Polyester lukter verst etter trening

Bakterien micrococcus trives godt i svette klær, og det er gjerne den som sørger for at t-skjorten din lukter ekstra vondt etter en lang treningsøkt.

Svette i seg selv lukter nemlig svært lite. Men når bakteriene får fatt på hormonene og aminosyrene i svetten, bryter de dem ned til mindre stoffer, som ofte lukter vondt.

Det kan likevel virke som om noen tekstilstoffer ender opp med å lukte verre enn andre. Forsker Chris Callewaert ved Ghent University i Belgia ville finne ut hvorfor.

Lagret  i 28 timer

I et forsøk utstyrte Callewaert sunne, voksne mennesker med tskjorter enten i bomull eller i polyester i forkant av en treningsøk. Deretter satte de i gang med en times lang spinning-time.

Etter at forsøkspersonene var ferdigtrent leverte de inn tskjortene, som ble oppbevart i inkubator i 28 timer.

Polyesterskjortene luktet mye sterkere og mer intenst enn det bomullsskjortene gjorde. Videre viste en grundig undersøkelse at micrococcus-bakterien var å finne i alle de syntetiske skjortene.

- Micrococcene har lettere for å vokse på polyester, forteller Callewaert i en pressemelding.

Mest sannsynlig er det fordi fibrene i tekstilen er mer vekstvennlig for bakteriene, tror forskeren.

Tabu

Vond kroppslukt kan være en stor plage for mange, og ifølge Callewaert er det tabu å snakke om.

- Det er lite disse menneskene kan gjøre for å hjelpe seg selv. Noen av dem syns det er for vanskelig å snakke med fremmede, selv det å forlate huset er vanskelig, fordi de bekymrer seg for hva andre tenker om lukten deres, sier han i pressemeldingen.

Han er klar på at hans forskning skal være til hjelp for de der ute som sliter med dette problemet. Derfor anbefaler han disse menneskene å velge bomull framfor polyesterklær.

Polyester finner man ofte i klær som er i pustende, vannavstøtende materialer.

Referanse:

Callewaert, C. De Maesceneiere, E. Kerchhof, F. Verliefde, A. Van De Wiele, T. Boon, N. Microbial odor profile of polyester and cotton clothes after a fitness session. Applied and Environmental Microbiology (2014)

Monolittisk Einstein

To bilder av fysikeren står mot hverandre. Det ene er dyptenkeren som klarer å se helt nye helheter og sammenhenger, for så å konkretisere dem til praktiske forsøk som kan bryne seg mot virkeligheten.

Det andre er mureren som legger sin lille stein på fysikkens store byggverk, en arkitektur som vokser nedenfra, et kråkeslott av teoretiske tårn og spir.

I midt hode er det første bildet et portrett av Albert Einstein. Hans univers er eksotisk og uvant, men med en dyp og vakker indre sammenheng, så langt vi lekfolk kan forstå. Men den monolittiske helhetsforståelsen til Einstein hørte forrige århundre til.

Det andre bildet av fysikeren er nemlig fra det europeiske senteret for partikkefysikk, CERN i Cenéve. Dette bildet viser fysikere som små maur i gigantenes verden, ATLAS-detektoren til Large Hadron Collider. Her er det samarbeid som bygger forståelse.

Deprimerende forutsigbart

For noen dager siden fikk jeg møte talskvinnen og prosjektkoordinatoren bak ATLAS, Fabiola Gianotti. Sommeren 2012 stod Gianotti på podiet i CERN, og et nettpublikum på rundt en milliard fulgte henne.

Med hodet bankende av akutt tannverk og etter måneders hardt arbeid kunne hun fortelle at resultatene fra ATLAS og andre detektorer var entydige: Higgs-bosonet var funnet. Higgsbosonet er indirekte ansvarlig for at alle andre elementærpartikler har masse.  Den ble postulert allerede i 1964 av blant andre den britiske fysikeren Peter Higgs. Nå er den altså funnet, femti år seinere.

Gianotti strålte ut energi og intelligens. Som vanlig følte jeg meg dum, når jeg konfronterte henne med mine lekmannstanker: Selv om Higgbosonet er funnet, oppfører det seg så langt fysikerne kan se i dag, deprimerende forutsigbart. Fysikernes standardmodell blir ikke utfordret av dette funnet.

Denne modellen kan verken forklare den mystiske mørke materien som påvirker rotasjonen til fjerne galakser, eller den enda mer mystiske mørke energien, som får universet til å eksplodere raskere og raskere. Så hvorfor ser vi ingen ny fysikk, noe som kan bekrefte de eksotiske teoriene som kanskje kan forklare disse mysteriene, teorier om supersymmetri og superstrenger?

Ta i bruk alt for å forstå alt

Vær tålmodig, er Gianottis svar. Til våren starter Large Hadron Collider opp igjen. Da er den oppgradert til nesten dobbelt så kraftige kollisjoner mellom hydrogenkjerner, og da er håpet større om å se noe nytt og spennende.

Men hva om heller ikke denne høyere energien gir annet enn mer av det samme? Hva om vi måtte hatt en partikkelakselerator på størrelse med en galakse for å se noe nytt? Ja, jeg stilte det spørsmålet også til Gianotti, frekk som jeg var.

Og kanskje ville heller ikke galaksen være stor nok? Er det bare en måte å gjøre det ultimate eksperimentet på, det som skal forklare hele universet, nemlig å ta i bruk hele universet?

Gianotti svarte naturligvis negativt, og var profesjonelt optimistisk. Men en slik vill idé fører meg tilbake til svaret fra en informatiker jeg intervjuet for mange år siden. Jeg spurte ham om hva som skulle til for å simulere jorden til fullkommenhet. Jorden, svarte han.

Helt annerledes teorier?

Dette bringer oss over på forskjellen mellom en teori og virkeligheten. Teorien er stilisert virkelighet, destillert virkelighet. Teorien er kartet, virkeligheten er terrenget. Teori er menneskets svar på menneskets behov for å kategorisere, ordne, for å få kontroll over verden og sitt eget liv. Men teorien er ikke virkeligheten. Kartet er ikke terrenget.

Jeg prøvde å presse Gianotti:  Kan det tenkes at vi tegner kartet feil? Er det derfor vi fortsatt sliter med gåter som mørk materie og mørk energi?

Den stadig mer brilliante teoretiske tankegymnastikken som skal lage den store teorien om alt, resulterer i mange ørsmå dimensjoner krøllet sammen i strenger med supersymmetri, fenomener som aldri er påvist i forsøk.

Finnes det en helt annen måte å tegne et kart på, som lar oss navigere i landskapet på helt nye måter, som vi ennå ikke har fantasi til å forutsi? Nye måter, som skiller seg like mye fra dagens fysikk som fysikken skiller seg fra middelalderens skolastiske forsøk på å tolke naturen ut fra Bibelen?

Atomer som studerer atomer

Gianotti tror ikke det. Hun mener at kartet vil bli mer detaljert, men ikke helt annerledes. For henne er det de praktiske forsøkene som trumfer. Forsøkene er for henne selve fasiten, landskapet som landmåleren tråkker seg gjennom når han tegner kartet. Og landskapet er uforandret.

Jeg prøver videre: Kvantefysikken viser at illusjonen om den objektive forskeren som betrakter universet utenfra gjennom forsøkene sine, er i ferd med å avsløres. De små partiklene kan ha mange diffuse tilstander, men i det øyeblikk vi observerer dem, skvetter de inn på geledd. De påvirkes av forsøket.

For en lekmann er ikke dette så underlig. Forskeren er en del av universet, og samhandler med universet gjennom forsøkene. Satt på spissen: I eksperimentet er fysikeren en ansamling atomer som samhandler med atomer.

Murt inne av egne teorier

Men hva om det var andre måter å samhandle på? Andre måter for landmåleren å gå gjennom landskapet på? Hva om teoriene former eksperimentene, og eksperimentene former resultatene? Hva om svaret som forskeren får i skogen, avhenger av hva forskeren roper?

Dette var spørsmålet jeg ikke hadde åndsnærværelse nok til å stille Gianotti. Det gir mening når jeg ser plantegningene av Large Hadron Collider. Aldri har mennesker bygget noe så enormt, så komplekst, så kløktig uttenkt til minste detalj ut fra dagens teorier om hvordan verden er skrudd sammen.

Kanskje er det umulig i dag å tenke seg hvordan helt andre teorier kunne gitt helt andre eksperimenter, helt andre måter å samhandle med resten av verden på. Vitenskapens byggverk er så imponerende og nyttig for oss, og vokser så raskt med sine teoretiske spir og tanketårn at jeg noen ganger stiller meg spørsmålet: Er forskerne i ferd med å bli murt inne bak sine egne teorier?

For overveldende teorier

Er det i det hele tatt mulig å tenke seg en ny Einstein, som tenker så nytt og uvant? Det er riktig at han ikke laget et helt nytt kart over verden. Han utvidet Newtons verdensbilde, han avskaffet det ikke. Der følger jeg Gianotti. Men hvis vi bruker kartanalogien, så går det kanskje an å si at han projiserte det flate kartet ut på en tredimensjonal globus.

Er vi i stand til å gjøre et tilsvarende bevissthetsutvidende hopp ut av det flate landskapet til bildet av globusen i rommet, til en større oversikt? Eller er teoriene blitt for store, for intrikate, for overveldende til at selv de beste fysikere klarer å frigjøre seg fra dem og ta ett skritt tilbake?

Google Knowledge Vault

Tre nyhetsartikler har satt meg på sporet av hva som kan komme til å skje, kanskje ikke om fem år eller femti år, men om noen hundre eller tusen år fra nå.

Den første drømmer seg ikke langt fram i tid. Den forteller om noe som skjer allerede nå: Oppbyggingen av Googles nye kunnskapsbase, Google Knowledge Vault. Den henter selv inn enorme mengder fakta fra nettet, og ser mønstre der mønstermesteren selv, den menneskelige hjerne, bare ser kaos.

- Det kan bli mulig å bruke en kunnskapsbase så detaljert og bred for å lage nøyaktige forutsigelser basert på analyse, sier dataforskeren Fabian Suchanek i artikkelen fra New Scientist.

Klatrer i kunnskapspyramiden

Vitenskapsbloggeren Gideon Rosenblatt går lengre. Han spår at maskinene vil klatre stadig høyere på kunnskapspyramiden, fra data til informasjon til kunnskap til visdom. Han ser Googles kunnskapsbase som et trinn på denne pyramiden.

Menneske og maskin vil samarbeide om å utvikle innsikt videre, mener Rosenblatt. Men når de kunstige intelligensene har klatret høyt nok på kunnskapspyramiden, og mennesker ikke har mer å fortelle dem, vil de bli planetens nyeste, mest intelligente vesener.

Hva vil disse intelligensene finne ut om verden? Hvordan vil de interagere med den? Hvilke større perspektiver vil de kunne se, med hjerner som kan holde mange milliarder fakta i oppmerksomheten på en gang, mot menneskets bevisste evne til å holde på seks-sju?

Helhet i kaos

En tredje artikkel antyder et svar. Økologiprofessoren John Harte fra University of California, Berkeley, har utviklet en metode for å betrakte et økosystem ut fra termodynamiske teorier.

Teromodynamikken er blant annet teorien om hvordan nye egenskaper oppstår som en helhet, ut fra underliggende kompleksitet.

Et eksempel: Når du koker kaffe, varmer du vann i en kjele. Den økende varmen er resultatet av milliarder av vibrasjoner som blir kraftigere og kraftigere i vannmolekylene. Men du trenger ikke å kartlegge bevegelsen til hvert enkelt atom for å måle temperaturen. Temperaturen oppstår som en overordnet egenskap for systemet som helhet.

Harte måler ikke temperatur. Han måler artsmangfold. Og han gjør det uten å kartlegge hver enkelt dyreart i biotopen. Han tar stikkprøver fra små økosystemer, slik du stikker termometeret i vannet, og ser helheter i enorme biotoper uten å kjenne alle detaljer.

Monolittisk Einstein

Hva om den fysiske virkelighet er like rotete, like kaotisk som økosystemet i en tropisk regnskog?  I dag etterstreber fysikerne enklest mulige modeller, men er de overveldet av en kompleksitet som intet menneske, uansett hvor genialt det er, kan håpe å overskue?

I artikkelen på Quanta Magazine forteller Harte om hvordan økologer tradisjonelt har overvåket en blomstereng over tiår for å kartlegge alle artene og hvordan de utvikler seg. Har fysikerne det samme problemet i dag? Drukner de i detaljert kartlegging? Kan maskinenes enorme evne til mønstergjenkjenning, kombinert med nye innsikter lik den Harte har avdekket, men på høyere nivåer av kunnskapspyramiden, hjelpe fysikken videre til å få det neste store overblikket?

Metodene Harte bruker, kan kanskje bli til inspirasjon for framtidas monolittiske kretser, den digitale Einstein.

Lenker:

Google’s fact-checking bots build vast knowledge bank, New Scientist, 20. August 2014

When Machines Know: The Evolution of Knowledge and Artificial Intelligence, VitalEdge, bloggen til Gideon Rosenblat

The Thermodynamic Theory of Ecology, Quanta Magazine, 3. September 2014

Sensasjonell fugleobservasjon på Lesja

Av Per Jordhøy

Etter ein herleg morgon med trekking av garn på Gautsjøen på Dalsida i Lesja er eg og bror min er på veg frå naustet ved Kvitvika opp til Kvita-setra. På kalenderen står det 28. august 2014 og klokka viser 1130. Det er klart fint haustvær når vi nærmar oss setra. Brått får eg auge på ein rypeliknande fugl som sit på ein lyngrabbe, om lag 60-70 meter nedafor vegen.

Eg reagerer med ein gong. Det er noko heilt særskilt ved utsjånaden, som kjem enda klarare fram når den lettar og flyg vestover. Kan det vera ein krysning mellom orrfugl og lirype?, tenkjer eg i den første augneblinken.

Alt går så fort – eg har ikkje kikkert for handa og blir rådvill. Eg speidar utover og ser at fuglen går ned for landing att like vestafor setergrenda. Kamerahus med telelinse blir snøgt gjort klar og eg tek føtene fatt for å sjå nærare på fuglen og om mogleg få eit bilde eller to.

Då eg nærmar meg staden lettar fuglen att og svingar utover mot Kvitmyrin i roleg flukt. Den verkar relativt sky. Eit eller anna gjer at den forbaska autofokusen på kameraet ikkje fungerer optimalt, men like før fuglen går inn for landing ute i sivbeltet seier den «smakk» og eg får pepra på nokre fluktbilde.

Dvergtrappe, kan det vera mogleg?

Då eg tek til å sjå på bilda utpå eftan er det berre uskarpe bilde til å byrje med –men dei seks siste blir «innertiar». Eg pustar letta ut!  

Når pulsen har roa seg set eg meg for å stuere bileta. Eg ser klart den orrfuglstore fuglen sin utsjånad med særeigne svarte og kvite teikningar på vengen. Elles er kroppen ljos brunaktig på oversida og ljos gråkvit på undersida. På internett via mobiltelefonen min sjekkar eg av rein intuisjon ut arten dvergtrappe, som eg anar kan vera eit aktuelt val. Og – til mi store glede stemmer dette utruleg godt med det ferske fluktbiletet eg har.

Stemninga stig brått inne i det gamle seterstua og hendinga blir tvert delt med dei andre tilstadesverande – til stor begeistring. Vi diskuterer ivrig og undrar på om det er den varme sommaren som har lokka fuglen frå Middelhavsområda til nordlege strok? Eller har den kanskje vore med ein grågåsflokk hit i vår?

Ekspertane bekreftar observasjonen

Ved ankomst på NINA-kontoret i Trondheim blir observasjonen sjekka ut med kollega og entusiastisk fuglekjennar Jan Ove Gjershaug, som med ein gong kan bekrefta at det er ein hofugl av dvergtrappe.

Det kan også Kjetil Solbakken, leiar i NOF Norsk ornitologisk foreining gjere, når han ser bilda. Men det fyrste han seier når eg ringer han er: «Tullar du?»

Fascinasjonen for fugl

For enkelte kan kanskje denne enorme begeistringa for ein fugleobservasjon verka underleg. Men dersom fugleinteressa er der frå du er liten – varer denne gjerne livet ut. Det er noko særskilt med fuglane våre; artsrikdomen, tilpasningane, den vakre og varierte utsjånaden. Det fascinerer mange av oss – som når grågåsa «kjæm og fér» – slik Kari Bremnes så vakkert formidlar det. «Fuglene i farger» var kjær og interessant lesnad for meg som 7-åring, og denne julegåva gjorde nok sitt til å skjerpa den allereie gryande interessa. Fuglane er òg eit godt barometer på stoda i naturmiljøet vårt, det har vi mange gode døme på.

Første observasjon på over 100 år

Eg var litt redd for at publisiteten ikring observasjonen skulle bli  overveldande og skapa trafikkaos innover den smale Dalsidevegen – men artig er det nå lell! Mange sjeldne fugleartar blir meldt inn til NOF årleg, men dette var ein av dei særs sjeldne. Flaks var det difor å vera på rett stad til rett tid, og få dokumentert funnet under slike gode vêr- og ljostilhøve. 

Per i dag ligg det berre føre tre kjente observasjonar av dvergtrappe i Noreg: Gudbrandsdalen i 1880 og 1900 – og i Varanger i 1906. Den hekker i Sør-Europa, forutan også i Nordvest-Afrika og Sørvest-Asia og høyrer ordenen tranefuglar.

Sjølv om det var eit framifrå garnfiske på Gautsjøen i Lesjafjellet, spørst det likevel om det ikkje blir observasjonen av dvergtrappen som får førsteplassen i minnet denne gongen.

Tynnere, raskere, og bedre batteritid

OSLO SENTRUM (digi.no): I dag presenterer Intel sin nye serie med Core M-prosessorer offisielt.

Bevares, Intel har snakket om Core M, også kjent som Broadwell, en rekke ganger tidligere. Mye er allerede kjent om arkitekturen. I dag er imidlertid den fullverdige lanseringen av brikken, som nå ventes i ferdige produkter til dels før jul. Den fulle utrullingen skal skje tidlig i 2015.

Vi fikk nylig anledning til å stifte nærmere bekjentskap med Core M (som skal fremover blir et eget Intel-varemerke), og fikk først en liten historietime. Ifølge Intel er Broadwell kulminasjonen av en evolusjon som startet i 2010, da Core-brikkene ble introdusert. Deretter kom nye generasjoner hvert år, først med fokus på tynnere produkter, så berøringsfunksjonalitet, og til slutt 2-i-1-enheter.

Det sistnevnte har Intel fremdeles veldig tro på, og mener at veksten i hybridsegmentet er stor og tiltakende fremover.


Vifteløst er et viktig stikkord for Intels Thor Dahlstedt.

Derfor trengs enda mer elegante løsninger, mener Intel, og nøkkelen er først og fremst en design som ikke trenger vifter. Og det er det vifteløse designet som Core M bringer til bordet. Det sier seg selv at at en lydløs opplevelse enten vi sitter med nettbrett, hybride løsninger eller tradisjonelle bærbare, er noe de aller fleste vil sette pris på.

Det innebærer at prosessorene må bruke mindre strøm. På det beste skal Core M forbruke 60 prosent mindre strøm enn tidligere. Samtidig er den fysiske størrelsen på prosessoren halvert. Den er både tynnere og tar mindre plass på hovedkortet.

Intel posisjonerer Core M som den perfekte løsningen for vifteløse hybridmaskiner der skjermen kan tas av, tynne kombinerte maskiner og ultratynne bærbare.

Det skal altså være tynt og stillegående. Men det er ikke alt Core M kan by på.

Ytelsen er også viktig, og Intel lover at man vil merke forskjell sammenlignet med eldre løsninger. Vi fikk sett Intels egne målinger der selskapet hevder at 3D-grafikk vil være opptil 47 prosent raskere sammenlignet med Haswell, videokonvertering vil være opptil 82 prosent raskere, mens oppgaver innen produktivitet, web og enkel medieredigering vil få mer moderate ytelsesøkninger på rundt 10 – 20 prosent.


Broadwell er en fortsettelse av nyvinningene introdusert med Haswell.

Den intergrerte grafikkprosessoren (GPU) i Broadwell vil for øvrig hete Intel HD Graphics 5300 – og oppover.

Til slutt er det batterilevetiden som får en økning. Det er også et poeng som er stadig viktigere i den mobile verdenen.

Intel sier at ved kontinuerlig avspilling av HD-film på en Windows 8.1-maskin vil Haswell gi en levetid på 6,9 timer. Broadwell skal til sammenligning by på 8,6 timer under tilsvarende forhold.

En tilsvarende Windows 8.1-maskin (med Haswell) vil kunne stå på i 8,8 timer med skjermen påskrudd, mens med Broadwell blir det nøyaktig 10 timer.

Stemmer disse tallene vil Core M-utstyrte maskiner være raskere, ha lenger levetid, samtidig som de skal bli fysisk tynnere og forhåpentligvis helt stillegående.

Som sagt, de første produktene basert på Broadwell kommer allerede før jul, og det blir definitivt spennende å se hva de har å by på i praksis.

Bodø-firma vil utfordre Youtube og Vimeo

Bodø-selskapet Seria har mye erfaring innen video for bedriftssegmentet.

Nå satser de imidlertid på et nytt marked, nemlig mer forbrukerrettet videostreaming – som også kan friste bedrifter og andre mer krevende kunder.

digi.no har fått tidlig tilgang til tjenesten, som heter Istribute, og som lanseres for fullt førstkommende mandag klokken 9.

Vi tok en svært kjapp test, lastet opp et videoklipp på noen minutter i .mov-format, og det var ikke mye å utsette på prosessen eller grensesnittet. Istribute vil imidlertid helst at man registrerer seg med epost og passord for å få tilgang til full funksjonalitet, deriblant ganske detaljert statistikk. Brukeren vil blant annet kunne se hvor mye av videoen seerne pleier å se, før de eventuelt skrur av og går videre.

Det finnes også en betalingsplan som koster ti dollar i måneden. Den gir brukerne mer lagringsplass (10 gigabyte), mer båndbredde og mer detaljert statistikk. Man må abonnere på tjenesten for å få tilgang til full 1080p-kvalitet. Brukere som registerer seg for gratistjenesten må nøye seg med 720p-oppløsning, mens de som ikke registrerer seg i det hele tatt får ikke HD-kvalitet.


Dashboardet til vår testkonto.

Seria har jobbet med video siden 2007, forteller utviklingssjef Frode Børli til digi.no, og har hatt videoløsningen på plass siden 2010. Den har vært forbeholdt noen få kunder, men nå skal den altså rulles ut bredt og for alle. Den siste tiden har vært preget av knallhard jobbing, sier Børli, men nå faller brikkene på plass.


Frode Børli leder utviklingsavdelingen i Seria.

Siden Istribute i stor grad retter seg mot bedrifter, er poenget deres at man gjerne ikke har lyst å gi fra seg rettighetene til videoer man lever av, til tjenester som for eksempel YouTube. Der skal Istribute ha sin nisje: De tilbyr infrastruktur, konvertering og lagring av video, men eierskapet til innholdet forblir i hendene til videoskaperne. Det skal heller ikke foreligge reklame på videoene, og personvern skal være 100 prosent ivaretatt.

Alle kan få tilgang til utviklingsprogramvare, slik at løsningen kan integreres i publiseringssystemer som WordPress, Drupal og Joomla. Integrasjon med Facebook er også noe det jobbes med.

Børli bekrefter også at Istribute vil støtte mobile plattformer som iOS, Android og Windows Phone, og det vil være mulig å bygge inn funksjonaliteten i tredjepartsapplikasjoner.

Resultatet skal altså være en svært fleksibel plattform for distribusjon av video som skal fungere med de fleste relevante CMSer.

Ser snart like ofte strømmet video som tv

Ericssons kom i dag med selskapet årlige ConsumerLab TV & Media Report. I undersøkelsen, som er basert på intervjuer med over 23 000 mennesker i 23 forskjellige land, fokuseres det på hvordan vi i stadig større grad bruker strømmet video, og hvordan dette endrer medielandskapet. De aller fleste av de spurte oppgir at de bruker internett på daglig basis.

Den sentrale observasjonen i undersøkelsen er at mens 77 prosent ser tv mer enn én gang i uke, oppgir 75 prosent at de ser strømmet video mer enn én gang i uka. Det første tallet har sunket betydelig de tre siste årene, mens det siste tallet har økt tilsvarende. Tilsvarende tall for tv-opptak og film på fysiske medier ligger nå begge på omtrent 30 prosent.

Med strømmet video menes ikke bare betaltjenester som Netflix og TV 2 Sumo, men også gratis videoer på tjenester som YouTube og Vimeo.

I USA bruker en gjennomsnittlig tv-seer 85 dollar i måneden på tv- og videobasert innhold. Dette inkluderer tv-abonnementer, strømmet video og kjøp eller leie av DVD eller BD. Siden 2010 har andelen av beløpet som brukes på fysiske medier falt fra 21 til 8 prosent. Men samtidig bruker amerikanerne nå dobbelt så mye penger på strømmet video som for fire år siden.


Prosentandel av deltakerne i undersøkelsen som ser på ulike medietyper mer enn én gang i uken.

19 prosent av alle deltakerne i undersøkelsen er villige til å betale for å få tilgang til sitt favorittinnhold på alle enheter. Dette lyder kanskje ikke så høyt, men andelen skal ha vokst med 25 prosent på to år.

Blant dem som er villige til å betale, er det en betydelig andel som ønsker å betale en fast sum i måneden for å se filmer og tv-serier «on-demand» i stedet for å betale for hver film eller episode. Viljen til å betale enkeltvis er dog noe større for helt nytt innhold enn for eldre innhold. Det er likevel enda flere som oppgir at de ønsker at innholdet er reklamefinansiert, slik at seerne vises annonser, enten generelle eller persontilpassede. Likevel oppgir mer enn 50 prosent at det er veldig viktig å bli kvitt reklamen. Knapt 30 prosent oppgir at de er villige til å betale for å oppnå dette.

Trenden med «binge viewing/watching», altså at man ser mange episoder i en tv-serie rett etter hverandre, kom for fullt da hele sesonger av tv-serier ble tilgjengelige på DVD og senere Blu-ray. Trenden støttes også av tv-systemenes opptaksmuligheter, men også mange brukere av abonnementsbaserte videotjenester forteller at de ønsker en slik mulighet, eller i alle fall mulighet til å kunne se alle episodene i en tv-serie i det tempoet de selv ønsker.

– Våre undersøkelser viser at 56 prosent av dem som betaler for abonnementsbaserte video-on-demand-tjenester, foretrekker at alle episodene av en tv-serie blir gjort tilgjengelig samtidig, så de kan se dem når de selv ønsker det. Dette viser hvilken påvirkning slike tjenester har på forbrukernes seeradferd og krav, sier Niklas Heyman Rönnblom, seniorrådgiver hos Ericsson ConsumerLab, i en pressemelding.

– Det er ulike årsaker til disse endringene. Noen oppdager ikke en tv-serie før i midten av sesongen og vil se mange episoder etter hverandre for å komme ajour med historien før sesongen er over. Andre foretrekker å se en hel sesong i sitt eget tempo, noe som betyr at de må vente til hele sesongen er tilgjengelig, forklarer Rönnblom.

Tilgjengelighet
Muligheten til å kunne se innholdet overalt er viktig for mange. 41 prosent av forbrukerne uttrykker et slikt ønske. 36 benytter seg minst ukentlig av muligheten for «place shifting», altså å starte å se på innholdet på én enhet og fortsette å se det på en annen enhet når man har kommet til fram til et nytt sted, for eksempel hjem fra jobben.

Det som forbrukerne i størst grad oppgir at hindrer dette og mobil bruk av videostrømmetjenester generelt, er kostnadene, både på datatrafikk og selve innholdet.

Ultra High Definition
Den tekniske kvaliteten på innholdet er også viktig for mange, noe som også bidrar til å øke trafikkostnadene ved strømming. 60 prosent anser HD-kvalitet som svært viktig. Mer overraskende er det at så mange som 43 prosent allerede mener at innhold med 4K/UHD er viktig, selv om de færreste har utstyr som kan vise dette med full oppløsning. Det er heller ikke mye innhold som i dag tilbys med en slik oppløsning, men fallende priser på blant annet tv-er med UHD-oppløsning kan raskt endre på dette.

Ifølge undersøkelsen oppgir én av tre at de er villige til å betale for 4K/UHD-kvalitet.

Blant 24 forskjellige funksjoner knyttet til tv og video, rangeres utmerket kvalitet (HD-kvalitet) høyest av deltakerne. Deretter følger reklamefrihet, tilgang til nye filmer på tv-en samtidig som at de vises på kino, time-shift/on-demand og undertekster på alt innhold på brukerens språk.

Forbrukerne er derimot veldig lite opptatt av anbefalinger om innhold fra mange andre brukere, persontilpassede mobilvideotjenester finansiert med annonser, direktesendinger av små eller lokale begivenheter, eller interaktiv tv. Aller nederst kom click-to-buy, altså mulighet for kjøp av alt tv-innhold via fjernkontrollen.

– Resultatene av undersøkelsen er klare: medieselskaper må revurdere hvordan de skaper og frigjør innhold, mens fokus for TV-tjenesteleverandører bør være å levere høyest mulig kvalitet for seerne, uansett enhet. Landskapet endrer seg raskt, og forretnings- og leveransemodeller må holde tritt med endringene hvis de fortsatt skal levere det som oppfattes som verdifullt av forbrukerne, avslutter Rönnblom.

Hele rapporten er tilgjengelig her.

– Kyberforsvar del av NATOs oppdrag

Newport (NTB-Reuters): Å gjøre kyberforsvar til en del av NATOs hovedoppdrag, er en av 16 tiltak NATO-lederne er enige om å innføre for å gjøre alliansen bedre rustet til å møte framtidens trusler.

– Kyberforsvar er fra og med i dag en del av NATOs kjerneoppdrag om å forsvare alliansens land, sier generalsekretær Anders Fogh Rasmussen.

Angrep mot datamaskiner og nettverk kan ramme land hardt, mener generalsekretæren.

– Kyberangrep kan ramme samfunn like hardt som konvensjonelle angrep, sier Fogh Rasmussen. (©NTB)

Her er Microsofts «Chromecast-alternativ»

Microsoft mobilavdeling, som ennå ikke har kvittet seg helt med Nokia-navnet, introduserte i går flere nye produkter, blant annet flere Lumia-telefoner i mellomklassen.

En litt mer spesiell nyhet som kalles for Microsoft Screen Sharing For Lumia Phones, eller bare HD-10. Noen detaljer om produktet var kommet ut på forhånd, men ikke flere enn at de kunne mistolkes. Blant annet Gigaom antydet at det kunne dreie seg om en konkurrent til Googles Chromecast, som ikke har støtte for Windows Phone.

Nå som produktet er offisielt avduket, er det innlysende at HD-10 ikke er noen konkurrent til Chromecast. Funksjonaliteten er langt enklere og prisen langt høyere. HD-10 er rett og slett en trådløs skjermadapter som gjør at man kan vise innholdet på i alle fall en del Lumia-telefoner på en skjerm med HDMI-inngang, uten å måtte koble kabler til mobilen. Det kreves dog at Lumia-telefonen støtter skjermprojisering. Men også andre produkter med støtte for Wi-Fi Certified Miracast kan brukes sammen med HD-10.

For å koble Lumia-telefoner til HD-10, behøver man bare føre telefonen bort til enheten. De knyttes da straks sammen ved å ta i bruk NFC (Near Field Communication). Ifølge dette dokumentet, er HD-10 utstyrt med et Linux-basert operativsystem.

HD-10 kommer i salg senere i september og har en veiledende pris på 79 euro, trolig før lokale avgifter.

Google-leder blir USAs nye teknologisjef

USAs president, Barack Obama, utnevnte i går Megan Smith som ny teknologidirektør i USA. Dette er en stilling som Obama opprettet straks etter at han ble president. Smith blir den tredje personen som har denne stilling og overtar for Todd Park, som etter drøy to år gikk av i slutten av august.

Som USAs teknologidirektør skal Smith lede Obama-administrasjonen innsats for bedre å utnytte mulighetene som ligger i teknologi, data og innovasjon til å bistå behovene til USA og landets innbyggere.

Smith har en mastergrad i maskinteknikk fra MIT og kommer nå fra en stilling som visepresident i Googles forskningsavdeling, Google[x], hvor hun blant annet har vært medansvarlig for SolveForX-fellesskapet.

Før dette var Smith i ni år sjef for ny forretningsutvikling hos Google. Hun ledet blant annet oppkjøpet av plattformer som i dag er kjent som Google Earth, Google Maps og Picasa. Hun har også vært daglig leder for Google.org, den veldedige grenen av selskapet. Hun har også ledet PlanetOut, designet smartmobilprodukter i hos General Magic og jobbet med Apples multimedieprodukter i Japan.

– Megan har brukt karrieren sin til å lede talentfull grupper og å bringe avansert teknologi og innovasjonsinitiativer fra konsept, via design og fram til utrulling. Jeg er overbevist om at hun i sin nye rolle som Amerikas teknologidirektør vil bruke sin omfattende ledererfaring og usedvanlige dyktighet til å jobbe på vegne av det amerikanske folk, sier Obama i en pressemelding.

Alexander Macgillivray, som mellom 2009 og 2013 var Twitters sjefsadvokat og leder for selskapets samfunnskontakt, er utnevnt som Smiths stedfortreder. Også han har tidligere vært ansatt i Google.

Lumia-mobiler får 4K-opptak

Nokias Lumia-mobiler er de mest profilerte Windows Phone-produktene, selv om andre produsenter begynner å komme på banen med attraktive modeller.

Nylig rullet også Microsoft ut en oppdatering til Windows Phone 8.1, som la til noen nye funksjoner. Det er først og fremst snakk om mapper, der man kan samle sammen applikasjoner, støtte for assistenten Cortana i flere områder og flere språk, mindre justeringer til grensesnittet og visse andre forbedringer.

bekrefter Nokia sin egen vri på denne oppdateringen, som i tillegg legger til en rekke Nokia-spesifikke funksjoner. Den kalles for Lumia Denim.

Denim-oppdateringen bringer blant annet mye nytt til mobilenes kamerafunksjoner. Lumia-mobilene har allerede noen av de beste mobilkameraene på markedet, så ytterligere forbedringer er velkomne.

Først og fremst skal kameraopplevelsen bli mye raskere. Tiden det tar før man tar mobilen ut av lommen og begynner å knipse bilder skal bli merkbart kortere.

Det er også mange funksjonalitetsforbedringer: Støtte for automatisk HDR legges til, samt dynamisk blits. Det betyr at kamera tar ett bilde med blits og ett uten, og man kan i etterkant justere lysstyrkens intensitet direkte på bildet. Det er også justeringer i algoritmene slik at bildekvaliteten økes, selv under dårlige lysforhold.

Til slutt kommer det også støtte for opptak i 4K-kvalitet. Dette aktiveres ved å holde inne kameraknappen. Siden hvert bilde i 4K-opptakene er 8.3 megapiksler stort, skal man kunne lagre individuelle bilder som høykvalitets stillbilder.

Cortana blir også lettere å nå i den nye oppdateringen. Det holder å si «Hey Cortana», og assistenten vil øyeblikkelig aktiveres.

Denim-oppdateringen skal følge med på de nyannonserte Lumia 830-, 735- og 730-modellene. Disse slippes i Norge på begynnelsen av fjerde kvartal 2014 – og Denim vil rulles ut til øvrige Windows Phone 8-modeller fra Nokia i løpet av fjerde kvartal.