene kom det enten ingenting (de er ikke med her), eller ikke mer enn 307 kilo (613 pund). I tillegg til dette kom det 25 tønner mandler til Langesund, men siden jeg ikke enda vet hvor mye en tønne mandler var, så holdes disse utenfor.

Mandler vokser ikke i Norge, så alt har kommet fra utlandet. Mesteparten av mandlene kom direkte fra utlandet. Dette var særlig tilfellet for Bergen og Trondheim. For havner på Østlandet med mindre kontakt til Sør-Europa, kom noe også via Danmark.

Dette har ingen vist før. Ingen har kunnet legge sammen tall for innførsel av varer til Norske tollsteder, og slik fått denne oversikten. Eller; de kunne ha lagt dem sammen, men da hadde de måtet sitte på Riksarkivet, bestille opp protokoller for alle de norske tollstedene, trålt gjennom dem på jakt etter vareimporten, og så lagt alt sammen.

Jeg, derimot, satt på toget og spiste vaffel da jeg kom frem til resultatene. De ble hentet fra en ny database som denne våren blir tilgjengelig, under creative commons lisens, slik at alle kan bruke dem (se http://toll.lokalhistorie.no/ ) Prosjektet ”Historiske toll- og skipsanløpslister”, som jeg leder, gjør nemlig tilgjengelig varelister fra alle de vel 27 norske tollstedene i 1731, 1756, 1786 og 1794 (vi håper å finne finansiering til flere år også..). Varelistene er summerte lister som viser mengden, og tidvis verdien på alle varer bragt inn eller ført ut av tollstedene.

I praksis viser innførselslistene hva som var tilgjengelig i butikkene i de norske havnene i disse årene. Er vi heldig, er også verdien notert for varene. Da kan vi regne ut hva ting kostet; i tilfellet mandler var prisen på ett pund i snitt 19 skilling i Bergen,  16 skilling i Trondheim,12 skilling i Christiania og 13 skilling i Drammen.

Mandler er bare en av mange varer, men med denne databasen blir det enkelt å gjøre det samme på de fleste varene i alle de årene som blir transkeibert. Dermed vil vi få et konkret inntrykk av hvilke varer som var tilgjengelig,  og for hvem. Etter hvert som flere år blir lagt ut kan vi også se hvordan vareutvalg og tilgjengelighet endret seg gjennom 1700-tallet,

Så hvorfor er disse mandlene interessante?

Skal vi forstå hvordan vekst og utvikling kan foregå i dag, er det å se på hvordan det har skjedd før et godt utgangspunkt. Vi kan ikke overføre direkte, for historien gjentar seg ikke, og samfunnet i dag er langt fra det samme som for 200-300 år siden. Men; i de store, overordnede prosessene slik som tilbud og etterspørsel, er det overordnede trekk som kan inspirere oss til å se med nye øyne på dagens utfordringer. Og det er her det lille ”tådykket” i mandelinnførsel kommer inn

1700-tallet var århundret som lå i forkant av den Industrielle revolusjon og utviklingen av den moderne markedsøkonomien. Den Industrielle revolusjon er den første store, godt dokumenterte økonomiske vekstfasen i menneskenes historie. Den kom ikke ut av løse luften. Rett nok skjedde den ganske raskt, men den vokste ut av forutsetninger som fant sted i tiden før.

Varelistene i tollprotokollen gir et helt unikt bilde av noen av de mest sentrale forutsetningene som ble lagt gjennom 1700-tallet, nemlig utviklingen av etterspørsel og tilbud. Innførselslistene, der mandlene er listet opp forteller om utviklingen av etterspørsel i Norge. Utførselslistene (som jeg skal snakke om senere) viser utviklingen i norsk produksjon, men også i etterspørselen etter norske varer i utlandet. Sammen kan de to kanskje avsløre om det var etterspørsel eller produksjon som først startet den sakte utviklingen til det som ble den Industrielle revolusjon

Den internasjonale romstasjonen

Russland vil bygge ny romstasjon

Video fra Russia Today om mulig ny russisk romstasjon.

Med utgangspunkt i uttalelser fra høytstående politikere har det i den senere tid kommet indikasjoner på at Russland kan tenke seg å støtte en videre drift av Den internasjonale romstasjonen, men bare til 2024. Og nylig har en av lederne fra planleggingssiden i romorganisasjonen Roskosmos fortalt at Russland i 2024 vil trekke ut tre romstasjon-seksjoner, hvorav to ennå ikke er skutt opp, for å la dem danne kjernen i en ny, russisk romstasjon.

Denne stasjonen vil for eksempel kunne brukes som et springbrett for bemannede ferder til Månen.

Ny vannlekkasje i romdrakt

Da de to NASA-astronautene Wilmore og Virst 25. februar var i luftslusen og i ferd med å avslutte den andre av tre arbeidsøkter utenfor romstasjonen for å strekke strøm- og datakabler til koblingspunktene de kommersielle romfartøyene Boeing CST-100 og SpaceX V-2 skal benytte fra sent 2017, rapporterte Virts om en vannansamling i hjelmen. Ansamlingen, med en utstrekning på ca. 7,5 centimeter, var oppdaget på siden, over øyehøyde. Senere ble det konstatert at også en absorbsjonspute i hjelmens bakkant var fuktig.

Vannet kom ikke fra drikkevannsbeholderen, og smaken kunne tyde på at den hadde noe med draktsystemet å gjøre. Hendelsen var på langt nær så kritisk som den ESA-astronauten Parmitano var utsatt for 16. juli 2013. Han holdt på å drukne, og lekkasjen den gang skyldtes trolig et tett filter.

Den tredje arbeidsøkten utenfor i løpet av åtte dager ble gjennomført 1. mars og varte i seks timer og 41 minutter. Arbeidet med å montere antenner og kommunikasjonsutstyr til koblingspunktene forløp etter planen.

Video fra ubekreftet kilde, men med stillbilder fra NASA-video av spaserturen i rommet der vannlekkasjen oppstod i drakten til Terry Virts.

Romfart generelt

Fare for utsatte bemannede marsferder

Etter en NASA-høring nylig har OIG (Office of Inspector General) uttalt følgende om planene for en bemannet utforskning av Mars: «Hvis ikke NASA begynner et program for utvikling av landingsfartøyer og overflatesystemer, vil astronauter måtte holde seg til baner rundt Mars. Gitt den tiden og de pengene som er nødvendig for utvikling av slike fartøyer/systemer, er det ikke sannsynlig at NASA vil kunne gjennomføre bemannede landingsferder før tidligst i slutten av 2030-årene.»

Romtransport

Ny militær amerikansk bærerakett

Tory Bruno, sjefen for ULA (United Launch Alliance), uttalte i et intervju 2. mars at både Delta IV og Atlas V kommer til å bli erstattet av en ny bærerakett med den foreløpige betegnelsen NGLS (Next Generation Launch System).

Utfasingen av Delta IV kan komme i 2018-2019, mens bruken av Delta IV Heavy trolig vil vare noe lenger, avhengig av det amerikanske flyvåpenets behov. Delta IV er dyrere enn Atlas V, men sistnevnte har et kjernetrinn drevet av en russisk RD-180 motor (med to brennkamre/dyser), som kan bli forbudt fra 2019.

ULA har i øyeblikket to kandidater til motorer i NGLS´ første trinn, BE-4 og AR-1. BE-4 er under utvikling hos Blue Origin i samarbeid med ULA, mens AR-1 er foreslått av Aerojet Rocketdyne. Utviklingen vil kunne koste omkring 1 milliard dollar for hver, og en beslutning om leveranse kan komme i 2016 eller 2017. BE-4 later til å være favoritt blant annet fordi den, om nødvendig , vil kunne erstatte RD-180 på Atlas V.

For andre trinns motor samarbeider ULA med XCOR Aerospace, Aerojet Rocketdyne og andre.

NGLS er primært tiltenkt militær bruk.

Kommunikasjon

Kommunikasjonssatellitter med ionemotorer

En SpaceX Falcon 9 ble benyttet ved oppskytningen av de to helelektriske, geosynkrone kommunikasjonssatellittene ABS 3A og EUTELSAT 115 West B 2. mars norsk tid.

ABS 3A skal plasseres ved 3 grader vest for å betjene Nord og Syd-Amerika, Europa, Afrika og Midt-Østen. Operatør er Asia Broadcasting Satellite. EUTELSAT 115 West B vil få tilhold ved 114,9 grader vest, og skal gi dekning fra Alaska og Canada til Syd-Amerika. Begge satellitter er utstyrt med xenon-ionmotorer.

Forsøk på myklanding av Falcon 9´s første trinn etter bruk lå ikke i flyplanen denne gang.

Video fra SpaceX som viser oppskytningen av Eutelsat-1 med en SpaceX Falcon 9-rakett.

Telenors satellitt trolig opp 15. april fra Kourou

Telenor Satellite Broadcasting har bekreftet at oppskytningen av Thor 7 skal skje 15. april klokken 21.43 norsk tid fra Guiana Space Centre ved Kourou i Fransk Guyana. Oppskytningsvinduet strekker seg til klokken 23.37.

Hvis værforhold eller tekniske problemer skulle gjøre det umulig å skyte 15. april, vil et nytt forsøk kunne gjøres 24 timer senere.

Jordobservasjon

Sentinel 1A observerte jordskjelv i San Fransisco

ESAs Copernicus-satellitt Sentinel 1A viste én av sine sterke sider alt i forbindelse med 6,0 jordskjelvet som rammet San Francisco-området 24. august 2014, bare uker etter at den var på plass i sin forutbestemte operative bane: Satellitten påviste ikke bare deformasjon som var en direkte følge av jordskjelvet, men også den etterfølgende, langsomme bevegelsen langs forkastningen i ukene etter.

Jordskjelvet skjedde hovedsakelig langs en tidligere kartlagt del av West Napa forkastningssonen, et område antatt å omfatte en mindre komponent av den potensielle seismiske energien i denne delen av California. Det første Sentinel 1A interferogrammet viser at den østlige siden av sprekken beveget seg omkring 10 centimeter i sydøstlig retning, noe som stemmer med overflateobservasjoner gjort av forskere ved University of California at Davis og USGS (US Geological Survey).

Video fra ESA viser animasjoner av Sentinel-1A

Satellittbilder med detaljer på 30 centimeter for alle

25. februar annonserte DigitalGlobe full tilgjengelighet av satellittbilder med en oppløsning på 30 centimeter. En slik kvalitet har på det sivile markedet kun vært tilgjengelig fra fly, og da ofte til en langt høyere pris fra et begrenset antall områder.

Romforskning

Norsk romværsrakett fra Andøya

Den norske forskningsraketten ICI-4 ble skutt opp for Universitetet i Oslo fra Andøya Space Centre 19. februar klokken 23.06 for romvær-observasjoner i nordlyssonen. Raketten nådde en høyde av ca. 360 kilometer på sin ti minutter lange suborbitale ferd.

Romsonden Dawn inn i bane rundt asteroiden Ceres

NASAs Dawn ble 6. mars første romsonde i bane rundt en dvergplanet – klokken 13.39 norsk tid ble den fanget opp av Ceres´ gravitasjonsfelt etter en 4,9 milliarder kilometers reise i løpet av nesten syv og et halvt år.

Dawn, bygget av Orbital ATK (sammenslåingen av Orbital Sciences Corp. og  Aerospace/Defense delen av Alliant Techsystems, Inc. var sluttført 9. februar), ble skutt opp i september 2007 av en Delta II. Etter en gravitsjonshjelp-passering av Mars i februar 2009 gikk den i juli 2011 inn i bane rundt asteroiden Vesta, der den oppholdt seg i over et år. Ion-motorer ble benyttet for å forlate asteroiden i september 2012, og det var de samme motorene som bremset sonden for å komme inn i bane rundt Ceres.

Ceres, som ble oppdaget i 1801, er, med en diameter på omkring 950 kilometer, det største objektet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. I 2006 ble asteroiden, av The International Astronomical Union, forfremmet til dvergplanet.

Den innledende Ceres-banen i en høyde av omkring 61 000 kilometer skal i løpet av de nærmeste ukene senkes til 13 500 kilometer. Her vil de innledende vitenskapelige undersøkelsene bli innledet. Over tid skal imidlertid banehøyden reduseres videre til kanskje 375 kilometer.

Video, bilder og animasjoner av Dawn og Ceres fra NASA JPL.

Spenningsoverslag i marskjøretøyet Curiosity

Et kortvarig spenningsoverslag ble registrert 27. februar på Mars-kjøretøyet Curiosity mens det var i ferd med å overføre prøvemateriale i pulverform fra robotarmen til analyseinstrumentene.

Et spenningsoverslag i ett eller annet system vil vanligvis ha liten innvirkning på operasjonen av kjøretøyet, men NASA valgte likevel å stoppe aktiviteten i et forsøk på å finne ut hva som hadde skjedd.

Stort hav på Mars for lenge siden

På grunnlag av observasjoner fra bakken har amerikanske forskere kommet til at Mars for lenge siden og på den nordlige halvkulen har hatt et hav med mer vann enn Jordens arktiske havområde.

Observasjonene det er snakk om ble gjort av European Southern Observatory´s Very Large Telescope i Chile og W.M. Keck Observatory pluss NASAs Infrared Telescope Facility i Hawaii. Data fra disse store bakkeinstallasjonene har gjort det mulig å skille mellom to litt ulike former for vann i Mars-atmosfæren – vanlig vann (H2O) og halvtungt vann (HDO der det ene hydrogenatomet er deuterium og det andre vanlig hydrogen). Ved å sammenligne forholdet mellom HDO og H2O i vannet på Mars i dag med forholdet i en 4,5 milliarder år gammel Mars-meteoritt, kan forskerne beregne atmosfæriske endringer og anslå hvor meget vann som har unnsluppet til rommet.

Forskerne har målt H20 og HDO-nivåene flere ganger de siste nesten seks årene (eller tre Mars-årene). Områdene nær planetens nord- og sydpol har vært spesielt interessante, fordi det er i polkalottene man finner de største, kjente vannansamlingene. Fra målinger av atmosfærisk vann nær polene kan forholdene mellom de to vanntypene i polkalottene beregnes, og dermed er det mulig å finne frem til hvor meget vann planeten har avgitt til rommet – et volum 6,5 ganger større enn det som finnes  i polkalottene nå. Dermed må volumet av Mars´ tidligere hav ha vært minst 20 millioner kubikkkilometer!

Ut fra vårt kjennskap til Mars i dag må dette vannet ha samlet seg på planetens nordlige sletteland , som ligger lavt. Et gammelt hav her kan ha dekket 19 prosent av planetens overflate. Til sammenligning kan nevnes at Atlanterhavet dekker 17 prosent av Jordens overflate. Havet på Mars´ nordlige halvkule kan i enkelte områder hatt en dybde på opptil 1,6 kilometer. Hvis vannet hadde dekket hele overflaten, ville gjennomsnittlig vanndybde ha vært omkring 137 meter. For kanskje noe slikt som 4,3 milliarder år siden. Den våte perioden i Mars-historien var over for ca. 3,7 milliarder år siden.

De nye teoriene om vannet på Mars er publisert i 5. mars utgaven av Science.

Video fra observatoriet ESO som viser hvordan Mars kan ha sett ut den gangen det hadde et stort hav ved den nordlige polen.

Militær romvirksomhet

Militær satellitt eksploderte

Den 20 år gamle amerikanske militære, meteorologiske satellitten DMSP (Defense Meteorological Satellite Program) 5D-2 F13 eksploderte i en solsynkron, ca. 800 kilometers baner 3. februar etter en plutselig temperaturøkning. Eksplosjonen, som resulterte i bortimot 50 romskrap-objekter, skyldtes muligens batterigasser.

Hendelsen ble rapportert 27. februar.

Diverse

Nye turister til romstasjonen

Også den japanske entrepenøren Satoshi Takamatsu har begynt treningen for et ”Spaceflight Participant” opphold i Den internasjonale romstasjonen. Den britiske sangerinnen og filmskuespillerinnen Sarah Brightman´s ferd til romstasjonen er lagt til oktober, og Takamatsu skal kunne steppe inn hvis hennes trening av en eller annen grunn må avbrytes.

”Spaceflight Participant” opplegget gjennomføres i et samarbeid mellom det amerikanskregistrerte selskapet Space Adventures og den russiske romorganisasjonen Roskosmos. Ingen kommersielle besøk til romstasjonen har vært foretatt siden oktober 2009.

Kritikk fra MIT mot Mars One

En gruppe forskere og ingeniører ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) mener å ha avdekket kritiske mangler ved Mars One planene. Én av manglene gjelder styring av gassbalansen i oppholdsseksjonen på Mars. MIT-analysen anslår at en flate på omkring 200 kvadratmeter er nødvendig for å produsere mat til fire mennesker, sammenlignet med de 50 kvadratmeterne Mars One legger til grunn for å holde liv i 12 astronauter.

MIT mener at mengden karbondioksid avgitt av Mars One astronautene ikke vil være tilstrekkelig til å holde liv i planteveksten, og hvis man pumper inn nok karbondioksid vil produksjonen av oksygen kunne bli for stor. Uten et system som til enhver tid effektivt fjerner overskuddsoksygen, vil beboerne kunne omkomme i løpet av 68 dager, heter det.

MIT-analysen påpeker også at verken et rom-habitat eller en Mars-lander er under utvikling.

Mars One sjef Bas Lansdorp har tatt kraftig til motmæle mot MIT-analysen, og påpeker at en ny studie av Paragon Space Corporation for Mars One vil vise at MIT-analysen ender opp i gale konklusjoner.

Paragon-studien skal foreligge i nær fremtid.

Leonard Nimoy fra Star Trek er død

Den amerikanske skuespilleren Leonard Nimoy, kjent av en hel generasjon som Mr. Spock i science fiction TV-serien Star Trek, døde 27. februar i en alder av 83 år.

Nimoy har tydeligvis vært en inspirasjonskilde for mange, og høstet minneord fra blant annet USAs president, NASA-sjefen og astronauter i Den internasjonale romstasjonen.

Video fra NASA med minneord for Nimoy fra astronautene Luca Parmitano og Mike Fincke.

Jubileum for NASAs forgjenger

3. mars var det 100 år siden NASAs forgjenger, NACA (National Advisory Committe for Aeronautics) ble opprettet ved et vedtak i Kongressen. NACAs overgang til NASA skjedde 1. oktober 1958.

Internasjonalt har det vært en rekke angrep rettet mot energi- og nettselskaper. I fjor sommer kom det første anslaget mot norsk kraftbransje. Nasjonal sikkerhetsmyndighet avdekket da over 50 forsøk på datainnbrudd mot energi- og oljesektoren.

Det fikk nettselskapene til å sperre opp øynene.

• Les også: Kraftselskapene trener ikke på dataangrep

Men selv om trusselen om ondsinnede datainntrengere og mørklegging av Norge er overhengende, virker den norske kraftbransjen ennå ganske avslappet.

Tre øvelser ga erfaringer

– Vyene er store med tanke på innføringen av SmartGrid, neste generasjons strømnett, sier Sintef-forsker Maria Line.

– Men store teknologiske endringer og investeringer fører også til større sårbarhet. Dette må selskapene snart ta inn over seg, sier Line, som også er stipendiat ved NTNU.

Sammen med Sintef-kollega Nils Brede Moe har hun nylig observert IT-beredskapsøvelser i tre nettselskaper. Disse selskapene gjennomførte en slik øvelse for første gang. Erfaringene forskerne sitter igjen med, har munnet ut i en rekke anbefalinger.

Alle må delta i øvelsene

En hovedanbefaling er at alle som innehar en rolle i en reell hendelse, som ledelse og leverandører av IT-systemer, bør delta i øvelser.

– Det er en vanlig utfordring å få med øverste ledelse på slike øvelser, siden dette er travle folk med dårlig tid. Samtidig er det ille om de aldri har øvd ettersom de utvilsomt vil bli involvert i en reell situasjon, sier Moe.

– Et av selskapene vi snakket med, hadde for eksempel en avtale om å ringe og støtte seg på leverandøren hvis det oppsto en krise. Likevel var ikke leverandøren med i beredskapsøvelsen, sier Line.

Hun forteller at IT-sikkerhet ofte behandles som en «IT-greie», men at et angrep vil også ha sterk innvirkning på forretningssiden.

– På et eller annet tidspunkt kan det være riktig å stenge ned systemet for å begrense konsekvensene. I diskusjonen om når dette skal skje, er det viktig å ha både fageksperter og beslutningstakere samlet, sier Line.

Utallige scenarier

Å øve på noe man ikke vet hva er, er vanskelig. Krisesituasjoner kan være så vidt forskjellige at det er viktig å trene på ulikheter.

Scenariet som ble brukt i studien, beskrev en hendelse som bygget seg opp gjennom fem steg. Først ble det avdekket unormalt mye IT-trafikk fra kontornettet ut på internett.

Etter to uker ble selskapet kontaktet av leverandør av kontrollsystemer – det vil si systemet som styrer strømmen ut til produksjonen. Det ble tatt kontakt på en uvanlig måte, med oppfordring om å installere en sikkerhetsoppdatering.

Tre måneder etter oppsto det strømbrudd i et boligområde uten at alarmen i kontrollsystemet ble utløst. I tiden som fulgte, kom det meldinger om flere mørklagte områder. I siste fase var både mobilnettet og internett nede.

Trekke sammenhenger

– Det ligger en klar utfordring i om de ansatte greier å avdekke sammenhenger ved hendelser som går over lang tid, sier Moe.

– Det er nødvendig å øve for å se at slike ting faktisk kan skje. At enkelthendelser over tid kan kobles sammen til en farlig sak, er igjen avhengig av rapportering og deling av informasjon.

– Det verste er om man øver på noen få scenarier mange ganger, eller at man ikke øver i det hele tatt, sier Line.

– Hvert scenario bør bare brukes én gang, ellers begrenses nytteverdien av øvelsen. Nye scenarier må derfor stadig utvikles.

Samspillet må fungere

Forskerne understreker at anbefalingene de kommer med, ligger litt fram i tid. I første omgang er det viktig at øvelser blir gjort – mer enn at de blir gjort på riktig måte.

Det aller viktigste, mener de, er å øve sammen og å øve ofte for å få samspillet til å fungere. For å kunne ta gode beslutninger må man ha all kunnskap og riktig kunnskap til stede. Derfor må alle involverte være på plass.

Referanse:

Maria B. Line og Nils Brede Moe: Understanding Collaborative Challenges in IT Security Preparedness Exercises (pdf). Artikkelen er akseptert til konferansen «ICT Systems Security and Privacy Protection» som arrangeres i Hamburg 26.–28. mai 2015

Internasjonalt har det vært en rekke angrep rettet mot energi- og nettselskaper. I fjor sommer kom det første anslaget mot norsk kraftbransje. Nasjonal sikkerhetsmyndighet avdekket da over 50 forsøk på datainnbrudd mot energi- og oljesektoren.

Det fikk nettselskapene til å sperre opp øynene.

• Les også: Kraftselskapene trener ikke på dataangrep

Men selv om trusselen om ondsinnede datainntrengere og mørklegging av Norge er overhengende, virker den norske kraftbransjen ennå ganske avslappet.

Tre øvelser ga erfaringer

– Vyene er store med tanke på innføringen av SmartGrid, neste generasjons strømnett, sier Sintef-forsker Maria Line.

– Men store teknologiske endringer og investeringer fører også til større sårbarhet. Dette må selskapene snart ta inn over seg, sier Line, som også er stipendiat ved NTNU.

Sammen med Sintef-kollega Nils Brede Moe har hun nylig observert IT-beredskapsøvelser i tre nettselskaper. Disse selskapene gjennomførte en slik øvelse for første gang. Erfaringene forskerne sitter igjen med, har munnet ut i en rekke anbefalinger.

Alle må delta i øvelsene

En hovedanbefaling er at alle som innehar en rolle i en reell hendelse, som ledelse og leverandører av IT-systemer, bør delta i øvelser.

– Det er en vanlig utfordring å få med øverste ledelse på slike øvelser, siden dette er travle folk med dårlig tid. Samtidig er det ille om de aldri har øvd ettersom de utvilsomt vil bli involvert i en reell situasjon, sier Moe.

– Et av selskapene vi snakket med, hadde for eksempel en avtale om å ringe og støtte seg på leverandøren hvis det oppsto en krise. Likevel var ikke leverandøren med i beredskapsøvelsen, sier Line.

Hun forteller at IT-sikkerhet ofte behandles som en «IT-greie», men at et angrep vil også ha sterk innvirkning på forretningssiden.

– På et eller annet tidspunkt kan det være riktig å stenge ned systemet for å begrense konsekvensene. I diskusjonen om når dette skal skje, er det viktig å ha både fageksperter og beslutningstakere samlet, sier Line.

Utallige scenarier

Å øve på noe man ikke vet hva er, er vanskelig. Krisesituasjoner kan være så vidt forskjellige at det er viktig å trene på ulikheter.

Scenariet som ble brukt i studien, beskrev en hendelse som bygget seg opp gjennom fem steg. Først ble det avdekket unormalt mye IT-trafikk fra kontornettet ut på internett.

Etter to uker ble selskapet kontaktet av leverandør av kontrollsystemer – det vil si systemet som styrer strømmen ut til produksjonen. Det ble tatt kontakt på en uvanlig måte, med oppfordring om å installere en sikkerhetsoppdatering.

Tre måneder etter oppsto det strømbrudd i et boligområde uten at alarmen i kontrollsystemet ble utløst. I tiden som fulgte, kom det meldinger om flere mørklagte områder. I siste fase var både mobilnettet og internett nede.

Trekke sammenhenger

– Det ligger en klar utfordring i om de ansatte greier å avdekke sammenhenger ved hendelser som går over lang tid, sier Moe.

– Det er nødvendig å øve for å se at slike ting faktisk kan skje. At enkelthendelser over tid kan kobles sammen til en farlig sak, er igjen avhengig av rapportering og deling av informasjon.

– Det verste er om man øver på noen få scenarier mange ganger, eller at man ikke øver i det hele tatt, sier Line.

– Hvert scenario bør bare brukes én gang, ellers begrenses nytteverdien av øvelsen. Nye scenarier må derfor stadig utvikles.

Samspillet må fungere

Forskerne understreker at anbefalingene de kommer med, ligger litt fram i tid. I første omgang er det viktig at øvelser blir gjort – mer enn at de blir gjort på riktig måte.

Det aller viktigste, mener de, er å øve sammen og å øve ofte for å få samspillet til å fungere. For å kunne ta gode beslutninger må man ha all kunnskap og riktig kunnskap til stede. Derfor må alle involverte være på plass.

Referanse:

Maria B. Line og Nils Brede Moe: Understanding Collaborative Challenges in IT Security Preparedness Exercises (pdf). Artikkelen er akseptert til konferansen «ICT Systems Security and Privacy Protection» som arrangeres i Hamburg 26.–28. mai 2015

Det er veldig hyggelig når folk spør hvordan det går med doktorgraden, men jeg vet aldri helt hva jeg skal svare. Jeg elsker jobben min, og sånn sett går det jo kjempebra. Jeg jobber så effektivt og mye jeg kan, men er det nok? Er jeg i rute til doktortittelen der framme? Siden sist har jeg i hvert fall fått vite at artikkelen vi sendte inn før jul er et steg nærmere publisering, og det er en stor lettelse. Nå gjelder det å skrive den neste, og det er godt i gang.

I tillegg til forskningen har jeg snakket om hvaler, sex og besvimte hester i Abels tårn, blitt intervjuet av Journalen og Natur og Miljø om stengingen av museet, og jeg har møtt hundrevis av unger på Fossildag her på museet. Moro!

Her på bloggen skal jeg skrive om noe jeg nevnte i lista over de største forskningsnyhetene på fiskeøglefronten i 2014. Et av disse funnene har fått ufortjent lite oppmerksomhet. Jeg tenker å være så tabloid å si at en missing link har blitt funnet.

Jeg blir aldri lei av å fortelle at fiskeøglene, i likhet med hvalene, hadde forfedre på land. Dette har vi visst lenge, men det har manglet fossiler som viser hvordan disse forfedrene så ut. For hvalene, derimot, er det kjent en rekke fossiler som viser utviklingen fra planteetende klovdyr til dagens hvaler som spiser alt fra plankton til pingviner. Mange store endringer måtte skje med kroppen, for eksempel en måte å svømme på, et system for å puste og en måte å få unger på. I denne forvandlingen forsvant nesten alle hårene, bakbeina og de utviklet en hale å svømme med. Hvordan så denne forvandlingen ut for fiskeøglene?

Det er i Kina det skjer. Fra før av var de eldste fiskeøglene funnet der, og det samme gjelder det nye fossilet, som er 248 millioner år gammelt (se dette innlegget for oversikt over tidsperiodene). Øgla har fått navnet Cartorhyncus lenticarpus fordi den har en kort snute og en ankel med mye brusk. Den var bare 40 cm lang, og forskerne som beskrev den tror den sugde i seg maten, siden den var tannløs og hadde en stor munnhule i forhold til hvor høyt den kunne gape. Dette kan stemme bra med at de nye fossilene også beviser at dyra i gruppen Hupehsuchia var fiskeøglenes nærmeste slektninger. Disse hadde heller ikke tenner, levde i tidlig trias og hadde en rar kropp dekket av en slags beinplater.

Mange trekk ved C. lenticarpus tyder på at det levde delvis på land, delvis i vann. Ryggraden blir lenger når landdyr utvikler seg til vanndyr, og hos denne var antallet ryggvirvler midt i mellom det typiske for land og for vann. Neseborene ser også ut til å ha hatt en slags mellomposisjon. Beina var store og fleksible luffer, og ga antakelig muligheten til å gå på land i tillegg til å svømme. Ankelen likner den vi finner hos seler, så kanskje de beveget seg på samme måte? Ribbeina satt tett sammen og var kompakte, en tilpasning som er funnet hos flere andre dyr som lever i grunt vann. Øyet var ganske stort, men mindre enn hos de vanlige fiskeøglene.

Forskerne bak funnet spekulerer i om det var nettopp i Kina at fiskeøglene tok steget ut i havet. Neste oppgave er å finne årsaken til dette. Et mulig svar er stor konkurranse om maten på land, eller at de selv var i fare for å bli spist. Da kan havet ha framstått som et rikere og mer fredelig sted. Eller kanskje klimaet endret seg, slik at havet var det eneste levelige? Kanskje kan flere funn svare på gåten, men helt sikre blir vi som vanlig aldri.

Marshilsen fra Lene

PS: Her kan dere lese selve forskningsartikkelen