Bildene fra rumenske barnehjem rystet en hel verden på slutten av 1980-tallet. Under diktatoren Nicolae Ceauşescus styre skulle kvinnene føde mange barn, prevensjon var forbudt og fattigdommen stor. Det førte til at mange barn ble forlatt på institusjoner med minimalt med omsorg.
Flere studier har vist konsekvensene for barnas utvikling, i et slags tragisk, naturlig eksperiment: Skader på intelligens, motorikk, språk og forholdet til andre mennesker. Tilknytning til voksne er viktig for at barn skal utvikle seg normalt.
Nå har en studie gått mer systematisk til verks. Forskerne plasserte barna tilfeldig i fosterhjem eller fortsatt barnehjem. Slik kunne de sammenligne barnas utvikling.
Mange barn per voksen
Det er fremdeles en del som mangler ved store, offentlige barnehjem i den rumenske hovedstaden Bucureşti, ifølge den nye studien fra amerikanske forskere.
Barna som vokser opp der får mindre sosial, følelsesmessig, språklig og intellektuell stimuli. På de seks institusjonene de undersøkte er det i snitt 12 barn per voksen, og barna tilbringer mye av de to første leveårene i en barneseng.
Det får betydning for hvordan barnas hjerner utvikler seg.
Forskerne bak prosjektet The Bucharest Early Intervention Project har tidligere pekt på blant annet at omsorgssvikten gir økt risiko for fysiske helseproblemer som forkorter livet.
Skannet hjernene
Barna var mellom fem måneder og to og et halvt år gamle da de ble tatt med i studien i år 2000. De hadde tilbrakt minst halvparten av livet på institusjon.
Forskerne delte barna tilfeldig inn i to grupper. Det var viktig for å sikre at det ikke var noe spesielt med de barna som ble valgt ut til fosterhjem, at de for eksempel hadde høyere intelligens enn barna som ble igjen.
68 barn ble plassert i fosterhjem, de andre 68 ble på barnehjemmet. Forskerne sammenlignet de to gruppene, og sammenlignet også med barn som alltid hadde bodd med familiene sine.
Ti år etter hadde barnehjemsbarna kommet langt kortere i utviklingen enn barn som hadde vokst opp i familier. Forskerne undersøkte barnas utvikling på flere tidspunkter underveis, blant annet gjennom testing av IQ og psykisk helse, da barna var i gjennomsnitt to og et halvt år, tre og et halvt år, åtte år og 12 år.
Omsorg endrer hjernen
Da de var mellom åtte og elleve år gamle, ble hjernene til 69 av barna fra de ulike gruppene undersøkt ved hjelp av hjerneskanning.
Den hvite substansen, en del av nervesystemet, var annerledes hos barna som forble på barnehjem. Den er knyttet til hvordan nettverkene i hjernen kommuniserer.
Unormal hvit substans har tidligere vært satt i sammenheng med utviklingsmessige forsinkelser knyttet til blant annet intelligens, konsentrasjon, språk og regulering av følelser.
Men selv om barn har blitt utsatt for omsorgssvikt helt i starten av livet, er det mulig å snu utviklingen.
Barna som ble plassert i fosterhjem tidlig, hadde nemlig en mer normal utvikling av hjernen. Hjernene deres var langt likere hjernene til barna som alltid hadde bodd i familier, enn hjernene til dem som forble barnehjemsbarn.
Kjærlige fosterforeldre
Fosterforeldrene fikk vite om barnets spesielle behov, og fikk opplæring i hvordan de skulle sørge for en best mulig utvikling. Sosialarbeidere oppfordret dem til å utvikle et nært og kjærlig forhold til barnet.
Resultatene støtter opp under mye annen forskning som viser at alvorlig omsorgssvikt kan påvirke utviklingen av hjernen, og at det å gripe inn tidlig kan bidra til at hjernen utvikler seg normalt.
«Funnene våre har viktige konsekvenser for offentlig helse, med tanke på tidlig intervensjon og forebygging for barn som vokser opp med alvorlig omsorgssvikt eller andre uheldige omstendigheter», skriver forskerne.
I dag bor de fleste rumenske barn som er under under statlig omsorg, i fosterhjem, ifølge den britiske avisa The Guardian.
I Norge er fosterhjem hovedregelen for små barn.
– Viktig å gripe inn tidlig
Gjennom flere studier har forskerne i The Bucharest Early Intervention Project sett at det er særlig viktige perioder for barns utvikling.
– Barn som blir plassert i fosterhjem før de er to år gamle klarer seg bedre enn dem som blir plassert seinere, skriver forsker Charles Nelson i en e-post til forskning.no.
I en annen artikkel Nelson står bak, fraråder forskerne å la små barn vokse opp på store, upersonlige institusjoner. De gikk gjennom en rekke studier fra flere land de siste årene som har vist at det kan være skadelig for barna.
Referanser:
Johanna Bick m.fl.: Effect of Early Institutionalization and Foster Care on Long-term White Matter Development: A Randomized Clinical Trial. JAMA Pediatrics 2015, 169(3).
Anne E. Berens og Charles A. Nelson: The science of early adversity: Is there a role for large institutions in the care of vulnerable children? The Lancet, online 28. januar 2015.