Korallrev har krabbe-vakthold

Korallrev utsettes stadig for nye farer. Forandringer i temperatur, forurensning og overfiske er bare noen av faktorene som kan være skadelig for de skjøre skapningene.

Samtidig vet vi at revene er viktige for både mennesker og andre dyr. De beskytter blant annet mot storm og bølgeskader og er essensielle for å opprettholde havets artsmangfold.

Men noen korallrev greier seg bedre enn andre. I Fransk Polynesia har revene utviklet et unikt samarbeid med ivrige krabber på utsikt etter kost og losji.  

I krig med tornekroner

I en studie nylig publisert i PeerJ, viser en gruppe forskere hvor viktig samarbeidet mellom koraller og vaktkrabbene fra Trapeziidaefamilien er i områdene rundt øya Moorea.

Forskerne så at uten hjelp fra krabbene, ville korallene risikert store skader.

De små vokterne lever blant visse typer koraller og spiser vevrester. Det viser seg at de er sterkt engasjerte beboere, som ikke er spesielt interesserte i å dele hjemmet sitt med uvedkommende.

Sjøstjerner er nemlig også tiltrukket til mangfoldet i revene. Men noen sjøstjernearter som tornekronen, forsyner seg for grovt fra polyppene, enkeltindividene som utgjør korallene. Etter at sjøstjernen har spist ferdig, er det ikke stort annet enn et hvitt skjellet som gjenstår.

Spist over natten

Tornekronene hadde en enorm vekst mellom 2008 og 2009, noe som kunne være en potensiell trussel for artene i områdene rundt Moorea.

I et forsøk på å undersøke i hvilken grad artene påvirker hverandre, ble krabbene fjernet fra korallene i et lite område hvor sjøstjernene spredte seg. Noen av korallene ble oppspist i løpet av natten.

- Tilsynelatende små forskjeller i krabbenes forsvar kan ha stor påvirkning på korallenes overlevelse, sier Jenna Moore, én av forskerne bak studien, i en pressemelding.

- Dette er et eksempel på hvordan biologisk mangfold er avgjørende når det kommer til vern av rev-miljøene og de essensielle resursene de gir for tusenvis av arter, inkludert mennesker, påpeker Seabird McKeon, som også jobbet med denne studien.

Referanse:

McKeon, S.C. og Moore, J.M. Species and size diversity in protective services offered by coral guard-crabs. PeerJ (2014)

Har funnet 14 nye arter gullveps

– Gullveps, med sine skinnende og metalliske farger, er blant de vakreste insektene som finnes. Like fullt er de også blant de vanskeligste insektgruppene å artsbestemme, forteller Frode Ødegaard. Han er seniorforsker i NINA, og ekspert på insekter. 

Gjennom et europeisk kartleggingssamarbeid har forskerne nå løftet kunnskapen om gullveps og avdekket flere nye arter. 

Strekkoder gullveps 

En dominerende gruppe av gullveps i Nord-Europa er det såkalte Chrysis ignita-komplekset, et artskompleks som består av flere grupper nært beslektede arter, som er umulig å skille fra hverandre.

Men takket være DNA-strekkoding kan forskerne nå for første gang presentere et komplett slektstre for denne vanskelige gruppen. Innenfor entomologien, det vil si læren om insekter, er det regelrett for en revolusjon å regne. 

– DNA-strekkoding gjør det mulig å skjelne mellom arter som vi ikke kan skille på ytre karaktertrekk. Blant annet har vi påvist at gullvepsen Omalus aeneus i realiteten er fem ulike arter, sier Ødegaard. 

Men vent nå litt. Før vi kan begi oss helt ned på artsnivå er vel en aldri så liten biologileksjon på sin plass. For hva er egentlig gullveps?

Vepsesystematikk

Veps er nemlig langt mer enn de gule og svarte stikkevepsene som har svermet rundt matfatet ditt i sommer.

I et forsøk på å skape orden i tilværelsen, har mennesket gruppert alle levende organismer i et sinnrikt system, gruppert etter graden av slektskap. Innenfor systematikken brukes betegnelsen veps, eller årevinger, om insektordenen Hymenoptera, som i tillegg til stikkeveps blant annet omfatter bier, humler og maur.

Gullvepsene er en egen familie i gruppen broddvepser, på lik linje med stikkevepsene. Disse deles videre inn i slekter og til slutt arter. Mange av medlemmene i gullvepsfamilien er imidlertid så like at det er umulig å se hva som er ulike arter, og hva som bare er variasjoner innenfor samme art.

Dette er en utfordring ekspertene har jobbet med i nærmere 200 år. Uten å lykkes. 

Spesialiserte parasitter

Alle gullvepser er parasitter siden de dreper verten sin, som oftest en annen veps. Og her ligger nok noe av grunnen til at gullvepsene er så like av utseende.

Insekter kommuniserer seg i mellom ved hjelp av luktstoffer, såkalte feromoner. Antennene fungerer som et kjemisk sanseapparat, som kan oppfatte lukt på lang avstand. For å kunne lokalisere en vert og lykkes som parasitt, må gullvepsen lære seg å kjenne igjen duften av sin vert. 

Etter årtusener med evolusjon vil parasittenes antenner være tunet inn mot ulike dufter, tilpasset hver sine spesifikke vepseverter. Dermed kan to gullvepser fortsatt se tilsynelatende identiske ut, men ikke lenger være i stand til å kommunisere med hverandre. De har rett og slett blitt forskjellige arter, med ulikt DNA.

Funnet 14 nye gullvepsarter

DNA-strekkoding har gjort det mulig å kartlegge alle norske gullvepsarter.

Det har resultert i 14 nye gullvepsarter for Norge. Tre av disse er i tillegg nye for vitenskapen. Alle disse artene er presentert i Artsdatabankens nye informasjonskilde om arter: Arter på nett

– Fortsatt er det mye vi ikke vet. Men nå kan vi for alvor begynne å forske på gullvepsenes fascinerende univers, sier Ødegaard. 

 

Test for bekken-løsning fungerer ikke

Bekkenløsning kan være fryktelig vondt. Nå viser ny dansk forskning at noen kan ha fått diagnosen fordi de er mer følsomme for smerte, ikke fordi det er noe galt med bekkenet.

Diagnosen er i dag basert på tester av hvor og hvordan den gravide føler smerten. Det skal være uttrykk for at bekken og ledd er hypermobile – det vil si løse.

– Disse testene fungerer ikke, sier doktorgradsstudent Thorvaldur S. Palsson.

– Det er overhodet ikke unormalt å ha smerter i bekkenet under graviditet, siden bekken og ledd blir myke og løse hos alle kvinner som en forberedelse på fødselen. Men det er noen som opplever smertene så voldsomt at de ikke kan fungere i hverdagen, og det er det vi med en litt uheldig betegnelse kaller for bekkenløsning.

– Man har trodd at smerten oppsto fordi de gravide kvinnene var for løse i ledd og bekken. Og så har man brukt noen tester for det. Men vi vet nå at disse testene ikke viser hvor mye knokkelen beveger seg, men hvor mye smerter kvinnen har og hvor sensitiv hun er for smerte.

Palsson har, sammen med professor Thomas Graven-Nielsen, utført en rekke undersøkelser av dette. Studiene er publisert i de vitenskapelige tidsskriftene PAIN og The Clinical Journal of Pain.

Sprøytet inn saltvann 

Forskerne utsatte i første omgang en gruppe friske personer, som ikke var gravide, for et forsøk: De sprøytet inn en kraftig saltvannsoppløsning omkring leddene i bekkenet. Det påførte personene en smerte som varte i omkring ti minutter.

Forsøkspersonene testet positivt på standardtestene for bekkenløsning. Det viser at testene ikke sier noe om løse ledd eller bekken.

– En frisk mann får jo ikke bekkenløsning, sier Palsson.

Gravide kvinner tok smertetester

I et annet forsøk testet forskerne smertefølsomheten en rekke gravide kvinner. Forskerne visste ikke om kvinnene hadde en smertefull graviditet. Det spurte de først om etter forsøket.

Det viste at de som var sensitive for smerte, også rapportert om mye smerte i forbindelse med graviditet.

– Vi fant også at smertene kan gi økt følsomhet i områder som ikke er påvirket av graviditeten. Dette kan skyldes at smertemekanismene i sentralnervesystemet blir påvirket. Det blir kalles nevroplastisitet, sier professor Thomas Graven-Nilsen.

Mental helse spilte inn

Kvinnene fylte også ute et spørreskjema, og svarene tyder på at opplevelsen av smerte kan ha en sammenheng med psykiske og sosiale forhold.

Gravide kvinner som sov dårlig om natten og hadde en tendens til depresjon, hadde større smertefølsomhet.

Thorvaldur Skuli Palsson mener at gravide kvinner med sterke smerter bør tilbys en annen behandling enn de får i dag. Ved diagnosen bekkenløsning kan man i dag forsøke å stabilisere bekkenet med et spesielt belte. Men det fungerer ikke på alle og noen får faktisk mer smerter.

– Dette understreker hvor lite vi vet om de underliggende årsakene, sier Palsson.

I stedet bør man se på sammenhengen mellom kvinnens biologiske og psykiske helse, mener forskeren. Først bør man imidlertid undersøke om enkelte gravide kan være spesielt følsomme for smerte. Dette kan gjøres tidlig i graviditeten, før disse problemene oppstår, mener han.

Professor: Kan være mange faktorer

Niels Uldbjerg, som er klinisk professor ved gynekologisk-obstetrisk avdeling ved Aarhus universitetssykehus, er ikke overrasket over resultatene.

– Vi har aldri helt funnet ut av hva som ligger bak bekkenløsning. Noen undersøkelser sier det ene, og andre sier noe annet, sier han.

– Det at noen kvinner har en lavere smerteterskel, kan godt passe inn i bildet, som godt kan bestå av flere elementer – de kan jo ha et løst bekken også.

Professoren er enig i at den gravide kvinnens psykiske tilstand kan være relevant.

– Vi har alltid har hatt en fornemmelse at det kunne være et psykisk element i dette. Det er jo helt naturlig at de som har et snev av tungsinn er mindre robuste når det gjelder smerte, sier Uldbjerg.

Han påpeker at de gravide kvinnene som merket smertene sterkest i det andre forsøket, kunne ha det slik fordi de sov dårlig om natten og gikk med negative tanker, uten at de generelt var smertefølsomme personer.

Referanser:

TS. Palsson og T. Graven-Nielsen: Experimental pelvic pain facilitates pain provocation tests and causes regional hyperalgesiaPAIN (2012) doi: 10.1016/j.pain.2012.07.013. (Sammendrag)

TS. Palsson m. fl.:Experimental Pelvic Pain Impairs the Performance During the Active Straight Leg Raise Test and Causes Excessive Muscle StabilizationThe Clinical Journal of Pain (2014) (Sammendrag)

Kan slå av laksegener

Metoden skal brukes til å undersøke hvordan genene styrer mekanismene som gjør at fisk kan produsere avkom, men foreløpig har forskerne testet den på gener der det er lett å undersøke om den virker.

– Vi har brukt to av genene som vi vet er involvert i fargepigmentering hos menneske, mus og sebrafisk, forsker Anna Wargelius ved Havforskningsinstituttet.

Disse kalles albino- og tyrosinasegen, og gjennom forsøkene har forskerne fått bekreftet at metoden med å slå dem av, også virker på laks. Siden mutasjoner i disse genene fører til mindre eller manglende pigmentering, er det lett å spore endringer i dem.

– I fisk hvor vi har slått ut albinogenet, manglet fisken helt pigmentering, det vil si at de ble helt bleke, sier Wargelius.

Hun leder et prosjekt der målet er å utvikle en vaksine mot kjønnsmodning hos oppdrettslaks. Målet er steril oppdrettsfisk.

Bra med steril fisk

– Steril oppdrettsfisk er positivt for miljøet siden det forhindrer at rømt fisk kan spre genene sine til villfisken. Samtidig er tidlig kjønnsmodning et problem i oppdrettsnæringen, og dermed er det også positivt for oppdretterne om fisken ikke blir kjønnsmoden, sier Wargelius.

Ved hjelp av metoden de nå tar i bruk, skal de teste hvilke proteiner som kan være aktuelle å teste ut i en vaksine.

– Å utvikle en vaksine er kostbart. Ved å bruke denne teknikken kan vi undersøke om mangel av et bestemt protein fører til sterilitet og dermed kan være aktuell å ta utgangspunkt i når vi senere skal utvikle og teste vaksiner, sier Wargelius.

Kan brukes på ulike egenskaper

Også andre egenskaper enn det som går på reproduksjon kan undersøkes med den nye metoden.

– Alle egenskaper som er styrt av gener kan undersøkes med denne metoden. Eksempler er vekst, sjøvannstilvenning, fôropptak, filetkvalitet og motstand mot sykdom, sier Wargelius.

Referanse:

Edvardsen m.fl: Targeted Mutagenesis in Atlantic Salmon (Salmo salar L.) Using the CRISPR/Cas9 System Induces Complete Knockout Individuals in the F0 Generation, PLOSone september 2014, doi: 10.1371/journal.pone.0108622.

Lenke:

Les mer om prosjektet: Salmosterile

Uro for dårlig søvn holder oss våkne

Du ser på klokka, regner ut hvor mange timer søvn du får dersom du sovner NÅ. Men det gjør du ikke. Neste gang du titter bort på uret er det enda færre timer til du skal stå opp. Du bekymrer deg for hva mangelen på søvn kan gjøre med deg.

– Uroen over manglende søvn kan føre til langvarig søvnløshet, sier psykolog Annika Norell-Clarke ved Örebro universitet i Sverige til forskning.no.

I arbeidet med doktorgraden spurte hun rundt 1800 svensker i to distrikter om søvnvanene, og fulgte flertallet av dem over halvannet år. Under halvparten av de 5000 tilfeldig utvalgte svarte på undersøkelsen, ytterligere 500 falt fra underveis.

Blant dem som sov dårlig i begynnelsen av studien, hadde de som bekymret seg over manglende søvn større risiko for å utvikle langvarige søvnproblemer enn dem som ga blaffen.

Engstelsen er altså ikke bare et symptom på søvnløshet, men kan være en medvirkende årsak.

Ond sirkel

Bekymringene kan komme om natta, når man ligger der lys våken, og om dagen, når man er trøtt og ikke fungerer skikkelig. Det blir en ond sirkel, der man bekymrer seg for at man ikke skal bli kvitt søvnproblemene. Da kan de bli verre.

– Bekymring utgjorde faktisk en større risiko for langvarig søvnløshet enn uheldige vaner som å ta en lur midt på dagen, sier Norell-Clarke.

De som sov godt på sikt tenkte annerledes.

– De ga mindre oppmerksomhet til sine søvnproblemer. De så mindre på klokka om natta, kjente mindre etter om de var trøtte på dagen, sier forskeren.

– Dette er ikke overraskende, sier Bjørn Bjorvatn, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

– Vi ser ofte hos pasienter at nettopp det å være redd for ikke å få sove virker negativt på innsovning. Andre studier viser det samme, men det er flott at det blir dokumentert i større grad hvordan dette utvikler seg over tid, sier Bjorvatn til forskning.no.

– Ikke bry deg for mye

Det er mye forskning som tyder på at søvnmangel kan være helseskadelig.

Dette gjelder ikke deg som har en og annen søvnløs natt. Den som trenger behandling har søvnproblemer som varer i månedsvis.

– Alle sover dårlig iblant, særlig når det er mye stress i livet. Det er ikke farlig. Men blir problemene langvarige, må man søke hjelp, sier Norell-Clarke.

Definisjonen på søvnløshet som hun har brukt, gjelder deg som har problemer mer enn tre netter hver uke, over minst tre måneder. Søvnproblemene påvirker dagen din, slik at du fungerer dårligere i jobb eller fritid.

For de søvnløse tar det mer enn en halvtime å sovne om kvelden. De våkner i løpet av natta eller svært tidlig om morgenen, uten å sovne igjen.

Det er mange årsaker til søvnløshet. Arv, angst og depresjon. Bivirkninger av medikamenter, hjerteproblemer, smerter eller stoffskiftelidelser. Kaffedrikking, sein tv-titting og andre vaner kan bidra. De som sover dårligst er kvinner, eldre og de med lav utdanning.

Blant dem som ikke har noen åpenbare grunner til å bli liggende våkne, er nok tankemønstrene viktige, tror Bjorvatn.

– Det er viktig ikke å bry seg for mye, selv om jeg kan forstå at folk gjør det, sier han.

Oftere deprimerte

Bjorvatn mener at de som i utgangspunktet har lett for å bekymre seg, i større grad er urolige også for søvnen.

Tankespinnet som fører til mange bekymringer er felles for søvnløse og de som sliter med depresjon.

– Begge grupper tenker negativt om framtida, at det ikke er noe håp om å bli frisk, sier den svenske forskeren Norell-Clarke.

Deprimerte er ofte søvnløse. Folk med søvnproblemer har også høyere risiko for å rammes av depresjon enn dem som sover godt.

– Ta tak tidlig

Tankemønstrene kan endres, psykologisk behandling som forsøker å snu negative tanker har vist seg å være nyttig.

I en mindre studie av 64 personer som led av både søvnløshet og depresjon, fant Norell-Clarke at det å forandre tanker om søvn gjennom kognitiv atferdsterapi lettet begge typer problemer.

Norell-Clarke mener at bekymringene for søvnmangel må tas på alvor tidlig, for å forhindre at søvnproblemer blir langvarige.

– Vi spør om uro, bekrefter Bjorvatn ved søvnsenteret i Bergen.

– Men de som kommer til oss har allerede definerte søvnproblemer. Det vil være vanskelig å fange opp alle som er urolige for søvnmangel i befolkningen. Men det er viktig å være klar over betydningen av bekymringer når de først kommer til behandling.

Referanse:

Clarke, A. N.: Cogito ergo insomnis; I think, therefore I am sleepless. Doktoravhandling ved Örebro universitet.

Har vi en boligboble i Norge?

Økonomene er uenige i om Norge har en boligboble eller ikke. Noen mener at prisveksten ikke gir grunn til bekymring og at de høye prisene kan forklares med høy etterspørsel og få boliger til salgs. Det bygges nemlig for få nye boliger samtidig som det er høy arbeidsinnvandring, høy innflytting til byene, lav arbeidsledighet, høy inntektsvekst og lav rente.

- Men hva hvis en eller flere av disse faktorene skulle svikte, spør professor i samfunnsøkonomi ved NHH Ola H. Grytten.

Se og hør ham forklare hva konsekvensene kan bli, i videospalten En økonom forklarer.

Mystisk måneflekk vokser

Drue-stoff kan hjelpe mot kviser

Klimaendringer bidro til ekstremvær i fjor

Det er noen av konklusjonene i en ny rapport som tar for seg 16 av fjorårets ekstreme værhendelser. Ulike forskergrupper har forsøkt å finne ut om hendelsene ble påvirket av menneskeskapte klimaendringer.

Hele fem uavhengige grupper av forskere kom til samme resultat når de studerte hetebølgen i Australia, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– De har faktisk vist at sannsynligheten for å observere slike ekstreme australske temperaturer i en verden uten menneskeskapte klimaendringer nærmest ville vært lik null, sier Peter Stott fra det britiske meteorologiske instituttet Met Office.

Rekordvarmt

Studiene i rapporten er basert på sammenligninger av faktiske værhendelser og beregninger av hva slags vær vi trolig ville hatt uten global oppvarming.

Vanligvis er det ikke mulig å si med sikkerhet om en bestemt værhendelse er en direkte konsekvens av klimaendringene. Men i enkelte tilfeller – som hetebølgen i Australia – viser beregningene at det aktuelle været ville vært ekstremt usannsynlig hvis ikke temperaturen på jorda hadde steget.

Australske meteorologer måtte i fjor ta i bruk en ny farge på kartene sine for å illustrere de høye temperaturene. Mange varmerekorder ble knust, og tørken var en av de verste noensinne. Skogbranner raste både på det australske fastlandet og øya Tasmania.

Flom i India

Ifølge den nye rapporten er det sannsynlig at klimaendringene også bidro til ekstremvær i flere andre deler av verden i 2013.

Både i Vest-Europa, Kina, Japan og Korea var sommeren svært varm. Varmeperiodene i alle disse landene er eksempler på hendelser som er blitt mer sannsynlige som følge av global oppvarming.

Det samme gjelder fjorårets tørke i New Zealand og et svært kraftig regnvær i India som førte til oversvømmelser som kostet nesten 6000 mennesker livet.

Forskerne fant imidlertid ikke noe som tydet på at klimaendringene medvirket til en kraftig storm i Nord-Europa i slutten av oktober og et voldsomt snøfall i Pyreneene.

– Hindrer oss i å forstå

Den ekstreme tørken i California, som har vart i flere år og utløst en lang rekke skogbranner, blir også behandlet i rapporten. I dette tilfellet spriker resultatene.

En gruppe forskere fra Stanford University kom fram til at klimaendringer har medvirket til at det er blitt mindre regn om vinteren i denne delen av USA. Men to andre grupper mener det fortsatt er usikkert om endringene i klimaet har noe med tørken å gjøre.

Uavhengig av den globale oppvarmingen vil været alltid bli påvirket av naturlige variasjoner. En vanlig oppfatning har derfor vært at vi aldri kan vite om enkeltstående værhendelser skyldes klimaendringer.

Klimaforskeren Sophie Lewis, som har deltatt i den ene studien av hetebølgen i Australia, mener imidlertid at det blir for kategorisk å si det slik.

– Denne typen uttalelser er lite nyttige. De hindrer oss i å forstå hvordan klimaendringene påvirker det vi opplever, sier Lewis til avisa The Guardian. (NTB)

Romersk fort funnet midt i tysk by

En gruppe tyske arkeologer har oppdaget restene fra en romersk festning som huset hele 500 mann i perioden 70–120 e.Kr. Det skriver LiveScience.

Forhistorisk søppel er gull verdt

Bildene i galleriet stammer fra utgravingen som foregår i den tyske byen Gernsheim like ved Rhinen.

Her har arkeologene klart å grave frem noe folk vanligvis ikke setter nok pris på, nemlig forhistorisk søppel.

Hans-Markus von Kaenel, som er professor ved Goethes universitetsinstitutt for arkeologi, forteller at søpla ble kastet ut i grøftene da den siste gruppen av romerske soldater forlot stedet.

Arkeologer kan dermed glede seg over gamle potteskår, som gjør det mulig å bestemme nøyaktig når fortet ble lagt ned.

– Vi har virkelig truffet jackpot med denne utgravingen, sier von Kaenel til LiveScience.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.