Slik skal Apple Pay fungere

Apple gjorde det i september klart at de ønsket å rulle ut Apple Pay i løpet av høsten i USA, og dette skal være mer eller mindre i rute, ifølge nettstedet 9to5mac.

Deres kilder hos Apple har vist til opplæringsmateriale som forklarer tydelig hvordan tjenesten settes opp og hvordan den fungerer.

Oppsettet av Apple Pay skjer via Passbok-appen eller innstillinger, og man kan legge til opptil åtte kredittkort, enten manuelt eller ved å skanne dem med telefonens kamera.

Det ser ut til at tjenesten vil gi brukerne langt flere muligeter enn bare oversikt over tilgjengelige kort. For hvert kort koblet til kontoen vil man kunne få opp oversikt over nylige transaksjoner, muligheten til å kontakte banken og få varslinger. Når et kort utløper kan Passbok også automatisk oppdatere utløpsdato. Hvor mange av de tjenestene vil fungere med norske banker er foreløpig ikke avklart.


Oppsettskjermene for tjenesten.

Ansatte i Apple-butikker skal læres opp til å fokusere på brukervennlighet og sikkerhet, og det er blant annet verdt å merke seg at kvitteringer fra kjøp foretatt med Apple Pay vil ikke vise kundens kontaktinformasjon, kun de siste fire siffrene som tilhører en unik identifikator fra tjenesten.

I dedikerte Apple-butikker vil de ansatte også kunne sjekke kundenes iPhone med spesialprogramvare om noe er feil med tjenesten. Denne programvaren vil kunne sjekke om det er noe feil på kundens telefon, eller om de må konktate banken sin.

Ifølge flere Apple-ansatte skal Apple Pay allerede være operativ i en av kafeene ved Apple-bygget i Cupertino.

Det forventes at Apple vil offentliggjøre de siste detaljene om Apple Pay på deres kommende pressekonferanse førstkommende torsdag, og det offisielle utrullingen i USA vil kjøres i gang kort tid etter.

Evry kan bli finsk

Norges største IT-selskap med 10.000 ansatte kan få finske eiere. Nærmere bestemt konsulentkjempen Tieto.

Tieto er én av tre gjenværende aktører i budkrigen om Evry. De to siste er det britiske investeringsselskapet Apex Partners, samt ytterligere ett privat investeringsselskap, skriver Reuters med bakgrunn i fire ulike kilder.

En budrunde nummer to ventes ifølge nyhetsbyrået klar i midten av november.

Evry er resultatet av en rekke oppkjøp og sammenslåinger, sist fusjonen mellom EDB og Ergogroup for fire år siden.

Det var i slutten av august at selskapet varslet salg av selskap som ett mulig utfall som ledd i en pågående strategiprosess. Evrys største eiere Telenor og Posten, som til sammen kontrollerer 70,2 prosent av selskapet, har uttalt støtte til en slik prosess.

Tieto med hovedkvarter i Helsinki hadde ved årsskiftet 14.700 ansatte og opererer i rundt 20 land. Dersom de kjøper opp Evry, som har en markedsverdi på drøyt 4,5 milliarder kroner, kan det skape en enda større nordisk IT-gigant.

Det kan være med på å demme opp mot globale indiske aktører som blant Tata Consulting Services og HCL som de siste årene har knepet en rekke større kontrakter i Norden.

IT-analytiker Per Gunnar Nordahl i Arctic Securities har i flere kommentarer til medier sagt at han holder en fusjon mellom Tieto og Evry som det mest sannsynlige utfallet.

– Det hadde vært et attraktivt scenario som hadde gitt mye verdier. Det er fornuftig med tanke på at du får en bredere plattform som gjør at du blir mer konkurransedyktige mot større internasjonale aktører og at selskapet kan drifte mer effektivt, har Nordahl tidligere sagt til Dagens Næringsliv.

Slipper å slåss mot Rockstar i Texas

Canada-baserte Rockstar Consortium, som eies av Apple, Microsoft, Blackberry, Ericsson og Sony, saksøkte i fjor høst Google og flere av selskapene som tilbyr Android-baserte enheter. Ifølge Rockstar krenker Android flere patenter som Rockstar eier. Selskapets patentportefølje består blant annet av patenter fra det konkursrammede teleselskapet Nortel.

I USA har Rockstar en avdeling i Plano, Texas, og søksmålene mot Google og de øvrige selskapene ble innlevert ved United States District Court Eastern District of Texas. Denne domstolen er kjent for å dømme til fordel for patenteiere, også rene patenttroll.

For å unngå slike forhold, har lenge Google forsøkt å få flyttet rettssaken fra Texas til California. Etter flere runder i retten, som omtales her av Ars Technica, gikk Google til slutt til U.S. Court of Appeals for the Federal Circuit. Selskapet hevdet at dommeren ved Eastern District of Texas-domstolen har vist dårlig skjønn ved å vektlegge at Rockstars filial i Texas skulle være avgjørende for hvor rettssaken bør holdes.

I slutten av forrige uke ble det kjent at ankedomstolen har gitt Google medhold. Men ikke bare det. U.S. Court of Appeals for the Federal Circuit har ifølge Reuters også kommet fram til at det ikke har noen hensikt å arrangere rettssakene mot de saksøkte leverandørene av Android-enheter – noe som i alle fall omfatter Samsung, HTC, Asus, LG og ZTE – før rettssaken mot Google er fullført. Domstolen mener nemlig at sakene er såpass like når det gjelder spørsmål om eventuell krenkelse og ugyldiggjøring av patenter at dette kan avgjøres i én eneste rettssak, nemlig den mellom Rockstar og Google i California.

Samsung lover mye raskere Wi-Fi

Det er et kjent faktum at hastighetene på trådløse nett påvirkes av naturlige barrierer som vegger, gulv og andre fysiske elementer.

Dermed er det vanskelig å nå hastighetene som de fleste ruterne lover. Det fører til et sprik mellom de teoretiske og de praktiske hastighetene.

Samsung mener at de har en løsning på det, via en 60 GHz-teknologi, som åpner for hastigheter på opptil 4,6 Gbps, eller 575 megabyte per sekund. Dette skal være rundt fem ganger raskere enn dagens maksimale hastigheter på 866 Mbps, eller 108 megabyte per sekund.

Selskapet skriver at dette betyr at en film på 1 GB vil kunne overføres mellom trådløse enheter på under tre sekunder, og ukomprimert HD-video vil kunne strømmes fra en mobil enhet til en TV i sanntid, uten noe forsinkelse.

Standarden kalles for 802.11ad, og grunnen til at hastigheten er så effektiv skal være at Samsung eliminerer forstyrrelser mellom kanalene, uansett hvor mange enheter bruker samme nettverk.

Via diverse teknologier skal Samsung også ha løst problemet med bølger som stanses av vegger og andre objekter, det innebærer både nytt kretsdesign, nye modemteknologier, samt en antenne som gir mye bedre dekning. For å øke den totale signalkvaliteten har Samsung også utviklet noen helt nye teknologier som optimaliserer kommunikasjonen ekstremt raskt i tilfelle forstyrrelser.

Samsung forventer kommersiell utrulling av de første 802.11ad-produktene i løpet av neste år. De ser for seg bruk i audiovisuelt utstyr, medisinske teknologier og telekommunikasjon, og planen er også å bygge inn 802.11ad i smarte hjem og andre initiativer relatert til tingenes internett.

Nye funn fra 2000 år gammelt skipsvrak

Det store seilskipet, som nå ligger på bunnen av det Egeiske hav i Hellas, sank sannsynligvis en gang mellom 70 og 60 f.Kr.

Vraket ble oppdaget i 1900, og tidlige ekspedisjoner fant en mengde luksusvarer i restene av lasterommet til skipet, som har fått navnet Antikythera-vraket, oppkalt etter øya i nærheten.

Nå er en ny ekspedisjon fått lov til å gjøre utgravninger ved vraket, leder av amerikanske Woods Hole Oceanographic Institution.

Bronsespyd og ankre

Under Dden første ekspedisjonen på begynnelsen av 1900-tallet ble det funnet mye, men dykkerteknologien var ikke spesielt god på denne tiden.

To av dykkerne skal ha blitt lamme, og én ble rammet av dykkersyke, ifølge hjemmesidene til instituttet.

Blant de nye funnene som dykkerne har gjort, er et stort bronsespyd som sannsynligvis ble holdt av en marmorstatue som forestilte en kriger.

Forskerne har også funnet ankre og skipsdeler, blant annet bronseringer for tauverk som har overlevd 2000 år på havbunnen. De har også sett at objekter fra skipet er spredd over et mye større område enn man trodde før.

Sannsynligvis var også skipet mye større enn man tidligere trodde, og planker fra skipet antyder at det var over 50 meter langt.

Blant funnene var også en intakt keramikkmugge og rester av et utskåret sengebein.

På begynnelsen av 1900-tallet ble det gjort spektakulære funn ved dette vraket, og man tror at skipet fraktet en skipslast med luksusvarer fra Hellas til Roma.

Bronsestatuer, smykker og glass ble funnet ved vraket, men det mest berømte er Anikythera-mekanismen, en svært avansert klokkemekanisme som blir kalt den første kjente analoge datamaskinen. Dette funnet ble gjort i 1902.

Vanskelige forhold

Vraket ligger på rundt 60 meters dyp, som er for dypt for vanlig dykkerutstyr.

Dykkerne bruker et lukket pustesystem, hvor CO2 fjernes fra det utpustede okysgenet, som sirkulerer videre gjennom systemet.

Ekspedisjonen bruker også en svært avansert dykkerdrakt som kalles Exosuit.

Se video om drakten under

Nye funn fra 2000 år gammelt skipsvrak

Det store seilskipet, som nå ligger på bunnen av det Egeiske hav i Hellas, sank sannsynligvis en gang mellom 70 og 60 f.Kr.

Vraket ble oppdaget i 1900, og tidlige ekspedisjoner fant en mengde luksusvarer i restene av lasterommet til skipet, som har fått navnet Antikythera-vraket, oppkalt etter øya i nærheten.

Nå er en ny ekspedisjon fått lov til å gjøre utgravninger ved vraket, leder av amerikanske Woods Hole Oceanographic Institution.

Bronsespyd og ankre

Under Dden første ekspedisjonen på begynnelsen av 1900-tallet ble det funnet mye, men dykkerteknologien var ikke spesielt god på denne tiden.

To av dykkerne skal ha blitt lamme, og én ble rammet av dykkersyke, ifølge hjemmesidene til instituttet.

Blant de nye funnene som dykkerne har gjort, er et stort bronsespyd som sannsynligvis ble holdt av en marmorstatue som forestilte en kriger.

Forskerne har også funnet ankre og skipsdeler, blant annet bronseringer for tauverk som har overlevd 2000 år på havbunnen. De har også sett at objekter fra skipet er spredd over et mye større område enn man trodde før.

Sannsynligvis var også skipet mye større enn man tidligere trodde, og planker fra skipet antyder at det var over 50 meter langt.

Blant funnene var også en intakt keramikkmugge og rester av et utskåret sengebein.

På begynnelsen av 1900-tallet ble det gjort spektakulære funn ved dette vraket, og man tror at skipet fraktet en skipslast med luksusvarer fra Hellas til Roma.

Bronsestatuer, smykker og glass ble funnet ved vraket, men det mest berømte er Anikythera-mekanismen, en svært avansert klokkemekanisme som blir kalt den første kjente analoge datamaskinen. Dette funnet ble gjort i 1902.

Vanskelige forhold

Vraket ligger på rundt 60 meters dyp, som er for dypt for vanlig dykkerutstyr.

Dykkerne bruker et lukket pustesystem, hvor CO2 fjernes fra det utpustede okysgenet, som sirkulerer videre gjennom systemet.

Ekspedisjonen bruker også en svært avansert dykkerdrakt som kalles Exosuit.

Se video om drakten under

Hvorfor kjenner vi vann som vått på huden?

Å bli våt på hendene eller kroppen er en helt hverdagslig opplevelse. Vi dusjer, vasker hendene og lager mat, og de aller fleste av oss kjenner stor forskjell på om vi er våte eller ikke.

Men hvordan føler vi egentlig fuktighet? Forskerne bak en ny studie, publisert i Journal of Neurophysiology, mener det ikke virker som om huden har noen spesialiserte reseptorer for å kjenne vått, i motsetning til for eksempel smerte- eller temperaturreseptorer.

Ved hjelp av flere forsøk mener forskerne de har laget den første nevrofysiologiske modellen for å forklare fuktighetsfølelsen.

Ifølge forskerne henger temperatur uløselig sammen med fuktighetsfølelsen, og forsøkene deres viser at folk ble flinkere til å identifisere om huden var våt når vannet var kaldere.

En illusjon?

Forskerne bak studien jobber ut ifra en hypotese om at fuktighetsfølelsen er en sanseillusjon, og at hjernene våre lurer oss til å kjenne våt væske, blant annet basert på forventninger og tidligere erfaringer og med våte objekter eller vann.

Det finnes også flere andre eksempler på hvordan illusjoner påvirker sansene våre.

Ifølge teorien bruker hjernen tidligere ervervet kunnskap, og en sammenblanding av mange sanseinntrykk som temperaturfølelsen og trykkfølelse på huden, for å gjette seg fram til den mest sannsynlige årsaken bak følelsen.  

I tidligere forsøk gjort av noen av de samme forskerne, viste de at folk lures til å tro at armene deres er våte hvis de blir utsatt for en kald og tørr overflate rett på huden.

Forskerne foreslår nå at fuktighetsfølelsen er sammenflettet med evnen til å føle kulde og mekanisk trykk på huden. Disse signalene blir båret fra huden til hjernebarken av A-nerver, som forskerne kaller det i rapporten.

For å teste ut hypotesen, brukte de 13 mannlige studenter i en serie forsøk.

25, 30 og 35 grader

Forsøkspersonene ble utsatt for vann med tre forskjellige temperaturer, 25, 30 og 35 grader, på to forskjellige steder på armen. Enten på et hårete oversideområde på underarmen, eller den tykke huden på fingertuppene.

Personene satt med armen gjennom et hull i et skjermbrett, så de ikke kunne følge med på eksperimentet. Deretter fikk de våte bomullsdotter med forskjellige temperaturer plassert på armen, eller fingertuppene.

Det viste seg at oppfattelsen av fuktighet på huden hang tett sammen med temperaturen på vannet. Selv om væskemengden var helt lik i alle temperaturvariantene, oppfattet forsøkspersonene det kalde vannet som mer vått enn det varmere vannet.  

Jo høyere temperatur på vannet, dess vanskeligere var det å vurdere fuktigheten. Forskerne fant også at det hårete området på armen var mer sensitiv for fuktighet enn fingertuppene.

Forskerne gjennomførte også eksperimentet etter å ha blokkert A-nervene ved hjelp av kompresjon på armen. Da ble fuktighetsfølelsen kraftig redusert.

En modell over fuktighetsfølelse

Selv om utvalget i dette eksperimentet var ganske lite, mener forskerne at resultatene fra dette og tidligere eksperimenter peker i retning av at fuktighetsfølelse er en perseptuell illusjon, som er helt avhengig av trykkfølelse og temperatur.

De tror at hjernen tolker beskjedene fra huden, og sammenligner det med det forskerne kaller en ”typisk våt stimulering”, som allerede er lært gjennom tidligere erfaringer. 

Samtidig er det også en betydelig mekanisk følelse av fuktighet på kroppen, hvor man kjenner fuktigheten selv om den ikke er kald, som for eksempel i varmt og fuktig klima, eller i varmt vann. Forskerne tror at andre, sensitive deler av huden kan også spille en rolle i å bedømme fuktighet.

I rapporten mener de også at denne kunnskapen kan potensielt hjelpe med å forstå visse symptomer på for eksempel Multippel Sklerose eller Polynevropati, hvor pasienter plutselig kan oppleve en følelse av kald fuktighet over deler av kroppen.

Forskerne har også samlet resultatene i en nevrofysiologisk modell over fuktighetsfølelsen, som kan sees i den publiserte artikkelen.

Referanse

D.Filingeri: Why wet feels wet? A neurophysiological model of human cutaneous wetness sensitivity. Journal of Neurophysiology. DOI: 10.1152/jn.00120.2014

Ølet ditt inneholder hundrevis av insekter

I takt med at jordens befolkning vokser seg større og større, oppstår det utfordringer. Blant annet må vi finne ut hvordan vi skal brødfø alle. Matproduksjon tar opp plass, bruker flere naturressurser og medfører høye CO-utslipp.

Ifølge folkene bak den amerikanske YouTube-kanalen ASAP Science er det derfor på tide å tenke i nye baner: De har undersøkt fordelene ved å spise insekter:

Ifølge Nanna Roos, som er førsteamanuensis ved human ernæring ved Københavns Universitet, er det ikke noen dum idé. Hun mener insekter er fremtidens matvare.

– For mange mennesker i Asia, Afrika og Latin-Amerika er det normalt å bruke insekter i maten, for eksempel sommerfugllarver og biller. Men det er også relevant for oss i Vesten. Landbruket står ovenfor en proteinkrise. Derfor vil en industrialisert insektproduksjon også komme hit, sier hun.

Døde insekter i ølet

Det kan virke uappetittlig å spise insekter, men de finnes allerede i mange matvarer.

Ifølge ASAP Science er det små insekter i spinat og peanøttsmør – og hele 258 små insekter, slik som trips og midd, per 100 gram øl.

Nanna Roos tror ikke det er noe forbrukerne bør tenke så mye over. Insektene er nemlig helt ufarlige.

– Det finnes små insekter i alle industrielle grønnsaks- og fruktprodukter. I USA har matvaremyndighetene faktisk innført standarder for hvor mange insekter de kan inneholde, sier hun.

Sirisser er miljøvennlige

ASAP Science lister opp fordeler ved å bruke for eksempel sirisser som mat:

Plass: Om lag 38 prosent av landområdene på jorden brukes til landbruk, og det krever plass å produsere kveg, kyllinger og griser. Det kreves om 400 kvadratmeter for å produsere et kilo storfekjøtt. Til sammenligning krever det bare 30 kvadratmeter å produsere den samme mengden av sirisser.

Drikkevann: På tross av at flere mennesker må bo i områder uten adgang til rent drikkevann, brukes 70 prosent av vannet til landbruk. Det kreves svimlende 22 000 liter vann for å produsere ett kilo storfekjøtt. Et kilo svinekjøtt krever 3500 liter vann og et kilo kyllingkjøtt 2500 liter. Å produsere den samme mengden sirisser krever bare én liter.

– Sirisser har en høy vekstrate fordi det ikke går særlig mange ressurser til vedlikeholdet av dem. Det er klart at det krever mer å vedlikeholde en 200 kilo tung ku som skal produsere en kalv. Med insektene er det annerledes fordi de vokser raskt, og vi kan høste dem når de er store nok, sier Nanna Roos.

– De tar ikke mye plass og kan stables i høyden. Dessuten gir ikke produksjonen særlig mye utslipp av CO₂.

– Vi spiser allerede reker

Det er nok de færreste som stikker ut i hagen for å finne litt småkryp til middagsmat. Den vestlige delen av verdenen er særlig tilbakeholden når det gjelder de små dyrene.

Ifølge ASAP Science skyldes det at et kaldere klima fører til færre insekter. Dessuten har man i Vesten et velutviklet landbruk.

Matkulturen har kanskje også en historisk årsak. Noen forskere mener at forfedrene våre fant det sosialt uakseptabelt å spise insekter fordi de mente at det var forbeholdt primitive stammesamfunn.

Imidlertid finnes det ingen gode grunner til å utelate insekter fra matkulturen, sier Nanna Roos.

– Vår oppfatning av insektene kan være påvirket av klimaet, men vi har også massevis av insekter som er spiselige. Det kan være riktig vårt tradisjonelle landbruk kan være årsaken til skepsisen. Man kan forestille seg at insektene ble en fiende fordi de ødela avlingene, sier Roos.

– Hva som er akseptert som mat, er ulike i de forskjellige kulturer. I Vesten synes vi at insekter er ekle, men likevel spiser vi både reker, hummer og skjell, ikke er så ulike. Og østers og skjell spiser vi jo hele, med innvoller og alt, sier hun.

Kan hjelpe u-land

Ifølge ASAP Science er det mye proteiner, vitaminer og mineraler i insekter.

– Det er høye nivåer av jern og sink i sirisser. Insekter kan også være en kilde til gode fettstoffer, slik fisk er. Vi vet imidlertid ikke hvor godt mineralene fra insekter blir tatt opp i kroppen, sier Nanna Roos.

– I u-land er det stor mangel på animalske produkter, og derfor kan insektene være et viktig tilskudd. Det kan bidra til å hindre underernæring, sier hun.

Må investere i nye produksjonssystemer

Nanna Roos ser imidlertid flere utfordringer.

– I Europa har vi nok mat, så vi er også veldig restriktive. Vi har reguleringer for hva man kan bruke til husdyrfôr. Derfor foregår det et arbeid på EU-nivå for å kunne bruke insektprotein på en sikker måte, sier hun.

Dessuten mener Roos at det er gjort for lite forskning på området. Man bør undersøke hvilke insektarter som har et høyt næringsinnhold, og hvordan man kan utvikle et effektivt produksjonssystem, avslutter hun. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

NASA planlegger asteroidebolig

Et rom med runde vegger, med vektløs utsikt mot en liten steinklode like ved, og måneskiva fjernere i bakgrunnen – det er hva amerikanske astronauter kan oppleve rundt år 2021, hvis planene til NASA går i oppfyllelse.

Dette lille oppholdsrommet ute i det store verdensrommet vil være en sylinder, minst fem meter lang og rundt tre meter i diameter, håper firmaet Orbital Sciences.  De har nemlig foreslått at boligen bygges inne i deres romskip Cygnus.

Opptil to måneder i rommet

Cygnus har allerede fløyet to turer til den internasjonale romstasjonen med utstyr, men ennå ikke mennesker. Tanken til Orbital er at Cygnus-boligen skal brukes sammen med NASAs nye romskip for lengre romferder, romkapselen Orion.

Orion ligner mye på måneskipet Apollo fra 1960-tallet, men er mer teknologisk avansert, og kan romme fire astronauter, mot tre i Apollo.

Selv om Orion er mer romslig enn Apollo, vil en ekstra boligmodul gi astronautene både forsyninger og plass nok til å forlenge oppholdet ved asteroiden fra en snau uke til opptil to måneder.

Skal besøke asteroide

Orion er bygget for reiser til både månen og Mars, men i første omgang vil altså romskipet trolig bli brukt for å besøke en asteroide, en av de utallige småklodene som det er flest av mellom planetene Mars og Jupiter.

Hvis NASAs prosjekt Asteroid Redirect Mission blir gjennomført, vil først et ubemannet romskip ta av fra jorda i 2017. Vel ute i verdensrommet vil romskipet stige i spiral vekk fra jordas tyngdefelt, drevet av en rakettmotor på solenergi.

Den vil være økonomisk i drift, men til gjengjeld ha liten skyvkraft.  Derfor vil romskipet bruke rundt halvannet år på å nå fram til asteroiden. Vel framme vil den fange inn en åtte meter stor asteroide i en slags sekk, og dra den med seg til en bane rundt månen. En annen plan går ut på å hente en mindre stein fra overflaten på en større asteroide.

Her vil astronautene om bord på Orion møte asteroiden og det ubemannede romskipet rundt 2021. De vil hente ut steinprøver av asteroiden, og hvis boligdrømmen i rommet går i oppfyllelse, vil de kunne arbeide ute i de eventyrlige omgivelsene i opptil 60 dager, ifølge en artikkel på nettstedet Space News.

Video fra NASA som viser den bemannede delen av Asteroid Redirect Mission, men uten boligmodulen.

Også NASA interessert

Asteroiden vil bli parkert i en spesiell type bane, høyt over månen. Banen går i motsatt retning av den som månen selv, jorda og alle planetene roterer i. Denne baklengsbanen er spesielt stabil, på grunn av samspillet mellom tyngdekreftene fra månen, jorda og sola. Også derfor vil et lengre opphold både være mulig og interessant.

NASAs planer for en bolig ved asteroiden ble lagt fram den 3. oktober av Christopher Moore på Den internasjonale romkongressen i Toronto i Canada.

Christopher Moore er leder på Advanced Exploration Systems Division. Denne avdelingen i NASA utvikler blant annet boliger for reiser til månen og planetene.

More fortalte at NASA nå studerer flere utkast til boliger. Hvis en slik bolig blir ferdig i tide, kan den bli brukt på asteroideferden.

Lenker:

NASA Studying Habitation Module for Asteroid Mission, artikkel på nettstedet Space News

Orbital Proposes Future Deep Space Applications for Cygnus, artikkel i Spaceflight Insider

Cygnus Beyond Low-Earth Orbit – Logistics and Habitation in Cis-Lunar Space, foiler fra foredrag av Carl Walz, Orbital Corporation

Deep Space Habitat, NASAs nettsider om boliger for romferder til månen og planetene

NASA´s Fiscal Year 2014 Asteorid Strategy, foiler med blant annet oppdatert tidslinje for Asteroid Redirect Mission, foredrag av NASAs visedirektør Robert Lightfoot på Den internasjonale romkongressen i Toronto, Canada 3. oktober 2014

Dr. Christopher Moore: Technology Development for NASA´s Asteroid Redirect Mission, paper lagt fram på Den internasjonale romkongressen i Toronto, Canada 3. oktober 2014

Barne- og ungdomsarbeidere dropper fagbrevet

Helse- og ungdomsarbeiderfaget er et av de mest populære fagene innen videregående opplæring.

Men frafallet på veien mot fagbrev er stort. Stadig færre velger lærlingveien. I stedet velger ungdommene påbygging til studiekompetanse.

Fafo-forskerne Mona Bråten og Anna Hagen Tønder har nå samlet kunnskapen vi har om hvordan elevene i det relativt unge faget barne- og ungdomsarbeid har det og hvordan de tas imot i arbeidslivet. 

Gjennomgangen viser at det er store forskjeller i bruken av fagkompetansen, og at interessen for fagarbeidere er vidt forskjellig mellom kommuner og i en viss grad også mellom fylkene.

De fleste jobber i barnehager, der andelen barne- og ungdomsarbeidere var 12 prosent i 2010.

– Noen arbeidsgivere satser systematisk på fagarbeidere, mens andre bare tar inn ufaglærte. I private barnehager er barne- og ungdomsarbeiderne så godt som fraværende. Hvordan dette påvirker arbeidsmiljø og kvaliteten på arbeidet vet vi ennå ikke, forteller prosjektleder Bråten.

Stort frafall

Om lag halvparten av elevene fra barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 går videre til påbygg. Under tre av ti begynner rett i lære, ifølge en Nifu-rapport.

For dem som tar fagbrev, velger dessuten mange påbygging for å ha muligheten til høyere utdanning. Ikke alle lykkes med disse ambisjonene.

– Mange som begynner på påbygging stryker. Og mange som hadde tenkt å starte på høyere utdanning, begynner ikke likevel – kanskje på grunn av for dårlige karakterer, sier Hagen Tønder.

Har lyst til å jobbe med barn og unge

Hvorfor fagbrevet er såpass lite ettertraktet har forskerne ennå ikke svar på. Men det ser ikke ut til at liten interesse eller mangel på lærlingplasser kan være den eneste årsaken. 

Fafo-forskernes tror elevenes vurdering av hvilke muligheter de har i arbeidsmarkedet med et fagbrev påvirker valgene, samtidig som høyere utdanning anses for å gi langt bedre muligheter i arbeidsmarkedet. 

For 85 prosent av de fagutdannede venter det arbeid i barnehager, skoler eller SFO-ordningen (tall fra 2012). At denne sektoren i liten grad er tilpasset fagutdanningen spiller trolig også inn. Den er preget av en stor andel midlertidige stillinger og deltidsstillinger.

Lov- og avtaleverket legger i liten grad opp til en myk overgang mellom utdanningen og fast arbeid for fagarbeiderne.

– Mange av dem vi har intervjuet sier at det er barn og unge de har lyst til å jobbe med. Kanskje er det bedre for dem å ta fagbrev, jobbe noen år, før de så eventuelt tar høyere utdanning. Men denne muligheten er det i liten grad lagt opp til i dag, forteller Hagen Tønder.

Kombinere fagbrev og høy utdanning

Den såkalte y-veien er i dag mest vanlig for ingeniører og teknikere. Y-veien er høyere utdanning for dem som har et relevant fagbrev, men som mangler studiekompetanse.

Fafo-forskerne ser gode argumenter for at en lignende ordning kan utvikles for barne- og ungdomsarbeidere.

– Vi kan på den måten gi elevene en enklere vei for å kombinere fagbrev med høyere utdanning. Fagbrevet ville sannsynligvis blitt mer attraktivt. Kanskje ville også læringsmiljøet blant elevene bli bedre om motivasjonen for å fullføre løpet med fagbrev var sterkere, sier Hagen Tønder.

Skviset i midten

Helsefagarbeidere har en risiko for å komme i skvis mellom ufaglærte og høyt utdannede. Deres kompetanse kan bli lite brukt, i motsetning til sykepleierne, slik at de blir stilt på linje med personer uten fagutdanning.

Selv om barne- og ungdomsarbeiderne kun står i et slikt konkurranseforhold til ufaglærte, kan også lignende problemer ramme dem.

– Særlig barnehager kan være preget av flat struktur, der barne- og ungdomsarbeiderne gjør den samme jobben som ufaglærte. Fagarbeiderne vil da kunne oppleve at det var liten vits å ta et fagbrev, forteller Bråten.

– Helt generelt må personer med fagbrev ha en egen plass mellom ufaglærte og ansatte med høyere utdanning. Kompetansen deres må bli verdsatt og brukt. Uten en slik plass vil ikke faget være bærekraftig, utdyper Hagen Tønder.

Referanse

Mona Bråten og Anna Hagen Tønder. Barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet. Fafo-notat 2014:10.

Håkon Høst, m.fl. Yrkesutdanning eller allmennutdanning for sektoren? En undersøkelse av elever og lærlinger i Helse- og sosialfag. Nifu. Rapport 30/2012