Eutelsat Broadband kunngjorde i går at selskapet nå tilbyr et satellittbasert bredbåndsabonnement uten begrensninger i mengden datatrafikk som kan overføres med full hastighet. I dag løper gigabytene raskt når man for eksempel ser på strømmet video med HD-kvalitet. Da er nok begrensninger i datamengden man kan laste ned per måned ikke det man helst vil forholde seg til.

Eutelsats bredbåndsprodukter kalles for Tooway. De ble lansert i Norge i fjor.

– Siden april har vi vokst fra 600 til nesten 4000 kunder innen både privat- og bedriftskundesegmentet, sier Julia Kyngäs, som er selskapets salgssjef for Norden og Baltikum, i en pressemelding. Hun mener at kombinasjonen av pris, hastighet, dekning og stabilitet er hovedårsakene til tilstrømningen av kunder. Eutelsat har omtrent 150 000 bredbåndskunder i Europa.

Det nye abonnementet heter Tooway Infinite. Ifølge selskapet vil dette bare tilbys til de tusen første kundene som bestiller det. Abonnementet innebærer nedlastingshastighet på opptil 22 megabit per sekund og opplastingshastighet på opptil 6 megabit per sekund. Det er betydelig høyere enn det som mange steder er tilgjengelig med DSL-teknologier.

Men også prisen er høyere. Tooway videreselges i Norge av blant annet Breiband.no, som tar 1499 kroner i måneden for Fri-abonnementet.

Det gjøres stadig framskritt innen det fagfeltet som ofte omtales som kunstig intelligens. Hva intelligens er og hva det vil si å kunne tenke, er ikke så lett å definere. Men kan nok med sikkerhet si at ingen av dagens datamaskiner har en intelligens som er på nivå med det som er vanlig hos mennesker.

Tidligere i år kom det en nyhet om at en virtuell tenåring, altså et dataprogram, hadde bestått Turing-testen, som ble introdusert av Alan Turing i 1950. Testen går enkelt forklart ut på om mennesker kan finne ut om de i dialog med en datamaskin eller et annet menneske. Dersom en datamaskin greier å overbevise en gitt andel testpersoner om at den er et menneske, har den bestått Turing-testen.

Testresultatene i sommer ble møtt med ikke så rent lite skepsis. Så det er i alle fall ikke full enighet om at Turing-testen nå har blitt bestått for første gang.

Lovelace 2.0
I forrige uke presenterte Mark Riedle, en professor ved Georgia Institute of Technology et alternativ til Turing-testen. Den tar utgangspunkt i at det å skape visse typer kunst også krever intelligens. Testen kalles for Lovelace 2.0, oppkalt etter kvinnen som av mange regnes som verdens første programmerer, Ada Lovelace, som ble født i 1815. En tidligere test med samme navn kom i 2001. Den forsøker ifølge Riedle å formalisere begreper som nyskaping og overraskelse, men har blitt kritisert for å være umulig å bestå.

– Det er viktig å være klar over at Turing aldri mente at testen hans skulle være den offisielle målestokken for om en maskin eller et dataprogram faktisk tenker som et menneske, sier Riedl i en pressemelding.

– Likevel har den blitt nettopp dette, og den har vist seg å være en svak test fordi den er basert på manipulasjon, sier Riedle. Han mener at en bedre måte å måle på vil være en test som ber en kunstig agent om å skape en artefakt som krever et bredt spekter av intelligente evner på menneskenivå.

En artefakt kan i denne sammenheng være alt fra et maleri eller poesi til arkitektonisk design eller en oppdiktet fortelling.

Offisielt heter testen Lovelace 2.0 Test of Artificial Creativity and Intelligence. Den omtales i detalj i dette artikkelen.

Kravene
En kunstig agent vil kunne bestå testen dersom den utvikler en kreativ artefakt basert på et utvalg av artistiske genrer som krever intelligens på menneskenivå, og at artefakten overholder visse kreative begrensninger som er gitt av en menneskelig eksaminator.

I tillegg må den menneskelige eksaminator avgjøre om artefakten er en gyldig representasjon av det kreative utvalget og at den oppfyller visse kriterier. Artefakten må oppfylle kriteriene, men trenger ikke å ha noen estetisk verdi. Dessuten må en menneskelig dommer avgjøre om kombinasjonen av utvalg og kriterier ikke er et umulig mål å nå.

Det finnes algoritmer i dag som for eksempel kan lage historier eller malerier. Men til BBC News sier Riedle at ingen av dem vil kunne bestå Lovelace 2.0-testen.

BBC News siterer også et par eksperter som har vekslende syn på om kreativitet er noe som skiller mennesker fra maskiner.

Nett-trollene sprekker ikke i sola. Regjeringen må gjøre mer for å få slutt på den anonyme trakasseringen på nett.

Det var hovedbudskapet statsminister Erna Solberg (H) fikk, da hun inviterte til rundebordsmøte om hatytringer onsdag.

Møtet inngår i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble lagt fram før sommeren.

Statsministeren samlet en rekke fagpersoner og personer som selv har møtt hatefulle ytringer, i regjeringens representasjonsbolig onsdag morgen. Flere delte sin sterke historier på møtet.

Frykter kommentarfeltet
Ingrid Haukeland, som har deltatt i TV-programmene X-factor og Korslaget, fortalte at hun til slutt måtte slutte å lese alle de stygge og krenkende kommentarene som ble lagt ut etter hennes opptredener på TV.

– Jeg håper regjeringen kan lage et system for å fange de nett-trollene som sitter der, sa hun.

Linnéa Myhre var lenge en av landets mest kjente bloggere. Hun fortalte at hun sluttet å blogge for to år siden på grunn av hetsen som etter hvert oversvømmet bloggen hennes. Hun fortalte at hun ba til Gud om at det ikke skulle komme et kommentarfelt under artikkelen de gangene hun ble intervjuet av mediene.

Bård Nylund, leder for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT), fortalte at han uten unntak får trusler og trakasserende meldinger på epost og telefon etter hver eneste TV-opptreden og radiointervju.

– Jeg tåler det som oftest. Det er verre med alle de historiene jeg får om skoleelever som blir hengt ut i sosiale medier uten at noen sier fra, om krenkende skriblerier på skoleskap og dovegger, og om par som leier hverandre og får stygge tilrop på søndagstur, sa Nylund.

Etterlyste strategi
Flere pekte på ytringsfrihetens dilemma. Ytringer som rent juridisk kan være vernet, kan like fullt føre til at andres ytringsfrihet blir begrenset. Hets og trusler gjør at færre tør å delta i det offentlig ordskifte, færre tør å si hva de mener.

Likestillingsombud Sunniva Ørstavik var klar på at politikerne har sviktet.

– Den politikken som så langt har vært ført, har ikke vært tilstrekkelig. Trollene sprekker ikke når de kommer ut i sola, det skjer bare i eventyrene, påpekte ombudet.

Hun ba regjeringen legge fram en helhetlig strategi for å forebygge hatpraten, og etterlyste mer ressurser for å bekjempe problemet.

Jødeforfølgelsen
Statsminister Erna Solberg trakk en parallell til de første norske jødedeportasjonene, som skjedde akkurat denne dagen, 26. november, for 72 år siden.

– I dag, 72 år etter, skal vi minne oss selv på hva hatytringer og trakassering kan føre til i sin ytterste konsekvens, sa Solberg.

– De norske jødedeportasjonene skjedde ikke i et vakuum, de jødene hadde over lang tid og i stadig sterkere grad blitt utsatt for hatefulle ytringer, rasisme og trakassering, påminnet Solberg. (©NTB)

Klimaendringer, vold mot barn og ungdom som havner på siden av samfunnet er eksempler på oppgaver som krever at offentlige fagområder jobber sammen, men der samspillet ikke er satt i system.

Det finnes flere verktøy, men de blir ikke skikkelig utnyttet. Dermed kikker både byråkrater og politikere først og fremst ned i sin egen silo.

Det kommer frem i en fersk rapport fra Difi, kalt «Mot alle odds?» (pdf).

Mange kokker
Detaljene presenteres på Forvaltningskonferansen i regi av Difi onsdag. Digi.no har fått tilgang til rapporten, som også peker på at noe av løsningen kan være å finne på IT-området.

Rapporten henter eksempler fra blant annet ungdom som trenger ulike tiltak fra det offentlige hjelpeapparatet for å komme på rett kurs i livet.

Denne grafikken demonstrerer hvordan involverte aktører på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer byr på utfordringer for å gi en person rett bistand:

Snubletråd
Difi peker i sin rapport på at selve strategien for styring og ledelse i staten er en snubletråd for samspill på tvers av fagområder.

– Mål- og resultatstyringssystemet slik det praktiseres i dag, disponerer i liten grad for tverrsektoriell oppgaveløsning. Det samme gjelder opplegget for budsjettprosessen, men disse styringsprosessene kan gjøres mer tverrsektorielt orientert, heter det.

– Budsjettprosessen åpner for samspill, siden den skjer på regjeringsnivå. Men i praksis er det vanskelig å få gjennomslag for forslag på tvers av fagområder, forklarer seniorrådgiver Astri Hildrum hos Difi.

Hun er prosjektleder for rapporten.

Les også: IT-sjefen må slutte å snakke om teknologi

Uten klar beskjed
I statens eget program for ledelse heter det formelt at virksomhetene skal rekruttere ledere som kan samordning. I praksis følges det ikke opp.

Svensk forvaltning har en organisering som kan gjøre tingene bedre. Der legges det større vekt på samordning tidlig i beslutningsprosessen. Og medarbeiderne har sitt tilsettingsforhold sentralt og ikke i et enkelt departement.

Difi-rapporten peker på muligheten for å bli inspirert av svenskene.

– Men dere kommer ikke med klare anbefalinger om hva som skal til?

– Nei, vi peker på noen områder som bør vies særlig oppmerksomhet. Tydelig politisk lederskap og synliggjøring av samordningsutfordringer blant annet gjennom budsjettprosessen, er sentralt. Ellers er ikke mer konkrete forslag vår oppgave nå. Rapporten blir en del av kunnskapsgrunnlaget i et eget program for styring og ledelse i forvaltningen, sier Hildrum til digi.no.

Sterk IT-ledelse
Et sentralt poeng er tydelig politisk lederskap.

Hvis statsrådene tenker høyt om oppgaver på tvers av sektorene, vil det smitte over på administrasjonen. Uten klare styringssignaler, vil det ikke skje store forandringer.

Digitalisering av tjenester og bakenforliggende fagsystemer i statsapparatet står høyt på dagsorden, men hemmes av slike forhold.

– Digitalisering i offentlig forvaltning støter på en rekke utfordringer knyttet til tempo, styring og ledelse, prosjektgjennomføring og gevinstrealisering. For å utnytte de mulighetene som teknologien gir oss, er det avgjørende at ledere på alle nivåer i forvaltningen har tilstrekkelig kompetanse om hva IKT og digitalisering betyr og kan gjøre for komplekse organisasjoner, skriver Difi.

Tvinger frem samarbeid
Her kan en ny organisering av de digitale tjenestene bidra.

Ideen er fremmet før: Når du åpner nettsiden til det offentlige, er tjenestene sortert på hvilket behov du har, såkalt basert på livshendelser: Fødsel, flytting, ekteskap eller skilsmisse.

Den prosessen tvinger frem et samspill på tvers:

– Det kan medvirke til en samordning mellom dem som deltar i arbeidet med å lage disse tjenestene, forklarer Hildrum.

Les også: Effekten av påbudt digitalisering

Deling avler deling
Digitalisering kan også bidra mer indirekte til samordning, ved at den legger til rette for samarbeid og frivillig tilpasning.

– Det kan skje ved at felles informasjonssystemer gir raskere informasjonsflyt, noe som i sin tur gir grunnlag for bedre kunnskapsdeling og initiativ til samarbeid, for eksempel om felles prosjekter og utredninger/analyser, heter det i rapporten.

Og felles kunnskap om sammensatte saksområder er en forutsetning for effektivt samarbeid, ifølge Difis arbeid.

– Kunnskapen kan ofte være sektorspesifikk, men kjennskap til andre departementers kunnskapsgrunnlag vil være viktig for å forstå de andres roller og behov. Kunnskapsdeling gir derfor et viktig grunnlag for samordning.

Mangler verktøy
På den annen side er det mangel på digitale verktøy for å gjøre dette i praksis, ifølge medarbeiderundersøkelsen i staten fra 2013.

– Mange av våre informanter peker på behov for felles informasjonssystemer og at digitale samhandlingsverktøy kan lette informasjonsutveksling mellom departementene, skriver direktoratet.

Så du denne kommentaren om deling?

Selv om Sony er opptatt av profitt, og velger derfor å nedprioritere visse produktkategorier i tiden fremover (spesifikt TVer og smartmobiler), betyr det ikke at selskapet legger all innovasjonen på hylla.

Ifølge nettstedet Bloomberg som siterer sine anonyme kilder, jobber Sony med en helt ny vri på smartklokke-konseptet, nemlig en klokke som i sin helhet består av en skjerm.

Det betyr at både den tradisjonelle fronten og reimen rundt håndleddet vil kunne fungere som en skjerm, og det vil være utført i en patentert materiale som kalles for elektronisk papir. Teknologien vil både utvide skjermstørrelsen og gjøre det mulig å endre klokkens utseende antakeligvis ved å vise spesifikke bilder eller bakgrunner på skjermen.

Dette med utseende er tydeligvis viktig, da Sony ønsker, ifølge ryktene, å posisjonere smartklokken som et stilikon, fremfor å konkurrere med Apple eller Samsung på det teknologiske. Sony har allerede en mer tradisjonell smartklokke-plattform, kalt SmartWatch, som fungerer med Android-enheter. Den nye klokken skal først og fremst bevise at Sony fortsatt kan overraske.

Det er overraskelsemomentet som har vært mangelvare hos Sony de siste årene, selskapet har en gang i tiden vært kjent for sine mange unike, eksperimentelle og modige produkter, men dette har i stor grad visnet bort den siste tiden.

Toppsjefen Kazuo Hirai startet tidligere i år en ny underavdeling hos Sony som skulle fokusere på innovasjon og mer eksperimentell utvikling, og denne er under hans direkte kontroll. Avdelingen jobber ikke bare med smartklokken, men også med andre prosjekter som såkalte MESH – små byggeklosser som lar entusiaster sette sammen maskinvare-prototyper og betjene dem med et enkelt grensesnitt.

Forhåpentligvis vil den nye smartklokken bevise at Sony fortsatt klarer å være genuint kreative, og skape seg en egen nisje ved siden av andre elektronikk-giganter som satser på det voksende smartklokke-segmentet.

Politikere i den amerikanske delstaten Utah vurderer å fremme et lovforslag som på sikt kan bety at vanntilførselen til NSAs store dataanlegg i Bluffdale, Utah, blir stengt. Dette skriver Wired, som siterer The Salt Lake Tribune. Det er ventet at lovforslaget vil bli stemt over ved Utah House of Representatives tidlig neste år.

NSAs anlegg i Bluffdale ble åpnet for omtrent et år siden. Datasenteret bruker vannet til kjøling av serverne, og det er beregnet at forbruket ligger på nærmere 3,8 millioner liter per dag. NSA har en avtale med Bluffdale om tilgang på billig strøm og vann, noe som ble gitt for å at den lille byen skulle få kontrakten. NSA skal i den forbindelse ha kommet med løfter om å handle i henhold til grunnloven.

– Vi vet alle at dette har blitt brutt, sier sponsor for lovforslaget, Marc Roberts, til The Salt Lake Tribune. Roberts representerer det Det republikanske partiet.

I lovforslaget forbys kommunene i Utah å tilby noen som helst støtte til enhver, føderal etat som driver med datainnsamling og overvåkning.

En eventuell lov vil ikke ha tilbakevirkende kraft, men avtalen NSA har med Bluffdale forfaller i 2021. Da kan det bli vanskelig for etterretningsorganisasjonen å opprettholde virksomheten i Bluffdale, med mindre det tas i bruk helt annen teknologi enn i dag.

Det avhenger dog av at lovforslaget blir vedtatt. Men ifølge The Salt Lake Tribune er det så langt lite motstand å finne mot forslaget i den lovgivende komiteen hvor Roberts er medlem. Men enkelte skal ha uttrykt noe bekymring, ikke for NSA, men for at delstaten regulerer hvem kommunene kan få selge vann til.

– Dette er ikke et lovforslag om et datasenter. Det er en lovforslag om borgerrettigheter, sier Joe Levi, viseformann i Davis County Republican Party, til The Salt Lake Tribune. Levi er også sjefredaktør for nettstedet Pocketnow.

Det er ventet at folkevalgte i Europaparlamentet skal stemme over et forslag om en plan for å dele Google i to, ved at søkevirksomheten skilles ut i et helt uavhengig selskap. Men forslaget møter motstand på flere hold.

Les også: Truer med å dele Google i to

Günther Oettinger, den ferske kommissæren med ansvar for EUs digitale økonomi, sa denne uken, under et arrangement i regi av partiet Christlich Demokratische Union, at slike tiltak er noe som hører hjemme i en planøkonomi, ikke i en markedsøkonomi. Dette skriver Gigaom, som siterer den tyske finansjournalisten Roland Tichy.

Tichy skriver videre at det bare er et konkurransedyktig Europa som kan ta tilbake tapt terreng i den digitale økonomien, men det er uklart om det er Tichy selv eller Oettinger som mener dette.

Les også: Disse skal styre EUs IT-politikk

Oettinger har likevel tidligere kunngjort en ganske tøff linje mot Google. Men til syvende og sist er det ikke Oettinger som har det siste ordet. For det første er han underordnet Andrus Ansip, som er ansvarlig for koordineringen av EUs digitale, indre markedet. Dessuten er det Margrethe Vestager, EU-kommisjonens konkurransekommissær, som har overtatt ansvaret etter Joaquín Almunia. Almunia har ledet granskningen av Googles søkevirksomhet de fire siste årene.

USA
Heller ikke amerikanske politikere setter pris på forslaget det skal stemmes over i Europaparlamentet, selv om et eventuelt vedtak ikke vil ha noen direkte betydning.

Ifølge Financial Times har kongressrepresentanter for både demokratene og republikanerne skrevet flere brev til Europaparlamentet hvor det uttrykkes bekymring for at forslaget et rettet mot amerikanske teknologiselskaper generelt. Det stilles spørsmål om EUs forpliktelser til åpne markeder, og det understrekes at et slikt forslag vil bygge murer i stedet for broer mellom USA og EU, og at slik politikk vil ha en negativ effekt på handelsforbindelsene mellom de to partene.

Mye av kritikken dreier seg om at Google-saken nå er i ferd med å bli en politisk sak, i stedet for å være basert på fakta og juridiske prinsipper.

Ed Black, lederen for CCIA, en amerikansk, teknologiorientert handelsorganisasjon med både Google og flere av selskapets rivaler som medlemmer, skriver i et brev til Financial Times at han anser politiseringen av saken som svært urovekkende. Ikke minst er han skeptisk til at flere europeiske politikere har trukket inn alt fra Snowden-avsløringer til skattemessige forhold i sin argumentasjon.

– Ingen av disse forholdene bør være relevante i en etterforskning av misbruk av markedsmakt, skriver Black.

4G-hastigheter er fortsatt ikke tilgjengelige for alle, selv om dekningen vokser stadig og det selges stadig flere håndsett med støtte for teknologien.

Det er også konkrete planer for videreutvikling av det eksisterende 4G-nettet til å støtte enda høyere hastigheter.

Nye teknologier er imidlertid alltid under forskning og utvikling, og 5G er definitivt noe som står på programmet.

Nå melder Ericsson at de inngår samarbeid med IBM om å utvikle antenner som vil kunne levere 5G-hastigheter. Ericsson forventer at det innen 2019 vil være ti ganger så mye mobil datatrafikk som det er nå, uten at 5G er rullet ut i det hele tatt.

Derfor setter de nå for fullt i gang med å forske på konkret utstyr som vil kunne betjene flere brukere, tillate nye tjenester og gi betydelig høyere datahastigheter. Hastighetene vil kunne lett konkurrere med fastlinjer, skriver Ericsson i pressemeldingen.

IBM og Ericsson jobber med avanserte antenneløsninger som vil kunne romme flere sendere, ta mindre plass, veie mindre og kunne styres elektronisk. Dette vil gjøre det mer lønnsomt og enklere å installere flere sendere innendørs eller i tett bebygde, urbane strøk.

Slike antenner er nøkkelen til at 5G-standarden kan fungere: Forutsetningen er at datakapasiteten ned til enkeltbrukeren er større, samtidig som det støttes et høyere antall enheter samtidig og flere brukere samtidig.

Ifølge Ericsson går det rundt et tiår mellom hver generasjon, og 5G-nettverkene vil rulles ut fra cirka 2020. De ser for seg at 5G er en evolusjon av LTE, og det vil videreføre brukeropplevelsen og åpne for nye applikasjoner for både bransjen og forbrukere.

Teknologier som er relaterte til 5G må utforskes i god tid før utrullingen, slik at støtten for alle standarder er på plass tidsnok.

Ericsson har allerede demonstrert fungerende 5G-teknologi i kontrollerte omgivelser utenfor Stockholm, og nå begynner altså prosessen med å designe infrastruktur som kan støtte dette i den virkelige verden.

Kina har ilagt Microsoft en restskatt på cirka 1 milliard kroner. Saken er den første større reaksjonen mot amerikanske selskaper som er beskyldt for skatteunndragelse i landet, melder Reuters.

Det statlig kontrollerte nyhetsbyrået Xinhua informerte søndag om baksmellen, uten at programvaregigantens navn ble nevnt.

Et ikke navngitt multinasjonalt amerikansk selskap må betale regjeringen i Beijing 840 millioner yuan i restskatt og renter, samt 100 millioner yuan i skatt for det kommende året, het det.

Samlet tilsvarer det litt over en milliard norske kroner.

Selskapet som må punge ut ble av Xinhua referert til som et selskap hvis navn begynner på “M”, samt at de er blant verdens 500 største selskaper og etablerte et heleid kinesisk datterselskap i Beijing i 1995.

Microsoft er det eneste selskapet som passer denne beskrivelsen, skriver Reuters.

Skatteplanlegging
Smart skatteplanlegging har gjort at en rekke amerikanske teknologiselskaper har betalt forsvinnende lite skatt i flere land, også i Europa der særlig Irland har utpekt seg som det reneste skatteparadiset.

Google og Apple er blant aktørene som har fått mest oppmerksomhet for slik praksis, og irske myndigheter har nylig begynt å ta affære for å stenge smutthull i landets skatteregler.

Microsoft oppgir selv i sin årsrapport at de i snitt betaler 21 prosent i skatt, et stykke under standard amerikansk foretaksskatt på 35 prosent. Ifølge Reuters skyldes det hovedsaklig at de kanaliserer inntektene gjennom ulike utenlandske operasjoner i Irland, Singapore og Puerto Rico.

Underskudd
Ifølge Xinhua har Microsoft Kina rapportert inn underskudd på samlet over 2,2 milliarder kroner de siste seks årene, mens de i andre land tjener solide penger. Kinesiske skattemyndigheter har følgelig konkludert med at det er urimelig.

Microsoft har innrømmet at de har unndratt seg skatt i fastlands-Kina, hevder nyhetsbyrået, som også oppgir at selskapet skal ha gått med på å betale restskatten.

Ifølge den internasjonale teleunionen, ITU, en avdeling av FN som jobber med å bedre tilgangen til informasjonsteknologi og utvikler standarder, har den globale internett-befolkningen passert tre milliarder brukere (hele rapporten finnes her).

Det er jevn vekst i nettbruk over hele verden, i løpet av 2014 har antallet brukere økt med 6,6 prosent globalt. Av dette har brukerne i utviklede land vokst med 8,7 prosent, mens i utviklingsland er veksten mindre, på 3,3 prosent. Det er likevel fremdeles en vekst.

Antallet brukere i utviklingsland har doblet seg mellom 2009 og 2014, og to tredjedeler av alle nettbrukere bor i disse landene. Det betyr at stadig flere kommer seg på nett i de voksende markedene.

Det er likevel fortsatt utfordringer. Det er fremdeles 4,3 milliarder mennesker som ikke er på nettet, og 90 prosent av disse bor i utviklingsland.

I de 42 minst tilkoblede landene er det fortsatt dårlig tilgang til nødvendig infrastruktur, spesielt i avsidesliggende rurale områder.

ITU ønsker å få med ytterligere 1,5 milliarder på nett innen år 2020, blant annet ved å bygge ut infrastruktur.

Organisasjonen påpeker også at det nå finnes syv milliarder mobilabonnenter i verden, noe som omtrent tilsvarer antallet mennesker på jorda, men minner om at akkurat dette ikke betyr at alle i verden har et mobilabonnement. Mange brukere har tross alt flere abonnementer, og det er fortsatt 450 millioner mennesker i verden som bor steder der det absolutt ikke finnes mobildekning. Tilgangen vokser imidlertid også på dette området.

Det finnes mange mindre tradisjonelle initiativer for å gi flere brukere tilgang til internett, blant de mest spennende er Googles Project Loon, og det eksisterer også enda mer ambisiøse planer om å levere nett via høytflyvende droner som befinner seg på grensen til verdensrommet.