Ny motstandsdyktig malaria i Kambodsja

Malaria fører til 660 000 dødsfall hvert år.  Nå kan det bli verre, ifølge en artikkel i tidsskriftet Lancet Infectious Diseases.

Malariaparasitter i Kambodsja har nemlig blitt motstandsyktige mot malariamedisinen artemisinin.

Resistensen vil ifølge forskerne spre seg til større deler av Asia, og om noen år vil problemet nå Afrika.

Fra Asia til Afrika

Det er i Afrika malaria allerede er et stort problem, og nå vil problemet kunne bli enda større.

– Det er ingen tvil om at vi i en globalisert verden vil se en raskere spredning av resistent malaria fra Asia til Afrika. Derfor må vi overvåke problemet og ha planer for hva vi skal gjøre, forteller en av forfatterne, førsteamanuensis Michael Alifrangis fra institutt for internasjonal helse, immunologi og mikrobiologi ved Københavns Universitet.

Han får støtte av Michael Theisen, som er seniorforsker i malaria ved Statens Serum institut (SSI) i Danmark.

– Jeg er helt enig i at vi bør overvåke problemet med resistent malaria. Men samtidig må vi innrømme at det ikke hjelper noe å overvåke resistens hvis vi ikke gjør noe med årsaken til at problemet oppstår, sier Theisen.

Har oppstått to ganger før

Det er ikke uten grunn at forskerne føler seg sikre på at motstandsdyktig malaria vil bre seg fra Asia til Afrika. Det har nemlig skjedd to ganger tidligere:

På 1960-tallet og frem til slutten av 1990-tallet var klorokin det foretrukne middelet mot malaria. På et tidspunkt ble parasitten motstandsdyktig, så i dag er det ubrukelig.

Senere ble sulfadoxine-pyrimethamine brukt, men også det kom til kort overfor motstandsdyktige parasitter.

Begge ganger oppsto resistensen i Sørøst-Asia og spredte seg deretter til Afrika.

– Tidligere har vi først oppdaget den molekylære årsaken til resistensen etter at den hadde spredt seg. I dag har vi mulighetene for å følge spredningen og prøve å gjøre noe, ettersom vi kjenner årsaken før den har når det afrikanske kontinentet. Det er viktig, for vi har ingen legemidler som kan overta etter artemisinin, sier Alifrangis.

Følger mutasjonen

I begynnelsen av 2014 identifiserte forskere mutasjoner i et bestemt gen som skaper resistens overfor artemisinin. Genet kalles for K13.

Dermed kan forskerne følge spredningen av resistensen, noe som ikke var mulig i de to foregående tilfellene.

Derfor foreslår den internasjonale forskergruppen at man setter opp et overvåkingssystem for å identifisere utbredelsen av K13-mutasjonene.

Da trenger forskerne blod fra et veldig stort antall malariapasienter.

– I dag bruker man standardtester på de fleste afrikanske sykehus for å finne ut om folk har malaria eller ikke. Hvis vi samler inn disse blodprøvene og undersøker dem for K13-mutasjoner, kan vi lokalisere de første tilfellene av resistens veldig raskt.

– Vi kan også følge spredningen og samtidig politikerne om problemet, sier Alifrangis, som for tiden forsøke å samle inn midler til et forskningsprosjekt om dette.

Samtidig arbeider en av doktorgradsstudentene hans, Sidsel Nag, for å utvikle en metode til å teste blod for K13.

Feilaktig medisinering gir resistens

Michael Theisen mener det er viktig med tiltak for hindre at det utvikles motstandsdyktighet.

– Problemet økes når malariamedisiner ikke brukes korrekt. Derfor må vi styrke helsesystemene i malariaområdene. Da burde utviklingen av resistens kunne begrenses.

– Hvis vi bare overvåker problemet, men ikke gjør noe med årsaken, vil parasitten utvikle resistens mot alle nye formene for medisiner vi utvikler, sier Theisen.

Theisen peker på at Verdens helseorganisasjon (WHO) har retningslinjer som anbefaler at artemisinin skal brukes i kombinasjon med andre malariapreparater.

– Det ser ikke ut til å bli fulgt. Antagelig på grunn av utilstrekkelig informasjon og utilstrekkelige helsesystemer. Det må vi gjøre noe med, sier Theisen. 

Referanse:

Cally Roper m. fl.: Molecular surveillance for artemisinin resistance in Africa, Lancet Infectious Diseases, doi:10.1016/S1473-3099(14)70826-6

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Norden kan høste fruktene av global oppvarming

De nordiske landenes temperaturer ventes å stige mer enn det globale gjennomsnittet.

– Vi beveger oss mot en markant temperaturstigning hvis trenden i utslipp av drivhusgasser fortsetter. Primærnæringenes utfordring er at de må redusere sine utslipp og samtidig møte en raskt stigende etterspørsel etter næringsmidler og andre produkter, sier Jørgen E. Olesen, professor i agroøkologi ved Aarhus Universitet.

Olesen har ledet styringsgruppen i et forskningsprosjekt som har resultert i råd og anbefalinger til regionens politikere om fremtidens klimapolitikk og forvaltning av landbruk, fiske og skogbruk.

Seks nordiske forskningsnettverk, koordinert av NordForsk, har bidratt til anbefalingene og en mer omfattende rapport publisert av Nordisk ministerråd.

Lengre vekstperiode gir nye muligheter

Klimaendringene, kombinert med nordiske forhold med lange sommerdager og mørke vintre, stiller primærnæringene overfor helt spesielle utfordringer.

– Det nordiske området er det eneste stedet på kloden der det drives landbruk, fiske og skogbruk på så høye breddegrader. Det setter oss i en unik situasjon, spesielt innenfor primærnæringene, fordi vi må finne løsningene selv, sier Olesen.

De stigende temperaturene vil forlenge vekstperioden og det kan skape nye muligheter. Den største endringen er i at flere plante- og dyrearter vil kunne trives i området, og at nye fiskebestander vil bevege seg inn i de nordiske havområdene.

– Dette er endringer som skaper bedre vilkår for primærproduksjonen, og som bør peke fram mot mer bærekraftige produksjonssystemer. En lengre vekstsesong vil løfte produktiviteten, spesielt på gressmarkene.

– Denne økte produktiviteten – kombinert med ny teknologi innenfor bioraffinering – kan gjøre oss mer selvforsynte med fôr. Det vil gjøre både landbruksproduksjon og fiskeoppdrett mer bærekraftig enn i dag, sier Olesen.

Men et varmere klima vil også føre til flere ekstreme klimabegivenheter. Ifølge Olesen er skogbruket spesielt utsatt når det gjelder stormer og insektangrep, mens landbruket hovedsakelig trues av ekstremregn.

Krever nye forvaltningssystemer

Klimaendringene skaper behov for større fleksibilitet i forvaltningssystemene som regulerer utnyttingen av biologiske ressurser. Det er spesielt tydelig i forvaltningen av fisket.

– I det siste tiåret har vi sett artene bevege seg lenger mot nord. Et godt eksempel er makrell fra Nordsjøen og Norskehavet, som nå befinner seg i havet rundt Island og Grønland. Bevegelsene vil skape konflikter om forvaltningen av artene, sier Sigurður Guðjónsson, direktør for det islandske Institutt for ferskvannsfiske.

Han har vært med på å undersøke hvordan klimaendringene påvirker fjellørretbestanden. Også her er det tegn til at arten beveger seg lenger nordpå.

– Vi har observert nedgang i noen av de sørlige fjellørretbestandene, og noen av dem vil muligens forsvinne helt. Vi mister derfor noe av det genetiske mangfoldet. Til gjengjeld har fjellørreten vist en utrolig stor tilpasningsevne, så det er ingen grunn til å frykte at den dør ut, sier Guðjonsson.

Større fokus på genetiske ressurser

Behovet for økt produksjon av både husdyr og planter gjør tilpasningen til klimaendringene enda mer utfordrende. Peer Berg ved Nordisk Genressurssenter ser økt fokus på genetiske ressurser som en del av løsningen.

– Vi må utnytte hele det genetiske mangfoldet og bruke de riktige artene på de riktige stedene. For eksempel vil små drøvtyggere antakelig være mer velegnet til våtområder enn stort, tungt kjøttfe. Dessuten må vi utnytte variasjonen mellom rasene, blant annet når det gjelder temperaturtoleranse og sykdomsresistens.

Berg peker på økt produksjon av proteinrikt fôr – gjort mulig av varmere temperaturer – som et opplagt utviklingsområde for å forbedre regionens fôr- og matsikkerhet. Til gjengjeld stiller de nordiske forholdene spesielle krav til utvelgelse og utvikling av de plantesortene som skal brukes.

Planter fra andre områder har ofte vanskelig for å tilpasse seg de nordiske lysforholdene og gjennomgår ikke herdingsprosessen som forbereder lokale planter på vinteren.

– Utfordringen er å identifisere og utvikle nye genotyper som overlever vinteren uten herding og likevel gir gode avlinger, sier Anne Marte Tronsmo, professor i plantepatologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Skogjord tar opp store mengder CO2

60 prosent av Nordens landarealer er dekket av skog, noe som gjør dem til et avgjørende element i CO2-regnskapet.

– Jorda i skogene inneholder veldig mye karbon som er blitt sugd ned av plantene. Det er faktisk mer karbon i jorda enn i trærne, forklarer professor Per Gundersen fra Københavns Universitet.

Han understreker at det må forskes videre på skogenes karbonakkumulering og på hvordan den påvirkes av endret skogsdrift.

– Hvis vi gjør det riktig, kan vi få mer CO2 ned i jorda. Til gjengjeld kan høyere temperaturer og feil bruk av skogene sende CO2 som er bundet i jorda, ut i atmosfæren igjen.

– Det må være en sammenheng i skogsdriften som beskytter karbonet i jorda og skogenes biologiske mangfold.

Mangfoldig innsats forut

Forskerne konkluderer med at Norden har mulighet til å øke sin markedsandel på det globale markedet for produkter av høy kvalitet.

Det vil imidlertid kreve en innsats på en lang rekke områder, alt fra forskning og innovasjon til utvikling av politiske strukturer og ressursforvaltning.

– Vi må løse flere utfordringer på én gang, sier Olesen.

– Vi må redusere vårt CO2-avtrykk, tilpasse primærnæringene til det endrede klimaet og bevare vår ressursbase. Det krever ny teknologi, nye forvaltningssystemer og partnerskap mellom aktørene på området, alt fra offentlig sektor til virksomhetene i regionen.

Referanse:

Climate change and primary industries – Impacts, adaptation and mitigaton in the Nordic countries (pdf), sluttrapport, TemaNord 2014:552.

Solceller av plast ser dagens lys

En stund før dette igjen har du muligens anskaffet deg turklær med plastbelegg som lader mobilen med solenergi mens du går.

Slik er det fullt mulig at hverdagen vil bli. For ute i verden er de første plastbaserte solcellene allerede framstilt.

Ifølge Sintef-forsker Espen Sagvolden representerer de en teknologi som i første omgang kan utvide bruksområdet for solenergi – og som også kan gjøre den billigere etterhvert.    

De første plastsolcellene har vært lite effektive, sammenliknet med dagens solceller av silisium. Ved hjelp av regnemodeller som gjenspeiler materialer på atomnivå, jakter nå Sagvolden på byggesteiner som kan få plastsolceller til å utnytte mer av sollyset (se faktaboks).

Engangssolcella rett rundt hjørnet

– Viser plast seg å ha livets rett i solkraftmarkedet, vil verden få billige, tynne og bøyelige solceller. Men de første versjonene har ei levetid bare på to-tre år. Derfor vil det trolig ta tid før plastsolceller eventuelt dukker opp på taket til folk, sier Sagvolden.

Derimot ser han for seg at de ganske raskt kan bli å finne på teltduker og fritidsklær. I tillegg jobber flere industribedrifter med å integrere delvis gjennomsiktige plastsolceller i vinduer til hus og biler.

– Bare fantasien setter grenser hvis plastbaserte solceller først slår gjennom. Kanskje behøver vi ikke vente lenge så lenge før de gir oss levende bilder på plakater, pluss strøm til å drive andre innretninger med kort levetid. Engangssolcella kan faktisk være rett rundt hjørnet.

Ledende plast

Studiene Sagvolden leder inngår i et internasjonalt teknologikappløp som nå er i gang på feltet plastsolceller.

Dagens silisiumbaserte solceller utnytter 16-20 prosent av solenergien, alt etter hvordan de lages. De første plastsolcellene har til sammenlikning en effektivitet på bare ti prosent. Derfor: Skulle du brukt disse tidlige versjonene til å produsere en gitt mengde strøm, måtte du ha dekket et større areal enn om du brukte silisiumsolceller. 

– Men er ikke plast en isolator i elektrisk forstand?

– Det er riktig at vanlig plast ikke leder strøm. Men det finnes også elektrisk ledende plastmaterialer, sier Sagvolden og sper på med litt mer folkeopplysning:

Han forklarer at rundt hver atomkjerne i alle molekyler er det en sky av elektroner. Skal molekyler ha ledningsevne, må elektronskyene overlappe hverandre – og elektronene må være fri for sterke bindinger til et enkeltmolekyl. Disse forutsetningene er ikke oppfylt i hverdagsplast. Det er de derimot i ledende plast. Her er elektronskyene så store at de overlapper hverandre med god margin.

Pionerer brakk nakken

De første plastsolcelle-pionerene har vært i sving noen år. Et amerikansk selskap har alt rukket å prøve seg på kommersiell produksjon. Samt gå konkurs.

Sagvolden forklarer at ideen om solceller av plast har verdifulle pluss-sider, men at de første utgavene har flere svakheter. Slik ser regnskapet hans ut:

Pluss-siden:

  • Håp om lave produksjonskostnader. Plastmaterialene som brukes i dag er ikke billige, men ved masseproduksjon vil prisen sannsynligvis synke. Dessuten kreves bare et veldig tynt lag av plastmateriale. Tyske Heliatek, som nå bygger en fabrikk for masseproduksjon av solceller i et plastliknende materiale, melder at selskapet kan komme ned i et lag på en halv mikrometer – 0,5 tusendels millimeter – og dermed kan bruke så lite som ett gram materiale per kvadratmeter.
  • Holder på effektiviteten: Silisiumsbaserte solceller mister effektivitet når de blir varme eller ved lav lysstyrke. Plastsolceller er bedre til å bevare effektiviteten.

Minus-siden:

  • Kort levetid. For dagens silisiumbaserte solceller garanterer produsentene ei levetid på 20 år eller mer. Når de første plastsolcellene bare lever i to-tre år, er det fordi oksygenet i lufta tærer på dem når de utsettes for UV-stråling.

– Plastsolceller må kapsles inn for å overleve. Uten beskyttende innkapsling vil de leve i bare noen dager. Forhåpentligvis vil man forbedre fremstillingsteknikker og innkapsling slik at levetiden blir stadig lengre. Glass er en lovende mulighet som prøves ut. Levetidsproblemene må løses, for det er lite realistisk å tro at strømkunder i høykostland ønsker å ha montører på taket hvert tredje år for å skifte ut solcellene, sier Sagvolden.

Sprekere celler

Sintef-forskeren opplyser at det er stort rom for forbedringer av energiutnyttelsen i plastsolceller. Den teoretiske grensen for effektiviteten til solceller som ikke legges oppå hverandre i lag, er over 30 prosent.

Men selv om han forsker nettopp på energiutnyttelsen, understreker Sagvolden at det ennå er for tidlig å forutsi hvor effektive plastsolceller kommer til å bli i praksis. 

– Bare tida vil vise hva som blir mulig, sier han.    

Ebbesen mottok Kavliprisen

Ebbesen får Kavliprisen i nanovitenskap sammen med Stefan W. Hell og John B. Pendry. Hver av de tre prisvinnerne har ifølge juryen økt vår mulighet til å se nanostrukturer i vanlig lys – en avgjørende forutsetning for nye framskritt i vid forstand innenfor nanovitenskapen.

Kavliprisen er en av de mest prestisjetunge internasjonale vitenskapsprisene innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

– Det er veldig utfordrende å se nanoskalastrukturer med vanlig lys. Ebbesens forskning bidrar til å kunne se ting ned på nanoskalanivå på en tydeligere måte, sa leder for Kavlipriskomiteen i nanovitenskap, Arne Brataas, til NTB da det i mai ble kjent at Ebbesen ble tildelt prisen.

Kavliprisen deles ut hvert andre år, og i år for fjerde gang. I alt ni forskere får i år prisen som deles ut på tre fagfelt. Prisen innen astrofysikk deles mellom Alan H. Guth, Andrei D. Linde og Aleksej A. Starobinskij for å ha løst viktige utfordringer i Big Bang-teorien. Brenda Miller, Johnny O’Keefe, og Marcus E. Raichle deler prisen i nevrovitenskap for sin forskning på hukommelse.

Kong Harald overrakte prisene til prisvinnerne i en seremoni i Oslo Konserthus. Prisbeløpet er på 1 million dollar for hvert av fagområdene. (©NTB)

NextGenTel rammet av diskkrasj

Klokken 08.33 mandag morgen gikk alarmen hos NextGenTel.

Teknisk direktør Jørn Hodne forteller åpenhjertig til digi.no om hva som skjedde, og årsaken til at kundenes e-post nå er utilgjengelig på andre døgnet.

E-posttjenesten deres (Broadpark) er rammet av et harddisk-havari. – Mest sannsynlig er det en disk som har gått på trynet, sier Hodne.

Systemet består av flere titalls harddisker med redundanse. Alle diskene er speilet og er lagret fysisk på to forskjellige steder.

– Når vi setter inn ny disk så skal det replikeres tilbake fra speilet. Det er der det har krasjet på en eller annen måte. Hvorfor det stopper her har vi foreløpig ikke svar på.

Opptil 30.000 berørt
NextGenTel oppgir å ha 140.000 bredbåndskunder. I prinsippet har alle e-post inkludert i abonnementet, men det er langt færre som faktisk benytter seg av tilbudet.

Rundt 30.000 er innom tjenesten i løpet av et år. Hodne anslår at de har 6.000 aktive brukere av e-postjenesten. Ingen av disse får tilgang til innkommende e-post, verken via klient eller webklient før løsningen kommer opp igjen.

Forventet rettetid på driftsmeldingssiden var først oppgitt til mandag klokken 22. Dette er siden forskjøvet flere ganger og siste nytt er at e-posten blir tilgjengelig først tirsdag kveld.

– Det som skjer nå er at vi indekserer og kverner igjennom all e-posten på nytt. Det tar dessverre tid og er noe vi gjør i tett samarbeid med leverandør Oracle.

Får hjelp av Oracle
Hodne forteller at NextGenTel har serviceavtale med Oracle, og at de har eskalert tilfellet til det høyeste nivået. Det innebærer at leverandøren bistår dem døgnet rundt. I tillegg jobber NextGenTels egne teknikere med å få opp systemet.

– Vi har aldri opplevd nedetid i denne størrelsesorden for e-postsystemet vårt før. Ikke på de 14 årene plattformen har vært oppe. Vi har selvfølgelig vært rammet av fiberbrudd, men det blir en litt annen type feil, sier han.

NextGenTel-direktøren forsikrer at ingen e-post blir borte. Ingen av kundene skal risikerer å miste noe.

– Vi har varslet Post- og teletilsynet om det som har skjedd i henhold til ekomloven, slik at vi følger alle spillereglene.

Fokuset nå er som nevnt på å «indeksere» opp alt sammen. Parallellt er de klar med tilbakeføring av alle data som eventuelt må erstattes fra backup.

– Vi står klar for å injisere backup dersom det blir aktuelt. I så fall gjelder det bare den ene disken som er berørt. Det er mange titalls disker her, så det omfatter bare et fragment av kundenes e-post, sier Jørn Hodne.

Underveis overvåker de prosessen med å ta opp innholdet. Det er hvor langt de har kommet med denne jobben som gjør at de med en rimelig grad av sikkerhet tror at e-posten kan friskmeldes til klokken 22 tirsdag kveld.

Hodne er lei seg på vegne av kundene som i mellomtiden er uten e-post og kan bare beklage det inntrufne.

– Feil at UDI ikke støtter ZIP-filer

Lørdag skrev Nettavisen om ekteparet Carlos Steinmann og Kari-Ane Hiis Hanssen som har fått avslag på søknad om familiegjenforening.

Noe gikk galt da de skulle klage på vedtaket. Ifølge avisen blir ektemannen blir nå kastet ut av Norge og sendt tilbake til hjemlandet Mexico.

Slik saken er fremstilt skal Hanssen ha fått følgende forklaring fra Utlendingsdirektoratet (UDI) om hvorfor klagen ikke var blitt behandlet:

– Klagen var mest sannsynlig kommet inn, men siden den var sendt som en ZIP-fil så hadde nok ikke datasystemet klart å åpne den, sier hun til Nettavisen.

IKT-Norges direktør for internett og nye medier, Torgeir Waterhouse, reagerte med vantro. – Selv UDI kan ikke ha så gamle operativsystemer i bruk at de ikke automatisk kan åpne filene dersom de vet hva en ZIP-fil er, skriver i et blogginnlegg: «Manglede digital kompetanse kan være både kleint og irriterende, men også blodig alvor».

For ordens skyld tar han også forbehold om at årsak til UDIs vedtak kan være overforenklet i Nettavisens artikkel.

UDI sier de støtter ZIP
Digi.no tok mandag kontakt med UDI, som i dag endelig kan svare om det er riktig fremstilt at zippede dokumenter virkelig er årsaken til at noen blir sendt ut av landet.

Det er det ikke. UDI kjenner seg ikke igjen i Nettavisens fremstilling av saken.

– Våre systemer klarer å håndtere ZIP-filer. ZIP-filer eller enkeltvedlegg vil uansett havne i vårt dokumentsenter. Det er helt likegyldig om dokumenter sendes inn som ZIP-filer eller et hvilket som helst annet format, sier UDIs presserådgiver Andreas Bjørklund til digi.no.

Det er ifølge ham utenkelig at saksbehandling i UDI er stoppet som følge av at dokumenter er innsendt i ZIP-format.

Bjørklund understreker at han ikke har anledning til å kommentere selve familiegjenforeningssaken. For å gjøre det må han ha samtykke fra klienten om fritak av taushetsplikten.

Apple-aksjen opp før kveldens lansering

Aksjen til Apple Inc gikk tirsdag opp i forkant av den forventede lanseringen, hvor det spekuleres på at både iPhone 6 og en smartklokke vil bli presentert.

Aksjen til det multinasjonale selskapet har hittil steget med 23 prosent i år og har nådd rekordhøyder. Den ligger tirsdag på 99,15 amerikanske dollar, som tilsvarer drøye 600 kroner.

Mange har høye forventninger til arrangementet som er varslet tirsdag i Apples hovedkvarter i Cupertino i California. Det spekuleres på at Apple vil lansere den mye omtalte smartklokken, som i mediene blir kalt iWatch, samt muligens også en ny versjon av smarttelefonen iPhone.

– Apples lansering av iWatch vil være en av de viktigste og mest styrkende for merkevaren på flere år, sier analytiker James McQuivey i Forrester i en rapport.

Kilder i industrien har tidligere sagt til Reuters at Apple har utviklet smartklokken og startet masseproduksjonen i juli i år. Ifølge Reuters kilder vil klokka ha en rektangulær, buet skjerm på 2,5 tommer, berøringsteknologi og mulighet for trådløs lading. Apple har hittil vært ordknappe om den ventede klokkelanseringen. (©NTB)

NATO etter Wales-toppmøtet

NATO-kommunikeet som ble offentliggjort av stats- og regjeringssjefene i alliansen etter toppmøtet i Wales, 4-5 september 2014, inneholdt også noen punkter som omhandlet forhold rundt kybersikkerhet for medlemslandene.

I avsnitt 72 står det blant annet følgende: «Our policy also recognises that international law, including international humanitarian law and the UN Charter, applies in cyberspace». Videre slås det fast i samme avsnitt at kyberangrep kan nå et nivå hvor et angrep som gjennomføres i kyberrommet kan være like ødeleggende for et moderne samfunn som et konvensjonelt angrep.

På bakgrunn av dette slås det også fast at «cyber defence is part of NATO´s core task of collective defence. A decision as to when a cyber attack would lead to the invocation of Article 5 would be taken by the North Atlantic Council on a case-by-case basis», sitat slutt.

Formuleringen om at en avgjørelse om når et kyberangrep vil føre til at alliansens Artikkel V kommer til anvendelse, vil bli fattet av det Nord-Atlantiske Råd på en sak-til sak basis, innebærer, slik jeg ser det, at et kyberangrep kan forstås til å være «bruk av makt» eller et «væpnet angrep» slik begrepene blir brukt i FN-Charteret.


Generalmajor (P) Roar Sundseth er senior­rådgiver strategisk kybersikkerhet, Watchcom Security Group

Begrepene «væpnet angrep», «bruk av makt» og kyberangrep defineres ikke nærmere i NATO-kommunikeet og kanskje mest avgjørende, det mangler en klar definisjon på når et kyberangrep vil være å sammenligne med et «væpnet angrep» eller «bruk av væpnet makt».

På tross av det, formuleringer i avsnitt 72 som «threaten national and Euro-Atlantic prosperity, security and stability» og «impact is as harmful to societies as conventional attack» leder meg fram til at alliansen nå har etablert en forståelse av at kyberangrep vil kunne kvalifisere til å bli kategorisert som «væpnet angrep» eller «bruk av makt» i henhold til internasjonal lov. Det kan da også hevdes at en slik forståelse vil føre til at kyberangrep som gjennomføres uten tap av menneskeliv, også kan kategoriseres som «bruk av makt» eller «væpnet angrep». Da er det også nærliggende å slutte at operasjoner i kyberrommet kan vurderes til å true en nasjons sikkerhet på en slik måte at det rettferdiggjør og sågar gjør det nødvendig med en tradisjonell militær kinetisk respons, selv om kyberangrepet ikke fører til et umiddelbart tap av liv hos den som blir angrepet.

Jeg vil hevde at vi fortsatt mangler et tilfredsstillende internasjonalt rammeverk på hvordan vi skal forstå dette relativt nye domenet – kyberrommet, og til en hvis grad skyldes det en upresis terminologi og ikke minst en stor grad av uvillighet blant mange i «kybermiljøet» til å skrote den etablerte forståelsen av at kyberoperasjoner er noe unikt og helt nytt og ikke bare en ny teknologi som tas i bruk i krigføringen.

Upresis terminologi forhindrer også en seriøs og opplyst diskusjon om dette temaet. Det er heller ikke særlig nyttig for diskusjonen å benevne alle uønskede kyberhendelser som «krig» og «angrep». Noe vi ikke minst ser stadig vekk i media. Jeg vil hevde at det ikke bør være noen særlig forskjell på hva som kan kalles krig og angrep i den virtuelle verden – kyber og i den fysiske verden.

Det kan også være formålstjenlig, for å legge til rette for en mer opplyst diskusjon, og definere kyberkrig «som bruken av makt» i kyber for å forårsake skade, ødeleggelse og tap av liv i den hensikt å oppnå politiske gevinster for stater og interessegrupper.

En krigshandling innebærer bruk av militær makt i en politisk hensikt av en stat eller mot en stat. Makt i denne konteksten innebærer bruk av eller trussel om bruk av vold. En slik forståelse kan være nyttig for å kunne avgjøre om en kyberhendelse er en krigshandling som rettferdiggjør «bruk av makt» i selvforsvar. Hvis det ikke utøves vold er det heller ikke et angrep. Hvis det ikke eksisterer en trussel om bruk av vold, er det heller ikke «bruk av makt». Ved å bruke en slik forståelse er det også viktig å se nærmere på et felt som etterretningsvirksomhet. Hvis en motstander har til hensikt å gjennomføre innhenting av informasjon og etterretninger i kyber, uten at det skal oppdages av den som blir utsatt for etterretningsoperasjonen og hvis ikke operasjonen fører til fysiske ødeleggelser, kan det ikke betraktes som «bruk av makt» eller et «væpnet angrep».

Jeg velger og betrakte internett som den nyeste oppfinnelsen i en epoke over hundrevis av år preget av militær innovasjon. Bruken av IKT og nettverksteknologi og utnyttelsen av kyberrommet for etterretningsvirksomhet og militære operasjoner har blitt en helt normal militær aktivitet. Kyberkrigføring involverer forstyrrelser av viktige nettverkstjenester hos en motstander, ødeleggelser av kritisk informasjonsinfrastruktur og forsøk på å skape usikkerhet og tvil hos motstanderens militære og politiske ledere. Gjennomføring av offensive kyberoperasjoner gir mulighet til å slå til mot taktiske og strategiske mål fra stor avstand ved bruk av «billige» kybervåpen.

For å bedre forstå kyberangrep i konteksten av en væpnet konflikt som NATO og medlemslandene kan bli involvert i, må vi stille oss de samme spørsmålene som vi vil stille oss i forholdt til bruken av konvensjonelle våpensystemer; rekkevidde, ødeleggelseskraft, kostnader, virkning og de politiske implikasjoner ved bruken.

Med utgangspunkt i NATO-kommunikeet fra toppmøtet i Wales og den omtalen og de formuleringer som ble brukt om kyber i dokumentet, er det opplagt at Alliansens forståelse av terskelen for når et kyberangrep kan lede til en beslutning om å iverksette «en for alle-alle for en»-artikkelen (Artikkel V) i NATO-Charteret, er av den største viktighet.

Denne artikkelen i Charteret og dens fokus på «bruk av makt» har formet alliansens forståelse av krigføring og forsvar i over 60 år. Nå må NATO-alliansens medlemsnasjoner gjennom en grundig prosess for å etablere en felles forståelse av hva som skal til for å kunne anvende Artikkel V på en kybersituasjon. Kyberoperasjonene som ble gjennomført mot Estland i 2007 hadde til hensikt å skape frykt og til å straffe uten å forårsake fysiske skader. Nå må NATO jobbe fram hvordan Artikkel V skal kunne anvendes på kyberhendelser. Å senke terskelen for anvendelse av Artikkel V ned til hva som skjedde i Estland kan kanskje ha en avskrekkende effekt i forhold til noen nasjoner, men kan også ha en destabiliserende effekt i det at mange ikke-statlige grupper og til og med enkeltpersoner, kan iverksette lignende nektelses- eller forstyrrelsesoperasjoner. I en slik situasjon vil en kraftfull reaksjon fra alliansen i form av en anvendelse av Artikkel V kunne resultere i en overreaksjon fra andre nasjoner med påfølgende økt spenning.

Internett og digitale nettverk er på mange måter fortsatt et verktøy i utvikling for nasjonalstatene og for NATO-alliansen. Kyberangrep vil være en del av alle framtidige militære konflikter. I likhet med tidligere teknologiske framskritt, vil de bli brukt til å omforme og endre krigføringen.

La oss håpe at Alliansen og medlemsnasjonene nå gjennom en tett dialog etter toppmøtet og ikke minst gjennom felles spill og øvelser vil makte å klargjøre problemområder, ikke minst terskelkriteria for anvendelse av Artikkel V, samt bidra til å redusere faren for misforståelser og feilbeslutninger.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Uavklart om Netcom får sluke Tele2

Konkurransetilsynet trenger mer tid til å avgjøre om NetComs morselskap skal få kjøpe Tele2 Norge.

Utfallet av Norges største mobilfusjon er dermed uavklart. I juni i år annonserte selskapene at TeliaSonera ville kjøpe Tele2 Norge for 4,6 milliarder kroner. TeliaSonera eier fra før av NetCom og Chess og vil med Tele2 i porteføljen få en markedsandel på 40 prosent i Norge.

To aktører
Dersom fusjonen godkjennes, vil to aktører – Telenor og TeliaSonera – kontrollere 90 prosent av det norske mobilmarkedet. Oppkjøpet må aksepteres av norske konkurransemyndigheter.

Konkurransetilsynet mottok den formelle informasjonen fra selskapene 5. august og hadde frist til tirsdag med å varsle om de enten godkjenner oppkjøpet, eller om de trenger mer tid.

Ny frist
Svaret kom i form av en pressemelding der tilsynet gir seg selv en frist til 11. november med å legge fram et begrunnet forslag til vedtak. Konkurransetilsynet kan imidlertid når som helst i denne prosessen avslutte sin saksbehandling uten å fatte vedtak om helt eller delvis inngrep mot foretakssammenslutningen.

– Vårt varsel innebærer ikke at tilsynet har konkludert endelig i vurderingen av om det er grunn til å gripe inn mot oppkjøpet, men at utredningen så langt ikke gir grunnlag for å legge bort saken, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet.

Tilsynet peker på at det er to av de tre største aktørene i det norske mobilmarkedet som ønsker å slå seg sammen. Forbrukerrådet har advart mot at fusjonen vil føre til høyere mobilpriser. NetCom hevder på sin side at konkurransen øker dersom selskapet får mer muskler å stille opp mot Telenor. (©NTB)

Amazons smartmobil sliter

I sommer bekreftet Amazon det mange hadde regnet med en god stund, nemlig en egen smartmobil. Amazon Fire Phone, som telefonen heter, har et egenutviklet operativsystem, basert på Android, og fokuserer i stor grad på å fremheve kjøpsopplevelsen fra Amazons nettbutikk.

Dette gjøres blant annet via en teknologi som kan kjenne igjen mange fysiske produkter og merker, og la brukeren kjøpe disse produktene rett fra telefonen. Amazon har også bakt inn støtte for sine nettskytjenester, utviklet et 3D-basert grensesnitt som leser hodebevegelser, og lagt inn et solid kamera og hode høyttalere.

Alt i alt er Fire Phone et ambisiøst produkt, som det skal ha tatt fire år å utvikle.

Likevel tyder mye på at den ikke er en suksess. I går annonserte Amazon at de vil gi bort telefonen så godt som gratis (for en symbolsk sum av 99 cent) hvis man inngår en toårs kontrakt med AT&T (dette gjelder altså USA).

Den opprinnelige prisen, med tilsvarende kontrakt, var 199 dollar for modellen med 32 GB lagring.

Samtidig bekrefter Amazon at telefonen kommer til Europa, i første omgang til Storbritannia og Tyskland, senere i september.

Kjøpere at Fire Phone vil fremdeles få ett års abonnement til Amazon Prime-tjenesten, som gir tilgang til videostrømming og prioritert levering av varer.

Prisnedsettelsen passer til dels godt med Amazons generelle strategi med rimelig maskinvare, der kostnadene forhåpentligvis vil tjenes inn ved at kundene handler mest mulig andre varer og tjenester via produktene.

Likevel er det aldri et godt tegn når prisen på en smartmobil kuttes såpass drastisk to måneder etter lansering.

Avisen New York Times har vært med kontakt med flere AT&T-butikker som alle hevdet at salget av Fire Phone har vært minimalt. En av de mindre butikkene skal ha solgt én Fire Phone hittil. Mobilen står også for en svært liten andel av mobil nett-trafikk, kun 0,02 prosent, ifølge analyseselskapet Chitika.

Et slikt priskutt kan gi et sårt tiltrengt hopp i salget (Fire Phone ligger i skrivende stund på førsteplassen over bestselgende mobiler hos nettopp Amazon i USA), men garanterer på ingen måte en lagvarig suksess. Samtidig er det oppsiktsvekkende at brukeranmeldelsene av Fire Phone resulterer i et snitt på tre stjerner av fem mulige – det er svært lavt sammenlignet med så godt som alle andre mobiler på bestselger-oversikten. Hvis selv Amazon-fansen ikke faller for produktet, kan det tyde på trøbbel.