Lever seks år lenger

En stor kartlegging viser at den globale forventede levealderen nå er 71,5 år. I 1990 var verdens gjennomsnittlige forventede levealder 65,3 år.

Gjennomsnittlig levealder for en norsk mann er på 79,5 år og for kvinner på 83,5 år I 2060 er hver femte innbygger i Norge minst 70 år gammel, ifølge SSB

Bak denne økningen finnes det mange faktorer. Medisinske framskritt sørger for at sykdommer som tuberkulose, kopper, lungebetennelse og tyfoidfeber er blitt mer kontrollerbare.

Samtidig har den økonomiske og sosiale utviklingen blitt forbedret. Færre sykdommer skyldes også bedre hygiene, ernærings- og boforhold. I tillegg har barnedødeligheten gått sterkt tilbake.

Årsaker som har økt dødelighet

Den globalt forventede levealderen i dag for kvinner har økt med 6,6 år og for menn med 5,8 år siden 1990. Det viser Global Burden of Disease Study 2013.

Den store mengden med data fra 188 land i verden, har også vist at enkelte dødsårsaker har en økt forekomst av dødelighet siden 1990:

  • Leverkreft forårsaket av hepatitt C (økt med 125 prosent)
  • Arteriell vibrasjon, som er alvorlige forstyrrelser i hjerterytmen (økt med 100 prosent)
  • Lidelser av narkotikabruk (økt med 63 prosent)
  • Kronisk nyresykdom (økt med 37 prosent)
  • Sigdcelleanemi, en medfødt sykdom som forårsaker lav blodprosent (økt med 29 prosent)
  • Diabetes (økt med 9 prosent)
  • Kreft i bukspyttkjertelen (økt med 7 prosent)

HIV/AIDS fortsatt stor årsak for død i Afrika

I velferdsstatene har levealderen økt på grunn av at færre dødsfall etter kreft eller hjerte-og karsykdommer. Dødelighet av de fleste kreftformene har sunket ned med 15 prosent, og dødelighet av hjerte-og karsykdommer hat gått ned med 22 prosent siden 1990.

Men mens levealderen øker over store deler av verden, finnes det også unntak – det sørlige Afrika sør for Sahara.

Her har HIV/AIDS fjernet over 5 år med forventet levealder, og viruset er fortsatt den største årsaken til for tidlig død i 20 av 48 land.

I 2005 nådde dødeligheten som følge av viruset toppen, men har gått vesentlig ned. Allikevel er det omtrent fire og en halv ganger flere som dør av HIV/AIDS i dag enn for 23 år siden.

Til tross for dette har levealderen i Afrika og i andre I lavinntektsland generelt blitt forbedret. Blant annet på grunn av den raskt fallende dødeligheten av diaré, nedre luftveisinfeksjoner og av sykdommer mange nyfødte blir utsatt for i løpet av sin første levetid.

For eksempel har levealderen i landene Nepal, Rwanda, Etiopiam Maldivene, Niger, Øst-Timor og Iran, økt med mer enn 12 år for begge kjønn.

Referanse:

Global, regional, and national age–sex specific all-cause and cause-specific mortality for 240 causes of death, 1990–2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013, The Lancet, 17. desember 2014, DOI: http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(14)61682-2 (sammendrag)

Science: Rosetta-ferda er årets vitskaplege gjennombrot

Tidsskriftet Science kårar kvart år dei ti beste vitskaplege gjennombrota i året som gjekk. Vi har snakka med norske ekspertar om høgdepunkta for 2014:

På ein klar førsteplass tronar ESAs Rosetta-ferd og den historiske landinga på ein komet.

Etter ti års ferd gjennom rommet innhenta Rosetta-sonden i august i år kometen 67P/Tsjurjumov – Gerasimenko.

Bileta som sonden sende tilbake til jorda var spektakulære, men avslørte også at forma på kometen var mykje meir ujamn enn det forskarane hadde venta seg. I staden for å vere ein rund kosmisk snøball, minna kometen meir om ei badeand.

Spenninga var derfor ekstra stor då ESA for første gong i historia skulle forsøke å lande eit fartøy, Rosettas landingsfartøy Philae, på overflata av ein komet 12. november. Nervøsiteten steig ytterlegare då det like før landinga viste det seg at ein rakett som skulle hjelpe til med å halde Philae ned under landinga, ikkje lét seg starte opp. Harpunane som skulle gripe tak i kometoverflata viste seg å heller ikkje bli utløyst.

Trass vanskane lukkast landinga, og jubelen stod i taket hos ESA. Landingsfartøyet gjekk straks etter landinga i gang med vitskaplege undersøkingar av bakken og gassar på kometen, og lukkast også med å sende frå seg all informasjon før batteria vart utladd etter knappe 2,5 døgn på overflata. Dei første vitskaplege resultata har byrja å komme frå undersøkingane på kometen, men forskarane ventar seg mykje meir i året som kjem.

– Dette er eit resultat av at ESA har hatt vilje og mot til å gjere det tilsynelatande umoglege, seier direktør for Norsk Romsenter, Bo Andersen til NRK.no.

– No får vi vite i detalj korleis ein del av dei først skapte delane av vårt solsystem er bygd opp. Vi har fått vite at vatnet på jorda ikkje kjem frå ein komet av type 67P. No veit vi ikkje kvar vatnet kjem frå, om det er frå asteroidar eller frå ein annan type kometar om dei finst.

Andersen meiner landinga også har vist at ein no har teknologien til å lande på eit objekt som er på kollisjonskurs med jorda.

Uansett om Philae vaknar til live igjen eller ikkje etter kvart som kometen nærmar seg sola igjen i løpet av våren 2015, vil Rosetta halde fram med å levere spennande resultat frå komet 67P. Det vil ikkje overraske stort om Rosetta vil vere å finne på denne lista også neste år.

I tillegg har Science valt ut 9 andre gjennombrot, i uprioritert rekkefølge:

  • På sporet av ei ungdomskjelde?

Gjennombrot frå fleire forskargrupper i 2014 gir håp om at vi kan sjå svært lyst på alderdommen. Forskarar fann at blod eller komponentar i blod frå yngre mus kan forynge musklar og hjerne hos gamle mus.

Ei av forskargruppene studerte eit stoff, GDF11, frå ungt museblod. Dei fann at dette stoffet kan auke muskelstyrke og uthald hos ei gammal mus, og også føre til vekst av hjerneceller. I eit anna funn forbetra blod og plasma stadsans hos gamle mus.

Professor Hilde Nilsen ved Universitetet i Oslo forskar på liknande prosessar i modellorganismar som rundormar og mus. Ho har tru på at slike prosessar har potensial til å kunne hindre funksjonstap hos menneske, som at vi mister førligheit, muskelstyrke og luktesans, samt evne til ny innlæring.

– Ved å tilføre komponentar frå unge til eldre individ, ser det ut til at ein på ein måte kan trykke på reset-knappen, slik at gen du har tapt uttrykk av i gamle individ, kan bli uttrykt igjen, fortel Nilsen.

– Eg har tru på at vi også kan utvikle syntetiske stoff som kan ha liknande effekt, vi har vist dette i rundormar og i mus, fortel ho.

Kliniske studiar der alzheimerpasientar har fått tilført blod frå yngre personar er alt i gang, melder Science.

  • Overgangen frå dinosaur til fugl

I 2014 kom vi nærare å forstå den evolusjonære overgangen frå dinosaurar til fuglar, då fleire forskingsgrupper gjekk gjennom og samanlikna dinosaurfossil og tidlege fuglefossil.

Det forskarane fann var at dinosaurane som til sjuande og sist gav opphav til fuglar, over tid fekk mindre og smalare beinbygning.

Så snart grunnplanen for fuglekroppen var på plass, utvikla nye fugleartar seg i stort tempo. Dette skuldast sannsynlegvis at den vevre kroppen gjorde dei i stand til å finne mat og ly som større slektningar ikkje kunne utnytte.

  • Robotsvermar som organiserer seg sjølv

I året som gjekk har fleire forskargrupper lukkast i å få flokkar av primitive robotar til å organisere seg sjølv. Blant anna viste forskarar ved Harvard University korleis ein flokk av 1024 robotindivid kunne samarbeide for å danne større mønster, berre ved å kommunisere med robotane rundt.

– Dette er eit tidleg og lite, men ganske viktig steg i robotteknologi, seier førsteamanuensis Øyvind Stavdahl ved institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.

– Drivkrafta for forskinga er å forstå korleis sjølvorganisering fungerer i naturen, for eksempel i ein maurkoloni eller celler i kroppen. Når vi forstår dette, då kan vi ta det i bruk i teknologien og skape nyttige og viktige resultat, trur han. Om det vil skje om seks månader eller seks år, er det ingen som veit, men det vil komme, seier han.

Ifølgje Stavdahl er det neste verkeleg store steget robotar som er bevisste, intelligente og kan gjere eigne vurderingar basert på innlært kunnskap og erfaringar. Men det gjennombrotet vil vi neppe finne på lista neste år heller.

  • Hjerne-brikker

I år kom IBM med ei ny elektronisk brikke, TrueNorth, inspirert av hjernens måte å behandle informasjon på. Brikka har 5,4 milliardar transistorar og 256 millionar “synapsar” eller kontaktpunkt, og forskarane arbeider med å kople fleire slike brikker saman for å bygge endå meir komplekse nettverk.

– Dette er ein veldig spennande teknologi som det står att å sjå resultata av, seier førsteamanuensis Øyvind Stavdahl ved NTNU.

– Eg trur dei kan bety eit gjennombrot både for effektive berekningar i enkelte bruksområde, og for vår forståing av korleis eit avansert sentralnervesystem fungerer.

  • Labdyrka insulinproduserande celler:

I over ti år har forskarar forsøkt å få stamceller til å omdanne seg til ein type celler i bukspyttkjertelen kalla beta-celler. Desse cellene kan sanse når blodsukkeret stig, og kan svare med å produsere insulin, som igjen stimulerer celler til å ta opp og bryte ned sukkeret.

I 2014 klarte to forskargrupper for første gong å dyrke beta-liknande celler i laboratoriet. I den eine studien dyrka forskarane fram heile 200 millionar celler, noko som skal vere nok til å kurere ein pasient.

  • Indonesisk holemåleri kan vere like gamle som europeiske:

Eit arkeologisk gjennombrot i 2014 viser at tidlege menneske i Indonesia fann opp symbolsk kunst like tidleg som dei europeiske holemalar-kunstnarar, eller at det moderne mennesket alt var sofistikerte kunstnarar då dei vandra ut frå Afrika.

Datering tyder på at dei eldste handomrissa i ei hole på den indonesiske øya Sulawesi er minst 39 900 år, og at det eldste måleriet av eit dyr er minst 35 400 år.

  • Endra minne hos mus

Forskarar er i ferd med å få grepet om hukommelse. I fjor klarte forskarar å plante falske minne i mus. I år gjekk forskarane endå lenger, og klarte å endre eit minne hos ei mus. Hann-mus som hadde opplevd å bli påført eit elektrisk sjokk i eit rom, vart lurt til å tru at dei hadde møtt venlege ho-mus der i staden.

Om musene I eksperimentet verkeleg opplevde levande falske minne, eller berre vage kjensler av frykt eller velvære, er vanskeleg å seie. Det er også langt fram til eventuell terapeutisk bruk på til dømes menneske med posttraumatisk sjokk.

  • Mini-satellittane tok av

Ørsmå kubesatelittar, såkalla CubeSat, starta som ein vill ide hos to amerikanske professorar for om lag ti år sidan. Dei ti-tjue-tretti-centimeter store satellittane gjorde det oppnåeleg for elevar og studentar å sende små mini-Sputnikar ut i rommet. Ifølge tidsskriftet Science har kubesatellitane no tatt av, og begynner å gi ordentlege vitskaplege resultat, noko som kvalifiserer til ein plass blant dei ti største gjennombrota i 2014.

NTNU har jobba med kubesatellittar heilt sidan starten i 2001. Doktorgradsstudent og prosjektleiar Roger Birkeland ved NTNU Test Satellite synest det er kult og uventa at CubeSat er på Science si liste.

– Bruken av satellittane har eit enormt spenn, seier Birkeland, og nemner alt frå studiar av E.coli-bakterien i vektlaus tilstand til jordobservasjon, og uttesting av ny teknologi og nye idear. Det finst truleg rundt 300 CubeSat-prosjekt verda over akkurat no, fortel han.

Men først og fremst synest Birkeland at CubeSat er viktig for utdanning:

– Det mogleggjer at små grupper på universitet og høgskular kan lage sitt eige satellittmission med ein ganske stor sjanse for å faktisk lukkast, seier han.

  • To nye bokstavar i det genetiske alfabetet

2014 var også året då DNA fekk to nye genetiske bokstavar. Hos alle artar, frå kakerlakkar til elefantar, blir den genetiske koden i DNA stava med hjelp av dei same fire genetiske bokstavane, G, C, A og T. Bokstavane står for dei fire basane guanin, cytosin, adenosin og thymin.

I år klarte forskarar å designe ein E.coli-bakterie der eit heilt nytt basepar, X og Y, var innført i tillegg.

Dei klarte også å få DNAets kopimaskin til å kopiere nokre av desse nye para. Dette er første gong forskarar har klart å få dette til i ein levande organisme. Per i dag kodar ikkje dei nye bokstavane for noko, men i prinsippet kan forskarane bruke dei for å lage nye protein.

Demper julestresset med vakker natur

De fleste vet at friluftsliv gir en generell helsegevinst. Nå viser en ny studie at bruk av naturen også kan være en effektiv strategi for å påvirke følelsene.

Det er snart jul, og du stresser og tenker på alt som må gjøres før julen ringes inn. Hva kan du gjøre for å få ned stressnivået?

Fra negativ til positiv

Ifølge en ny studie ved Høgskolen i Lillehammer og NTNU er det mulig å endre en stresset situasjon til en hyggelig opplevelse. For eksempel vil en skitur virke oppkvikkende, i motsetning til å ta en tur til byen.

Det mener miljøpsykolog Svein Åge Kjøs Johnsen. I sin doktorgradsavhandling har han forsket på bruk av naturen som en strategi for selvregulering.

Miljøpsykologien er todelt. Den ene delen handler om hvordan omgivelser virker på oss, følelsene våre og hvordan vi tenker.

Den andre delen går på miljøvern, og hvordan våre handlinger påvirker miljøet, som for eksempel om du kjøper miljøvennlig, sparer strøm eller tror på klimatrusselen.

Miljøpsykologisk forskning

- Det finnes allerede en del forskning på dette området, men i min forskning tar vi selvregulering tydeligere inn i forskningen, sier Kjøs Johnsen.

I studien har forskerne sett på om mennesker bruker naturen for å regulere følelseslivet, og om det har noen virkning.

Videre har de sett på om det går an å tenke bruk av naturen som en strategi for å regulere følelser – det forskerne kaller emosjonsregulering, i tillegg til de mange andre grunnene til at vi oppsøker naturomgivelser.

Alt du gjør for å grue deg mindre

Emosjon- og selvregulering er et begrep som sier noe om hva mennesker gjør for å tilpasse seg varierende forhold og situasjoner.

For eksempel vil man kanskje etter en stressende dag bare se litt på TV for å hente seg inn igjen. Eller hvis du gruer deg til julegaveinnkjøpene, velger du heller å gå en tur med hunden for å glemme det. Dette er da en reguleringsstrategi.

Alt du gjør for å grue deg mer eller mindre, som å trøstespise sjokolade, er en reguleringsstrategi.

Naturen påvirker tanker og følelser

Miljøpsykologisk forskning viser at det å befinne seg i naturomgivelser kan ha en gunstig innvirkning på tenkning, konsentrasjonsevne og på følelser.

En studie viser blant annet at om du for eksempel har sett en skremmende film, kan en tur i naturen bidra til at du raskere henter deg inn igjen.

Flere studier viser at etter at vi har konsentrert oss en stund, så kan det å være ute i naturen gjøre at vi raskere henter oss inn igjen enn en tur i byomgivelser.

Det kan altså gjøre tenkningen mer effektiv.

I tillegg rapporterer folk ofte en høyere grad av positive følelser etter de har vært ute i naturen. Som oftest er det i disse studiene snakk om grønne omgivelser med et synlig vann eller lignende.

Disse funnene tyder på at naturomgivelser og friluftsliv kan brukes som en type emosjonell støtte, eller følelsesregulering. 

Feltstudie

Som en del av forskningsprosjektet gjorde Kjøs Johnsen en feltstudie hvor folk på tur i fjellheimen ble bedt om å svare på spørreskjema.

Han fant at de som rapporterte å bruke naturen til å regulere følelser også rapporterte at de opplevde en del av de restituerende virkningene av naturen.

Han gjennomførte også en eksperimentell studie hvor han brukte bilder av natur, men her var resultatene noe mer tvetydige.

Det var en virkning på positive følelser, men denne så ut til å avta etterhvert.

- I hovedsak tyder forskningen på at mange oppsøker naturen for å regulere følelsene og at dette kan ha den virkningen som folk sannsynligvis er ute etter, konkluderer Kjøs Johnsen.

Må tenke på naturen som en del av dagliglivet

Det er mulig å tenke seg at naturomgivelser kan spille en rolle i å forebygge psykisk helse, ifølge Kjøs Johnsen.

Mer bruk av naturen er nok en sunnere strategi enn mange andre strategier folk velger for å justere følelsene sine med, som for eksempel rusmisbruk.

Referanse:

Svein Åge Kjøs Johnsen. Using the Natural Environment for Emotion Regulation, Conceptual and Empirical Explorations. Doktoravhandling ved Høgskolen i Lillehammer og NTNU, oktober 2014.

Unio skal streike mot ny arbeidsmiljølov

Karriere

Går til streik mot ny arbeidsmiljølov

Forskerforbundets hovedorganisasjon Unio har sammen med YS og LO bestemt seg for å gå sammen om en omfattende politisk streik 28. januar.

Forskerforum

– Statsministerens uttalelse henger ikke på greip

Erna Solberg mener endringene i arbeidsmiljøloven ikke rammer forskningssektoren. – Hun tar feil, sier Forskerforbundets sjefsjurist.

Forskerforum

Slik blir stillingene fra budsjettforliket fordelt

I budsjettforliket ble 100 nye rekrutteringsstillinger til universiteter og høyskoler lagt inn i statsbudsjettet for 2015.

På Høyden

Diskriminering forsterkar det kjønnsdelte arbeidslivet

Det er likevel viktige forskjellar på diskriminering på grunn av etnisitet og på grunn av kjønn, hevdar forskar.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Går sammen for å løfte kvinnelige talenter

Nettverkskonferanse skal samle krefter for å endre den skjeve kjønnsbalansen i økonomi- og teknologifag.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Fjernar gulrøter for likestillingsarbeid

Etter at statlege premieordningar for likestillingsarbeid i akademia er blitt fjerna, er det no opp til kvar enkelt institusjon å betre kjønnsbalansen i akademiske toppstillingar.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Dansk skandaleforsker granskes for dokumentfalsk

Den danske hjerneforskeren bak Nordens største forskningsskandale fortsetter å skape bølger. Milena Penkowa blir nå etterforsket for dokumentfalskneriet som lå bak forskningsjukset mer enn ti år tilbake.

På Høyden

––––––—

Økonomi og forskning

17 prosjekter skal forske på økosystemene våre

Forskningsrådet bevilger 240 millioner kroner til 17 prosjekter om økosystemenes respons på klima- og miljøendringer og på den samlede effekten av slik påvirkning.

Forskningsrådet

Store endringer krever ny kunnskap

Digitaliseringen fører til store endringer i kultur- og mediesektoren. Forskningsrådet lyser nå ut 45 millioner kroner i det nye KULMEDIA-programmet for å få fram ny kunnskap.

Forskningsrådet

Løft for bioinformatikken i 2015

Forskingsrådet løyver inntil 24 millionar kroner til ein nasjonal forskarskole i bioinformatikk. Forskarskolen skal svare på det store behovet for rekruttering innanfor faget. Samstundes skal e-infrastrukturen få fleire løyvingar i 2015.

Forskningsrådet

Fikk sjekk på 1,8 mill. etter salget av Kahoot

Kjempesjekk ga kjempeklem. – Pengene skal brukes til å stimulere enda mer nyskaping, sier instituttleder Letizia Jaccheri.

Universitetsavisa

Får sju mill. til å forske på homoerotiske dikt

Førsteamanuensis Thea Selliaas Thorsen er en av åtte ved NTNU som har fått rundt 7 millioner kroner hver fra Forskningsrådets pott for Unge forskertalenter.

Universitetsavisa

Skal forske på dataspill i 3,5 år

Kristine Jørgensen har fått jobb noen år til. 36-åringen er av Forskningsrådet pekt ut som et ungt forskertalent, og skal bruke de neste årene til å forske på dataspill.

På Høyden

Over 1000 søknader – 159 innvilget

Norske forskere søkte om sju milliarder kroner i fri prosjektstøtte.

Forskerforum

Incentivene økes for deltakelse i EUs MSCA-aktiviteter

Stipendiater delfinansiert av EUs mobilitetsordning MSCA blir fra neste år tellende i rapportering av antall ph.d-er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning i universitets- og høgskolesektoren. For instituttene legges stipendiatfinansieringen inn i Forskningsrådets ordning STIM-EU.    

Forskningsrådet

Budsjetterer med underskudd

Det samfunnsvitenskapelige fakultetet budsjetterer ved UiB med underskudd i 2015. – Budsjettsituasjonen er vanskelig, sier dekan Knut Helland.

På Høyden

Ny IKT-satsing tildeler penger

Forskningsrådet støtter 15 nye IKT-prosjekter, og pengene går til åtte forskerprosjekter og sju unge forskertalenter. I november ble også to Sentre for forskningsdrevet innovasjon innenfor IKT opprettet. Dermed er Forskningsrådets nye IKT-satsing IKTPLUSS godt i gang, og flere IKT-utlysninger står for tur.   

Forskningsrådet

UiT med i stor klimasatsing

UiT Norges arktiske universitet skal samarbeide med UiO og NTNU i et stort klimaforskningsprosjekt som starter neste høst.

Universitetet i Tromsø

Gode og nyttige høringssvar

Innspillene til Forskningsrådets forslag til ny hovedstrategi er svært nyttige og vil gi en bedre og mer treffsikker strategi, sier Forskningsrådets leder Arvid Hallén. Strategien skal være klar i mars i 2015.

Forskningsrådet

––––––—

Struktur og organisering

Her er Forskningsrådets nye styre

Kongen i statsråd har i dag oppnevnt det nye hovedstyret til Norges forskningsråd.

Forskningsrådet

Gambling med NTNUs fremtid?

Bjørn Holmedal, styremedlem i Forskerforbundet ved NTNU, skriver innlegg om SAKS.

Universitetsavisa

Høgskolene i Molde og Ålesund kan bli lagt under NTNU

Alle høgskolene på Vestlandet, med unntak av Høgskolen i Bergen, fikk klar beskjed fra kunnskapsministeren på et ekstra møte i Oslo torsdag: Dere er for små til å fortsette alene.

Universitetsavisa

Røe Isaksen klar på at det vil bli strukturendringer på Vestlandet

Torsdag hadde høyskolene på Vestlandet et nytt møte med statsråden. Høyskolene som signaliserer en selvstendighetslinje, nekter å fire. Samtidig er Torbjørn Røe Isaksen klar på at det vil bli strukturendringer på Vestlandet. – Sporet mot UiB er blitt styrket for vårt vedkommende, sier HiB-rektor Ole-Gunnar Søgnen.

På Høyden

Samtaler om fusjoner går på kryss og tvers i Nord-Norge

«Alle» vil fusjonere med Høgskolen i Narvik. Men så lenge det ikke blir ett samlet universitet i nord ønsker Narvik helst å finne seg partner utenfor landsdelen.

Khrono

Ny modell for ledelse på HiOA: Styret vedtok ansatt rektor.

Med 10 mot 1 stemme har høgskolestyret på HiOA vedtatt å gå over til å tilsette rektor og ha en enhetlig modell for ledelse.

Khrono

Sa ja til ett stort sykepleieinstitutt

Sykepleie. Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus vedtok en sammenslåing av sykepleieutdanningene ved høgskolen. Instituttet får over 3000 studenter.

Khrono

Universitetet i Bergen har ny universitetsdirektør

Ny Etter å ha vært konstituert i jobben i mange måneder, er Kjell Bernstrøm lettet over at prosessen er avsluttet. Onsdag ble han ansatt som universitetsdirektør i seks år.

På Høyden

Ikke enstemmig valgt

Det var ikke et enstemmig styre som ansatte Kjell Bernstrøm som universitetsdirektør.

På Høyden

––––––—

Utdanning

Ny master i jordmorfag

Landets eldste utdanning av jordmødre starter opp en egen master i januar på HiOA.

Høgskolen i Oslo og Akershus

– Teknologi bør på journalist-pensum.

Amanuensis Trond Andresen ved NTNU mener dagens journalister kan for lite om teknologi.

Universitetsavisa

Vil lære studentene å bygge overvåkningsutstyr

De såkalte «IMSI-catcherne» som Aftenposten har avdekket at brukes til overvåkning i Oslo, er allerede pensum ved NTNU.

Universitetsavisa

Flere høgskoler vil ha forbud mot niqab

Høgskolen i Østfold forbyr bruk av heldekkende ansiktsplagg i undervisningen. Det samme vurderer Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Khrono

– Trenger datasenteret som motvekt til Oslo

IT-miljøet på Sørlandet tror på store ringvirkninger av det kommende datasenteret i Vennesla.

Onsdag ble det kjent at eiendoms- og logistikkgruppen Bulk etablerer datasenteret N01 Campus, som har potensial til å bli ganske så stort.

– Utbyggingen av IT-infrastruktur er en enormt viktig satsing som legger grunnlaget for veksten som kommer innen digitale løsninger og tjenester, sier styreleder John Lennart Krohn i IT-klyngen Digin på Sørlandet.

Les også: Har storkunder på blokka

Sikkerhet
Digin er Norges største IT-klynge, med drøyt 60 selskaper og 1.150 ansatte på det IT-faglige.


Styreleder John Lennart Krohn i IT-klyngen Digin regner med at kombinasjonen av det kommende datasenteret og bedre bredbånd til kontinentet gir solide muligheter for vekst i IT-næringen.

De har sin styrke på blant annet sikkerhet, offentlig sektor og offshore. Samlet omsetning er på 1,75 milliarder kroner.

Holdningen er at ringvirkningene av et nytt datasenter vil være betydelige for å videreutvikle regionen.

Strategien er å bli «en vekstkraftig og attraktiv IT-klynge i Europa innen 2025».

Stanger i veggen
Men Krohn legger ikke skjul på at de til en viss grad stanger hodet i veggen.

– Hvis vi skal bruke det uttrykket, handler det om at mye aktivitet sentraliseres til Oslo-området. Vi trenger å bli mer synlige for å kunne konkurrere om oppdrag. Mange lokale oppdrag går til IT-bedrifter rundt hovedstaden. Det gjelder både næringslivet og offentlig sektor, sier styrelederen.

Fiber til Tyskland
Da er tanken at det nye datasenteret vil sette Sørlandet mer på kartet.

Og bedriftene her er blant de mange som banker på hos Statnett med ønske om at den planlagte utenlands strømkabelen til Tyskland også får en fiberforbindelse.

– Det er ikke direkte etterspørsel etter mer kapasitet her, nå, men bedre bredbåndsforbindelse sørover til kontinentet kan åpne for etableringer av internasjonale aktører i regionen, sier Krohn til digi.no.

– Alt henger jo sammen: Med bedre forutsetninger som disse, kan vi bli bedre på både kompetanse og spennende prosjekter, mener styrelederen.

– Et perfekt spionverktøy

Teleoperatørenes felles signaleringssystem SS7 (signaling system nr. 7) representerer et slags pakkesvitsjet datanett med en serie protokoller og funksjoner.

Det blir brukt for å koble opp og videreformidle samtaler, tekst og data, og som kan betrakes som selve limet i telenettet.

SS7 stammer fra 1980-tallet, er standardisert av Den internasjonale teleunionen ITU og brukes av operatørene verden over inkludert i Norge.

Tyske sikkerhetsforskere med den anerkjente gsm-hackeren Karsten Nohl i spissen har nå avdekket en mengde kritiske sårbarheter i systemet.

Myriade av funksjoner
Det blir stadig mer tydelig at sikkerheten i dette «limet» bare er illusorisk, og trolig bare er basert på antakelsen om at systemet er lukket. The Washington Post melder:

Sårbarhetene forskerne har oppdaget er faktisk funksjoner som er bygget inn i SS7 for andre formål, som å holde samtaler i gang når brukerne kjører langs motorveien med bytte fra basestasjon til basestasjon, såkalt handover.

Dette skal hackere, kriminelle og etterretningsorganer lett kunne utnytte til å overvåke innholdet i trafikken grunnet det som blir beskrevet som råtten sikkerhet i nettverket.

– De med greie på en myriade av funksjoner som er innebygget i SS7 kan lokalisere mobiltelefoner hvor som helst i verden, avlytte samtalene deres i sanntid eller lagre hundrevis av krypterte samtaler og meldinger på direkten, for senere å dekryptere det, hevder forskerne.

På samme måte mener de at det også er mulig å svindle operatører og kundene deres.

Åpen dør
Da hjelper det lite at mobiloperatørene har investert milliarder på milliarder for å oppgradere sin infrastruktur til nyere mobilteknologi med sterkere kryptering.

Selv om individuelle operatører herder systemene sine, så må de fortsatt kommunisere seg i mellom over SS7.

Det betyr at en operatør, for eksempel i Kongo eller Kazakhstan, kan bli brukt for å hacke seg inn i et mobilnettverk i Europa, USA eller hvor som helst ellers, skriver avisen.

– Det blir som å sikre inngangsdøren i huset ditt, men samtidig er bakdøren vid åpen, sier Tobias Engel i sikkerhetsfirmaet Sternraute til Washington Post.

Han er en av to tyske forskere, som uavhengig av hverandre begge har avdekket sårbarhetene de siste månedene. Den andre er Karsten Nohl fra Security Research Labs, som ble berømt da han i 2009 lyktes å knekke GSM-krypteringen.

– Det perfekte spionverktøy
Det forskerne har avdekket er ikke bare teoretiske svakheter, men konkrete muligheter for avlytting av mobilsamtaler. De har testet metodene i mer enn 20 mobilnett verden over, og det fungerer angivelig hver gang.

Ifølge Nohl kan prosessen med å avlytte mobilnettene automatiseres. Han mener mulighetene de har oppdaget kan bli brukt til å foreta massiv overvåking av samtaler og tekstmeldinger i hele byer og land.

– Det slår meg som det perfekte spionverktøyet. Du kan overvåke og dekryptere mer eller mindre et hvert nettverk. Det fungerer overalt hvor vi har testet dette, sier sikkerhetsforskeren.

Nohl skal røpe mer om sårbarhetene de har avdekket under et foredrag på en hackerkonferanse (31C3) i Munchen i regi av legendariske Chaos Computer Club i romjulen.

Falsk WiFi er et større problem

KRONIKK: Debatten har rast de siste dagene om overvåking av den norske makt- og finanseliten via falske basestasjoner for mobiltelefoni.

Utbredelsen er også helt sikkert større enn bare å være rettet mot disse to gruppene. Folk er –med rette – opprørte både over at dette er mulig, og at våre sikringsmyndigheter tilsynelatende ikke har tatt affære.

Etter min mening er det egentlig ikke så viktig hvem det er som forsøker å se deg i kortene.

Sannsynligvis er det flere forskjellige aktører. Det som er avgjørende er at noen urettmessig og ulovlig prøver å tilegne seg informasjon du ønsker å holde for deg selv.

Nå som nasjonens oppmerksomhet for en gang skyld er rettet mot overvåking og datasikkerhet er dette en god anledning til å tenke enda litt større og påpeke andre, tilliggende områder som er svært utsatte for målrettet misbruk.


HPs teknologidirektør Stig Alstedt kommenterer den pågående stormen rundt falske basestasjoner, men ønsker å trekke linjene videre til falsk WiFi, som han mener er et større problem.

Diskusjonen om overvåking har til nå utelukkende dreid seg om falske basestasjoner som er utplassert for å fange opp mobiltrafikk. Dette er åpenbart et problem, men ingen har hittil viet nevneverdig oppmerksomhet til det faktum at den eksakt samme problemstillingen også gjelder trådløse aksesspunkter (ofte omtalt som trådløs sone, eller bare WiFi), som sluttbrukere gladelig kobler seg fullstendig ukritisk opp mot på all verdens hoteller, flyplasser og kaffebarer i sin hunger etter stabil og rimelig internettforbindelse.

Litt avhengig av øyet som ser kan man argumentere for at utfordringen med uredelige aksesspunkter er mer omfattende enn med mobilbasestasjoner:

  • Utstyret er billig, det kan kjøpes hvor som helst. Formfaktoren er liten, og de kan være batteridrevne. I sin enkleste form kan man benytte en mobiltelefon i lommen.
  • Ikke noe av utstyret du trenger er konsesjonspliktig, og det er dermed vanskelig å regulere og straffeforfølge misbruk.
  • Den tekniske terskelen for å bruke utstyret er lav. Det er også enkelt å gjøre et aksesspunkt til en aktiv komponent (ved å lure deg til å laste ned noe), slik at en angriper kan få sin programvare injisert på din enhet. Dette utsetter også enhetene for manipulering av BIOS (det laveste nivået av programvare), angrep som blir liggende «under» operativsystemet og ikke avdekkes av antivirus og brannmur.
  • De potensielle ofrene er mange flere. I stedet for å rette seg utelukkende mot mobiltelefoner (og det begrensede antall nettbrett som har GSM) er potensialet her det samme, men i tillegg alle nettbrett og ikke minst alle pc’er som knytter seg til internett via WiFi.

Med dette bakteppet vil jeg hevde at det potensielle skadeomfanget er større med ondsinnede aksesspunkter enn ved at noen overvåker tale, sms og mobildata, fordi den gjennomsnittlige bruker ikke bryr seg en døyt om hvem som står bak det trådløse nettverket man kobler seg på.

Et falskt aksesspunkt åpner for å legge seg som en uredelig mellommann («man-in-the-middle») mellom klienten og internett, noe som i prinsipp gir angriperen tilgang til all datakommunikasjon som flyter mellom bruker og tjenesteleverandør. Det vil si alle programmer, apper, epost, vedlegg, og så videre. Volumet av dataoverføring over WiFi er fortsatt høyere enn over mobilnettet og vil fortsette å være det i tiden framover.

Hvor vanskelig er det å gjøre dette?

Hold et øye med mobilen din under en kjøretur i et byområde. Hvis du tidligere har vært innom et trådløst nett og akseptert automatisk framtidig tilkobling (noe de fleste gjør som ryggmargsrefleks), vil den til evig tid prøve å finne et tilsvarende nett med samme navn. Sjekk om du for eksempel har AIRPORT, Public, homerun eller telenor i din liste med forhåndsgodkjenninger.

Et hvert AP som kringkaster en tilsvarende SSID vil motta tilkoblingsforsøk fra dine enheter –uten noen videre godkjenning fra deg. En angriper kan til og med sitte inne på en internettkafé og «stjele» brukere så lenge han tilbyr aksesspunktet med sterkest sendestyrke.

Det er også enkelt å tenke seg et kryss-angrep hvor data høstet fra pc-plattform kan brukes mot mobilplattform og motsatt.

Riktignok har flere og flere tjenester flyttet seg over til https (sikret kommunikasjon), men størstedelen av trafikken har det ikke. Forøvrig er det fullt mulig å lure til seg informasjon fra en litt uoppmerksom bruker når man først har sikret seg en plassering som mellommann, uavhengig om det benyttes https eller ikke.

Hvor mange ganger har du faktisk sjekket hva som står bak den lille hengelåsen i adresselinjen til nettleseren din?

Hva kan man gjøre?

Det er faktisk ganske mye som kan gjøres for å bedre sikkerheten vesentlig, og en rekke verktøy og løsninger er tilgjengelige. Bedrifter kan overvåke nettene sine mot inntrengere, sikre trafikken, og ikke minst sikre endepunktene, noe som i praksis betyr mobiltelefoner, nettbrett og pc/Mac. Men ikke noe av dette gjør seg selv, ut av esken er man dessverre prisgitt den sikkerheten leverandøren av maskinvare og operativsystem har bygd inn i standardproduktet.

Dette kan være tilstrekkelig for privatpersoner, men det er neppe godt nok for bedriftsmarkedet.

Som sluttbruker er noe av det lureste du kan gjøre å ikke benytte deg av automatisk pålogging på WiFi, og ha et bevisst forhold til hvilke nett du faktisk kobler deg på.

Twitter: @TheStigIAm

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Norge trenger en ny Bjarne Hope!

KRONIKK: Offentlig sektor er full av visjoner, planer og aktiviteter. Men en mangler «den håpefulle strategiske handling». Det vil si en etatsleder som tør våge å gå ut av sin posisjon og invitere til «like-for-like»-samhandling.

Hvordan skal offentlig sektor bli mer effektivt ved hjelp av IKT? Det er to forutsetninger som må legges til grunn.

Det må legges frem et samlet, omforent og troverdig fremtidig målbilde av offentlig sektor. Den må være basert på en analytisk studie av de trender som vil påvirke sektoren (økonomiske, teknologiske, etc), men også ha et normativt preg, dvs. det er dette vi ønsker oss, eller det er dette som er nødvendig.

Så må det skapes en forståelse og innsikt i at samhandling mellom etater og forvaltningsnivåer ikke er et null-sum-spill hvor den enes gevinst er den andres tap, men en situasjon med variabel gevinst, ved å innlede en «like-for-like»-samhandling.


Arild Haraldsen er fast kommentator og spaltist i digi.no.

Dette innebærer ikke bare en konkret påvisning av at samarbeid om felles løsninger er til beste for alle, men det også må skapes tillit mellom etatsledere.

Håpefull strategisk handling
For å oppnå dette må noen innta det som i strategilitteraturen kalles en håpefull strategisk handling, dvs. velge å gå ut av sin posisjon som etatsleder per se, for å oppnå effekter som gir positiv gevinst på tvers av etatene, vise at null-sum-spillet ikke fungerer, å tørre å våge ved å innlede en «like-for-like»-samhandling.

Det har vært gjort før i offentlig sektor (gjennom tidligere skattedirektør Bjarne Hope). Dette krever et lederskap som går utover begrepet «strategisk IKT-lederskap»; det er en risikofylt handling som blander politiske, sosiale og kulturelle elementer i en grad som ikke ligger i noen «stillingsbeskrivelse».

Hvordan få dette til? Først ved å skape et realistisk og ønskelig målbilde som vil kunne få bred tilslutning.

Målbilde offentlig sektor 2025
Slike målbilder begynner nå å tegnes. Både forskningsprosjektet Semicolon og et initiativ av Difi og Statens Innkrevingssentral (SI) har levert gode eksempler på slike målbilder som det ligger mye arbeid og refleksjon bak. Disse ble presentert på Semicolon/NorStellas Samhandlingsarena forleden. Målbildene fra Semicolon og Difi ligner hverandre. Jeg skal her bare kort ta frem den fra Difi/SI:

Den ønskede situasjon for innbyggere/næringsliv i 2025 vil være:

«Offentlige tjenester vil tilbys (og ikke søkes på) i en inter- og proaktiv digital kommunikasjon med innbyggere/næringsliv; tjenestene vil kunne være differensiert og tilpasset den enkelte; informasjon fra innbyggere/næringsliv vil kun gis en gang, og at all offentlig kommunikasjon er harmonisert på tvers av etats- og forvaltningsgrenser.»

Målbildet (pdf) fra Difi/SI sier:

«At innbyggere og næringsliv tas med på råd i tjenesteutviklingen; at samhandlingen går på tvers (fødselsdialogen, innkrevingsdialogen, byggesaksdialogen); at en har en robust infrastruktur; at regelverk og IKT-løsninger er designet for å dele informasjon på tvers; at det finnes finansiering på tvers av etater; at etatene har etatsledere med «strategisk IKT-kompetanse».

Semicolon-prosjektet har mange av de samme elementene, men nevner i tillegg behovet for harmonisering av begreper og regelverk, harmonisering av informasjonsmodeller, og etablering av samhandlingsarenaer for erfaringsutveksling på tvers av sektorer.

Disse målbildene er fremdeles på et tidlig stadium og bør utvikles mer, men det forhindrer ikke at en allerede nå kan diskutere hvordan en strategisk håpefull handling vil kunne realisere dette målbildet. Men først må en ha en klar forståelse for hvorfor dette målbildet bør etableres.

Har offentlig sektor en reell virkelighetsforståelse?

Det snakkes spesielt i disse dager om at Norge som nasjon vil få tøffere tider i årene som kommer: Lavere oljeinntekter over lengre tid, vil innebære at olje og gass ikke lenger vil være en driver i norsk økonomi. Tvert om vil en måtte finne seg i lavere inntekter og høyere utgifter (priser på importerte varer), og dermed lavere vekst i brutto nasjonalprodukt.

Gullalderen er over.

Men det hindrer ikke at vi får en befolkningsutvikling med relativt flere eldre og relativt sett færre i aktivt arbeid. Samtidig vil veksten og kravet til offentlige tjenester øke. Offentlig sektor må produsere mer for mindre.

Som Mathilde Fasting i Civita pekte på i sitt foredrag (pdf), vil ikke dette kunne løses ved høyere skatter. Det viktigste – og langt mest effektive – tiltaket er økt produktivitetsvekst i offentlig sektor, en årlig økning på 0,25 til 3-4 prosent produktivitetvekst totalt sett, er en nødvendighet. Den sektoren som trenger dette mest, er helse- og velferdssektoren. Dette er samtidig det området som utvilsomt vil ha størst oppmerksomhet, politisk sett, i årene fremover; intet politisk parti, heller ikke de nåværende regjeringspartier, ønsker å bygge ned velferdsstaten.

Utenfra- og innover-perspektivet
Det som er det helt sentrale elementet i de målbildene som tegnes opp, er at de ikke kan realiseres uten å ta utgangspunktet i innbygger/næringslivsperspektivet, fremfor regelverk og organisering internt i offentlig sektor.

Dette synes helt selvfølgelig, og alle er enige i det. Men spørsmålet er hva innebærer det egentlig?

Da er det (igjen) grunn til å minne om hva tidligere skattedirektør Bjarne Hope i sin tid gjorde som sin «strategisk håpefulle handling», og som i første rekke skapte (den manuelle) forhåndsutfylte selvangivelse, og senere tok i bruk teknologi til å effektivisere øvrige tjenester – en effektivisering som fremdeles pågår, og som har gjort Skatt til et mønster for «digitaliseringen» i offentlig sektor.

Stortinget vedtok ikke elektronisk samordning eller at Skatt skulle levere forhåndsutfylt selvangivelse. Det Stortinget gjorde var å åpne opp for at Skatt kunne hente skatterelaterte data fra banker, forsikringsselskaper og borettslag. Det var Bjarne Hope selv – uten pålegg verken fra Storting, Finansdepartement eller andre – som benyttet denne muligheten til å snu selvangivelsesarbeidet på hodet fra «Si meg hvilke skatterelaterte data du mener vi skal legge til grunn, så skal vi se om du snakker sant», til «Dette er den informasjonen vi har om deg, er den riktig?»

Han snudde skatteetaten fra å være et kontrollorgan til å bli et serviceorgan. Dette var ikke bare å endre de interne prosessene, men å endre kultur og holdninger, og ikke uten kamp internt. Men han tok utenfra- og innover-perspektivet, og fikk frem at dette ikke var noen ulempe eller risiko for etaten.

Skal man ta målbildet på alvor er det akkurat det som vil være utfordringen i nær sagt alle tjenester som det offentlige tilbyr. De tjenestene som er nevnt i målbildet til Difi/SI – fødselsdialogen, innkrevingsdialogen, byggesaksdialogen – er alle tjenester som har sitt utgangspunkt «kundens» krav og forventning til sammensatte tjenester ut i fra et service- og ikke kontrollperspektiv.

Styring og struktur
Det er av mange pekt på at det såkalte ministerstyre, dvs. at offentlig sektor er delt opp i siloer, er den viktigste hindringen for å realisere et slikt målbilde som beskrevet. Men ministerstyre er den rammebetingelse som offentlig sektor må operere innenfor; det er helt utenkelig at det vil endres. Samtidig er det tvilsomt om det egentlig er problemet.

Skal vi følge logikken ovenfor – om at tjenesteutviklingen må skje ut i fra et ytre brukerperspektiv – er det ikke den konstitusjonelle styring og struktur som er problemet, men den interne organisering og styring internt og mellom etatene. Det er fem faktorer som vil drive dette ytre press fremover:

  • Innbyggere og bedrifter blir mer krevende i sine forventninger til offentlig sektor.
  • Den teknologiske utvikling gjør at det blir viktigere å se på effektivisering av hele verdikjeder og prosesser på tvers av etater, og ikke enkelt-prosesser i den enkelte etat.
  • Skillet i etats-organiseringer blir derfor mer flytende, og mindre interessant sett fra omgivelsenes side.
  • Det samme blir skillet mellom offentlig og privat sektor.
  • Globaliseringen fører til at offentlige tjenester ikke bare kan privatiseres, men også kjøpes eksternt i andre land.

Helsesektoren er et godt eksempel på dette: Teknologien gjør det mulig for oss å drive med selvdiagnostisering; dette setter krav til legen som får sin rolle og autoritet utfordret. Helsektoren er derfor allerede i dag i ferd med å bli presset til effektivisering som følge av «brukerkrav» – og må derfor ta et utover-/innover-perspektiv i sine løsninger. Samtidig er riktig pasientbehandling avhengig av en sammensatt, men fragmentert verdikjede, hvor pasientinformasjon – epikrisen – ikke løper tvers gjennom hele kjeden. I tillegg er sektoren er konkurranseutsatt: privat helsetjeneste eller behandling i utlandet er alternativer for mange.

Da oppstår såkalte «wicked problems» – den interne organiseringen er dysfunksjonell overfor økte og annerledes brukerkrav.

Helsesektoren har i dag mange problemer på IKT-siden for å bli effektiv, men hovedproblemet er dette: Sektoren har en styringsstruktur som er umulig å styre gjennom.

Helsesektoren – den nye strategiske håpefulle handling?

Disse resonnementene fører til at et målbilde for hele offentlig sektor bare vil være en overbygning. Det må skapes et målbilde for den enkelte sektor både fordi målbildene vil være noe annerledes fra sektor til sektor, men ikke minst – det er der ansvarliggjøringen av at en når resultater, ligger.

Det har derfor ingen hensikt å se offentlig sektor under ett, og å la «samordningsansvaret» skje sentralt gjennom et departement eller direktorat. Samordningen må ha et konkret formål, være tidsaktuell, ha stor samfunnsmessig betydning og full politisk oppmerksomhet – og den må være sektorisert for å kunne gjøre den håndterbar.

Den sektoren som peker seg ut er derfor helsesektoren. En rapport (pdf) av helseforetakene som ble lagt frem nylig, sier at «til tross for store likheter med hensyn til behov og mål så driver de regionale helseforetakene få felles gjennomføringsprosjekter, har få felles løsninger og lite forpliktende teknologivalg».

På den annen side slår utredningen fast at «Felles statlig styring, finansiering, organisering og regelverk, samt nasjonale IKT-mål (min utheving)gir mange likheter mellom RHF-enes IKT-operasjon. Likhetene er spesielt store i beskrivelse av utfordringsbilde og i strategi og målbilder for hvordan IKT skal understøtte og styrke RHF-enes kjernevirksomhet».

Helsesektoren selv peker derfor på at en må få en felles nasjonal styring. De har også felles målbilde (èn innbygger – èn journal), en erkjent virkelighetsforståelse; god infrastruktur – og de har planer.

I en presentasjon for Samhandlingsarenaen presenterte assisterende helsedirektør Christine Bergland en aksjonsplan i 14 punkter for gjennomføring av en storstilt satsing for helsesektoren. De viktigste var:

  • Å etablere sterkere nasjonal styring.
  • Videreutvikle de nasjonale plattformene (helsenorge.no og kjernejournalen).
  • Få tilgang til informasjon gjennom hele pasientforløpet.

Det er altså ikke bare et stort behov for samordning i helsesektoren; mulighetene for å få det til, er også store:

  • Samhandlingsbehovet er stort gjennom flere ledd.
  • Strukturen er kompleks.
  • Behovet for «strategisk IKT-kompetanse» innen primærhelsetjenesten, er stort.
  • Muligheten for samspill og samarbeid mellom privat og offentlige tjenester er stort.
  • Det er store muligheter for uttrekk av strukturert informasjon fra de ulike kliniske dokumentasjonssystemene.
  • Det finnes en nasjonal infrastruktur for å innhente, foredle og distribuere data og informasjon.
  • Sektoren som sådan bærer spiren i seg til å bli ledende i verden på sitt område.

Det som gjenstår er en håpefull strategisk handling.

Begrepet er et paradoks: Strategisk – fordi den har et analytisk og rasjonelt forhold til hvilken utfordring en har; håpefullt – fordi en modig etatsleder vil ha store muligheter og god ryggdekning i å flytte sin posisjon ut av rollen som etatsleder og vise at samhandling gir større gevinst enn alenegang; og handling – fordi det er action som teller!

Vi trenger med andre ord en ny Bjarne Hope i helsesektoren!

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Slik kan staten få mer selvbetjening på nettet

– Folk kan ha problemer med innloggingen eller ikke oppfattet budskapet om at tjenestene finnes, sier tjenestedesigner Ingvild Sundby.

Sivilingeniøren kommenterer utfordringene som Statens innkrevingssentral opplever med sine prisbelønte nettsider.

I to år har stadig flere tatt i bruk selvbetjeningsløsningene for å dele opp eller utsette betaling av penger de skylder staten.

I sommer begynte veksten å stagnere, og nå ser det ut til at andelen nettbrukere har satt seg på 40 prosent.

Med andre ord velger et flertall av brukerne alternative og manuelle betjeningsmetoder.
SI vet ikke hva det kommer av eller hvordan det kan fikses.

Mye kompetanse
Ifølge direktør Per Waage hos SI finnes det smått med litteratur og kompetanse å oppdrive på området.

– Det er ikke riktig, fastslår Ingvild Sunde.

Sivilingeniøren har spesialisert seg på hva som gjør nettsider brukervennlige.

Blant annet bistår hun bistått Oslo kommune med hovedstadens nye nettsider.

Hun peker på at det finnes mye faglitteratur om brukeratferd på nettet.

– Og det finnes mye kompetanse på dette i Norge, sier Sundby. Her er et eksempel på dugnaden rundt Oslos nettsider.

Finn djevelen
– Kan du uten videre fortelle hvorfor andelen nettbrukere hos Innkrevingssentralen har stagnert på 40 prosent?

– Når det gjelder slike tjenester må man spørre om det er informert godt nok på forhånd. Bare det å logge seg inn kan by på store problemer for mange brukere. Djevelen ligger i detaljene, og du må undersøke forholdene på såkalt kvalitativt nivå, sier designeren.

Det betyr at et spørreskjema ikke gjør nytten for å finne ut hvor skoen trykker.

– Spør du mange, kan du finne ut at det er problemer knyttet til innlogging eller andre funksjoner som viser seg å være lite brukervennlige. Men du må foreta dybdeintervjuer av en mindre gruppe for å finne hva innloggingsproblemet handler om, presiserer hun.

Etnografi
Her er det snakk om etnografisk metode.

– Kvalitative intervjuer er en av metodene her. Du snakker med flere enkeltmennesker i en times tid, gjerne kombinert med observasjon av deres atferd på nettetstedet. Når du begynner å høre de samme problembeskrivelsene flere ganger, vet du at du er på rett spor. Og det handler om å bygge tillit til de du snakker med. For det kan ta litt tid før de faktisk svarer ærlig på hva som er problemet, sier Sundby.

Historisk sjelden
Men problemet lar seg løse, og Sundby selv hevder hun aldri har opplevd ikke å finne ut av et brukerrelatert problem. Og hun drar det lenger:

– Hvis Statens innkrevingssentral ikke klarer å finne ut av dette ved hjelp av helt standard metodikk, vil det være et historisk sjeldent tilfelle. Feilen kan jo skyldes selve utførelsen, som manglende tilgang til relevante sluttbrukere eller svak prosessforståelse, mener hun.

Sivilingeniørens største problem er at noen oppdragsgivere sier nei til å foreta undersøkelsene hun trenger for å kunne gjøre noe med problemet.

– De vil rett og slett ikke at jeg snakker med brukerne, sier Sundby.

– Sony-hacking var en øvelse på større angrep

Seoul (NTB-Reuters-Ritzau): Datainnbruddet mot filmselskapet Sony var en øvelse på større angrep fra Nord-Korea mot sentral infrastruktur i USA og Sør-Korea, hevder nordkoreanske avhoppere.

USAs sikkerhetsråd har allerede startet etterforskning av datainnbruddet, og ifølge flere amerikanske medier har etterforskerne fastslått at Nord-Korea står bak.

Avhopperne nyhetsbyrået Reuters har snakket med sier angrepet mot Sony var en øvelse gjennomført av Nord-Koreas avdeling for kybersikkerhet, «Byrå 121».

Det langsiktige målet til avdelingen er å ramme sentral infrastruktur i Sør-Korea og USA, sier Kim Heung-kwang, en av avhopperne.

Sony-hackingen var en øvelse som ledd i denne planen, hevdes det.

Les mer om: Kim Jong-uns håndplukkede kybersoldater

Det var torsdag USAs nasjonale sikkerhetsråd kunngjorde at de har startet etterforskning av datainnbruddet mot Sonys filmstudio 25. november.

Sony Pictures’ datasystemer brøt sammen, en rekke interne eposter ble lekket, og actionkomedien «The Interview» ble tatt av plakaten da gruppen som hevder å stå bak angrepet, «Guardians of Peace», truet med å angripe kinopublikum. (©NTB)