Dette får IKT-bransjen til jul

Forbrukerelektronikk av ymse slag var kanskje det vi hadde ventet å høre når digi.no i år tok en ringerunde for å kartlegge hva teknologibedriftene gir sine ansatte til jul.

Forventningene ble raskt gjort til skamme. Gjengangereren er nemlig ikke harde pakker, selv om noen gir bort dingser.

Det viser seg at IT-bransjen gjør som veldig mange andre bedrifter i Norge. De velger å gi til veldedighet.

Foruten julegaver har vi spurt hva selskapene spanderer av sosiale arrangementer i tilknytning til julehøytiden. Vi har også gjort opp status ved årsslutt på hvor mange ansatte de enkelte har her til lands.

Slik fortoner gavedrysset seg blant et større utvalg IT- og telekombedrifter i tilfeldig rekkefølge:


Per A. Meling og Telenor gir til veldedighet.

Telenor
Gaven er delt likt mellom Røde Kors sin besøkstjeneste og et utdanningsprosjekt i Myanmar, som begge mottar 750.000 kroner hver. Veldedighetsprosjektet i Myanmar går til utdanning for ansatte i Telenor-brandede kiosker. – Ellers er det avdelingsvise julebord, forteller informasjonssjef Per A. Melding. Telenor har om lag 4.200 ansatte i Norge for tiden.


Jul hele året i Microsoft, sier Christine Korme.

Microsoft
– Her blir det en flaske vin i år. Vi har et øvre tak på 200 kroner. Julebord har vi ikke i Microsoft. I senere år har vi i stedet begynt med nyttårsball. Da har folk både fått senket skuldrene og har lavere puls og bedre tid, sier kommunikasjonsdirektør Christine Korme.

– Så driver Microsoft med veldedighet. På det området er det jul i Microsoft hele året. Våre ansatte har da tre dager med full lønn som de kan bruke på veldedighet. Vi har blant annet et samarbeid med Røde Kors, Seniornett og flere andre. I tillegg gir vi bort programvare for flere millioner kroner hvert år, sier Korme. Microsoft Norge har rundt 300 ansatte.

Google
– De ansatte har fått en LG Smartwatch (den firkantede modellen, altså LG G Watch) i alle land. Dette kommer fra USA og er noe jeg tror blir satt stor pris på. Wearables (kroppsnær tekologi red.anm.) er jo den nye hotte tingen, sier norgessjef Jan Grønbech.


Alle Google-ansatte i hele verden får smartklokken G fra LG i julegave.

Ellers er Google beskjedne når det gjelder julebord. Det blir et arrangement i januar, men det blir relativt «low key» på et utested på Grünerløkka i Oslo med enklere bevertning, ifølge ham.

Google Norge har vokst med noen ansatte i år og teller nå rundt 35 stykker.

Accenture
– Det vi har bestemt er at vi ikke gir gaver til ansatte. I stedet bruker vi våre midler på Redd Barna, som vi også gjør pro bono-oppdrag for. Det har vi gjort i en årrekke, sier kommunikasjonssjef Georg Huus.

Accenture har ikke noe samlet julebord for de vel 1000 konsulentene de har i Norge, men det kan være juletilstelninger avdelingsvis eller internt i prosjektteamene. Eventuelt en enklere markering, ifølge Huus.

Evry
Det er ikke noe konsernopplegg eller presang fra Terje (Mjøs, red.anm.). Julemarkering foregår lokalt i de ulike avdelingene, sier kommunikasjonsdirektør Geir Remman.

Evry som nettopp er solgt til et utenlandsk investeringsfond har som kjent rundt 10.000 ansatte totalt. I Norge er det om lag 4.850 ansatte ifølge siste årsrapport.


Atea gir penger og hjelp til jenteskoler i Sierra Leone, forteller konsernsjef Steinar Sønsteby.

Atea
For tredje år på rad gir Atea til utdanning i Sierra Leone, et av verdens fattigste land. – Vi gir ikke bare i jula, men støtter jenteskoler i landet hele året. Vi har også mennesker der nede både til å drive undervisning og for å hjelpe. Akkurat nå er vi i ferd med å ferdigstille et internat for jenter som bor et godt stykke unna skolen, sier konsernsjef Steinar Sønsteby.

I kroner og øre dreier det seg om et kontantbeløp på 250.000 kroner som Atea gir til en ungdom- og videregående skole. I tillegg blir ansatte oppfordret til å gi en egen skjerv.

– Vi har ikke julebord, men arrangerer juletrefest for barn av ansatte. Så har vi også en julelunsj for kunder i våre lokaler, hvor noen av de som jobber med kunden får anledning til å være med, sier konsernsjef Sønsteby.

Atea har 1.650 ansatte i Norge. Totalt er de 6.500.

IBM
– Det går mot jul og høytid – og tradisjonen tro en hektisk periode for mange IBM-ansatte. Julestemningen smyger seg likevel innimellom hektiske møter, kontraktsforhandlinger og leveringsfrister. Med noen utplasserte bokser med pepperkaker, juleservietter og et stort juletre på «torget» på Mastemyr, blir det jul på Rosenholm Campus, sier pressekontakt Otto Backer Solberg i IBM Norge. Han legger til:

– Gårdeier inviterer dessuten alle ansatte til julelunsj, og IBM-ere kan i tillegg glede seg til den årlige juletrefesten i januar. Her er det IBMs egen personalklubb («IBMklubben») som har ansvaret for en mangeårig tradisjon når barn og voksne samles på torget i januar med nisseorkester, juletregang, underholdning og utdeling av godteposer.

IBM hadde ved årsskiftet 538 ansatte i Norge.

Tele2
De rundt 500 ansatte i Norge har alle fått en flott reiselader av typen Powerocks til alt de måtte ha av oppladbare behov. Gaven er pakket inn i 1920-talls Gatsby-stil, som også var tema for årets julebord, forteller kommunikasjonsdirektør Henning Lunde.


Kristin Blix-Elton er markeds- og kommunikasjons­direktør i Steria.

Steria (bytter navn til Sopra Steria)
Steria gir på vegne av de ansatte 150.000 kroner til Kirkens bymisjon, nærmere bestemt Bjørvika-prosjektet som jobber for et tryggere og bedre nærmiljø der Steria holder hus i hovedstaden. I november hadde selskapet dessuten sin årlige juleinnsamling der ansatte gir penger til en skole i India, en gave selskapet topper med 100.000 kroner.

– Vi har ikke julebord, men har i stedet en kickoff i januar på skandinavisk nivå for å fortelle om visjon og misjon. Steria fusjonerte offisielt i september i år med det franske konsulentselskapet Sopra. Det er to ganske like selskaper med litt forskjellig tjenesteportefølge. Det var ingen Sopra-organisasjon i Norge, men det fusjonerte selskapet får tilgang på mer internasjonal kompetanse som vi kan dele med våre kunder, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Blix-Elton.

De godt og vel tusen ansatte i Steria Norge ble i tillegg invitert med på julepils og pizza tidligere i desember.

Oracle
– Det er veldig enkelt. Vi gir til en god sak, type Frelsesarmeen, Redd Barna eller Leger uten grenser. Vi har ikke et tradisjonelt stort julebord, men arrangerer i stedet en julelunsj. I tillegg har vi en stor juletrefest for barna på nyåret med nisseorkester, tryllekunstner, hele bøtteballetten, forteller Harald Løvvik, som er ansvarlig for partneravdelingen i Oracle Norge.

Oracle Club, det vil si ansattforeningen inviterer dessuten til en sosial sammenkomst på fjellet i form av den årlige Trysil-turen. Gaver til ansatte ble avviklet noen år tilbake. Oracle har om lag 200 ansatte i Norge.

Visma
IT-giganten Visma gir bort harde pakker i år. Det dreier seg om en wearable, nærmere bestemt et armbånd som kan måle puls og som kobles trådløst til mobiltelefonen. Konsernsjef Øystein Moan kom i farten ikke på hva slags armbånd de gir bort.

På konsernnivå er Visma 6.200 ansatte. I Norge har de rundt 2.500 medarbeidere.


Get-ansatte kan pakke opp en DAB-radio, forteller Anders Bigseth.

Get
Kabel- og bredbåndselskapet har eget gavebudsjett, en sum som de siste fire årene har gått til det kommunikasjonssjef Anders Bigseth kaller gode lokale veldedige formål, stemt fram av de ansatte.

I år blir det harde pakker til de ansatte.

– I fjor ga vi både til Kreftforeningen og Fattighuset i Oslo. I år ønsker vi å gi våre ansatte en påskjønnelse som takk for innsatsen i året som har gått. Det blir en flott DAB-radio. I tillegg donererer vi alle fruktkurver til Kirkens bymisjons gatearbeid, en ordning gjennom ISS. I fjor ble det donert hele 200 tonn frukt gjennom denne ordningen. Frukt er ofte en luksus som brukerne hos Kirkens bymisjon ikke tar seg råd til sånn i det daglige, sier Bigseth.

Get har heller ikke julebord, men etter at Get i høst ble solgt til danske TDC kan de drøyt 1000 ansatte i Norge se frem til kickoff og feiring av fusjonen. Arrangementet finner sted på Fornebu på nyåret og består av både en faglig del samt fest og moro.


Byr på rock´n´roll og veldedighet: Capgeminis Gunilla Resare.

Capgemini
Capgemini velger å gi julegaven til veldedighet, slik de har for vane. Pengene går til Naandi, som er den norske delen av en større indisk veldedighetsorganisasjon med samme navn.

– Vi har jobbet med India i mange år og følte i 2006-2007 at vi fikk mye ut av landet og mente det hadde vært hyggelig å gi noe tilbake. Pengene går til jenters skolegang og er en slags positiv diskriminering. Offentlige skoler er gratis i India, men de fattigste har likevel ikke råd til å skolegang fordi de mangler penger til uniform, skrivesaker og så videre, sier kommunikasjonsdirektør Gunilla Resare.

Konsulentselskapet startet selv opp den norske delen av denne veldedighetsorganisasjonen og de forsøker å få kundene sine til også å gi en slant.

Capgeminini arrangerte juleparty for de ansatte på Populærmusikkens hus i Oslo i begynnelsen av desember. Det er de ansatte som selv planlegger festen som i år hadde 1950-talls rock´n´roll som tema. I Norge har de rundt 800 ansatte. Ytterligere 3-400 indere jobber fast på norske kundeprosjekter.


Ansatte i Tele2 Norge fikk en portabel ladestasjon til mobile enheter. Ansatte har også selv spandert gaver til barn på Fattighuset.

TeliaSonera (Netcom m. fl.)
En stor samling i september erstattet årets julebord. Julegaven til de cirka 1000 ansatte i Norge går i år til SOS Barnebyer, forteller informasjonsrådgiver Ellen Scheen.

Bouvet
– Vi har regional frihet på gaveområdet slik vi har på mange andre områder. For de 350-400 ansatte i Oslo er gaven todelt. Vi gir penger til Flyktninghjelpen og deres arbeid i Syria. Det opplever vi som mer meningsfylt enn å gi bort en sekk med logo. I tillegg får de ansatte et fair trade-produsert alpakkapledd fra Peru, så det er også en slags humanitær gave, forteller kommunikasjonssjef Åsmund Mæhle.

Tema-fester synes å være en gjenganger i IT-bransjen i år. Julebord i Bouvet var intet unntak, i hvert fall i Oslo der de ansatte hadde fest med 1920-talls Chicago/gangster-tema i egne lokaler.

Etter at Bouvet overtok Capgeminis kontor i Trondheim har selskapet nå rundet 1000 ansatte i Norge, en milepæl.

Broadnet
Fiberaktøren med landsdekkende stamnett gir ikke julegave til sine cirka 420 ansatte. Vi gir noen midler til Right to play, men det gis i forbindelse med Fiberdagen, forteller pressekontakt Vegard Eine Østerhagen.

I forbindelse med julen blir det ulike sosiale arrangementer for de ansatte, type julemingling med grøt, pepperkaker og konfekt. Det store julebordet blir i steden en større årsfest på nyåret.


Lommebok med ekstra lader er årets gave, forteller Karin Greve-Isdahl i Opera.

Opera Software
Den norske nettleser og -mobilannonsegiganten gir bort en lommebok i skinn til sine ansatte. Lommeboken har innebygget mobillader, slik at du alltid har med deg en ekstra kapasitet i tilfelle du skulle gå tom for strøm, forteller kommunikasjonsdirektør Karin Greve-Isdahl.

– Opera har også avholdt et kjempeflott julebord. I tillegg har mange av teamene egne julelunsjer. Marketing og PR var for eksempel ute og hygget seg på restauranten Olivia for et par uker siden. Totalt har Opera Software nå 1.300 ansatte globalt og rundt 250 personer i Norge, sier hun.

Basefarm
Driftsspesialisten gir et bambuspledd fra Hadeland Glassverk til sine ansatte. Gaven er bevisst plukket ut som en miljøbevisst gave på grunn av selskapets ISO 14001-sertifisering, opplyser markedssjef Robert Baumann.

Basefarm har også donert 50.000 kroner til Leger uten grensers arbeid med å bekjempe ebola-epidemien i Afrika. Her har de også en ansattinnsamling med rundt 15.000 kroner som bedriften dobler. Samlet 80.000 til bekjempelse av ebola, altså.

Det ble julebord for de ansatte i år. Basefarm har 250 ansatte i Norge. Med 84 i Sverige og 34 i Nederland er de totalt 368 medarbeidere.

Offentlig sektor
digi.no lar Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) representere offentlig sektor i denne uhøytidelige kartleggingen av julegaver til ansatte i norske IT-bransje.

– Årets julegave til de ansatte er en donasjon til Leger uten grenser, forteller kommunikasjonsdirektør Eirik Andersen i Difi.

Hva får eller gir du?
Journalistene i digi.no har fått en flaske rødvin til jul. Redaktøren har i tillegg gitt en pengegave til Wikipedia-stiftelsen på vegne av de ansatte. Det kan du også gjøre for å bidra til det frie oppslagsverket som lever på dugnadsånd.

Del gjerne med oss hva din arbeidsgiver har gitt bort til jul i debatten.

Sony truer Twitter med søksmål

Filmselskapet Sony Pictures truer med søksmål hvis ikke Twitter fjerner materiale som er stjålet av hackere og spredt via nettstedet.

En gruppe som kaller seg «Guardians of Peace», «Fredens voktere» på norsk, har tatt æren for å ha hacket Sony Pictures (SPE) datasystem som hevn for at studioet ville gi ut filmen «The Interview», som gjør narr av Nord-Koreas leder Kim Jong-un.

Hackerne ødela flere filer i datanettverket og offentliggjorde blant annet pinlige eposter fra selskapets ledelse. Noe av materialet ble spredt via det sosiale nettstedet Twitter.

«SPE vil ikke ha noe annet valg enn å holde Twitter ansvarlig for kostnader og tap som kommer fra slik bruk og spredning på Twitter, [ …] inkludert, men ikke begrenset til, kostnader og tap av verdien av opphavsrettsbeskyttet materiale og forretningshemmeligheter som er resultatet av Twitters handlinger», heter det i et brev fra Sony som er publisert på nettsiden scribd.com, skriver nyhetsbyrået AFP.

USA har sagt at Nord-Korea står bak hackingen av Sonys datanettverk. (©NTB)

Googles førerløse bil klar for veien

San Francisco (NTB-AFP): Google sier at selskapets første komplette prototyp på en selvkjørende bil er klar til å bli testet på veiene.

– Vi kommer til å bruke julen til å kjøre rundt på testbanen vår, og vi håper å se deg i gatene i det nordlige California på nyåret, skriver teamet som har laget bilen, på det sosiale nettstedet Google+.

I mai lanserte internettgiganten sine planer om å lage en bil som var veldig annerledes enn det vi er vant til å se på veiene.

– De vil ikke ha ratt, gasspedal og bremsepedal, fordi de ikke vil trenge det. Vår programvare og sensorer vil gjøre jobben, skrev Chris Umson i Google i mai.

Et bilde Google slapp mandag, viser at selskapet har laget en liten, boble-lignende bil. Tidligere i år ble det klart at toppfarten til den batteridrevne prototypen vil være 40 kilometer i timen. (©NTB)

Norge kan få fiberkabel til Skottland

Statnett har tidligere avvist å bygge fiber på sine kraftkabler til England og Tyskland, men ble presset til å vurdere saken på nytt av IKT-Norge. Mer fiber til utlandet kan ifølge bransjeorganisasjonen gjøre det mer attraktivt å etablere gigantiske datasentre i Norge. Nylig ble det lansert planer om et slikt datasenter i Vennesla i Vest-Agder.

Northconnect, som vil bygge kraftkabel til Skottland, er mer positivt innstilt enn Statnett til å legge fiberkabler sammen med strømkablene. Selskapet eies av kraftprodusentene Agder Energi, E-CO, Lyse og Vattenfall.

Teknisk gjennomførbart

Northconnect har allerede gjort interne undersøkelser for å finne ut om det lar seg gjøre å bygge fiber over en så lang distanse. Konklusjonen er positiv.

– Leverandørindustrien og forskermiljøet sier at fiber med såkalte passive forsterkninger er teknisk gjennomførbart, sier selskapets daglige leder Tommy Løvstad til Teknisk Ukeblad.

Han viser da til opplysninger fra blant annet førsteamanuensis i telematikk ved NTNU, Steinar Bjørnstad, om at det allerede i dag finnes testede systemer som tilbys kommersielt og benytter passive forsterkere og kan sende 100 gigabit per sekund over 550 kilometer.

Ifølge Bjørnstad legges fiberkabler med minst 48 par, noe som gjør det mulig allerede i dag å oppnå kapasiteter på flere titalls terabit per sekund gjennom en over 500 kilometer lang sjøkabel.

Les også: Lav oljepris kan gjøre at Statoil må gi opp havvindpark

Fiber til Haugalandet

Selve kraftkabelen planlegges med en lengde på 650 kilometer. Men da har man tatt utgangspunkt i at kabelen føres helt inn til Sima i Eidsfjord kommune i Hordaland. Der ligger Norges nest største kraftverk med fire generatorer med en effekt på til sammen 1120 MW. Det gjør stedet til et svært stabilt punkt i kraftnettet, ideelt for å dra en kabel i land og bygge omformerstasjon som gjør strømmen om fra likestrøm (DC) på kabelen til vekselstrøm (AC) i nettet. Dessuten er linjen ut fra Sima kraftig forbedret etter byggingen av Hardangerlinjen mellom Sima og Samnanger.

Løvstad understreker imidlertid at det ikke er nødvendig å trekke fiberkabelen helt til Sima. For Sima ligger helt innerst i Hardangerfjorden, om lag 150 kilometer fra åpent hav.

– Det vil være mulig å korte ned avstanden ved å velge et annet ilandføringspunkt for fiberen enn for strømkabelen. Istedenfor å gå inn hele Hardangerfjorden, kan fiberen tas i land ved inngangen av fjorden. Det er gjort innledende undersøkelser og Haugalandområdet framstår som godt egnet, sier Løvstad.

Les også: Nå kan du få støtte til å installere solceller på taket

Ennå ikke konkludert

Han understreker at selskapet ennå ikke har gått inn i de kommersielle forholdene ved en eventuell bygging av fiberkabel.

– Det vil være et naturlig neste skritt. Vi vil bruke tiden fram til den mulige investeringsbeslutningen til å klargjøre både tekniske, kostnadsmessige og kommersielle forhold. Vi snakker om en investeringsbeslutning i 2017, så vi trenger ikke konkludere nå, sier han.

For at det i det hele tatt skal bli mulig for Northconnect å bygge, må energiloven endres. Tidligere energiminister Ola Borten Moe fikk nemlig lovfestet at kun Statnett har anledning til å bygge kraftkabler til utlandet.

I sin regjeringserklæring lovte imidlertid den borgerlige regjeringen å reversere lovendringen slik at også andre enn Statnett får bygge utenlandskabler.

Løvstad forventer at energiloven justeres på dette punktet første halvår i 2015. Det vil gjøre det mulig å fatte investeringsbeslutning i 2017 eller 2018 slik at kabelen kan settes i drift i 2022 eller 2023.

Les også: Ekspertene anslo 170.000 tonn thorium i Norge. Nå er tallet halvert

IKT-Norge positiv

Generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff, mener initiativet fra Northconnect er positivt nytt for de som planlegger å etablere store datasentre i Norge.

– Dette synes vi er veldig bra. Etterspørselen etter fiberkapasitet vil være sterkt økende i årene som kommer, og det vil bli behov for flere kabler, sier Hoff til Teknisk Ukeblad.

Han er også positiv til konkurranse i markedet mellom ulike tilbydere av fiber.

– Man kan ha flere prosjekter side om side. Jeg er ganske sikker på at dette kommer til å være ekstremt god business for de som velger å bygge, sier han.

Les også: Kraftkabel til Danmark utsatt

Avslått klage

Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, klaget IKT-Norge i høst på Olje- og energidepartementets vedtak om å gi konsesjon til Statnetts kabelprosjekter til Tyskland og England fordi vedtaket ikke inneholdt kostnadsutredninger på å legge fiberkabel sammen med kraftkabelen.

Olje- og energidepartementet (OED) har nå avvist klagen. Begrunnelsen er at IKT-Norge ikke har «rettslig klageinteresse» i saken, siden legging av fiberkabel sammen med kraftkabelen ikke er behandlet i vedtaket. Dermed er det OEDs vurdering at konsesjonsvedtaket «ikke direkte berører IKT-næringen og de interesser IKT-Norge ivaretar».

Videre bemerker OED at de ikke kan pålegge Statnett å legge fiber sammen med kraftledningen i tilknytning til konsesjonen.

Hoff er kritisk til avgjørelsen.

– Svaret var jo helt merkelig, og fullstendig meningsløst. At kabelen ikke direkte skulle berøre IKT-næringen. Men vi gjør ikke mer ut av det fordi Statnett nå utreder saken på eget initiativ etter press fra oss og fordi vi har en meget god dialog med Statnett. Samferdselsdepartementet har dessuten vært lydhøre, og vi forholder oss til dem nå, sier Hoff.

Les også:


Her er det flest strømbrudd i Norge


Dette vil være effekten av en hundreårstørke 


Titusenvis av strømkunder skal teste sanntids-display
 

Er du hekta på mobilen i jula?

Bare sju prosent av oss klarer å legge vekk mobiltelefonen i jula.

Det viser en spørreundersøkelse gjennomført av Yougov for Telenor.

Referatet som oppdragsgiveren har distribuert, sier ikke noe om hvor mange som er intervjuet, aldersfordeling, utdanning eller bosted.

Hvis vi går god for at utvalget representerer et snitt av alle mobilbrukere, må vi bare innse at folk rett og slett er blitt hektet på den lille skjermen.

Offline hele dagen
Når seremonien med å åpne julegaver tar til på juleaften, sørger de aller fleste for å ha mobilen i nærheten.

Kun én prosent hevder at de legger den bort når gavepapiret hoper seg opp på gulvet.


TILBEHØR: Hvor utbredt tror du det er å legge vekk mobiltelefonen når vi setter oss til bords for julemiddagen?

12 prosent oppgir at de dropper mobilen hele dagen på den 24. desember.

Lydløs
25 prosent har mobiltelefonen i umiddelbar nærhet hele jula gjennom.

Noen velger i det minste å være litt diskré:

Drøyt 30 prosent sier at de ikke legger bort mobilen, men sørger for å ha den på lydløs når situasjonen krever det.

Les også: Noen tips helt på tampen

Middagspause
Undersøkelsen baserer seg på spørsmålet «Hvilket utsagn passer best for deg?»

Her er noen tall:

  • Jeg legger ikke bort mobiltelefonen i jula, men har den innimellom på lydløs: 33 prosent.
  • Jeg har mobiltelefonen på og i umiddelbar nærhet gjennom hele julefeiringen: 24 prosent.
  • Jeg legger bort mobiltelefonen under julemiddagen: 13 prosent.
  • Jeg legger bort mobiltelefonen hele julaften: 12 prosent.
  • For meg er hele jula mobilfri: 7 prosent
  • Jeg legger bort mobiltelefonen under gaveåpningen: 1 prosent

Lenovo stormer fram i Norge

Kinesiske Lenovo har vært mye i nyhetsbildet i de siste på grunn av selskapets oppkjøp av både IBMs x86-server-virksomhet og Motorola Mobility. Selskapet har de siste årene passert HP som verdens største pc-leverandør og øker forspranget. Lenovo er nå også den leverandøren som samlet leverer flest pc-er og nettbrett globalt. Etter å ha fullført de oppkjøpene er Lenovo den tredje største leverandøren innen både x86-servere og smartmobiler.

Også i Norge gjør Lenovo det svært godt. Ifølge IDC økte selskapet leveransene av pc-er med 67,6 prosent fra tredje kvartal i fjor til tredje kvartal i år. Markedsandelen har i den samme perioden vokst fra 12,9 til 19,1 prosent. Fortsatt er avstanden opp til HP, som har 25,9 prosent markedsandel, stor. Men den har krympet betydelig det siste året.

Det er særlig i forbrukermarkedet i Norge at Lenovo vokser, faktisk med hele 300,6 prosent. Men utgangspunktet var ikke særlig høyt. I tredje kvartal i fjor leverte Lenovo bare 7880 pc-er til forbrukermarkedet. I bedriftsmarkedet var veksten mer beskjedne 9,7 prosent.


PC-markedet i Norge i årets tredje kvartal ifølge IDC.

I lys av dette har digi.no snakket med Anders Lersveen, som leder Lenovo Norge, om både dagens situasjon og planene framover.

Lersveen er godt fornøyd med salget i Norge, ikke minst utviklingen i konsumentmarkedet.

– Vi har ikke satset på dette før for seks kvartaler siden, sier han. Selskapet selger produktene gjennom det Lersveen omtaler som noen av de viktigste aktørene i Norge.

Klar strategi
Han trekker fram flere årsaker til at Lenovo gjør det svært godt i et pc-marked som ikke akkurat har boblet av optimisme de siste årene.

– Vi lykkes fordi vi har en klart, overordnet «protect-attack»-strategi og fordi Lenovo som selskap klarer å endre seg raskt. Produktinnovasjon er også ekstremt viktig. Vi har fokus på maskinvare og en klar kanalstrategi, sier Lersveen.

Han trekker også fram at selskapet er meget lojale overfor selskapets partnere.

– Vi er avhengige av disse for å lykkes.

Får det travelt
Nå som de to store oppkjøpene er fullført, starter den virkelige jobben for Lersveen og hans avdeling på omtrent 35 personer.

– Med disse oppkjøpene tror jeg vi har mer enn nok å henge fingrene i framover, både innen mobiltyprodukter og enterprise, sier Lersveen. Lenovo skal i all hovedsak levere maskinvare, men har strategiske samarbeidspartnere som kan levere på toppen av dette.

Noe av bakgrunnen for at IBM har kvittet seg med x86-server-virksomheten, er vanskeligheter med å tjene penger på den. Digi.no spør derfor Lersveen om hvordan Lenovo skal kunne få det til. Han viser til hva selskapet har gjort med pc-virksomheten, som også ble kjøpt av IBM.

Skal gjenta suksessen


Lenovo-sjef i Norge, Anders Lersveen, har som mål å selge mange Motorola-mobiler i Norge.

– Vi greide å gjøre pc-avdelingen stor og lønnsom. Vi er ledende innen effektivitet og forenkling. IBM har en meget bra maskinvare på x86, men det har ikke vært hovedfokuset til selskapet de siste årene. Vi har klart å snu om pc-forretningen og er sikre på at vi skal klare det også med x86-serverne.

Lersveen forteller Lenovo overtar hele IBMs x86-virksomhet, inkludert menneskene, kompetansen og produktnavnene. Dessuten har selskapet en langsiktig avtale med IBM om service og support.

– Dette gjør at vi mener det er et godt produkt som vi kan gjøre enda bedre, sier Lersveen, som sier at Lenovo ikke er fornøyd med posisjonen selskapet nå har på innen servermarkedet.

Tung Motorola-satsing
Lenovo tilbyr noen nettbrett i Norge, men Lersveen innrømmer at verken Lenovo eller Motorola har noe annet enn minimal tilstedeværelse i det norske markedet for smartmobiler.

Dette skal snart endre seg.

– I noen markedet vil vi kjøre en dobbelt produkt-lineup, men i den vestlige verden vil vi kjøre en Motorola-strategi. Vi skal komme ordentlig i gang i det norske markedet i løpet av de neste seks månedene og ønsker å bli en av de viktigste aktørene i dette markedet, sier Lersveen.

– Vi vet ut fra kompetansen vi sitter inne med at vi har en stor jobb å gjøre. Det er heller ingen enkel jobb, men vi har de rette menneskene ombord. Dette er en mest spennende tiden til nå i selskapet for min del, sier Lersveen, som ble med over til Lenovo da IBMs pc-avdeling ble kjøpt i 2005.

Hvordan forløse potensialet i en stor forskningsklinikk

Av dr.philos Barbra Noodt, en del av forskningsledelsen for Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken i OUS/ UiO og adm.koord. i KKT for Institutt for klinisk medisin, UiO.

Forskere verdsetter sin akademiske frihet, og Oslo universitetssykehus omfatter mange forskningsmiljøer som over tid har oppnådd internasjonal innflytelse og høy kvalitet. Erkjennelsen av at ledelse likevel kan være nyttig – også innen forskning, har etter hvert fått fotfeste. Faglig ledelse er naturlig, og administrativ ledelse har med årene blitt nødvendig. Men norske forskningsevalueringer har i mange år etterlyst strategisk ledelse på mer overordnet nivå. Også når det gjelder god personalledelse er det fortsatt mye å hente.

Overordnet strategisk forskningsledelse

Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken (KKT) i Oslo universitetssykehus er en stor forskningsklinikk der 700 av de over

3000 ansatte har forskningsaktivitet.

Vi opplever at inndelingen i forskningsgrupper i dag ikke lenger er omstridt og at disse gruppene har fungert som faglige diskusjonsfora og samlingspunkter for fagmiljøene i den fusjonerte klinikken. Fokuset på fag har vært et lyspunkt for helsepersonell i de store omstillingene som fortsatt pågår.

Klinikken valgte å utlyse gruppelederfunksjonene for å tydeliggjøre oppdraget og for å sikre konkurranse og muligheten for endringer over tid.

Ved klinikkens tre forskningsinstitutter er de ansatte forskere på heltid og gruppelederne har personalansvar. Men i de kliniske avdelingene er forskningsgruppene organisert på tvers av enheter og fag, og helsepersonell forsker i tillegg til de kliniske oppgavene. KKT har sett det som viktig å tilrettelegge og understøtte gruppelederne i arbeidet med å styrke og videreutvikle forskningen.

Det er her den strategiske, understøttende ledelsen kommer inn. Den innebærer for øvrig ikke en innblanding i forskningens innhold.

Gjennomføring av en ambisiøs forskningsstrategi

Etter fusjonen utviklet klinikken en ambisiøs forskningsstrategi med hovedmål, delmål, og en rekke tiltak. Ansvarlig ledernivå og indikatorer for måloppnåelse er beskrevet.

Hvert år velger vi prioriterte tiltak for gjennomføring, som samles i en milepælsplan.

Gjennom systematisk arbeid har man slik sikret fokus på forskning også i et travelt sykehus med sterkt fokus på omstilling og pasientbehandling. Når forskningen blir synlig, skaper dette motivasjon og stolthet. Og forskerne får ikke begrenset sin frihet, men økt sitt handlingsrom når det tilrettelegges på overordnet nivå.

KKTs hovedmål i forskningsstrategien er økt kvalitet (på høyt internasjonalt nivå), flere resultater (i tråd med økt ressursbruk), anvendelse av disse i klinisk praksis og innovasjon, systematisk samarbeid, og synlighet utad. Visjonen er «Integrert forskning og pasientbehandling i verdensklasse».

Synlig forskning

Synlig forskning er viktig. Offentlige ressurser finansierer mesteparten av virksomheten. Formidling av kunnskapen gir grunnlaget for at offentlig debatt og politiske beslutninger skal kunne bygge på eksisterende kunnskap.

Når forskerne ikke tar plass, er det andre som mer enn gjerne fyller tomrommet med sine mer eller mindre velfunderte ideer.

I KKT bevisstgjør og støtter vi forskerne til å våge å ta steget ut i offentligheten og bruke tid på dette. Vi er sikre på at forskeren som er i stand til å forklare enkelt hva hun eller han gjør, får større innsikt. Det er samtidig viktig at institusjonen er synlig og fremstår i offentligheten som solid og tillit verdig.

Og vi vil at våre ansatte skal være stolte av sin arbeidsplass for å bli motivert til å yte det ekstraordinære.

Karriereplanlegging

Historisk sett ble man forsker ved å forfølge og utforske en idé, og fikk ofte være i fred og holde på med sitt. I dag fordeles forskningsmidler på grunnlag av (gode) prosjektbeskrivelser. Vi er konkurranseutsatt og forstår at en forsker er en verdifull ressurs. Det er lurt også her å lage en plan fra dag 1 for hvordan man vil bruke den.

Karriereplanlegging er ganske nytt innen forskning, men etterspørres nå i internasjonale søknadsrunder.

Vi gjør våre rekrutter tidlig oppmerksom på hva de må passe på for å utvikle seg faglig og for å kvalifisere seg til eksterne stipender og stillinger.

Vi mener at utenlandsopphold er avgjørende for forskningskvaliteten og for å etablere viktige kontakter. Vi rekrutterer utenlandske forskere og skal også sikre at våre ansatte reiser ut. Det er et stort behov for økt mobilitet innen våre miljøer.

Felles infrastruktur gir gode rammebetingelser for forskningen

Siden biomedisinsk forskning blir stadig mer kompleks, behovet for samarbeid er økende og utstyret stadig mer avansert, er det behov for å tilrettelegge infrastrukturen. Det er etablert en rekke kjernefasiliteter.

I tillegg har KKT en plan om å samle inn et bredt samtykke til forskning fra alle pasientene som blir tatt imot til behandling. En elektronisk innsamlingsløsning er utviklet, og samtykkene lagres i et søkbart samtykkeregister. Restmaterialet fra diagnostiske prøver skal gå rett inn i en bred forskningsbiobank med tilhørende forskningsregister.

Dette vil danne et uhyre verdifullt utgangspunkt for fremtidig forskning.

Hittil har biobanker gjerne blitt opprettet i prosjektsammenheng og noen er organisert etter sykdomsgrupper. En samordning vil føre til bedre tilgjengeliggjøring, ressursbesparing, og mye bedre kvalitet i lagring og sporing av prøvene. Den første brede forskningsbiobanken og tilhørende forskningsregister er godkjent innen kreft, og klinikken arbeider nå med etableringen.

KKT er meget opptatt av at resultatene fra forskning skal komme pasientene til gode.

Dette utelukker ikke at klinikken ser betydningen av grunnforskningen som foregår ved forskningsinstituttene og som erfaringsvis kan danne grunnlaget for helt ny utvikling av anvendbare løsninger.

Klinikken har også fokus på kliniske studier som er helt avgjørende bl.a. for å dokumentere behandlingseffekter. Og helt vesentlig er translasjonsforskningen som bl.a. bidrar til å oppklare de biologiske mekanismene bak kliniske problemstillinger, og til at kliniske problemstillinger danner utgangspunktet for grunnforskning.

Klinikkens forskningsmiljøer er innovative og åtte næringsetableringer er basert på forskning i klinikken. Den største suksessen hittil er Algeta.

Fremgangsmåten for ressursfordeling og kriteriene avklares først

KKT bruker mye ressurser på forskning, og det er viktig at fordelingen er basert på ryddige prosesser.

Derfor sørger klinikken for at fremgangsmåten og kriteriene som skal legges til grunn for beslutningene avklares først, og at prosessene deretter gjennomføres slik man er blitt enige om.

Det viktigste kriteriet for ressurstildeling i nesten alle sammenhenger er kvalitet. I tillegg vektlegges bl.a. samarbeid. Slik har det vært mulig å gjennomføre en prosess for å utpeke 10 satsingsområder innen forskning, med ulik finansiering.

Helt avgjørende for å videreutvikle forskningen, er tilslag i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Vi sprer informasjon om utlysninger og støtter enkeltforskerne i søknadsprosesser. I fremtiden vil en stadig større andel av norske forskningsmidler kanaliseres gjennom EU, og våre forskere må nå opp i konkurransen.

KKT står stadig sterkere

Dette er noen eksempler på tiltak som KKT har jobbet med det siste året for å styrke forskningen. Det avgjørende i det hele er imidlertid innsatsen forskere og helsepersonell gjør med sin forskning. KKT er stolt av resultatene.

Klinikkens forskning står stadig sterkere, både i kvalitet, omfang og internasjonalt samarbeid. Dette vil uten tvil komme pasientene til gode, og vi håper at også forskerne opplever glede og stolthet. 

Erik Tandbergs romrapport nr. 37, 2014

Romfart generelt

Roskosmos-sjef Ostapenko uttalte 15. desember at den russiske nasjonale romorganisasjonen vurderer planer om å opprette en nasjonal romstasjon som del av landets nye romprogram. En slik romstasjon i en forholdsvis høy jordbane vil også kunne bli en base for Russlands måneprogram, antydet Ostapenko.

Skjelettet av et fullskala måneprogram for tidsrommet 2016-2025 ble lagt frem av Roskosmos i september. Den nye romstasjonen vil ikke bare kunne brukes for å prøve bemannede romfartøyer som skal til Månen. Romfartøyene vil også kunne sendes til Månen via romstasjonen.

I mai uttalte visestatsminister Dmitrij Rogozin at Russland, istedenfor å delta i en forlengelse av operasjonstiden for Den internasjonale romstasjonen, ville vurdere å bruke penger på andre romprosjekter.

15. desember nevnte Rostapenko også at Roskosmos i januar 2015 vil ta beslutning om en ny tungløft-bærerakett. Tre konkurrerende forslag er kommet inn, og det ble i oktober antydet at løfteevnen til lav jordbane ville være opptil 80 tonn, økende til 130-160 tonn i et lengre tidsperspektiv. Det kraftigste medlemmet av Angara-familien skal kunne løfte 35 tonn.

Til tross for nedgangstider i russisk økonomi er det, ifølge Ostapenko, ingen planer om nedskjæringer i Roskosmos´ 2015 budsjett. Budsjettrammen er foreløpig ikke offentliggjort, men i 2014 lå den på 165,8 milliarder rubler, tilsvarende 2,8 milliarder dollar. NASA-budsjettet var da omkring 17,6 milliarder dollar.

Fra Ostapenko´s redegjørelse kan for øvrig nevnes at byggearbeidene på den nye Vostochny-kosmodromen langt mot øst i Amur-regionen vil bli avsluttet etter planen i 2015, selv om det fremdeles er problemer på enkelte sektorer. Ett av problemene er knyttet til en underslagsskandale i størrelsesområdet 35 millioner dollar. Lederen for en hovedkontraktør-virksomhet ble arrestert tidligere i år, og i begynnelsen av desember ble en av kosmodromens fremste ledere skiftet ut av statsminister Dmitrij Medvedev.

Byggearbeidene ble startet i 2012, og hvis tidsskjemaet holder vil første ubemannede oppskytning finne sted i 2015. Første bemannede romfartøy skal skytes opp fra Vostochny i 2018.

Romtransport

Falcon 9

Det er på den kommende, femte forsyningsferden til Den internasjonale romstasjonen SpaceX skal forsøke å presisjonslande et Falcon 9 første trinn vertikalt på en spesialbygget plattform til havs. Selskapet har tidligere demonstrert to landinger i vann, nå skal trinnet altså ned på et flytende dekk som måler 92×30 meter, med utvidelsesmulighet til 52 meter. Ikke meget når man tenker på at avstanden mellom de utfellbare føttene i landingsstellet er 21 meter og skipet ikke er forankret (men har dynamisk posisjonering).

Ved de tidligere landingene i vann regnet SpaceX med en landingsnøyaktighet på 10 kilometer. Nå, med kravet til landingsnøyaktighet nede i 10 meter, regnes sjansen for suksess visstnok toppen 50 prosent.

Det 14 etasjer høye første trinnet beveger seg nedover med en hastighet på opptil 1300 meter per sekund etter atmosfærisk bremsing. Med tre motoroperasjoner blir landingspunkt-avviket redusert i den første, mens hastigheten reduseres til omkring 250 meter per sekund i den andre. I den tredje skjer en ytterligere reduksjon til ca. 2 meter per sekund, samtidig som landingsstellet felles ut. Stabilitet og styring oppnås ved fire bevegelige gitterfinner og ved dreining av motordysene.

Landingsoperasjonene begynner kort tid etter separasjonen av første trinn, altså mens øvre trinn og Dragon-romfartøyet er på vei mot romstasjonen.

SpaceX planlegger fortsatt prøving i minst et dusin oppskytninger kommende år. Selskapet håper at det i løpet  av denne tiden ikke bare skal være mulig å demonstrere landing, men også gjenbruk av et første trinn.

Oppskytningen av CRS-5 er lagt til 6. januar 2015 omkring klokken 12.18 norsk tid.

Oppskytingen av Falcon 9, som fant sted 7. september 2014:

Lockheed Martin´s Athena

AAC (Alaska Aerospace Corporation) har valgt Lockheed Martin´s Athena som bærerakett for små og middels store nyttelaster skutt opp fra KLC (Kodiak Launch Complex), ble det meldt 15. desember.

Lockheed Martin og AAC skal nå samarbeide om å utrede hvilke oppgraderinger som er nødvendig på rakett og oppskytningsplattform for å betjene nyttelaster i vektområdet 1900-3000 kilogram. Deretter vil en formell avtale bli undertegnet.

AAC eier og driver KLC, som egner seg spesielt for oppskytning av solsynkrone satellitter.

Kommunikasjon

Jamal-401

Den russiske geostasjonære Gazprom-kommunikasjonssatellitten Jamal-401 ble skutt opp fra Bajkonur 15. desember av ILS (International Launch Services) med en Proton M/Breeze M.

Jamal-401 er bygget av ISS Reshetnev, mens kommunikasjonsnyttelasten er levert av Thales Alenia Space. Den har 36 Ku-bånd og 17 C-bånd transpondere og er konstruert for en levetid på 15 år. Satellitten skal plasseres ved 90 grader øst. Oppskytningsvekten var 3270 kilogram.

Oppskytningen var ILS´s andre i 2014, men den syvende totalt for Proton.

Romforskning

NASAs MAVEN

NASAs MAVEN (Mars Atmosphere and Volatile EvolutioN) innledet 16. november sitt vitenskapelige arbeid i banen rundt Mars, og forskerne begynner alt å skimte trekk som kan kaste nytt lys over planetens tap av atmosfære siden solsystemet ble danet.

Det er nemlig avslørt en ny prosess som tillater solvinden å trenge dypt ned i planetens atmosfære: ”Vi begynner å se lenkene i en kjede som innledes med soldrevne prosesser i den øvre atmosfæren og leder til atmosfæretap,” sier Bruce Jakorsky, MAVEN sjefsforsker ved Laboratory for Atmospheric and Space Physics ved University of Colorado i Boulder. ”I løpet av den operative perioden bør vi kunne være i stand til å fylle hele bildet og virkelig forstå  prosessene som endret atmosfæren over tid.”

USAs GAO

Med litt under fire år til den planlagte oppskytningen i oktober 2018, konkluderte USAs GAO (General Accounting Office) i en rapport datert 15. desember at JWST (James Webb Space Telescope), et av NASAs mest kompliserte prosjekter gjennom tidene, fortsatt  henholder seg til tidsplan og budsjett.

Tekniske utfordringer i romteleskopets hovedsystemer – og spesielt kryokjøleren – har imidlertid redusert tidsreserven og økt risikoen. I løpet av det siste året har forsinkelser inntruffet for alle hovedsystemene, slik at samtlige kan påvirke hovedtidsplanen hvis ytterligere problemer skulle oppstå.

Forventet pris ligger nå på 8,8 milliarder dollar.

Venus Express

Orbitalsonden Venus Express har avsluttet et åtte års oppdrag ved Jordens nærmeste naboplanet, meldte ESA 16. desember. Romfartøyet brukte opp restbeholdningen av drivstoff i en serie motoroperasjoner for å heve banen etter et aerobremsingsprosjekt tidligere i år.

Siden ankomsten til Venus i 2006 har romfartøyet oppholdt seg i en 24 timers elliptisk bane for detaljerte studier av planeten og dens atmosfære. Banen har hatt et høyeste punkt i 66 000 kilometer over sydpolen og et lavest punkt i 200 kilometer over nordpolen.

Det var på forsommeren 2014 aerobremsingsprosjektet ble startet – banens laveste punkt ble senket gradvis for at sonden skulle kunne utforske tidligere lite kjente områder av den tette atmosfæren. I tidsrommet mai-juni ble laveste punkt redusert til 130-135 kilometer før det, mellom 18. juni og 11. juli, igjen ble hevet ved en serie på 15 motoroperasjoner. 26. juli var laveste punkt oppe i 460 kilometer. Deretter fulgte en periode med naturlig reduksjon til en beslutning ble tatt om bruk av gjenværende drivstoff for å heve banen mellom 23. og 30. november. Hensikten var å forlenge levetiden til 2015.

28. november ble imidlertid den kontinuerlige kontakten med Venus Express brutt. Årsaken var trolig for lite drivstoff til stillingskontroll, og det var liten hensikt å fortsette.

Voyager 1

Den fjerneste menneskeskapte gjenstanden, NASA-romsonden Voyager 1, har i interstellart rom vært utsatt for tre såkalte ”tsunamibølger” siden 2012.

En ”tsunamibølge” oppstår som følge av et koronamasseutbrudd på Solen, det vil si når en magnetisk sky av plasma forlater overflaten. Skyen skaper en trykkbølge som, i møtet med interstellart plasma, danner en sjokkbølge med en forstyrrende effekt.

”De fleste har vel trodd at det interstellare medium er fredfylt og rolig, men disse sjokkbølgene synes å være mer vanlig enn vi ante,” sa Donald A.  Gurnett, professor i fysikk ved University of Iowa, under et foredrag 15. desember på et American Geophysical Union møte i San Francisco.

”Tsunamien får den ioniserte gassen der ute til å svinge i resonans eller vibrere som en klokke,” forklarer Ed Stone, Voyager prosjektforsker ved California Institute of Technology (og tidligere sjef for JPL).

Den første hendelsen inntraff i oktober-november 2012. Nummer to, i april-mai 2013, avslørte en enda høyere plasmatetthet, og bidro til oppfatningen om at Voyager 1 endelig hadde forlatt heliosfæren og kommet seg ut i interstellart rom.

Sonden oppdaget den tredje i februar, og den var fremdeles merkbar i november 2014. Voyager 1 beveget seg 400 millioner kilometer utover i løpet av denne perioden, og tettheten var 40 ganger større enn målt tidligere.

”Plasmaets tetthet øker jo lenger ut sonden kommer,” forklarer Stone. ”Er det fordi det interstellare mediets tetthet stiger med avstanden fra heliosfæren, eller skyldes det sjokkbølgen. Vi vet ikke ennå.”

Curiosity

NASAs Mars-kjøretøy Curiosity har registrert en ti gangers økning av metannivået i atmosfæren rundt, og har oppdaget andre organiske molekyler i finkornet materiale fra en boring, ble det meldt 16. desember.

Metan-påvisningen skjedde ved bruk av SAM (Sample Analysis at Mars) utstyret 12 ganger i en 20 måneders periode. I to av disse månedene, sent 2013 og tidlig 2014, ga fire målinger et gjennomsnitt på syv deler per milliard. Før og etter var gjennomsnittsnivået bare en tiendedel av dette.

Boringen som ga den første definitive påvisning av organisk materiale på Mars foregikk i en sten kalt Cumberland. Det organiske materialet er enten dannet på Mars, eller fraktet dit med meteoritter.

Militær romvirksomhet

En ULA (United Launch Alliance) Atlas V ble benyttet ved oppskytningen av en hemmelig satellitt, NROL-35, for US National Reconnaissance Office fra Vandenberg Air Force Base 13. desember norsk tid.

Spesielt ved Atlas V raketten var bruken av en ny RL-10 motorvariant, RL-10C-1, i det øvre Centaur-trinnet. For øvrig var bæreraketten utstyrt med fire påspente faststoffmotorer.

NROL-35 var National Reconnaissance Office´s tredje oppskytning i 2014 og den første fra Vandenberg.

Diverse

Superklokke

Airbus Defence and Space bygger for ESA en ”superklokke” som, brukt i rommet, skal ha et tidsavvik på bare ett sekund i løpet av 300 millioner år. Egentlig vil ACES (Atomic Clock Ensemble in Space) bestå av to atomur, en laser og mikrobølgeforbindelse med Jorden, og skal brukes til å verifisere Einstein´s generelle relativitetsteori. Siden tid er knyttet til gravitasjon, vil verifiseringen skje ved å sammenligne tiden registret av ”superklokken” i rommet med atomuret på bakken. Altså under andre gravitasjonsforhold.

Richard DelBello

Richard DelBello, avdelingsdirektør for rom- og flysaker ved OSTP (White House Office of Science and Technology Policy), skal slutte for å tiltre en stilling som leder for Business Development  and Government Affairs i Virgin Galactic 12. januar.

Johann-Dietrich Wørner 

Etter måneder med sonderinger og en formell utvelgelsesprosess meldte ESA 18. desember at Johann-Dietrich Wørner (60), som leder DLR (Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt), skal overta for franskmannen Jean- Jacques Dordain (68) som den europeiske romorganisasjonens generaldirektør.

Dordain ble utnevnt til den første seksårsperioden i 2003. Sjefsskiftet skal skje 1. juli 2015.

––––-

God Jul og et Godt Nytt År.                           

Første kvinnelige stasjonssjef på Troll

Sivilingeniøren Øvstedal, som til vanlig arbeider offshore i Norge, skal fungere som forskningstekniker det neste året, i tillegg til at hun er stasjonssjef. Dermed er hun den første kvinnelige stasjonssjefen på Troll siden stasjonen gikk over til helårsdrift i 2005.

– Jeg befinner meg på et sted der det usedvanlige og ekstraordinære blir en hverdag. Men jeg føler meg hjemme her, selv om sola går feil vei over himmelen, sier Øvstedal.

Stasjonssjefen sørger for det administrative arbeidet, rapportering og lager oversikt og ønskeliste på hvilket utstyr som skal bestilles.

Øvstedal og de andre overvintrerne landet på flystripa på Troll i midten av november. Den første tida er brukt på kunnskapsoverføring fra teamet som har vært på Troll i ett år. Nå som de forrige overvintrerne har reist fra Troll, er det de nye som har det daglige ansvaret.

Les mer hos Norsk polarinstitutt om Øvstedal og kollegene som skal overvintre på Troll.

Øvstedal blogger om livet i Antarktis her: Forunderlige verden

God sunn og grønn jul!

Av førsteamansuensis Siv Fagertun Remberg, forsker, Institutt for plantevitenskap, NMBU

Mørke lange dager preger landet vårt på denne tiden. Lite minner oss om at det en gang var frodig ute, at blomstene viftet med

hele sin flotte fargeprakt, og at vi høstet bær, frukt, grønnsaker og sopp ute, både i inn- og utmark.

Stressa er vi også, spesielt i denne tiden som nå er over oss. Alt skal være så koselig, men summa summarum blir det stress allikevel. Det hører liksom med. En får da bare gjøre det beste ut av det, og ha i bakhodet at en kan få litt mer energi av å bevege seg, og å spise riktig!

Vi trenger frukt, grønt og bær også sårt i denne årstiden. Vitamin C er et essensielt vitamin som vi må få tilført gjennom kosten. Over 90% får vi faktisk tilført gjennom å spise frukt, bær og grønnsaker. På denne tiden av året får vi dette i stor grad gjennom å spise ferske importerte produkter.

Klementiner går det kilovis av. Vi spiser druer, epler, bananer og sharon. Sistnevnte blir også kalt kaki eller persimmon. Botanisk er disse forskjellige, men den vi importerer spises hel med skall, og alt smaker søtt og godt. De færreste vet at denne er rik på C-vitamin, og i noen litteraturkilder er det opplyst at den inneholder oppimot fire ganger så mye som klementiner! Husk å spise variert, men sørg for å få i deg frukt og grønt. Også i jula!   

Et tips til alle som skal ha ribbe: dropp posen med tørka ertestuing. Lag en med mye penere farge og friskere smak! Kok opp vann, og legg oppi friske, frosne erter etter den mengden du måtte ønske. Når de er ferdige, moser du det skikkelig med stavmikseren, slenger oppi en klunk eller to med kremfløte, salter og peprer litt, og vips – en lekker ertestuing!

De siste ti minuttene ribba, sosissene og medisterkakene ligger i ovnen og godgjør seg, del opp Red Delicious epler (beklager, men dette mener jeg er det eneste og beste bruksområdet for denne eplesorten) med en epledeler, legg disse, samt svisker og alternativt valnøtter i panna sammen med kjøttet. NAM!

Som kronen på verket: hvis du vil ha et alternativ til kremdessertene riskrem og multekrem på julaften, skal jeg komme med et superdeilig alternativ. Marinér det du ønsker av frukt og bær i et døgn i sukkerlake (kok opp like deler sukker og vann, la koke litt og avkjøl), krydret med julens krydder, f.eks. hel stjerneanis, kanel, nellikspiker, vaniljestang, skall av økologisk Citrus (appelsin, klementin eller sitron) e.l. Servér dette som et friskt alternativ, gjerne med råkrem (3 stk eggeplommer, 3 ss sukker piskes til eggedosis, vendes forsiktig inn i 2,5 dl pisket kremfløte. Må lages rett før servering) ved siden av. Denne blir ekstra lekker med fersk fiken skåret opp i båter eller pasjonsfrukt og/eller jordbær. Ja, egentlig alt av frukt og bær blir lekkert her!

Da er det ikke annet å gjøre enn å ønske alle en utrolig deilig juletid!