For folk flest kan det nok virke ganske ufarlig at fugler krasjer med fly. Det er vel verst for fuglen, siden flyet jo er mye større og mer solid, er det lett å tenke. Men det kan faktisk være livsfarlig for både piloten og passasjerene.

Mange fly har styrtet etter kollisjon med fugler. Noen ganger med dødelig utfall. På Tøyen finner vi fugleekspert Christian Kierulf Aas ved Naturhistorisk Museum, UiO. Helt siden han tok en mastergrad i adferd hos svart-hvit fluesnapper, har han forsket på fugler.

Nå forsker han på hvordan flyselskaper kan få fuglene til å holde avstand fra flyene.

Mirakuløs redning

Du husker kanskje passasjerflyet som nødlandet i Hudson River utenfor New York i 2009? Ulykken skjedde fordi to av motorene ble truffet av en flokk gjess. Pilotene reddet på mirakuløst vis alle 53 om bord, og passasjerene kunne gå tørrskodd fra vingene ombord i båter som kom til unnsetning.

Her kan du se en animasjon av ulykken:

– Denne ulykken viser hvor farlig det kan være å få en flokk fugler inn i motorene, sier Kierulf Aas til forskning.no. Han jobber ved Fly/fugl-kontoret ved Naturhistorisk Museum.

I Norge har det ikke vært noen alvorlige ulykker med fugler som har krasjet med sivile fly.

Fire norske fly styrtet

Men fire av forsvarets jagerfly har styrtet på grunn av fugl. I tre av tilfellene skjøt pilotene seg ut og overlevde, men en pilot rakk ikke det, og styrtet i døden. Alle fire flyene gikk tapt.

–  Litt av grunnen til disse jagerflyulykkene kan være at jagerfly flyr lavt når de trener på oppdrag, selv om de ikke skal fly under ett tusen fot hvis de ikke må, forklarer forskeren.

Dessuten har F 16 bare én motor, og er derfor svært utsatt om fugl kommer inn i motoren.

I denne videoen forteller forskeren mer om de fire ulykkene der norske jagerfly styrtet etter kollisjon med fugler.

Fugler flyr lavt

Fugler oppholder seg som regel lavt i luften, og det er ikke fugler der flymaskinene flyr. Det er derfor ved avgang og landing at risikoen for å kollidere med fugler er størst, forklarer Kierulf Aas.

– Det er måker som kolliderer mest med fly. Grunnen til at fugler kommer for nært fly, er trolig at de ikke ser dem, sier han. Så hva kan få fugler til å oppdage flyene bedre?

Svart og hvitt i kombinasjon er mest synlig, viser amerikansk forskning som er gjort på mennesker for nesten førti år siden.

–  Det er ingen grunn til å tro at fugler er annerledes, sier han.

Han startet på et forskningsprosjekt i samarbeid med Widerøe i 2012, som skal teste om det hjelper å merke propellene med sebrastriper.

• Les også: Ravner kan være like smarte som sjimpanser

Over en halvering

Widerøes fly er propellfly, og propellene peker fremover på flyet. Kommer en fugl flygende mot flyet, vil dermed stripete propeller kunne ha en avskrekkende effekt, håpet forskerne.  

Og selv om prosjektet blir ferdig først senere i år, er resultatene lovende hittil:

– Dette er det første prosjektet i stor skala på dette temaet, og så langt ser det vellykket ut, sier Kierulf Aas.

Widerøe fikk malt propellene på noen av sine fly av typen Dash 8 med hvite og svarte striper. Propellene på de andre flyene ble beholdt svarte som de var. Totalt 45 fly inngår i prosjektet.

– Så har vi sammenlignet år for år hvilke fly som har rapportert om flest fuglekollisjoner, forklarer Kierulf Aas.

Skjer i en av tusen tilfeller

Forekomsten av kollisjoner mellom fugler og Widerøes propellfly er at det skjer omtrent en gang for hver tusende flytur. Når propellen er malt i sebrastriper, skjer dette bare i 0,4 promille av flyvningene.

Sebrastripete propeller reduserer fuglekollisjoner med mer enn 50 prosent, tyder altså resultatene på så langt.

– Dette er signifikant lavere, sier Kierulf Aas.

Alle flyselskapene plikter å rapportere alle fuglekollisjoner til Luftfartstilsynet.

Les også denne saken fra Videnskab.dk: Desorienterte lederfugler blir avsatt av flokken

Gir en pulserende effekt

I samarbeid med Widerøe tok forskeren utgangspunkt i tidligere amerikansk forskning, som har funnet ut at sebrastriper gjør fly mest iøynefallende.

– Vi har malt stripene asymmetrisk på propellene, fordi dette gir en pulserende effekt, forklarer Kierulf Aas, og tegner opp hvordan de har startet med svart og hvit innerst på annet hvert av de fire propellbladene.

Fuglene blir skremt bort på grunn av den pulserende effekten stripene gir når propellen snurrer rundt.

Her kan du se hvordan det ser ut:

Widerøe vil bestemme seg for om alle flyene skal males på denne måten først etter at prosjektet avsluttes i november i 2017.

Vil du vite mer om hvordan du kan skremme bort fugler fra hagen eller båten? Les mer om det i denne saken.

Hvor mye er for mye tid foran ulike skjermer? Og hva gjør det med oss?

I en ny studie i tidsskriftet Psychological Science har forskere beregnet hvor mye tid en ungdom kan bruke med smarttelefonen, TV-spillet eller TV-en og fremdeles ha det bra med seg selv mentalt, ifølge BBC.

Hypotesen var at det finnes et punkt der en person hverken bruker for mye eller for lite tid med øynene på en skjerm, men i stedet en passe mengde til at vedkommende fremdeles har god mental well being, som forskerne skriver.

• Les også: Advarer mot skjerm til babyen

For digital moro og kommunikasjon ser ut nemlig ut til å være sunt for mentalhelsa inntil et visst punkt i disse tilkoblede tider.

Psykolog Andrew Przybylski ved University of Oxford og Netta Weinstein ved Cardiff University brukte svar om blant annet skjerm-aktiviteter fra nesten 120 000 engelske 15-åringer.

De fant at det ikke var skadelig med noen timer på ulike skjermer i løpet av dagen. Derimot mener de å kunne si omtrent hvor mange timer og minutter ungdommene kunne drive med skjermaktiviteter uten at det gikk utover mental velbefinnende og på den andre siden – der det bikket over.

«Moderat bruk av digital aktivitet er ikke skadelig»

I ukedagene kunne ungdommene bruke skjerm ganske mye uten at det gikk utover hvor godt de hadde det psykisk. 

• Spille TV-spill: En time og 40 minutter
• Bruke smarttelefon: En time og 57 minutter
• Se på film og TV: tre timer og 41 minutter
• Bruke datamaskin: Fire timer og 17 minutter

I helgene kunne ungdommene klare seg like godt selv om TV-tittingen trakk enda mer ut.

Men som nevnt: Etter denne trivselstoppen så det ut til at effekten av skjermaktivitetene ble negativ.

– Vi fant at den negative effekten av skjermtid var omtrent en tredel av det å ikke få regelmessig søvn eller frokost, sa Przybylski til BBC.

Norsk ungdom

Ifølge Ungdatarapporten 2016, utgitt av NOVA, bruker rundt en tredel av norsk ungdom mellom på ungdomsskolen og videregående over fire timer på skjerm hver dag – og det er utenom skolen.

Mer enn tre av fire bruker en eller annen form for skjerm to timer eller mer, hver dag i tillegg til skolejobbing.

Guttene ligger litt høyere enn jentene. Men de har ulike skjermvaner. Flere gutter enn jenter bruker mer enn en time på spill, mens det er flere av jentene som bruker mer enn en time på sosiale medier.

• Les også: Skjermbruk ødelegger søvn for tenåringer

Sue Fletcher-Watson som er psykolog ved University of Edinburgh, synes ifølge BBC at det er fint at forskerne med den nye studien har prøvd å konkretisere hvor mye skjermtid unge kan ha uten at det er skadelig.

Samtidig mener hun at vi fremdeles trenger studier som undersøker dette over tid. 

Dessuten: Hva en person driver med på nett vil ha noe å si for om hun har det bra. Utsettes en 15-åring for mobbing på sosiale medier vil dette kunne påvirke den mentale helsa hennes, er nok en innvending fra Fletcher-Watson. 

Kan ødelegge nattesøvnen

En norsk studie der 10 000 ungdommer i Hordaland svarte på et spørsmål om blant annet søvn og apparater med skjerm, tyder på at skjermaktivitetene kunne rote til søvnen for dem.

• Les også: Lyset fra skjermen forstyrrer søvn og gjør deg trøtt om morgenen

I denne studien, som vi skrev om i 2015, ser det ut til at kombinasjonen av flere forskjellig skjermapparater kan ha del i skylden for at ungdom får problemer med å sove, og at det kan gå ut over lengden på søvnen deres.

Men dette har ikke den nye studien fra England har sett spesifikt på.

Angripe fra en annen vinkel?

Mange foreldre er antakelig usikre på om de skal sette foten ned og når.

Przybylski tror det ikke er så lurt å kreve at tenåringenes skjermer mørklegges etter et visst antall timer eller minutter.

I stedet er det antakelig lurere å la dem holde på litt og dessuten foreslå andre ting å gjøre i stedet, mener han:

– Det handler ikke så mye om at det ikke er bra for barn og ungdom å spille Minecraft i tolv timer. Det handler mer om at vi som foreldre ofte ikke har en verdifull aktivitet å tilby som erstatning.

– Det er mye viktigere at foreldre bruker oppmerksomheten og ressursene sine til å velge de smarte kampene – enn å gi et vilkårlig forbud, sier psykologen til BBC.

Eustace de Sousa ved Public Health England følger opp overfor den britiske kringkasteren, med sin kommentar om den nye studien:

– Noe enkle tiltak, som jevnlig fysisk aktivitet og det å spise frokost og middag sammen i familien kan gjøre at unge mennesker tilbringer mindre tid med skjermene, og det kan gjøre at de får det bedre.

Referanser:

A. Przybylski, N. Weinstein. A Large-Scale Test of the Goldilocks Hypothesis. Quantifying the Relations Between Digital-Screen Use and the Mental Well-Being of Adolescents. Psychological Science, 13. januar 2017.

Kort fortalt blir offshorekraner styrt ved hjelp av hydraulikk, som er et system som lager energi ved hjelp av for eksempel olje eller vann. Men systemet er mindre miljøvennlig og effektivt enn for eksempel elektriske motorer.

Derfor eksperimenterer forskere og næringsliv nå med hvordan de kan bruke elektriske systemer på best mulig måte. Den nye styringsmetoden for offshorekraner går ut på at det hydrauliske systemet blir modifisert, slik at det elektroniske systemet effektivt kan overstyre og kontrollere hydraulikken i kranene.

Elektronikken holder hydraulikken i ro for at laste- og losseoperasjoner med kran skal gjennomføres trygt og effektivt.

Forsker og stipendiat Jesper Kirk Sørensen ved Universitetet i Agder disputerte nylig på avhandlingen sin om styringsmetoden for hydrauliske kraner. Han har samarbeidet med National Oilwell Varco, som er en av landets største utstyrs- og tjenesteleverandør til olje- og gassindustrien. Sammen har de utviklet en ny elektronisk måte å styre sylinderbevegelser i offshorekraner.

• Les også: Leire og salt i vannet kan gjøre det lettere å pumpe opp olje

Kraneksperimenter i labben

Sørensen har gjennomført utallige forsøk med ulike simuleringsmodeller i mekatronikklabben i Grimstad for å finne fram til den nye styringsmetoden.

Underveis har han også designet og bygget en helt ny kran for å gjennomføre eksperimenter. Den nye krana er designet på en praktisk måte som gjør det enkelt å bytte deler som ventiler og annet for å gjennomføre ulike eksperimenter.

En stor del av Sørensens avhandling dreier seg om den nye styringsløsningen. Men han har også eksperimentert med en trykkstyringsventil i kraner som primært brukes i lastebilkraner. Også forskningen på trykkstyringsventilen dreier seg om å finne nye metoder for å kontrollere og stabilisere hydraulikken i kranen.

– Det er ekstra motiverende å forske på problemstillinger som er viktige for industrien her og nå, og ikke om noe det kanskje blir noe av i en gang i framtiden, sier Sørensen.

Både Sørensen og veilederen han Michael Rygaard Hansen har vært delvis ansatt hos National oilwell Varco under arbeidet med Sørensens doktorgrad.  

• Les også: Bytter ut gammelt offshore-utstyr med elektriske motorer

Nyttig forskning

Anders Meisfjordskar er prosjektingeniør i National oilwell Varcos kran- og vinsjavdeling i Kristiansand og har samarbeidet tett med Sørensen. Han mener UiA-forskerne har løst et industrielt problem for bransjen, og er klar på at den nye styringsløsningen skal tas i bruk.

– Forskerne har forbedret kranstyringen, og det har vært en utfordring i industrien. Nå skal vi teste systemet på våre egne kraner, og jeg regner med vi får patent på systemet over nyåret. Da venter vi bare på den rette anledningen til å ta systemet i bruk offshore, sier Meisfjordskar.

Han understreker at alle forskningsprosjekter blir nøye vurdert før oljeleverandøren velger å takke ja til et samarbeid.

– Vi vurderer markedsbehov, gjennomføringsmuligheter og framtidig inntjening, og prosjektene skal være nyttige før vi går i gang med dem. Vi forsker ikke for forskningens skyld, men for å finne nye industrielle løsninger som effektiviserer arbeidet vårt, sier Meisfjordskar.

• Les også: Oljeforskningssamarbeid med Israel skaper reaksjoner

Se hvordan det nye styringssystemet holder krana mye mer i ro i forhold til den gamle metoden:

(Video: Morten Rosenvinge)

Referanse:

Jesper Kirk Sørensen: Reduction of Oscillations in Hydraulically Actuated Knuckle Boom Cranes. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder. 2016. Sammendrag.

Alle som blir innlagt på sykehus, ønsker best mulig behandling basert på den nyeste forskningen. Veien fra nye forskningsresultater til at leger og helsepersonell faktisk bruker dem, kan være lang.

Nye funn innen et felt må vurderes grundig opp mot hverandre. Deretter må den nye kunnskapen ut til helsevesenet gjennom faglige retningslinjer. Det kan ta flere år før ny kunnskap når ut.

Ved hjelp av en ny app vil helsepersonell og pasienter få raskere tilgang på denne kunnskapen.

Kan redde liv

Per Olav Vandvik er forsker ved Institutt for helse og samfunn og karrierestipendiat ved Sykehuset Innlandet. Han leder arbeidet med å utvikle appen.

– Den nye appen kan redde liv og spare ressurser fordi ny kunnskap når raskere ut til helsepersonell og deres pasienter, sier han.

Legen din kan altså få rask og direkte tilgang til best mulige anbefalinger for behandling på en kjapp, forståelig og kvalitetssikret måte. 

Appen viser også fordeler og ulemper ved behandlingen og pasienten får tilgang til samme kunnskap som helsepersonell.

• Les også: Behandling på nettet skal spare penger og gi trygghet

Internasjonalt samarbeid

Organisasjoner som er ansvarlige for å oppsummere ny kunnskap og utvikle retningslinjer, har ofte lange byråkratiske prosesser. Ting kan ta tid. 

For å få fart på sakene har derfor organisasjonen MAGIC, en stor gruppe med forskere og leger, utviklet denne appen. De har etablert et nettverk av internasjonale eksperter og har inngått et samarbeid med tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).

I tillegg til avtalen med BMJ har de også inngått et partnerskap med Cochrane Collaboration. Det er en uavhengig, ikke-kommersiell organisasjon som systematiserer forskningsresultater fra helseforskning.

• Les også: Regner ut hvorfor du er syk

Raske oppsummeringer sparer liv

Som et eksempel nevner Vandvik hvordan de i samarbeid med BMJ på kort tid oppsummerte alle studier av en behandling som sparer pasienter for åpen hjertekirurgi. Etter oppsummeringen utviklet og publiserte de anbefalinger som trolig vil endre praksis.

Dette er et tilfelle hvor det er behov for å endre praksis så raskt som mulig ettersom de ny anbefalingene vil spare liv og lidelse.

Vandvik mener Norge bør tenke nytt og utfordringen går hermed til norske hjertespesialister og myndigheter ansvarlige for å få den beste kunnskapen satt ut i praksis.  

– Spørsmålet er om norske pasienter kan få glede av den nye kunnskapen nå eller om de må vente til europeiske kardiologiske retningslinjer blir oppdatert på den gamle måten neste høst, sier han.

Helsedirektoratet har besluttet å inngå en treårskontrakt med foreningen MAGIC for bruk av appen som forfatterverktøy for skriving og digitalisering av nasjonale faglige retningslinjer. 

Her kan du lese mer om MAGICapp. 

­For fire år siden var hun ingen.

I hvert fall ikke utenfor sin egen lille krets av forskere.

På onsdag måtte Det Norske Videnskaps-Akademi derimot stenge dørene foran ansiktet på folk som hadde kommet for å høre henne snakke. Lokalet var allerede fullt. Og det er ikke så rart.

Emmanuelle Charpentier er blitt verdenskjent. Siden 2014 har hun blitt tildelt over 20 ulike forskerpriser, og i 2015 satte Time henne på sin liste over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker.

Sammen med et knippe andre forskere har hun gjort det mulig å bruke såkalt den såkalte CRISPR Cas9-metoden til å redigere i DNA-et.

Plutselig er genmodifisering blitt enkelt, billig og mye mer presist.

Nobelpris-materiale

Bare fire år etter den første vitenskapelige beskrivelsene av metoden har tusenvis av forskere verden over tatt teknikken i bruk. Og den åpner for uante muligheter.

Lære hvordan CRISPR Cas9 virker her:

Mange tror den vil revolusjonere behandling av kreft og arvelige sykdommer. Eller vi kan bruke den til å utrydde malaria. Eller endre egenskapene til planter eller dyr. Eller vekke til live arter som har dødd ut.

• CRISPR Cas9 er et vanvittig kraftig verktøy. Les mer om hvorfor vi må være forsiktige når vi bruker det.

– Dette er et viktig verktøy til den molekylærbiologiske verktøykassen for hele biologien – det være seg biomedisin eller evolusjonsbiologi, sier professor Nils Chr. Stenseth, leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved UiO og tidligere preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi.

Han ser absolutt ikke bort ifra at det vanker en Nobelpris på Charpentier og hennes kollegaer etter hvert.

– Alt kommer fra grunnforskning

Men Charpentier selv siktet ikke mot alle de mulige anvendelsene da hun begynte sitt banebrytende arbeid.

– Alt kommer fra grunnforskning, sa hun som avsluttende kommentar etter foredraget i Videnskaps-Akademiet.

Grunnforskning handler om å finne ut hvordan verden rundt oss virker, uten at kunnskapen nødvendigvis skal brukes til noe praktisk.

– Jeg har alltid hatt et medisinsk fokus, men også forståelsen av at all utvikling – for eksempel av antibiotika – stammer fra grunnforskning, sier Charpentier til forsking.no.

– Jeg begynte å gjøre mer «kjedelig» forskning. Jeg gravde meg dypere og dypere, fordi jeg forstod at hvis jeg ønsket å finne noe interessant måtte jeg gå dypt i mekanismene.

Fant bitte liten saks

Den nå verdensberømte forskeren dykket inn i bakterien Streptococcus Pyogenes og dens forsvarsmekanismer mot virus.

Det viste seg at bakterien har et protein som kan kjenne igjen visse biter av DNA-et – typisk deler av virus – og kutte det av akkurat der. Bakterien har rett og slett en bitte liten saks som kjenner igjen farlig virus-DNA og klipper det i stykker. 

Denne saksa har Charpentier og hennes kollegaer gjort om til et redskap som vi kan bruke til å redigere gener akkurat slik vi vil.

- Jeg håpet at jeg en dag ville oppdage noe interessant, men jeg trodde ikke at det ville være noe så stort, sier Charpentier.

På spørsmål om hun råder unge forskere til å gjøre som henne – å gå dypt inn i grunnforskningen, svarer hun uten å nøle:

– Ja! Ja, ja! 

Annonser som beveger på seg forstyrrer barna mest.

Det viser en svensk studie som har målt hvor på nettsida barna har blikket.

Bevegelse forstyrrer

25 barn fra en skole i Sør-Sverige deltok.

Niåringene fikk surfe på nettet, mens forskerne gjennom et kamera registrerte hvor de festet blikket.

I snitt dukket det opp 15 annonser i 20 sekunder hver i løpet av de sju minuttene barna surfet på nettet.

• Les også: De eldste er mye på internett

Det var annonser med bevegelse som lettest fikk barnas oppmerksomhet. Barna så også oftere på annonsen dersom den ble liggende lenge på skjermen.

Størrelsen på annonsen hadde derimot ikke noe å si.

Om barna syntes dette var plagsomt eller helt greit, sier studien ikke noe om.

Yngre barn sliter mest

Forskjeller mellom barna betydde imidlertid like mye som utformingen på reklamen.

Særlig de yngre barna hadde problemer.

I en annen av de fire studiene som den svenske forskeren Nils Holmberg gjorde som del av sin doktorgrad, målte han hvor flinke barna i to aldersgrupper var til å kontrollere blikket. Til sammen 45 barn fikk beskjed om å ignorere et punkt som dukket opp på skjermen og så raskt som mulig se på den andre siden av skjermen.

• Les også: Barn opplever risiko på nettet

Niåringene greide testen bare to av ti ganger. 12-åringene klarte å konsentrere seg bedre.

Tidligere forskning tyder på at voksne greier å kontrollere blikket i rundt åtte av ti tilfeller.

Påvirker ikke konsentrasjonen

De som ikke klarte å konsentrere seg i testen, ble også mest forstyrret av reklamen.

Holmberg undersøkte hvor godt barna klarte å spille spill på nett mens de ble bombardert med annonser.

Reklame som plutselig dukket opp, stjal oppmerksomheten langt oftere enn den som kom langsomt fram. Barna var også mer troende til å se på annonser som lignet på innholdet i spillet.

• Les også: Fete barn sliter ved mye skjermtid

Men reklamen påvirket ikke nødvendigvis om de greide spillet. Der var det derimot blikkontroll, alder og kjønn som avgjorde. 12-åringene klarte oppgaven bedre enn niåringene. Det gjorde også jenter og de som hadde greid testen på forhånd. Selv om det faktisk var 12-åringene som oftest kikket bort på annonsene.

Litt overraskende, synes forskeren, hadde det ikke noe å si hvor vant barna var til å være på internett. Alle typer internettbrukere var like flinke, eller dårlige, til å ignorere annonsene. I snitt var barna på nett rundt en time om dagen, som oftest for å spille spill.

Referanse:

Nils Holmberg: Effects of online advertising on children’s visual attention and task performance during free and goal-directed internet use: A media psychology approach to children’s website interaction and advert distraction. Doktoravhandling ved Lunds universitet, 2016.

På grunn av akutt luftforurensing er det innført et generelt forbud mot å bruke dieselbiler i hovedstaden tirsdag. Kommunikasjonssjef Christine F. Solbakken understreker overfor Aftenposten at forbudet er et strakstiltak og det som har størst effekt når problemet er NO2, slik det er ventet på tirsdag. Men enkeltdager med dieselforbud vil ikke ha noen langtidseffekt.

– Dette vil ikke påvirke den totale situasjonen. Vi har et problem med luftforurensing i Oslo hele året, sier hun. Andre tiltak må til for å gjøre noe med den samlede forurensningen. Solbakken nevner eksempler som utbygging av knutepunkter, utvidelse av kollektivtilbudet, å skifte ut bilparken eller å skifte ut gamle vedovner.

– Jo bedre vi klarer å få ned den jevne forurensingen, jo færre dager med dieselforbud blir det, slår Solbakken fast.

Også i Bergen og Stavanger ble det målt helseskadelig luftforurensning, skriver VG. Det samme gjelder Moss, Fredrikstad og Hamar. Men på Vestlandet venter meteorologene at været vil bidra til at problemet ikke blir like langvarig som i Oslo.

I hovedstaden melder Yr at det er «solid inversjon» søndag kveld, noe som innebærer at kald og forurenset luft blir fanget nede i byen.

Det er anslått at denguefeber rammer rundt 390 millioner mennesker hvert år, ifølge Verdens helseorganisasjon. I verste fall truer dengue livet til den som blir syk.

Sykdommen skyldes en virusinfeksjon og gir høy feber og smerter. Den smitter gjennom mygg i tropiske og subtropiske områder.

Det finnes ikke noen spesiell behandling mot denguefeber, men om pasienten får god helsehjelp, går det sjelden galt.

Mange barn i Asia og Latin-Amerika får ikke den hjelpen og dør av en alvorlig form for dengue. Derfor er forebygging av smitte så viktig.

Nå vet forskerne hvordan de kan stogge infeksjonen inni myggen. De endret myggens gener.

Avbryter viruset i myggen

Den internasjonale forskergruppa er ikke den første som har genmanipulert myggen Aedes aegypti, men disse forskerne har funnet ut hvordan de hindrer utviklingen av viruset i myggen. Etterpå lever myggen like lenge som andre mygg.

Viruset må utvikle seg og reise fra myggens mage til spyttkjertlene før myggen kan spre det videre til neste menneske. Prosessen tar vanligvis en til to uker.

Forskerne har tidligere funnet ut at proteiner er involvert i myggens motstand mot viruset. Nå er de på sporet av hvilke proteiner det kan gjelde.

De sørget for å øke produksjonen av to typer proteiner (Dome og Hop). Det bremset prosessen og den infiserte myggen fikk langt mindre virus i både mage og spyttkjertler. Helt virusfritt var det imidlertid ikke.

Risikabel manipulering

Mange andre forskere jobber med genmodifiserte (GM) mygg for å bekjempe denguefeberen.

Brasilianske forskere slapp ut slike mygg i Brasil allerede for flere år siden, meldte NRK i 2012.

Noen forskere har prøvd å smitte myggen med en bakterie som hindrer viruset i å utvikle seg inni myggen.

En annen metode er å sørge for at myggen dør raskere, før den blir voksen og rekker å smitte noen. På Caymanøyene har GM-myggen ført til at det er blitt 80 prosent mindre mygg. Også USA har vurdert slike tiltak, men mange amerikanere er skeptiske. 150 000 mennesker skrev i 2015 under på en kampanje mot myggslipp. De var først og fremst bekymret for eventuelle uforutsette konsekvenser.

Å utrydde mygg kan være risikabelt for økosystemer. I den nye studien produserte den genmanipulerte myggen færre egg. Men den levde like lenge som vanlige mygg. Det var riktignok i laboratoriet med lite stress og fri tilgang til mat. Hvordan den klarer seg i naturen, er usikkert.

Kjemper mot flere virus

Det gjenstår en del arbeid før forskerne vet nøyaktig hva som skjer med denguemyggen når den blir genmanipulert.

Den nye metoden fungerer ikke mot viruset som forårsaker zika. Det tyder på at det er spesielle mekanismer som virker mot dengue.

Myggen som bærer viruset som gir zika kan også genmanipuleres, mener forskere. Utbrudd av zikafeber har rammet mange i Sør-Amerika de siste par årene og har gitt fosterskader som gjør at hjernen ikke utvikler seg normalt.

Malariamyggen har forskerne også jobbet iherdig for å stanse. Forskergrupper har allerede laget en malariafri mygg som kan ta over malariamyggens områder.

Men hvor lurt er det? Manipulerte mygg kan spare oss for farlige sykdommer, men vi kjenner ikke konsekvensene av å tukle med naturen på denne måten.

Den vanskelige problemstillingen kan du lese mer om i denne forskning.no-saken:

• Er vi klare til å gjøre århundrets viktigste valg?

Referanse:

Natapong Jupatanakul mfl: Engineered Aedes aegypti JAK/STAT Pathway-Mediated Immunity to Dengue Virus. PLoS Neglected Tropical Diseases 11(1), 12. januar 2017. Doi:10.1371/journal.pntd.0005187.

I en korridor på Realfagsbygget ved UiT står dørene på gløtt inn til forskere som sitter fordypet over dataskjermene sine og programmerer.

Et par studenter sitter i sofaen ute i fellesarealene og prater, lyden av kritt som hamrer på en tavle høres fra et grupperom.

Like ved, bak lukkede dører med gardinene dratt omhyggelig foran vinduet, hopper og fekter to menn, dog med varierende grad av koordinasjon og ynde. Innsatsen er det ingenting å si på. De vifter med armer og snurrer rundt, mens det hele tas opp av et kamera.

• Les også: Seksuell trakassering utbredt på teateret

Virkelige og digitale skuespillere på samme scene

Om det var Giacomo Tartaris naturlige spenst og grasiøse bevegelser som ledet han inn i dette forskningsprosjektet vites ikke, men som én av to stipendiater ble han i 2010 ansatt på et prosjekt som ble satt i gang av Institutt for informatikk, UiT og World Opera i Tromsø.

– Vi har jobbet med verktøy for å kunne sette opp en databasert forestilling, som et teater eller en opera, forklarer Tartari.

– Med det nye verktøyet vil vi kunne lage sceneshow der fremføringer fra mange scener kan slås sammen til en enhetlig opplevelse. Skuespillerne kan befinne seg i forskjellige byer, men likevel stå på den samme virtuelle scenen. Dermed får publikum se en komplett forestilling, der bare noen av aktørene er fysisk til stede, fortsetter han.

• Les også: – Reiseliv er teater med publikum i hovedrollen

Spillteknologi 

Hemmeligheten bak den virtuelle forestillingen er programmet MultiStage, som Tartari har utviklet sammen med kollegaene sine. Programmet registrerer skuespillerens bevegelser på scenen, alle fakter og trinn.

Det viser dessuten skuespillerens opptreden i nåtid på en scene et helt annet sted.

Programmet baserer seg på Kinect, et sensorsystem som fanger opp bevegelser. Kinect brukes i videospill, blant annet Microsofts spillkonsoll, Xbox 360.

Fanger bevegelser

Tartari forteller at teknikken gikk ut på å filme en person, for så å lage en tredimensjonal sky av piksler, som kan legges på hvilken som helst bakgrunn.

Sammen med kollegaene tilbragte han noen timer foran kamera der han jobbet med å fange bevegelsene sine. Dermed var målet å gjengi bevegelsene i nåtid et annet sted med mest mulig flyt og presisjon.

Slik ser Tartari for seg hvordan dette kan foregå:

På en scene i Berlin står skuespillet «Rome og Juliet» på programmet. Ulykkelige Romeo opptrer foran publikum og uttrykker sin kjærlighet til vakre Juliet.

Juliet vises på en skjerm i bakgrunnen av scenen. Men i virkeligheten befinner hun seg på en balkong på en scene i London, der hennes opptreden filmes og vises i nåtid i Berlin.

• Les også: Når tanker blir lyspartikler

Må være naturlig flyt

Siden en forestilling foregår live foran et publikum, må overføringen være rask. Det er for å unngå at skuespillerens bevegelser ikke kommer på etterskudd. I tillegg må overføringen av personen ha naturlig flyt.

Overføringen må også være så god at det ikke blir hakking og forsinkelser.

– Alt dette må tas hensyn til i det programmet vi har jobbet med, i tillegg komme oppsett av en bakgrunn som skal være troverdig og ikke minst mulighet for å bestemme hvilke kostymer den virtuelle personen skal ha på seg.

– Det har vært utfordrende å sy sammen et sett med verktøy som skal kunne fungere sammen på tvers av eksisterende arkitektur, forklarer Tartari.

Så langt har dette bare vært prøvd i liten skala under Tromsø-forestillingen La Serva Padrona i 2012.

Forestillingen ble fremført i to ulike saler, et todelt show der halvparten av scenen hadde levende aktører mens en gigantisk skjerm utgjorde den andre halvparten av scenen.

I pausen byttet publikum sal slik at de kunne se den andre halvparten av showet, «live».

Prosjektet ble støttet av Forskningsrådet og Tromsø Forskningsstiftelse.

Referanse

Giacomo Tartari: “A distributed remote presence system for latency critical human-to-human and human-to-computer interaction”. UiT – Norges arkitske universitet. Doktorgrad 27. september 2016. Sammendrag.

Forskere har studert en dagbok på et online vekttap-forum, som er åpen for kommentarer fra andre deltakere. Der har de funnet ut at visse innlegg mottar mer respons enn andre.

Forskerne valgte å analysere dagbokinnleggene til den svært aktive brukeren «Astrid».

– I 19 av 22 tilfeller fikk Astrid positive svar når hun kom med bekjennelser av typen «nå har jeg spist godteri og drukket vin i flere dager». Sosiologen Erving Goffman bruker begrepet «å redde ansikt», og det virker som om de andre i forumet vet hvordan det er å være overvektig, og stepper inn for å redde ansiktet hennes, forklarer Ingeborg Grønning.

Støtter hverandre

Grønning har skrevet en doktorgradsavhandling om sykelig overvekt og arbeidet med ulike prosesser knyttet til sykelig overvekt. Det nasjonale vekttap-forumet fikk hun først høre om da hun intervjuet folk som har gjennomgått en vektreduksjon.

– Jeg oppdaget at de brukte ulike forum for å få erfaringsbaserte svar på spørsmål fra lekfolk, forteller Grønning.

Kollega og professor i sosiologi Aksel Tjora synes det er interessant å se hvilke innlegg som trigger respons. Han har skrevet en ny vitenskapelig artikkel sammen med Grønning om vekttap-forumene.

– I sosiale medier drukner vi i statusoppdateringer og deling av bilder. At responsen er over gjennomsnittet når innlegget handler om et problem, viser at brukerne er der for å støtte hverandre. Og dermed håper de på å få støtte selv når de trenger det, sier han.

• Les også: Inaktivitet ga ikke fedme

Søker hjelp til noe man har gjort feil

Ved å analysere svarene, har Grønning kommet fram til at de kan deles inn i kategoriene fremtidsrettete, kollektive og positive.

– De fremtidsrettete svarene handler om at hvis man fortsetter i samme spor, så vil nok vekta gå ned. Kollektive svar dreier seg om at vi alle sliter med det samme, mens de positive svarene er rent støttende, forklarer hun.

Aksel Tjora har tidligere studert kommunikasjon i andre selvhjelpsgrupper, og mener de tre svarkategoriene også kjennetegner andre forum.

– Kategoriene sier noe om dynamikken i en selvhjelpsgruppe, der man i utgangspunktet søker etter hjelp til noe man har gjort feil eller ikke har fått til, forteller han.

• Les også: Gammel og utdatert fedmediskusjon

Slipper skammen

Innleggene på vekttap-forumet Grønning har forsket på er åpne for alle deltakere, og man kan være anonym. Det er et viktig aspekt siden overvekt hører til de lidelsene som fortsatt er stigmatisert.

– Masse stigma er knyttet til overvekt, men i et forum slipper man unna den offentlige skammen, og kan prate ut uten innblanding fra verken normalvektige, legevitenskapen eller myndighetene.

– Forumet er der uavhengig av hvor man befinner seg i landet, og hvis man ønsker kan man være anonym. Det er tolerante fellesskap der alle har noe til felles. Pasienter med stigmatiserte lidelser, som overvekt, bruker i stor grad nettforum. Det er kjempefint at et forum virker på den måten, synes Grønning.

Derfor mener hun det er viktig å ikke undervurdere det som skjer i et nettforum.

– Det er veldig nyttig for de som er aktive. Å gå ned i vekt er en lang prosess, man må jobbe hardt og kontinuerlig for å lykkes. Oppmuntring fra flere hjelper en til å holde motet oppe, sier Grønning.

• Les også: Det er fullt mogleg å leve eit meiningsfylt og spennande liv i ein stor kropp

Referanse:

Ingeborg Grønning og Aksel Tjora: Digital absolution: Confessional interaction in an online weight loss forum. The International Journal of Research into New Media Technologies. 2016. DOI: 10.1177/1354856516678558