Når vintertiden nærmer seg, blir dagene kortere og mørkere. De mørke fargenyansene og lysmangelen, gjør livet vårt tyngre. Noen opplever trøtthet og søvnproblemer, mens andre føler seg trist og nedfor. Samlet sett bringer vintermørket med seg en tilstand som har fått navnet vinterdepresjon eller sesongavhengig depresjon (SAD) i den medisinske verden.

Verdens helseorganisasjon anslår at 350 millioner mennesker lider av en eller annen form for depresjon verden over. I dag antas det at mellom fem og ti prosent av befolkningen lider av vinterdepresjon i større eller mindre grad, ifølge Norsk Helseinformatikk. 

Men hvorfor oppstår den?

Økende proteinnivå i mørket

I noen områder av hjernen, men også andre steder i kroppen, har vi et stoff som heter serotonin. Dette stoffet er viktig for regulering av blant annet søvn, seksualitet, humør, appetitt og lykkefølelse. Når nivået av dette stoffet endres, blir vi også påvirket.

Forskere i Danmark har utført hjerneskanninger av 34 personer, der 11 av disse hadde vinterdepresjon. Hjerneskanningene viste at proteinet SERT, som transporterer serotonin, fjerner mer serotonin om vinteren enn om sommeren.

De fant ut at dette skyldes dagslyset. Lyset hjelper å holde nivået av proteinet SERT naturlig lavt, men når mørket kommer på høsten og vinteren, fører det til at det blir mer av proteinet. Det gjør at mengden serotonin i hjernen faller, fordi serotonintransportøren begynner å bære serotoninen tilbake inn i nervecellene, der stoffet deaktiveres.

Resultatene ble nylig presentert på European College of Neuropsychophar­macology i Berlin.

Ikke alle er like påvirket

Om man blir utsatt for vinterdepresjon og i hvilken grad, er individuelt. Alle mennesker er forskjellige.

Rune Jonassen er postdoktor ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo. Han forsker blant annet på hjernens funksjoner i sammenheng med depresjonslidelser.

– Det finnes genetiske forskjeller som skaper individuell variasjon i serotoninfunksjonen. Her har ett enkelt gen vært mer studert en noe annet, sier Jonassen.

Genet heter 5-HTTLPR og er en repetitivt element. Det betyr at det er en genetisk kode som repeterer seg. Når den har få repetisjoner, heter den ”kort”, men når det er flere, heter genvarianten ”lang”.

Rune Jonassen har sammen med sin forskningsgruppe sett på hvilken betydning en kort variant av dette genet har å si for følelsesreguleringen. Forskningen viste at den korte varianten av serotonin-genet påvirker hjernefunksjonene på en negativ måte. Det gjør en person mer sårbar for depresjon.

Kvinner er oftere deprimerte

Mange vil kanskje tenke at de mørke og fargeløse fargene på vinteren også kan ha noe å si for vår følelsene våre.

Her i nord er det mindre lys i vinterhalvåret, noe som kan påvirke humøret og energinivået.

Men Rune Jo

nassen mener ikke at befolkningen i Nord er mer deprimert enn de som bor i de sørlige delene av verden. 

– Kjønn og alder ser ut til å forklare forekomsten av sesongavhengig depresjon i større grad enn geografi, sier han. Diagnostisering av psykisk sykdom har sjelden tydelige markører som gjør det enkelt å kartlegge forekomst av depresjon globalt. Dette kan også påvirkes av diagnosekultur og tilgjengelig behandling, sier han. 

Det er kvinner og unge som er mest utsatt for vinterdepresjoner. Kvinner gjennomlever også depresjoner oftere enn menn generelt.

Lyssensitivitet

Hos noen kan mindre lys føre til lavere serotoninnivåer, og den korte varianten av serotoningenet er vanligere hos mennesker med vinterdepresjoner, sammenlignet med resten av befolkningen, ifølge Jonassen.

Det er også foreslått at sesongvariasjon påvirker melatoninnivåer, som spiller en sentral rolle for søvnen og humøret.

Stavene og tappene i øyets netthinne fanger opp lyset og gjør oss i stand til å se. I tillegg til stavene og tappene har vi en annen type celler på netthinnen. Det er lyssensitive ganglieceller. De stimuleres av lys, og sender informasjon til hjernen om lyset rundt oss. Denne informasjonen påvirker blant annet produksjonen av hormonet melatonin, som er med på å styre døgnrytmen.

– Mye lys stimulerer de lyssensitive gangliecellene slik at produksjonen av melatonin reduseres, og vi blir mer våkne. Mye lys er viktig for å holde oss våkne og opprettholde en god døgnrytme, forklarer Elise W. Dees. Hun er optiker og har doktorgrad i synsvitenskap.

Men det finnes ikke entydige resultater fra forskningen som viser at personer med sesongavhengig depresjon, har unormal sensitivitet til lys målt ved endringer i melatoninnivåer, ifølge de studiene Rune Jonassen støtter seg til.

– Det foreligger også forskning som viser at SAD-pasienter har unormal sensitivitet for lys. Her tror man at dopamin spiller en rolle, sier han.

Dopamin er også et viktig signalstoff ved signaloverføring av impulser mellom nerveceller i hjernen.

Flere årsaker

Det er altså flere faktorer som er involvert i utviklingen av vinterdepresjon.

Ole Andre Solbakken, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo, mener at den nye studien har gjort et interessant funn.

– Det er tydelig at det er en sammenheng mellom sollys og en rekke fysiologiske prosesser i kroppen, slik som produksjon og virkning av vitamin D, melatonin og da muligens også serotonin, slik studien viser. Disse prosessene virker på både de fysiologiske og psykologiske prosessene, sier Solbakken.

En tidligere studie har blant annet vist at mennesker med lavt D-vitaminnivå i blodet, har 41 prosent større risiko for å være deprimert.

Solbakken trekker også frem andre faktorer som kan bidra til depresjon. 

– Vi får mindre mulighet for uteaktivitet. Dette kan eksempelvis øke konfliktnivået i familien. Risikoen for skader og ulykker på vinterhalvåret øker. Mange av de tingene vi om sommeren kan få gjort greit, blir mer stevsomme i mørke og kulde, og at vi blir tvunget til å gjøre flere ekstraoppgaver om vinteren, er også grunner nok til hvorfor vinteren kan virke negativt på oss, forklarer han. 

Behandling

Vinterdepresjon går over så snart vedkommende med denne lidelsen får dagslys, for eksempel ved å dra på sydentur.

For de som ikke kan dra, er lysterapi en utvei. Denne behandlingen kan stabilisere døgnrytme, gi en følelse av mer energi og få nivåene av serotonin i hjernen til å stige.

Rune Jonassen sier at lysbehandling ved vinterdepresjon har omtrent samme effekt som bruk av antidepressiva. Serotonin finnes nemlig i flere medisinske preparater mot depresjon.

Likevel påpeker Jonassen at langtidseffekten av lysbehandling og antidepressiva ikke er dokumentert.

– For mennesker med vinterdepresjon vil det være i tillegg være nærliggende å fokusere på stressmestring da stresshormoner synes å kunne påvirke døgnrytmen negativt. Disse rytmene styrer ulike mekanismer i kroppen, for eksempel søvn, appetitt, tørste, kroppstemperatur og en rekke andre biologiske funksjoner.

– Det viktigste i alle former for behandlingen av depresjon er at behandlingen er individuelt tilpasset, da depresjon er en diagnose som utspiller seg ulikt fra person til person, sier han. 

Lenke:

Brenda McMahon m.fl: Seasonal difference in brain serotonin transporter binding predicts symptom severity in patients with seasonal affective disorder, Center for integrated
molecular brain imaging, desember 2014, sammendrag fra konferanse (pdf)

Få i Norge forstår noe særlig av alderspensjonen sin og ikke spesielt mange anstrenger seg for å gjøre det.

Dette er hovedkonklusjonen etter at en gruppe forskere har undersøkt et representativt utvalg voksne nordmenn. Undersøkelsen er en del av forskningen som har evaluert Pensjonsreformen, og hvordan det var politisk mulig å få den igjennom i Norge.

De har også funnet ut at lavtlønte og kvinner vet minst om egen pensjon. Lavtlønte kvinner er den gruppen som vil motta de dårligste alderspensjonene.

Pensjonsreformen i 2011

Pensjonsreformen i 2011 snudde opp ned på pensjonssystemet vårt. Alle nordmenn blir berørt av endringene.

Planlegging av alderspensjonen din er nå blitt vanskeligere. Valg du foretar tidlig i yrkeslivet ditt kan bli avgjørende for hva du ender opp med i alderspensjon.

Ekstremeksempelet: Er du yrkesaktiv én måned for lite før du går av med pensjon, risikerer du å gå glipp av en million kroner som alderspensjonist.

En gruppe samfunnsvitere og jurister har sammen undersøkt hva folk forstår av pensjonssystemet. De har også undersøkt om informasjonen folk får fra NAV, setter dem i stand til å ta velfunderte valg om fremtidig pensjon.

Og sist men ikke minst: Hvordan står det til med rettssikkerheten i samfunnet dersom folk ikke begriper viktige deler av sin egen økonomi?

Kritiserer rettssikkerheten

Asbjørn Kjønstad er professor i juss ved Universitetet i Oslo og har ledet arbeidet med rettssikkerhetsdelen av evalueringsprosjektet.

– Vi må få et lovverk om alderspensjon som er enklere å forstå, lyder den klare konklusjonen fra Kjønstad og kollegene.

– Det er viktig at den enkelte skjønner hva reglene om alderspensjon betyr for vedkommende. Slik det er nå, er reglene rett og slett blitt for vanskelige, sier Kjønstad.

– Da er ikke systemet rettssikkert.

Komplisert av tre årsaker

En årsak til at pensjonssystemet er blitt så komplisert, er de omfattende overgangsordningene mellom det gamle systemet og det nye systemet som ble innført i 2011. Folketrygdloven inneholder flere parallelle alderspensjonsordninger som vil virke ved siden av hverandre i et halv hundre år framover, forteller Kjønstad.

– En annen årsak til at pensjonssystemet er blitt så komplisert, er at lovverket opererer med mange nye og vanskelige begreper. 

– En tredje årsak er den beslutningsprosessen som ble gjennomført ved pensjonsreformen. Først ble det foretatt prinsipputredninger og utformet hovedmodeller, og på dette stadiet var økonomisk og politisk tenkning dominerende. Deretter ble det inngått avtaler mellom de politiske partiene, og dertil med partene i arbeidslivet. Til slutt skulle alt dette omsettes til lovbestemmelser i paragrafer, uten at man ved den foregående utformingen av modellene og avtalene hadde tenkt på hvordan dette skulle skje. 

Kjønstad framhever at lovgivning ikke er noe enkelt og teknisk som man kan fikse på slutten av en beslutningsprosess. Hvis man ikke har den juridiske tenkningen med under hele prosessen, blir resultatet ofte kompliserte og vanskelige bestemmelser.

– Det er fullt mulig å lage en pensjonssystem som er enklere enn det vi nå har fått, slår jussprofessor Kjønstad fast.

God jobb fra NAV

NAV er pålagt å informere oss om alderspensjonene våre. Og NAV har her gjort en god jobb med noe som er vanskelig, mener forskerne.

Dette inkluderer opprettelsen av et digitalt selvbetjeningssystem på NAVs hjemmesider, som inneholder en pensjonskalkulator. NAV har også opprettet et eget kontaktsenter som er spesialisert på pensjonsytelsene.

– Samtidig gjenstår det mye arbeid på dette området. Mange utfordringer er ikke løst, sier forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Eric Breit.

Han har sammen med kolleger på Arbeidsforskningsinstituttet ved høgskolen gjennomført en undersøkelse der et representativt utvalg voksne nordmenn ble spurt hva de vet om alderspensjonene sine.

Forskerne undersøkte også om folk får tilgang til informasjon om pensjoner. Og hva de forstår av det de finner.

– Vi fant at folks kunnskap og interesse om alderspensjon øker betraktelig når de blir rundt 60 år og nærmer seg pensjonsalderen. Det er selvfølgelig ikke overraskende. Mer interessant er det at svært få i den yngre delen av befolkningen, inkludert 40-åringer og 50-åringer, aktivt har oppsøkt informasjon om alderspensjon.

– Og når de forsøker å skaffe seg slik informasjon, er det mange som ikke forstår den, forteller Breit.

Brukertestet NAV-informasjon

Forskerne plasserte testdeltagerne foran PC-er og lot dem få prøve seg på de selvbetjente nettsidene med pensjonsinformasjon fra NAV.

– Selv om samtlige av testdeltagerne var fortrolige med bruk av IKT, var det en stor andel som fikk trøbbel. Overaskende mange klarte rett og slett ikke å komme seg inn på de aktuelle nettsidene med innloggingsløsningen Min ID.

Blant dem som klarte å få logget seg inn, var det mange som slet med å forstå begrepene i pensjonssystemet. Til slutt var det mange som slet med å forstå og fortolke utfallene av beregningene av egen alderspensjon, knyttet til det valget de skulle gjøre.

Eric Breit understreker at dette var en begrenset studie med bare 30 deltagere.

Likevel konkluderer forskerne med at mange i Norge vil møte utfordringer, når de kommer til det punktet i livet hvor de vil forsøke å forstå sin egen alderspensjon.

Samfunnsforskeren setter utviklingen vi er vitne til i sammenheng med den økte individualiseringen og ansvarliggjøringen av borgerne. Denne utviklingen ser vi ikke minst i sammenheng med bruken av velferdstjenester.

Flere og flere av NAVs tjenester blir nå digitalisert. Dette foregår nærmest på løpende bånd, og det vil blant annet omfatte uførepensjonen og foreldrepengene. Breit mener det er viktig å spørre seg om denne utviklingen skaper økt distanse mellom de svakeste brukerne og forvaltningen.

Ansikt-til-ansikt med NAV

Forskerne erfarer at en betydelig andel av den voksne befolkningen gjerne vil kunne sette seg ned ansikt til ansikt med noen på et offentlig kontor, for å få hjelp til å forstå alderspensjonen sin.

– Folk vil rett og slett forsikre seg om at de har forstått pensjonen sin riktig, ikke minst beregningene de har gjort på pensjonskalkulatorene.

– Dette er ikke merkelig. Det handler om noe så viktig som hva man skal leve av fra man er 62 år og langt opp i alderdommen.

Møter ansikt-til-ansikt kunne man få på trygdekontorene før i tiden.

Men NAV har i økende grad lagt opp til at borgerne skal være selvbetjente og at kontaktsenteret etaten har opprettet skal erstatte kommunikasjonen ansikt til ansikt. Dette innebærer at på NAV-kontorene er det ikke mange igjen som har spesialistkompetanse på pensjon. Når forskerne i dette prosjektet intervjuet ansatte på lokale NAV-kontorer, fremkom det at mange veiledere føler seg utrygge på egen kompetanse om de nye reglene for alderspensjon.

Angår ikke bare eldre

Samfunnsforsker Eric Breit fremhever at alderspensjon nå er blitt noe du helst bør forholde deg til helt fra den første dagen du begynner i arbeidslivet. Valg du foretar som ung kan få stor betydning senere i livet.

– Likevel ser vi klart at informasjon om alderspensjon til yngre er blitt nedprioritert av myndighetene, sier Breit.

– I dag handler det om å informere dem som nærmer seg pensjonsalderen. 

Havskilpadder verden over utvikler store svulster over hele kroppen. Mange dør fordi de ikke klarer å svømme, se eller spise.

Forskerne tror at det er et herpesvirus som ligger bak.

Antallet skilpadder som rammes, har heldigvis falt siden slutten av 1990-tallet, men en ny studie viser at mange bærer herpesvirus latent.

– Det er svært overraskende. Da vi testet den første havskilpadden uten svulster, og det viste seg at den hadde herpes, trodde vi det var en feil. Det var det dessverre ikke, sier Alonzo Alfaro-Núñez, forsker ved Center for GeoGenetik ved Statens Naturhistoriske Museum.

Fenomenet er utbredt

Forskerne testet 300 havskilpadder uten svulster, fra forskjellige steder i verden. Hele 15 prosent hadde herpesvirus.

– De representerte fem av syv arter. Det viser at latent herpes er veldig utbredt, sier Alfaro-Núñez.

Men hvordan kan dette stemme, hvis viruset fører til svulster? Professor Thomas Gilbert, en av de andre forskerne som har bidratt til studien, forteller at herpes sannsynligvis ikke er det eneste som skal til.

– Det er sannsynligvis ting i miljøet som spiller inn, sier Gilbert.

Herpes er synderen

Forskerne bak den overraskende oppdagelsen ville teste om det faktisk er herpes som ligger bak.

De testet derfor svulstene fra 37 havskilpadder ved hjelp av en såkalt PCR-teknikk. De fant herpes i alle.

– Vi vet nå med sikkerhet at herpesvirus er involvert. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvordan det skjer, og hvorfor noen herpessmittede skilpadder ikke utvikler svulster, sier Alonzo Alfaro-Núñez. 

Refranse:

Alonzo Alfaro-Núñez m. fl.:Global distribution of Chelonid fibropapilloma-associated herpesvirus among clinically healthy sea turtles, BMC Evolutionary Biology, DOI:10.1186.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Utviklingshemmede er mer utsatt for psykiske lidelser enn befolkningen for øvrig.

– Likevel er det ingen systematikk i hvilket helsetjenestetilbud personer med utviklingshemming som også har psykiske lidelser får, fastslår Terje Fredheim ved Sykehuset Innlandet.

Han har forsket på fastlegens behandling og oppfølging av personer med utviklingshemming og mener den er preget av tilfeldigheter og hvor mye erfaring legene har fra før.

Fastlegen er avgjørende

Behandling av psykiske lidelser vil alltid starte hos fastlegen. I snitt vil hver av landets fastleger ha fire til sju pasienter som både har utviklingshemming og psykisk lidelse på sin fastlegeliste.

Fredheim har intervjuet leger, i tillegg til ansatte i psykisk helsevern og foreldre til barn med utviklingshemning. De har fortalt om egne erfaringer, både med helsetjenester generelt, kontakt mellom helsetjenester, og fastlegens tilbud til personer med utviklingshemming spesielt.

– En av de tingene som har kommet fram i intervjuene er at mange foreldre i hovedsak er fornøyd med fastlegen for egen del, men syns fastlegen viser for lite interesse for barnets psykiske helseproblemer, forteller Fredheim.

Ønsker årlige helsekontroller

Ifølge Fredheim er samarbeidet mellom ansatte i psykisk helsevern og fastlegene mye påvirket av tilfeldigheter og hvor nært kjennskap legen har til hverandre.

– Kunnskapen fastlegene har om dette temaet er i hovedsak basert på legenes erfaring, sier Fredheim.

Forskeren mener blant annet at fastlegene bør ta initiativ til årlige helsekontroller av personer med utviklingshemming, og gjerne bruker et skjema som er utarbeidet spesielt for utviklingshemmede.

– Jeg tror det vil bidra til at legen får bedre kjennskap til pasienten, og på den måten kan avdekke helseproblemer så tidlig som mulig, inkludert psykiske problemer, sier han. 

Utviklingshemmet og pasient

Fredheim ønsker å sette fokus på hvordan det er å være utviklingshemmet og pasient hos fastlegen.

– Mer forskning på psykisk utviklingshemmedes tilbud i helsetjenesten kan bidra til å legge til rette helsetjenester for en stor gruppe mennesker som er sårbare og i liten grad etterspør helsetjenester.

Referanse:

Terje Fredheim: Fastlegenes behandling og oppfølging av personer med utviklingshemming slik samarbeidspartnere, pårørende og legene selv opplever det. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Oslo. Oktober 2014

For oss oppleves tyngdekraften som noe helt konstant. Hvis du slipper en kopp med kaffe i gulvet, så har du en viss ide om hvor fort den kommer til å falle før den knuser.

Men tyngdekraften er langt mer komplisert og fintfølende enn vi kan føle. Selve tyngdekraften vil dra mindre på deg hvis du er på toppen av et fjell enn hvis du sitter i bunnen av en dal.

Disse endringene er ørsmå for oss, men kan gi store utslag for fintfølende vitenskapelige instrumenter. Så fintfølende at de kanskje kan brukes til å måle hvor mye isen smelter.

Newtons eple med laser

Tyngdekraft kan måles av et gravimeter.

­­­- Det er rett og slett en mekanisering av Newtons fallende eple, sier Jon Glenn Gjevestad, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Gravimeteret består av et hult rør hvor nesten all luften er pumpet ut, så det ikke skal være luftmotstand inne i røret. Et lite prisme detter ned i fritt fall inne i dette røret.

Hver gang prismet faller blir akselerasjonen registrert av svært presise måleinstrumenter. Etter at prismet har falt ned, blir det løftet opp til toppen av røret av en liten heis.

Fallet til prismet vil være bittelitt ulikt hver gang det faller, og forskjellene kan brukes til å måle styrken til den lokale tyngdekraften.

Se video av gravimeteret og intervju med Jon Glenn Gjevestad under.

Sett gjennom gravimeterets øyne, blir jorden et veldig livlig sted, i motsetning til den statiske steinklumpen vi er vant til å tenke på.

Gravimeteret registrerer blant annet jordrotasjonen, jorskorpas dragning mot månen, landheving etter siste istid og rushtrafikken i på veiene i nærheten. Alle disse hendelsene skaper bitte små endringer i tyngdekraften og vibrasjoner i jordoverflaten som registreres av gravimeteret.

- Alle disse effektene må vi også korrigere for når vi bruker instrumentet, sier Gjevestad.

Issmelting

Dette instrumentet kan også kanskje brukes til å måle istykkelse. Under en rutinekalibrering av instrumentet tidligere i år, oppdaget Gjevestad og teamet hans noe merkelig.

De hadde gjort tyngdemålinger i Hardanger i 2005, nede ved sjøen og oppe på toppen ved isbreen Folgefonna.

Da de skulle sjekke verdiene på nytt i 2014, fant de at tyngdeverdiene på toppen av isbreen ikke lengre stemte med 2005-målingene. Gravitasjonen viste at en god del masse hadde forsvunnet fra under beina deres, sammenlignet med de tidligere tallene.

- Det stemte godt nede ved sjøen, men veldig dårlig på toppen av breen.

- Vi lurte en stund på om det var noe galt med instrumentet, sier Gjevestad.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) måler jevnlig hvor mye isbreene i Norge krymper i størrelse, blant annet ved hjelp av lasermålinger fra fly. Folgefonna har gått mye tilbake de siste årene.

- Vi tenkte at det måtte være noe i området rundt instrumentet som hadde forandret seg, og da var det nærliggende å tenke på isen. Dermed regnet vi ut hvor mye masse som hadde forsvunnet, og sammenlignet det med bremålingene.

Da forskerne fra NMBU sammenlignet tallene fra NVE med tyngdemålingene, fant de at issmelting fra Folgefonna sannsynligvis står for den forsvunne massen.

- Målingene viste at endringene i tyngdekraften over disse årene tilsvarte  at isen i området har smeltet med ca. 7 meter i høyde siden 2005, forteller Gjevestad.

Resultatene er ikke publisert enda, men Gjevestad mener tallene passer svært godt med hverandre.

Han tenker seg at gravimeter-målingene kanskje kan bli et supplement til bremålingene til NVE.

Turoperatører syr sammen, markedsfører og selger reiser til reisearrangører, reisebyråer og direkte til turister.

Men turoperatørene er ikke bare opptatt av å selge. Målet deres kan også være å gi potensielle kunder et mest mulig realistisk bilde av stedet de vurderer å reise til.

Det demonstrerer en ny studie fra Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Som reisemål har Madagaskar mye å by på, alt fra regnskog til strandliv.

Landet preges også av fattigdom. Det vil turoperatører på øya at potensielle turister skal vite før de kjøper billett.

Trekker fram mangler

Madagaskar er lite utbygd som turistdestinasjon. Rundt flere av de største attraksjonene på øya er veiene dårlige og det mangler overnattingsplasser.

Det ønsker ikke turoperatørene på Madagaskar å legge skjul på, tvert om.

Arbeidet med å gi potensielle turister et realistisk bilde av øya starter så snart kundene tar kontakt.

På e-post og Skype forteller de ansatte om tigging og fattigdom. De sender bilder for å gi et realistisk bilde av standarden på hoteller og restauranter.

Fraråder feil folk å reise

– I noen tilfeller er det ikke bare snakk om at de ansatte prøver å jekke ned forventningene til turistene som er interesserte, sier Olga Gjerald, førsteamanuensis ved Norsk hotellhøgskole.

– Dersom de blir kontaktet av folk de ser at ikke passer som turister på Madagaskar, hender det at de direkte fraråder dem å reise, sier hun.

Sammen med Hallvor Lyngstad, rådgiver ved Norsk hotellhøgskole, har hun forsket på temaet.

Fordel med realistisk bilde

– At kundene har et realistisk bilde av reisemålet er en fordel for kundene selv. Da slipper de å bli skuffet, sier Gjerald.

– Det er også en fordel for turoperatørene. Er kundene forberedt og har forventninger som er i tråd med hva de vil oppleve, slipper turoperatørene å få klager i etterkant.

Sender påminninger til hotellansatte

Lederne i turoperatørene som er med i studien mener den største risikoen for dem er ujevn service fra underleverandører.

Flere turoperatører arbeider med å heve kompetansen blant lokale serviceleverandører.

De sender hoteller påminnelser om for eksempel at det skal stå drikkevann på alle rom og minner transportfirma på at de må huske på å plukke opp turister som avtalt.

Inspiserer restauranter

Turoperatører inspiserer også hoteller og restauranter langs turrutene.

Lyngstad og Gjerald intervjuet til sammen ledere i 19 turoperatører på Madagaskar, i noen tilfeller sammen med andre ansatte.

Operatørene retter seg mot forskjellige markeder, blant annet det norske, amerikanske, japanske og franske.

Forskerne intervjuet ledere i både turoperatører eid av internasjonale og lokale aktører.

Det var både store turoperatører og operatører med få ansatte og egne nisjer, som for eksempel fugletitting og reiser for å se på de opptil tretti meter høye baobabtrærne.

Mens tidligere forskning har konsentrert seg om turistenes oppfatning av risiko i serviceleveranser, ser Lyngstad og Gjerald på turoperatørenes syn på risiko og hva de gjør for å minske den.

Referanse:

Gjerald og Lyngstad: Service risk perceptions and risk management strategies in business-to-business tourism partnerships, Tourism Management Perspectives, januar 2015, doi: 10.1016/j.tmp.2014.10.002.