Skal sikre pasientene med Kinect

LYSAKER, BÆRUM (digi.no): I Østfold bygges det nå et stort og moderne sykehus på Kalnes utenfor Sarpsborg. Under et pressemøte arrangert av Microsoft Norge fortalte Terje Gårdsmoen, teknologi og IKT-direktør ved helseforetaket Sykehuset Østfold, om noen av løsningene som sykehuset kommer til å innføre når de ulike avdelingene flytter gradvis inn fra og med mai 2015. Ifølge Gårdsmoen er planen at sykehuset skal bli blant de mest moderne og innovative i Nord-Europa.

Gårdsmoen innledet det hele med å legge seg på en seng og deretter ramle ut av denne. Samtidig kunne publikum se bevegelsene hans gjengitt på en skjerm, hvor det også stod en rekke tall som gjenga avstanden mellom ulike punkter på kroppen til Gårdsmoen og gulvet.

Hensikten systemet er å kunne registrere om pasienter som ikke skal ut av sengen, har ramlet ut. Det hele er basert på Microsofts Kinect-sensor. Gårdsmoen forklarer at Kinect er valgt fordi det er billig og enkelt å bruke og å installere i ettertid, lenge etter at planleggingen av sykehuset startet.


Terje Gårdsmoen har ansvar for blant annet IKT-en ved sykehuset som nå bygges utenfor Sarpsborg i Østfold.

– For oss er innovasjon å gjøre noe nytt og spennende, men også å gjøre ting enklere. Vi ser på hvordan eksisterende teknologi kan brukes på nye måter, sa Gårdsmoen. Han forteller at helseforetaket bruker mye spillteknologi og -metodikk for å forberede innflyttingen. Blant annet ved å simulere akuttmottaket og hendelser som kan skje der.

Det er naturlig nok valget av Windows som plattform hele veien, som er årsaken til at presentasjonen skjedd hos Microsoft Norge. Dette gjelder både på klient- og serversiden.

Hvorfor?

– Fordi de har teknologien, forklarte Gårdsmoen. Dessuten er Sykehuspartner tjenesteleverandør for det nye sykehuset.

Dette innebærer at de ansatte ved sykehuset i stor grad vil bruke Windows-baserte nettbrett og smartmobiler i sitt arbeid.


Ved den nye Sykehuset i Østfold vil man ta i bruk en egen mobilapp som skal hjelpe de ansatte med korrekt medisinering av pasientene.

Apper
Sykehuset er nå ferd med å skaffe 1300 Windows-baserte smartmobiler, som vil utstyres med spesielle apper. Dette inkluderer blant annet apper for medisinering, hvor mobilen kan brukes til å skanne pasienter og medikamenter. Håpet til sykehuset er at dette skal redusere risikoen for feilmedisinering, som er blant de hyppigste dødsårsakene på norske sykehus.

Også i forbindelse med labprøver planlegges det bruk av egne apper. Gårdsmoen nevner også en ambulanseapp fra Bliksund som gir tilgang til pasientjournal i bilen.


Bliksunds Ambulanse-app.

En annen app kan brukes til å laste ned all tilgjengelig beredskapsinformasjon for sykehuset ned til mobilen, slik at det også skal være tilgjengelig offline.

På møte- og vaktrom vil det være store, elektroniske tavler med et system for pasientflyt levert av Imatis i Skien. Ifølge Gårdsmoen vil det jobbes med en tilnærming til Lean-konseptet, hvor de sykehusansatte har «tavlemøter» hvor man blant annet planlegger undersøkelser og utskrivning av pasienter, prioriterer legetilsyn, og mye annet.


Slike elektroniske tavler skal tas i bruk på vaktrommene på det nye sykehuset i Østfold. På tavlen kan sykepleiere og leger blant annet se og redigere pasientinformasjon og -status, inkludert hvem som er ansvarlig for hver enkelt pasient.

Slike tavler er allerede i bruk av Ahus og St. Olavs hospital, men løsningen som tas i bruk i Østfold skal ha mer integrasjon med systemene bak, og den skal dessuten være tilgjengelig også på nettbrett, mobiltelefoner og pc-er.

Selvbetjening
Tavler eller nettbrett skal også kunne brukes for selvhåndtering av pasienter, for eksempel ved ankomst til en avtale ved poliklinikken. Da kan de sjekke inn ved hjelp av en kode de tidligere har fått oppgitt, omtrent som slik man sjekker på automatene på en flyplass.

De sykehusansattes smartmobiler vil vise rollebasert informasjon, for eksempel basert på hvilke pasienter den enkelte har ansvar for. Dersom en pasient for eksempel faller ut av sengen, som nevnt tidligere i saken, vil sykepleieren først bli varslet på sin mobil. Dersom vedkommende ikke responderer på alarmen innen en viss tid, kan for eksempel en alarm i korridoren utløses. Ifølge Gårdsmoen vil dette gi et roligere sykehusmiljø enn det som er tilfellet i dag.

All teknologien til tross – Gårdsmoen påpekte at den kun er et verktøy, ikke et mål i seg selv. Han understreket dessuten at det ikke hjelper med teknologi dersom brukerne ikke får den nødvendige opplæringen.

Anonym-Facebook skal være på vei

Det går ofte rykter om nye applikasjoner Facebook bygger eller er i ferd med å lansere. Noen av dem kommer aldri, noen av dem flopper, noen av dem blir store suksesser.

Nå skriver New York Times at det sosiale nettverket er i ferd med å lansere en ny, separat applikasjon som lar brukerne kommunisere anonymt.

Applikasjonen skal allerede være nesten klar til lansering, og vil slippes i løpet av de kommende ukene, ifølge kildene som har snakket med avisen.

Poenget er at appen skal være frittstående, og skal la brukerne kommunisere innenfor denne uten å bruke egne navn.

Prosjektet ledes av Josh Miller, som ble en del av Facebook via oppkjøp av selskapet Branch, som spesialiserte seg på små, nettbaserte diskusjonsgrupper.

Det er uavklart hvordan appen vil fungere i praksis, men appen skal gjøre det mulig for folk å diskutere emner de kanskje ikke er komfortable å snakke om under ekte navn. Det er uvisst om denne appen på noen måte skal knyttes til Facebook-kontoene til brukerne, og om det vil tillate utveksling av bilder eller annet materiale.

Facebook har alltid fokusert på ekte navn og interaksjoner med ekte venner, men har i det siste blitt litt mer inkluderende når det gjelder anonymitet. Det loves blant annet at det skal fires på kravene når det gjelder scenenavn, aliaser og lignende.

Det går også rykter at Facebook ser på mulighetene innenfor helsebransjen, og vurderer for eksempel diskusjonsgrupper for personer med spesifikke sykdommer. Der ville det vært logisk å tillate folk å være anonyme. Den kommende applikasjonen skal likevel ikke være knyttet til helseplanene.

Anonymitet på nettet er fortsatt viktig for mange, og det kommer jevnlig frem tjenester som fokuserer på dette, for eksempel apper som Secret og Whisper.

– Skal digitalisere for en halv milliard

Statsbudsjettet legges fram av regjeringen klokken 10 i dag. Allerede har kommet en del lekkasjer, også om planer innen IKT-området.

TV 2 skal ha fått vite at regjeringen det i statsbudsjettet er satt av mer enn en halv milliard kroner til et digitalt løft i offentlig sektor. I en uttalelse til tv-kanalen nevner kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner spesielt at det offentlige i dag bruker milliard kroner på brevporto. Ifølge TV 2 skal alle statlige etater som i dag sender papirpost, sende posten digital etter at den digitale postkassen, levert av Digipost eller eBoks, innføres i november.

Til DN forteller Sanner om at anbudskonkurranser skal kunne gjennomføres med digital kommunikasjon innen 2016.

Adressa.no melder at regjeringen vil bevilge 75 millioner kroner for å bedre sikkerheten ved norske helsenett.

Det virker også klart at regjeringen ønsker å heve momsgrensen for postordre og netthandel fra utlandet fra 200 til 500 kroner.

Ifølge Budstikka (Bærum) bevilges selskapet Simula 10 millioner kroner i neste års statsbudsjett til utvikling av utdannings- og forskningssamarbeidet mellom Universitetet i Oslo, Simula og University of California, San Diego.

– Regjeringen vil heve momsgrensen

Oslo (NTB): Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2015 heve momsgrensen for netthandel fra utlandet fra 200 til 500 kroner, melder TV 2. En katastrofe, mener Senterpartiet, som vil stanse forslaget.

200-kronersgrensen ble innført i 1975 og har stått stille i snart 40 år. Hadde beløpet blitt indeksregulert, ville grensen ligget på rundt 1.000 kroner i dag.

I år vil nordmenn handle på nett fra utlandet for rundt 10 milliarder kroner, ifølge TV 2.

Harald J. Andersen, samfunnspolitisk direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, sier han reagerer med sjokk på nyheten. Han mener grepet er konkurransevridende til fordel for utenlandske virksomheter.

– Det regjeringen foreslår her er målrettet å legge ned norske arbeidsplasser. Dette vil bety kroken på døra for mange butikker, sier Andersen.

– Virke har jobbet for å fjerne momsfritaket i lang tid. Vi har vist gang på gang at dette representerer tap av flere tusen arbeidsplasser, sier han.

Andersen får støtte fra Senterpartiets Geir Pollestad, leder i næringskomiteen på Stortinget. Han varsler at de vil forsøke å stanse forslaget.

– Om lekkasjen om økt momsfritaket for varer kjøpt fra utlandet stemmer, så er det en katastrofe. Det betyr en massiv statlig subsidiering av grensehandel på internett. Norske butikker og nettbutikker fortjener å få konkurrere på like vilkår. Regjeringens forslag må derfor stanses i Stortinget, sier Geir Pollestad

– Å reversere dette forslaget vil være en god plass for KrF og V å hente penger nå de skal finne inndekning for sine satsinger, sier stortingsrepresentanten. (©NTB)

Skagerak Energi valgte Evry

Evry kunngjorde at Skagerak Energi har valgt Evry som leverandør av IT-driftstjenester for en periode på tre år, med opsjon på utvidelse på inntil fire nye år.

Verdien på kontrakten for de tre første årene er på 21 millioner kroner, men dersom den utvides kan beløpet komme opp i 50 millioner kroner.

– Vi står foran store investeringer og ønsker å være en sentral aktør for restrukturering av kraftmarkedet i vår region, sier Espen Behring, IKT-sjef i Skagerak Energi, i en pressemelding.

– For å lykkes med våre ambisjoner trenger vi en partner på IT som har gjennomføringsevne og kan skalere leveransene etter våre behov, sier han.

Skagerak Energi er et regionalt forankret energikonsern i Grenland og Vestfold.

Divisjonsdirektør i Evry, Morten Sæther forteller at avtalen styrker Evrys satsning på IT i kraftmarkedet, etter at selskapet i januar i år overtok IT-driften for Trønderenergi.

Avtalen omfatter drift av en rekke applikasjoner, hvorav ti blir ansett å være forretningskritiske. Avtalen omfatter også drift av telefoni og kundesenter.

Behring sier i pressemeldingen at stabil og god IT-drift er en forutsetning for kraftselskapets produktivitet og leveranser.

– Vi må ha kvalitet i alle ledd, samtidig som vi ønsker å fokusere på vår egen kjernevirksomhet og ta i bruk mulighetene som ligger i bransjen vår fremover. Derfor velger vi nå å sette ut IT-driften til en profesjonell driftsleverandør. Evry tilbyr en unik kombinasjon av lokal tilstedeværelse og full bredde i tjenestespekteret og vi er svært fornøyde med å etablere dette samarbeidet, avslutter Behring.

Stramme prioriteringer i forskningsplan

I dag la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Der skisserer han en tiårsplan, med seks prioriterte områder:

  • Hav
  • Klima, miljø og miljøvennlig energi
  • Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
  • Muliggjørende teknologier
  • Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
  • Verdensledende fagmiljøer 

– Områdene som ikke faller innunder de seks, vil bli nedprioriterte, sier Isaksen til forskning.no.

Regjeringen gir for eksempel lite penger til transportforskning, selv om den prioriterer samferdsel sterkt i neste års statsbudsjett.

– Ikke rask nok opptrapping

De neste fire årene er det foreslått å bevilge 1,4 milliarder kroner. Langtidsplanen legger opp til at målet om at myndighetene skal bruke én prosent av BNP til forskning av utvikling skal nås innen 2019-20.

I løpet av perioden 2015–2018 vil regjeringen blant annet:

  • Opprette 500 nye rekrutteringsstillinger.
  • Gi 400 millioner mer til forskningsinfrastruktur.
  • Trappe opp bevilgningene for å stimulere til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon med 400 millioner kroner mer.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, mener langtidsplanen er for lite ambisiøs.

– Det trengs en langt raskere opptrapping, sier han til forskning.no.

– Regjeringen tenker riktig i prioriteringene, men følger ikke opp med nok penger.

Et eksempel er antallet doktorgradsstipendiater. Langtidsplanen foreslår 500 stillinger over fire år. Men en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) beregnet i 2012 at samfunnet har behov for 350 nye doktorer hvert år.

– Da er ikke forslaget i planen godt nok, sier Ottersen.

Partiet Venstre synes antallet stipendiater er tafatt, og mener langtidsplanen generelt kunne budt på mer.

– Det er mye bra politikk her, men ut fra de forventningene som er skapt burde det vært en enda større satsing. Det er en del ting vi vil jobbe videre med for å sette et Venstre-stempel på dette budsjettet, skriver Iselin Nybø i Stortingets kirke-, forsknings- og utdanningskomité i en e-post til forskning.no.

Mindretallsregjeringen er avhengig av støtte fra Venstre og Krf for å få gjennom statsbudsjettet.

Bygninger forfaller

Det er ikke klart hvor mye penger som skal gis hvert år, det skal avgjøres i de årlige statsbudsjettene. Rundt 700 millioner av opptrappingen kommer neste år.

– Regjeringen har skapt store forventninger. Vi føler ikke at neste års statsbudsjett lever opp til de forventningene, sier Ottersen.

– Den største elefanten i rommet er penger til bygninger, sier han.

På neste års statsbudsjett får institusjonene til sammen 85 millioner til å ruste opp byggene.

– Bare ved UiO har vi et etterslep på vedlikehold på rundt seks milliarder, sier Ottersen.

Universitetet i Bergen melder at de må stenge det naturhistoriske universitetsmuseet for publikum fordi de ikke får penger til vedlikehold neste år.

Vil ha flere Nobelpriser

Kunnskapsminister Isaksen vil ha mer spissing av kompetansen i forskningsmiljøene.

Han viser til ekteparet May-Britt Moser og Edvard Moser, som denne uka ble Norges første nobelprisvinnere i medisin.

– Det er en historie om grensesprengende forskning, men også om et forskningssystem som har vært i stand til å gi dem rammebetingelsene som trengs for å lykkes i Norge, sa Isaksen under presentasjonen av planen på Universitetet i Oslo i ettermiddag.

– Det er dette regjeringen vil ha mer av. Vi skal satse på verdensledende miljøer i Norge. Vi skal satse på kvalitet.

Men neste års statsbudsjett følger ikke opp ambisjonene, mener flere.

Fem universiteter får til sammen 70 millioner til en elitesatsing.

NTNU får rundt 16 millioner kroner til å utvikle ledende miljøer, skriver NRK. Men Moser-miljøet alene koster NTNU rundt 30 millioner i året, påpeker NTNU-rektor Gunnar Bovim.

– Dette er en riktig satsing og vi støtter intensjonene bak dette. Men det er ikke en veldig stor satsing sett ut ifra våre øyne, sier Bovim til NRK.

– Det er åpenbart et behov for enda mer penger, men det er en anseelig sum, svarer Isaksen.

Han mener institusjonene selv også må våge å prioritere internt.

Får mindre penger

Institusjonene forventes også å spare inn penger brukt på administrasjon framover.

– De må se på hvordan de kan drive organisasjonen sin mer effektivt enn i dag, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

For NTNU betyr det at de forventer kutt i lønns- og priskompensasjonen på 21 millioner kroner. I tillegg regner universitetet med å tape 11 millioner kroner på at det foreslås å innføre studieavgift for utenlandske studenter som kommer fra land utenfor EØS.

NTNU taper i praksis på regjeringens budsjett neste år.

– Trekker man fra plusser og minuser på statsbudsjettet så får vi en nedgang på 1,5 prosent. Vårt budsjett for 2015 vil bli strammere enn for 2014, sier rektor Bovim til NRK.

Kritiseres for svakt miljø-budsjett

Forskere i FNs Klimapanel viser at to graders økning er grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare.

Kristin Halvorsen, direktør i Cicero, Senter for klimaforskning, mener dette ikke er et statsbudsjett som går i riktig retning for å nå dette målet.

Hun mener at klimainnsatsen i forskningsbudsjettet er langt svakere enn man kunne forventet.

 – Det er vanskelig å se at summen av de klimasatsingene som ligger i budsjettet bringer oss nærmere togradersmålet. Ikke når vi ser på hele bildet i budsjettet, satsingen på vei og reduserte bilavifter i forhold til innsatsen knyttet til CO2-fangst og lagring.

Heller ikke direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik, er imponert over det han leser ut av budsjettet.

– Her er det mange ting som har vært viktigere for politikerne enn klimaforskning. For eksempel skattelette, veiutbygging og reduksjon av avgifter.

Han mener det gir et dårlig signal at Klima- og miljødepartementet er et av to departementer som opplever reelle kutt.

I dag er det først og fremst og Kunnskapsdepartementet som finansierer klimaforskning, sammen med Klima- og miljødepartementet.

– Klimautfordringene er alvorlige. Men det er vanskelig å se at dette budsjettet fører oss i riktigere retning fort nok. Men det er ikke helt uventet når det kommer fra denne regjeringen, sier han.

Store kunnskapsbehov

Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd,  mener at Regjeringen generelt legger fram et sterkt forskningsbudsjett. 

– Vi ser samtidig at de tematiske satsingsområdene i langtidsplanen i liten grad er prioritert i dette budsjettet, og at noen tematiske forskningsområder kuttes. Dette gjelder ikke minst klima og miljøforskningen, der det er store kunnskapsbehov. 

Mye går til EU-forskningen

Hovedsatsingen av friske penger til klimaforskning går til Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

I statsbudsjettet for 2015 foreslås bevilgningen økt med 115 millioner. Dette skal stimulere til økt deltakelse i EU-programmet hvor en del av midlene vil gå til klima- og miljørelatert forskning.

– For å bygge sterke forskningsmiljøer på disse områdene, kreves også nasjonal innsats, mener Arvid Hallén.

Det mener også Tore Furevik.

–  Mange av de klimaspørsmålene vi vil ha svar på er spesifikk for Norge og norsk natur. Det er derfor mange studier som bør gjøres nasjonalt. Vi kan ikke forvente at denne forskningen skal foregår nede i Europa, sier han.

Kristin Halvorsen mener det er riktig å satse på virkemidler som gjør at norske forskere henter hjem mer penger fra EU. Men hun er spent på hvilke rammebetingelser det får for forskningen her i landet.

– Det er vanskelig å få oversikt over de faktiske konsekvensene av at mye forskning skyves fra nasjonalt til europeisk nivå, mener hun.

Håper på langtidsplanen

Flere forskning.no har snakket med, påpeker på at det er vanskelig å få oversikt over det samlede bildet av satsningen på klimaforskning i dette budsjettet.

I tillegg må satsningene ses i sammenheng med pengene departementene gir i forbindelse med langtidsplanen for forskning. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier regjeringen vil satse mer på hav- og klimaforskning i langtidsplanen for forskning og høyere utsanning. Det er to av seks prioriterte områder de neste ti årene.

Arvid Hallén mener at langtidsplanen for forskning har lagt et grunnlag for opptrapping de neste årene.

Også Kristin Halvorsen har et håp om at denne planen kan gi mer penger til klimaforskningen.

– Jeg er glad for at regjeringen følger opp den tiårige langtidsplanen for forskning. Klima og klimatilpasninger er en vesentlig del av denne langtidsplanen. Som et tverrfaglig forskningsinstitutt kommer vi i CICERO til å nyttiggjøre oss de mulighetene som ligger både i EU og i langtidsplanen, sier Halvorsen.  

Norge faller ut av Copernicus

Øystein Hov, forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt, er skuffet over at regjeringen i dette statsbudsjettet ikke prioriterer norsk deltagelse i EUs miljøovervåkingsprogram Copernicus. Dette er en stor satsing fra EU på satellittbaserte observasjoner og tjenester. Den er viktig for vær-, hav- og isvarsling, klimaanalyser, atmosfærisk forurensning og samfunnsikkerhet.

Norske fagmiljøer har i snart ti år deltatt i oppbyggingen av tjenestene som nå skal settes i operativ produksjon gjennom Copernicus-programmet.

Til nå har utviklingsarbeidet vært finansiert gjennom rammeprogrammene for forskning, der Norge deltar.

– Spesielt viktig for oss er at vi har ansvaret for hav-, is- og værvarslingen i Arktis i den marine delen av Copernicus, og samarbeider med Nansensentret for miljø- og fjernmåling og havforskningsinstituttet i Bergen om dette, sier Hov.

Alvorlig at vi ikke deltar

Hov mener det er alvorlig at vi ikke skal delta i programmet lenger.

– Vi kan ikke levere disse tjenestene som vi hadde planlagt. Dette blir overlatt til andre land. Det kan også bety at vi ikke får ta del i viktige satellittdata for å drive videre forskning og presis værvarsling.

Bøllefrø og mobbere

Ida Skaar, Veterinærinstituttet

I forrige uke holdt professor Lynne Boddy fra Cardiff University en gjesteforelesning (The 2nd Annual White & Taylor Lecture in Microbial Biology) her på UC Berkeley: Fungus wars: Why and how fungi fight each other. ”Det er en krig der ute” sa hun. ”Sopper er grådige og gjerrige. Dessuten er de noen skikkelige bøller.” Jeezes!

Jeg visste vel egentlig at sopp ikke er særlig høflige. Mange av soppene som trives godt i mat og drikke for folk og fe produserer giftstoffer (mykotoksiner). Og hvorfor gjør de det? Det er jo ikke pent å forgifte dyr og mennesker som får i seg muggsoppen, men det er neppe hovedhensikten heller. Mykotoksinene produseres nok først og fremst for å holde konkurrenter unna, det kan være bakterier, men oftere andre sopp. Soppene vil ha matfatet for seg selv. Det er selvsagt forståelig, men særlig høflig er det ikke.

Når muggsopper møtes på skålene våre i laben ser vi ofte at det dannes en steil front mellom dem. Det er tydelig at de ikke akkurat inviterer hverandre over på en matbit, men oppfører seg mer som når Vålerenga møter Lillestrøm. Det er ikke et hjertelig møte, men de er ikke direkte morderiske heller. Trodde jeg. Til i forrige uke da jeg så heftige videoer av hvordan soppene direkte utraderte hverandre mens slagmarken ble farget blodrød av pigmentene de produserte i kampens hete. 

Krigsstrategiene er selvsagt dynamiske, men det er alltid den sterkestes lov som gjelder. Og det er alltid den svakeste som angripes først. Deretter den som er nest svakest. Og sånn ryddes altså slagmarken helt systematisk før hovedslaget skal utkjempes. Bøllefrø og mobbere!

Hvem som er sterkest er imidlertid nokså uforutsigbart. Dersom vi for enkelhets skyld lar soppartene få bokstavnavn, kan det være sånn at A alltid er sterkere enn B og C, og B ruler over C. Men hvis D kommer inn kan den være sterkere enn A, men svakere enn C. Og hvis de i tillegg holder seg med husdyr kan bildet kompliseres ytterligere. Dersom skrukketroll, nematoder eller spretthaler beiter på mycelet kan noen sopper nemlig respondere med å speede opp veksthastigheten og lage tykkere hyfer. Og da kan dynamikken mellom soppene endres helt.

Når soppene kommer over en kilde for skikkelige godbiter, særlig nitrogen og fosfor, er de absolutt ikke innstilt på å dele, men suger til seg mest mulig. Men når det er slag på gang ser det ut til at hyfene blir lekke. På den måten kan de effektivt distribuere våpnene sine, enzymer og  ymse metabolitter, langs hele hyfens lengde. Baksiden av medaljen er at de da ikke håndterer alt de har klart å karre til seg, for også næringsstoffene siver ut. Det er en slags moral i det, men den er helt klart bortkastet i soppriket. 

Nå skal de sies at Lynne Boddy jobber med mikrobeøkologi på sopper som vokser i jord ute i naturen. Vi i Mykoklanen jobber med helt andre sopper. Hva som skjer i mat og i kroppen når soppene herjer der er fortsatt i stor grad upløyd mark. Men jeg betviler at våre sopper er mer siviliserte. De tar nok heller ingen smålige hensyn, men følger taktikken til det strategiske geniet Hannibal (247-182 f.Kr), han som med sin hær over Alpene dro, som alltid klarte å finne en ny og uventet vei for å angripe fienden: ”Enten finner vi en vei, eller så bygger vi en.”

Norske forskere skal få mer penger fra EU

Regjeringen foreslår å styrke den såkalte STIM-EU-ordningen med 115 millioner kroner, slik at norske universiteter og høyskoler kan delta mer i europeisk forskningssamarbeid.

Dette er stimuleringsmidler som vil gjøre det lettere for norske forskere å benytte seg av ordningen.  

- Dette er en seier for forskningsmiljøene, som gir forskningsinstitutter en reell mulighet til å delta på verdens største forskningsarena, sier Håkon Haugli,  administrerende direktør i Abelia til forskning.no. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. 

Forskerforbundet derimot, mener statsbudsjettet ikke lever opp til forventningene.

Henter tilbake mer EU-penger

Opptrappingen av STIM-EU-ordningen vil virke som en katalysator, ved at norske forskere kan hente mer forskningspenger tilbake igjen fra EU-systemet.

- Hittil har forskningsinstitusjonene måttet bruke av egne midler for å benytte seg av dette fondet, forklarer Haugli til forskning.no. Ikke alle institusjonene har av den grunn hatt råd til å bruke ordningen i særlig grad. 

Friske penger til målrettet bruk for deltakelse i slik internasjonal forskning, vil igjen utløse enda mer penger fra EU-systemet, ifølge Haugli. 

- I fjor betalte vi dobbelt så mye penger inn i dette fondet, som vi hentet tilbake igjen. Når det nå bevilges målrettet satsing, vil vi i Abelia si at dette er et godt forskningsbudsjett, sier Haugli. 

Gradvis opptrapping

STIM-EU-ordningen gjelder forskning i ulike sektorer, men det forutsetter at man har en utenlandsbasert partner.

Også Forskerforbundet er positive.

– Målet er at vi skal hente hjem mer midler fra EU. Regjeringen har delvis lagt til rette for at man kan gjøre det gjennom mer penger til STIM-EU, det er positivt, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

Regjeringen vil bruke én prosent av bruttonasjonalproduktet på forskning og utvikling (FoU), og tar sikte på at målet kan nås i perioden 2019-2020.  Regjeringen trapper opp bevilgningene langsiktig innen disse prioriterte områdene: 

Verdensledende fagmiljøer, muliggjørende teknologier, et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. I tillegg hav, klima, miljø og miljøvennlig energi, fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester.

- Dette er en gledelig, kraftig opptrapping i langtidsplanen, sier Håkon Haugli i Abelia.

Men regjeringen legger også om støtten til høyskoler og universiteter ved å kutte i driften, og åpner for at utenlanske studenter kan kreves for studieavgift.

Lager landsomfattende etablererstøtte

Regjeringen foreslår økte bevilgninger til landsdekkende og generelle ordninger for innovasjon og næringsrettet forskning under Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

Forslaget innebærer en vridning av næringsstøtten fra ordninger rettet mot enkelte bransjer eller geografiske områder, til landsdekkende og generelle ordninger med høyere innovasjonseffekt, ifølge en pressemelding. 

En slik vridning kan være positivt for effektiviteten ved at prosjekter på tvers av næringer og geografi må konkurrere om de samme midlene, mener Regjeringen.

Regjeringen foreslår å øke bevilgingene med 110 millioner kroner til etablerertilskudd og 50 millioner kroner til miljøteknologi under Innovasjon Norge.

90 millioner til bedriftene

Videre foreslås 70 millioner kroner til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og 20 millioner kroner til Forny2020 under Norges forskningsråd. BIA er et av Forskningsrådets største programmer, og er en viktig samarbeidspartner for næringslivet. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier.

- Det er svært gledelig at regjeringen øker tilskuddene til nyskaping gjennom blant annet FORNY-programmet og Innovasjon Norges etablerertilskudd, men det er langt fra nok. 

- Dette er bra, men skal vi gi det innovative næringslivet en reell sjanse, må sterkere virkemidler til, sier Haugli. 

Etterlyser mer til nyskaping

Abelia er likevel skuffet over regjeringens satsing for å ta forskningen i bruk  i bedriftene. 

- De kunne gjort mer for å legge til rette for å etablere nye norske vekstbedrifter basert på gode forskningsresultater. Ideene må tas i bruk, sier Haugli. Det er synd at den ønskede økningen i antall studieplasser på IKT-utdanning glimrer med sitt fravær. Dette har  næringslivet innstendig bedt om, sier Haugli.

Mangelen på spisskompetanse innen teknologi truer både utviklingen av en bærekraftig norsk IT-næring og nødvendig omstilling i næringsliv og offentlig forvaltning, ifølge Abelia. 

- Mange virksomheter strever allerede med å få tak i folk som kan utvikle og ta nødvendig verktøy i bruk, påpeker Håkon Haugli.

Nylig utlyste Konkurransetilsynet inntil 6 millioner forskerkroner til forskning på konkurranse, blant annet i netthandelen.

– Statsbudsjettet lever ikke opp til forventningene

I neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 30,9 milliarder kroner til universitet og høgskoler. Det er en realvekst på over to prosent fra 2014. Samtidig tas 150 millioner kroner fra driftsbudsjettet.

– Vi hadde forventet en større satsing fra en regjering som sier at kunnskap er den nye oljen. Selv om det er en reell økning i bevilgningene, ser vi at skattelette og samferdsel er prioritert på bekostning av forskning og utdanning. Nå setter vi vår lit til at samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti vil rydde opp, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, til forskning.no.

Mindretallsregjeringen er avhengig av støtte fra samarbeidspartiene for å få gjennom budsjettet. Venstres Iselin Nybø lover tøffe forhandlinger.

– Det endelige budsjettet som skal vedtas i desember må se annerledes ut. Venstre vil ha et budsjett som prioriterer forskning høyere, uttaler Nybø, nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, i en e-post til forskning.no.

Må spare penger

Institusjonene er forventet å spare inn penger gjennom mer effektiv drift.

– Høgskolene og universitetene får et økt effektiviseringskrav i budsjettet. Samtidig vet vi at institusjonene burde hatt flere midler til å kunne prioritere bedre studier og mer forskning. En generell økning for universitetene og høgskolene er nødvendig, sier Nybø.

Samtidig foreslår Regjeringen å bevilge 100 millioner kroner til blant annet rekruttering av internasjonale toppforskere.

70 millioner går til fem norske universiteter øremerket ledende forskningsmiljøer: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Styrker fremragende forskning

– Vi satser på noen områder. Regjeringen vil prioritere utviklingen av verdensledende fagmiljøer og tiltrekke oss fremragende forskere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til forskning.no.

Universitetet i Bergen er ett av fem universiteter som får elitepenger. Rektor Dag Rune Olsen er fornøyd med satsingen.

– Vi ser en vilje til å satse sterkere på fremragende forskning. Dette er et skritt i riktig retning, sier Olsen i en pressemelding.

Han påpeker imidlertid at regjeringen sender brorparten av den økte satsingen på forskning til EU og programmet Horisont 2020.

I Regjeringens plattform flagges høye ambisjoner for kunnskapssamfunnet, men det forslås ingen vesentlig økning i budsjettforslaget for 2015, mener UiB-rektoren.

– Mye penger til EU

Elitesatsingen er ikke god nok, mener Forskerforbundet.

En del av veksten i Kunnskapsdepartementets budsjett er 700 millioner til EUs rammeprogram for forskning, der norske institusjoner må søke om penger i likhet med andre europeiske institusjoner.

– Elitesatsingen på norske institusjoner blir liten sett i forhold til hvor mye som går til EU, det er usikkert hvor mye Norge får igjen for disse pengene, sier Aaslestad.

Han legger til at Regjeringen er et skritt på veien om å hente hjem flere forskningsmidler gjennom styrking av programmet EU-STIM.

– Vi er nødt til å gjøre universitetene i stand til å hente disse midlene tilbake. I dag får vi igjen 60 øre per krone, det er penger ut av vinduet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til forskning.no.

Færre forskningsmiljøer

Regjeringen ønsker seg større og sterkere universiteter og høyskoler, og foreslår mer penger til miljøer som slår seg sammen og samarbeider.

De vil gi til sammen 75 millioner kroner for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren.

Institusjoner som utnytter ressursene mer effektivt skal få en samlet økning på 25 millioner kroner.

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om strukturen i universitets- og høgskolesektoren i 2015.

Vil satse på lærere

I budsjettet foreslår regjeringen å øke videreutdanning for lærere med 500 nye plasser i vikarordningen og 1 000 nye plasser i stipendordningen. Fra høsten 2015 kan 5000 lærere få tilbud om videreutdanning, over 3000 flere enn i dag.

Totalt foreslår regjeringen å bruke én milliard kroner på videreutdanning for lærere.

– Det er positivt at det er satt av en halv milliard ekstra til etterutdanning av lærere. Men vi kan ikke se at universiteter eller høgskoler er satt i stand til å ta imot disse studentene, sier Aaslestad.

Sykepleiere og ingeniører

Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner årlig til utstyr til sykepleier- og ingeniørutdanningene.

Den vil også gi 57 millioner kroner til nye rekrutteringsstillinger, primært i profesjonsutdanningene.

Dessuten skal 85 millioner settes av til oppgradering av universitetsbygg.