«Innvandrerne tar jobbene våre». Det var innvandringsmotstanderens rop allerede på 1980- og 90-tallet.
Men har redselen rot i virkeligheten? Eller skjuler argumentet en ubegrunnet fremmedfrykt?
Diskusjonen har blusset opp flere ganger, som da Brochmann-utvalget i 2011 vurderte innvandringens påvirkning på velferdsstaten, og da Statistisk sentralbyrå året etter regnet ut de økonomiske belastningene ved innvandring i framtida, eller da en analytiker i banken Nordea i fjor hevdet i nettavisa E24 at norske ungdommer ikke får jobb i konkurranse med svensker og andre innvandrere.
En vanlig forklaring på innvandringsskepsisen er at folk føler seg truet av tanken på at det blir flere å dele kaka med.
Og denne forklaringen ser ut til å stemme.
Forskere ved Institutt for samfunnsforskning har analysert spørreundersøkelser om holdninger til innvandring i 20 europeiske land, inkludert Norge.
De fant at når flere blir arbeidsledige i et land, blir det også flere som mener at innvandring kan være dårlig for økonomien.
Redde for mindre trygd?
Innvandringsskepsisen er sammensatt. Frykten for at innvandrere skal påvirke kulturen negativt, blir nemlig ikke påvirket av arbeidsledigheten, viser studien. Dermed kan forskerne skille ut den interessebaserte skepsisen, mener de.
Det har vært strid om innvandringsskepsisen bunner i egne interesser eller ikke.
– Mange har sagt at den handler mest om ideologi, sier en av forskerne bak studien, Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning.
– Men vi kan ikke avvise innvandringsskepsis som rent irrasjonell fremmedfrykt. Den må forstås også ut fra økonomiske interesser. En del av skepsisen ser ut til å være rasjonell, sier han.
Folk er kanskje rett og slett redde for at innvandrere skal ta jobbene deres i dårlige tider, mener West Pedersen.
Studien tar for seg spørreundersøkelser fra årene 2002-2010. Den fanger dermed opp finanskrisen, da arbeidsledigheten steg dramatisk i flere land i Europa.
Den økonomiske frykten kan også dreie seg om belastningen på velferdsstaten – at mange innvandrere skal havne på trygd, og at det blir press på velferdsgodene. Forskerne har ikke sett holdningene til innvandring i forhold til hvor mange som står utenfor arbeidslivet av andre årsaker enn ledighet, for eksempel fordi de er uføre.
– Mer åpen debatt i Norge
– Dette er interessante funn, sier Kristian Rose Tronstad, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).
Han mener vi må våge å nyansere bildet av innvandringsmotstanderen.
– Det er viktig at vi ikke havner i skyttergravene, snillist mot rasist. Det at innvandring kan være en økonomisk belastning, er også en side av det.
Han er likevel ikke enig i at det har vært en tendens til å betrakte all innvandringsmotstand som ideologisk.
– Debatten har blitt mer åpen i Norge, det har blitt mer legitimt å se både de positive og de negative sidene ved innvandring, sier Tronstad.
Påvirket av media
– De årlige, norske holdningsundersøkelsene peker i samme retning, det er litt større skepsis i økonomiske nedgangstider, sier forsker Svein Blom i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Men arbeidsledigheten i Norge svinger lite, selv under finanskrisen, så det er små forskjeller.
SSB spør ikke direkte om innvandring kan utgjøre en økonomisk trussel for Norge, men om folk mener at innvandrere gjør en nyttig innsats i arbeidslivet. Rundt sju av ti svarte ja i fjor, det var færre enn året før.
De siste årene har SSB også spurt om arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden bidrar positivt til den norske økonomien. I underkant av sju av ti er enige i det.
Bloms undersøkelser viser ikke hva holdningene skyldes, men han gir noen mulige tolkninger:
– Én tolkning er at de påvirkes av arbeidsledigheten, men det er mye annet som også kan virke inn. Folk ser ut til å bli påvirket av det som står i mediene i tida forut for undersøkelsene. Regnestykkene om trygdeutgifter fram i tid trigget en diskusjon. Vi ser at noen færre ble positivt innstilt til arbeidsinnvandrernes bidrag etter det. Når folk har et inntrykk av at asylstrømmen øker, blir de også mer negative til innvandring, sier han.
Lavt utdannede mest skeptiske
Det er særlig folk med lav utdanning i land med mange innvandrere som endrer holdninger når arbeidsledigheten stiger.
West Pedersen og kollegene tror det er fordi de har en særlig utsatt posisjon på arbeidsmarkedet, i konkurranse med innvandrere.
Det er velkjent at lavt utdannede er mer skeptiske til innvandring enn de med høy utdanning. Men det har lenge vært en diskusjon om hvorfor.
– Det er særlig to konkurrerende forklaringer, sier Svein Blom i SSB. Den ene er økonomisk vinklet, som studien til West Pedersen.
– Den andre forklaringen handler om kunnskap, at man gradvis tilegner seg et humanistisk perspektiv gjennom studier. Man blir også mer kritisk, og kjøper ikke uten videre dårlig funderte fordommer.
Kristian Rose Tronstad ved NIBR synes det er interessant at ledigheten også påvirker dem med høy utdanning, ifølge studien til West Pedersen.
– Selv om skepsisen øker mest for dem med lav utdanning, endrer også akademikerne holdninger, sier han.
Tronstad savner likevel et skille i studien mellom ulike innvandrergrupper.
– Er folk mest skeptiske til arbeidsinnvandrere eller asylsøkere? Jeg vil tro at den økonomiske skepsisen varierer etter hvilke typer innvandrere landene får, sier han.
– Må skjerme sårbare grupper
At den økonomiske skepsisen er rasjonell, betyr ikke at folk faktisk har noe å frykte. Da måtte forskerne ha undersøkt om det er en reell fare for at innenlandsk arbeidskraft kan miste jobben fordi innvandrere blir foretrukket.
– Vi sikter til oppfatningene av de økonomiske konsekvensene av innvandring. Når folks bekymringer varierer med arbeidsledigheten, tyder det på at de tenker ut fra en rasjonell logikk. Denne typen bekymringer forsvinner ikke nødvendigvis selv om folk får mer utdanning, sier West Pedersen.
– Er folk skeptiske til innvandrere med god grunn?
– Økonomiske interesser må respekteres som en legitim grunn til skepsis. Men det betyr ikke at vi skal handle ut fra det. Det blir et politisk spørsmål, sier West Pedersen.
Forskerne foreslår likevel i artikkelen at politikerne skal ta hensyn til de skeptiske.
– De kan sørge for at sårbare grupper ikke blir rammet av arbeidsledighet eller at de må kjempe om trygderessurser i perioder med høy arbeidsledighet, sier West Pedersen.
– Det er dessuten farlig å bruke innvandring som et argument for å kutte i velferdsstaten. Da vil man bekrefte mistanken om at innvandring har negative konsekvenser for svakt stilte grupper i det norske samfunnet, sier han.
– Noen mener vi har plikt til å ta imot asylsøkere og andre innvandrere, selv om det skulle være ulønnsomt rent økonomisk?
– Ja, men det må være legitimt å diskutere om vi bør ta oss råd til det. Dersom innvandringsmotstanden er rasjonell, kan vi diskutere den. Tilhengerne av en liberal innvandringspolitikk kan argumentere med at innvandring er verdt kostnadene.
– Gjerrige nordmenn
Norge passer ikke helt inn i konklusjonene til den europeiske undersøkelsen, fordi vi i liten grad ble rammet av finanskrisen.
Likevel var nordmenn like redde for økonomien som svenskene gjennom finanskrisen, selv om vi hadde langt lavere arbeidsledighet enn dem.
– Vi er gjerrige likevel. Det er en bekymring for norsk økonomi som formidles i mediene, innvandrere blir framstilt som en økonomisk utfordring, sier West Pedersen.
Hadde Norge hatt høyere arbeidsledighet, ville vi nok vært enda mer negative, tror han.
Norske undersøkelser som sammenligner med utvalgte europeiske land finner at skandinaviske land er mer tolerante. Men nordmenn er generelt mer negative til innvandring enn svenskene i holdningsundersøkelser, påpeker West Pedersen. Andre mener at offentligheten i Sverige skjuler den svenske innvandringsmotstanden.
Studien har ikke sammenlignet landene, men sett på utvikling over tid i hvert enkelt land. Det kan være mange grunner, blant annet kulturelle forskjeller, som gjør at landene skiller seg fra hverandre.
Referanse:
Finseraas, H., m.fl.: When the Going Gets Tough: The Differential Impact of National Unemployment on the Perceived Threats of Immigration. Political Studies, online 24. september 2014.
