Miljøgifter knyttet til tidlig overgangsalder
Ting vi bruker hver dag, fra plastemballasje til sminke, kan være skadelige for oss.
Hormonforstyrrende stoffer kan muligens påvirke alt fra forplantningsevne til kreft, ADHD og diabetes.
Forbrukerrådet har ropt varsko om både kosmetikk og tyggis etter funn av slike stoffer. Men det er fortsatt mye vi ikke vet om hvor skadelige stoffene er.
En rekke studier har antydet uheldige virkninger på evnen til å få barn, av for eksempel hormonforstyrrende hodepinetabletter og såper som kan gi menn nedsatt sædkvalitet, og nedsatt sexlyst.
NRK melder at gift i plast kan gjøre at kvinner får problemer med å få barn.
Nå viser en ny studie at kjemikaliene også henger sammen med tidlig overgangsalder.
I hvert fall kom kvinner med høye nivåer av slike stoffer i overgangsalderen 2-4 år tidligere enn andre kvinner.
– Grunn til bekymring
Amerikanske forskere tok blod- og urinprøver av et representativt utvalg kvinner over hele USA. De lette etter spor av 111 antatt hormonforstyrrende kjemikalier i kroppene til kvinner som hadde vært gjennom overgangsalderen.
De fant at 15 av stoffene var knyttet til tidlig overgangsalder.
– Kjemikalier knyttet til tidligere overgangsalder kan føre til tidligere nedsatt funksjon i eggstokkene. Resultatene våre antyder at vi bør være bekymret, sier forsker Amber Cooper i en pressemelding.
Vet ikke om stoffene påvirket
De 1442 kvinnene i studien var i gjennomsnitt 61 år gamle. Ettersom de allerede hadde kommet i overgangsalderen, kan ikke forskerne si om de også ble eksponert for stoffene før overgangsalderen, og dermed om stoffene påvirket når fruktbarheten stoppet opp.
På den andre siden er det ingen grunn til å tro at kvinnene i mindre grad ble utsatt for stoffene før i tida, da bruken av dem var dårligere regulert. Flere av stoffene forskerne undersøkte er nå forbudte i USA, men finnes fortsatt i miljøet og er lovlige i andre deler av verden.
En rekke faktorer kan påvirke når overgangsalderen slår inn.
Forskerne understreker at de ikke har funnet en årsakssammenheng. Men det var altså en sammenheng mellom høye nivåer av hormonforstyrrende stoffer og tidligere overgangsalder.
Giften finnes overalt
Miljøgifter finnes overalt i naturen, i jord, luft og vann. De fleste kan vi som enkeltpersoner ikke gjøre noe med. Men vi kan passe på å velge riktige produkter i hverdagen, mener forsker Cooper.
Hun anbefaler blant annet å bruke glass i stedet for plast i mikrobølgeovnen, og holde seg oppdatert på ingredienser i hudpleieprodukter og matemballasje.
Nedsatt funksjon i eggstokkene er ikke bare et problem for fruktbarheten, men kan føre til tidligere utvikling av hjertelidelser, beinskjørhet og andre helseproblemer, ifølge forskeren.
Referanse:
Natalia M. Grindler, m.fl.: Persistent Organic Pollutants and Early Menopause in U.S. Women. PLOS ONE, 28. januar 2015.
Rusforskere er redd de mister ytringsfriheten sin
Bakgrunnen for den mulige avviklingen av SIRUS er at den nåværende regjering har som mål å avbyråkratisere offentlig virksomhet. Avgjørelsen vil bli tatt i midten av februar.
En del av forskningen som SIRUS produserer innenfor rusmiddel- og tobakkområdet, går på tvers av myndighetenes politikk. Særlig på snusområdet har instituttet hatt kontroverser med helsemyndighetene.
Faglig uenighet lagt død?
Nylig har Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI), og forsker Karl Erik Lund ved SIRUS, diskutert dette offentlig. De er faglig uenig om snusens betydning for folkehelsen. Stoltenberg advarer om en snusepidemi i Norge som vil føre til mange nye dødsfall. Lund mener det er bedre at folk bruker snus enn at de røyker.
Den faglige debatten i media mellom FHIs direktør Camilla Stoltenberg og SIRUS-forsker Karl Erik Lund kan bli lagt død ved en sammenslåing, mener Hilde Pape, forsker ved SIRUS.
Hun frykter at det kan bli vanskeligere for SIRUS-forskere å uttale seg fritt om de blir overført til FHI.
– Folkehelseinstituttet policy synes å være at det er direktøren som uttaler seg i offentligheten om kontroversielle saker.
Forskere ved FHI kan ikke uten videre formidle sin egen forskning til allmennheten, om den kan få samfunnsmessige eller politiske konsekvenser.
Pape frykter at forskningsformidlingen på rusmiddel- og tobakkfeltet vil bli svekket ved en eventuell avvikling av SIRUS.
– Du kan jo sjekke selv. Gå inn på FHIs side og sjekk hva de har lagt ut om egen forskning på rusmiddelbruk. Der er det ikke lett å finne fram til noe. Så kan du jo sjekke nettsidene til SIRUS og se hvordan vi formidler vår forskning til allmennheten, oppfordrer hun.
Kan få faglige konsekvenser
Pape mener også at den samfunnsvitenskapelige rusforskningen, som SIRUS er klart størst på her i Norge, risikerer å bli svekket ved en eventuell sammenslåing.
– Folkehelseinstituttet har en medisinsk fagdominans. Det vil alltid være en fare for at relativt små forskningsmiljøer stiller svakere i kampen om ressurser mot de som er store og sterke, sier hun.
– Sammenslåing er en god idé
Rusforsker Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo, mener det er en god idé å slå sammen SIRUS og Folkehelseinstituttet.
– Det vil kunne gi verdifull synergi. FHI har sterk kompetanse innen epidemiologi og særlig bruk av registerdata, som vil styrke SIRUS- som allerede har dyktige forskere her.
– SIRUS har de siste årene utviklet et sterkt kvalitativt rusforskningsmiljø. Det må beskyttes og styrkes innenfor FHI. Det kan også bidra til å åpne øyene deres for betydningen av slike data.
Hva med forskningens frihet? Vil den lide?
– Der stiller nok SIRUS og FHI nokså likt, begge har bindinger til staten. Men dette er et generelt problem. Norges forskningsråd bør kobles inn og gi råd i tilknytning til en sammenslåing, mener Pedersen.
Jørgen Bramness, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo har selv jobbet ved Folkehelseinstituttet i flere år og mener at SIRUS-forskerne ikke har noe å frykte.
– Forskernes frihet er stor ved Folkehelseinstituttet. Tenk bare på hva forskere som Erik Nord har sagt om tobakksforbudet, sier Bramness.
Forskeren Nord har, riktignok som privatperson, blant annet kritisert sin egen arbeidsgiver og mener at folk ikke lenger kan stole på statens råd når det gjelder tobakk.
– Men både SIRUS og Folkehelseinstituttet er offentlige institusjoner eid av Helse- og omsorgsdepartementet. Det kan kanskje være noe forskjell på dem og forskere ved universitetene, som nyter full akademisk frihet.
– SIRUS vil utvikle seg faglig
Willy Pedersen tror ikke at rusmiddelfeltet vil drukne på Folkehelseinstituttet. Tvert i mot tror han at en sammenslåing kan åpne for nye og fruktbare problemstillinger.
– Hvordan kan rusmidler sees som del av bredere livsstiler? Hva er konsekvensene for folkehelsen? Hvilke sammenhenger er det til mental helse, og ikke minst til genetikk? På alle disse områdene har FHI en imponerende publiseringsprofil. Det er i grunnen merkelig om rus fortsatt skulle organiseres for seg selv. Rus spiller sammen med somatisk og mental helse, levekår og oppvekst. Alt dette vet forskerne på FHI mye om.
Også Bramness mener at Folkehelseinstituttet er sterke på samfunnsvitenskap og ser ingen grunn til å tro at de vil få dårligere vilkår under FHIs tak.
– Jeg tror de vil oppleve å få flere muligheter til å utvikle seg faglig ved å umiddelbart få bedre tilgang på survey- og registerdata. I de siste årene har SIRUS opplevd en fallende oppslutning om spørreundersøkelsene, mangel på surveydata har blitt noe av en akilleshæl.
Hilde Pape synes dette er et merkelig argument.
– Spørreskjemaundersøkelser utgjør bare en liten del av vårt datatilfang. Vi har bruker et stort mangfold av både kvantitative og kvalitative metoder. Blant annet anvender vi data fra offentlige registre, og det er det ingenting i veien for å skaffe enda mer data fra slike registre uten å måtte innlemmes i FHI.
– Vi vil ha åpenhet
Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet, sier at det er en uttalt holdning for åpenhet hos Folkehelseinstituttet. Hun synes det er alvorlig hvis ansatte ved SIRUS oppfatter at det ikke er slik.
– Det har vært en positiv utvikling i samfunnet de siste årene i retning av økt åpenhet. Jeg mener vi i Folkehelseinstituttet har fulgt opp denne utviklingen.
Folkehelseinstituttet har en rådgivende rolle, i tillegg til å være kunnskapsprodusenter, presiserer Stoltenberg.
– Vi er opptatt av å fremme åpenhet og få fram uenigheter innad i instituttet når vi utarbeider råd. Det er også mange spørsmål der Folkehelseinstituttet ikke har offisielle råd, men der våre medarbeidere selvsagt kan delta i en offentlig debatt hvis de ønsker det. Det gjelder for eksempel brystkreftscreening.
Stoltenberg synes det er ryddig at det kommer fram at den som ytrer seg i slike tilfeller ikke ytrer seg på vegne av instituttet, men som selvstendig fagperson.
– Det er imidlertid naturlig at det er tydelig hvor man jobber – det er jo gjerne arbeid som er gjort her på instituttet som ligger til grunn for det synet som fremmes.
Bes om å informere overordnede
Når Folkeinsituttets medarbeidere har kontakt med medier om saker som instituttet arbeider med, bes de om å orientere sine overordnete.
– Det gjelder enten de er enige eller uenige i instituttets offisielle syn. Ledelsen kan ikke og skal ikke nekte noen å uttale seg. Vi nekter ingen å uttale seg, og vi oppmuntrer våre medarbeidere til å delta i den interne og den offentlige debatten. Det er flere eksempler på at medarbeidere hos oss har debattert offentlig med hverandre. Og det er helt greit, mener Stoltenberg.
Av og til kan det oppleves som forvirrende for publikum når forskere i instituttet mener noe annet enn det offisielle rådet fra Folkehelseinstituttet, mener hun.
– Men det er en konsekvens av at vi åpner for uenighet og diskusjon.
Stoltenberg forteller at instituttet nå ser på hvordan de kan tydeliggjøre de ansattes ytringsrom både internt og i offentligheten. Hensikten er nettopp å sikre at det oppleves positivt å delta både i samfunnsdebatter og interne debatter.
Trenger mer samfunnsvitenskap
Camilla Stoltenberg presiserer at hun ikke vet noe om hvordan organiseringen av helseforvaltningen kommer til å bli i framtiden. Dette er en politisk prosess, og en gjennomgang av hele helseforvaltningen, som Helse- og omsorgsdepartementet styrer.
Men om det skulle bli slik at SIRUS-forskerne kommer til FHI, vil de bli tatt godt imot.
– Vi trenger mer samfunnsvitenskapelig kompetanse. Vår rusforskning er av historiske grunner i hovedsak biologisk orientert. Det er et savn for oss at vi ikke har mer av den type forskning SIRUS driver med, fordi rusfeltet er en så vesentlig del av folkehelsen. Jeg mener at vi vil få store muligheter for å styrke rusforskningen i Norge hvis miljøene får en tettere tilknytning til hverandre.
Stoltenberg tror også det ligger et uutnyttet potensiale hos SIRUS i bruk av registerdata og data fra helseundersøkelser som MoBa (Den norske mor og barnundersøkelsen). Hun ønsker derfor mer samarbeid i framtiden, uansett organisasjonsform.
Et spesielt institutt
SIRUS har i alle år hatt en ekstraordinær situasjon, med nesten 100 prosent grunnfinansiering. Ingen andre anvendte forskningsinstitutter har det.
Antakelig vil det gi økt dynamikk og energi å måtte konkurrere om midler på et marked, mener Willy Pedersen.
– Vi ser jo ellers at andre institutter søker allianser for å styrke seg økonomisk – NOVA og AFI har nettopp gått inn i Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Tankevekkende og trist
Hilde Pape mener det er tankevekkende og trist at et veletablert forskningsinstitutt med godt renommé og høy produktivitet med et pennestrøk kan legges ned.
– Denne prosessen dreier seg om politiske ambisjoner om «avbyråkratisering» og ikke om faglig begrunnede framstøt, sier hun.
Flere får Office fra Microsoft
Selv om Microsoft i forrige kvartal hadde god vekst i salget av Lumia-smartmobiler og Surface-brett, så er selskapets tilstedeværelse på mobile enheter fortsatt beskjeden, sammenlignet med konkurrenter som Apple og Google. Selskapet håper at Windows 10 vil løse dette.
Men inntil Windows 10 er ferdig må Microsoft tiltrekke seg oppmerksomheten til nettbrett- og smartmobil-brukere på andre måter. I dag kunngjorde selskapet flere produktnyheter som bidrar til dette – riktignok på de nevnte konkurrentenes mobile plattformer. Men det hele handler om Office.
Office-apper
Den ene nyheten er at Office-applikasjonene Word, Excel og Power for Android-nettbrett nå er offisielt lansert. Applikasjonene har i en periode vært tilgjengelige i testversjoner. Disse har blitt lastet ned mer enn 250 000 ganger siden november. Alle applikasjonene kan lastes ned gratis. Det gjelder også OneNote for Android, som ble lansert i september i fjor. Denne støttes dog også av Android-mobiler.
De nye Office-appene støttes av enheter med 7 tommer skjerm eller større. Tilbudet til Android-enheter med mindre skjerm er Office Mobile.
I de nye appene kreves det Office 365-abonnement for å opprette og redigere dokumenter dersom man er kommersiell bruker eller har en enhet med større skjerm enn 10,1 tommer. Også tilgang til «premium»-funksjonalitet krever et slikt abonnement.
Offisielt støttes bare Android 4.4, men appene kan også installeres på enheter med nyere utgave av operativsystemet. Foreløpig er det kun enheter med ARM-basert prosessor som støttes, men lover at appene også skal komme til Intel-basert Android-brett i løpet av dette kvartalet.
Alle Android-applikasjonene til Microsoft er tilgjengelige her.
iOS
De tilsvarende Office-appene for iOS ble lansert allerede våren 2014 og har ifølge Microsoft blitt lastet ned mer enn 80 millioner ganger til sammen. Disse appene støtter både iPad og iPhone.
Outlook
Det er likevel en sentral Office-applikasjon som har manglet til nå, nemlig Outlook. Men i dag kunngjorde Microsoft at Outlook for iOS nå er tilgjengelig. Samtidig har selskapet kommet med en forhåndsutgave av Outlook for Android. Begge kan fritt lastes ned til både smartmobiler og nettbrett.
Outlook-appene er basert på kodebasen til Acompli, et selskap som Microsoft kjøpte i fjor høst. Brukeropplevelsen skal i stor grad være den samme som i Acompli-appene.
Den mobile Outlook-utgaven tilbyr både e-post- og kalenderfunksjonalitet og skal støtte de fleste større e-post tjenester, inkludert Office 365, Exchange, Outlook.com, Yahoo! Mail og Gmail.
Målet med appen er at brukerne skal kunne gjøre mer av e-posthåndteringen på den mobile enheten, i stedet for bare grovsorteringen slik mange gjør i dag. Innboksen er inndelt i en fane for de viktigste e-postene og en fane for resten. I starten må brukeren i stor grad sortere dette manuelt, men appen skal kunne lære av det brukeren gjør og etter hvert kunne gjøre sorteringen automatisk.
Outlook-appen skal også gjøre det enkelt å sette inn lenker i e-post til filer som oppbevares i tjenester som OneDrive, Dropbox, Google Drive og flere andre.
Appen skal tilpasse seg skjermstørrelsen og tilby ytterligere funksjonalitet på skjermer hvor det er plass til dette.
Det loves at appen vil bli oppdatert med mer funksjonaliteten med bare noen ukers mellomrom i tiden framover.
Sony velger Spotify
Sony har inngått en avtale med strømmegiganten Spotify om å levere musikkinnhold til deres nett-tjenester.
Sony har fra før hatt sin Music Unlimited, en løsning ikke ulik Spotify og andre lignende strømmetjenester. Denne ble imidlertid aldri noen stor suksess.
Dermed er det over og ut for Music Unlimited, og Spotify tar plassen til denne.
Det gjelder i første omgang Sonys spillkonsoller, PlayStation 3 og 4, samt Xperia-mobiltelefoner. Brukerne som spiller på PlayStation vil altså få tilgang til Spotifys katalog, som for første gang blir tilgjengelig på spillkonsoller.
Spotify står for innholdet
Tidligere Music Unlimited-abonnenter vil overføres til Spotify-abonnement, og har man Spotify-abonnement vil man selvsagt bruke denne på PlayStation. Den nye tjenesten skal for øvrig hete PlayStation Music – også flere andre av Sonys eksisterende nettverk-tjenester vil samles under PlayStation-brandet fremover.
Music Unlimited vil stenge 29. mars, og både betalende og gratisabonnenter av Spotify vil kunne bruke den nye tjenesten. Det loves ellers flere detaljer fremover.
Det er ingen tvil om at begge partene bør tjene på dette – Sony slipper å vedlikeholde en halvhjertet tjeneste, og Spotify vil nå mange titalls millioner nye brukere.
Vil bygge e-arkiv med åpen kildekode
Manglende rutiner og dårlige dataverktøy kan føre til at svært mye av offentlige digitale dokumenter går tapt.
Det vil Arkivverket stoppe med å utvikle et standardisert og automatisert elektronisk arkiv for stat og kommuner. Da skal alle beslutninger og vedtak bli lagret på forsvarlig vis, samtidig som informasjonen blir tilgjengelig for nye digitale tjenester og deling på tvers av siloene i offentlig sektor.
9 av 10 forsvinner
– Behovet for en felles lagringsform er stort. Våre beregninger anslår at mindre enn 10 prosent av bevaringsverdig arkivmateriale fra perioden 1985 til 2014 er bevart i digitale sikringsmagasin, sier avdelingsdirektør Gunnar Urtegaard. Han leder avdeling for bevaring og tilsyn hos Arkivverket.
Arkivverdig materiale betyr blant annet konkrete vedtak som berører enkeltpersoner.
Avdelingsdirektøren betegner situasjonen som dramatisk.
– Vi ser at det brukes mange ulike systemer med til dels tungvinte rutiner for lagring, som ikke følges opp. Og mangel på oppgradering av lagringsmedier fører til at data går tapt når diskene blir ødelagt. Så her handler det om rettssikkerheten til innbyggerne, sier Urtegaard.
Mye å spare
Løsningen kan altså bli et såkalt eArkiv.
Prislappen er grovt beregnet til 72 millioner kroner over fire år. Gevinstene er usikre og beregnet til mellom 430 millioner kroner og 1,5 milliarder kroner frem til løsningen er fullt utbredt i 2034.
Det kommer frem i en rapport utarbeidet av IT- og konsulentselskapet Soptia Steria på oppdrag for Arkivverket.
Bedre og billigere
Det elektroniske arkivet er tenkt å bli en såkalt felleskomponent for offentlige digitale løsninger. Den vil være en infrastruktur som fungerer mot statlige og kommunale sak-, arkiv- og fagsystemer.
Arkivering skjer automatisk etter felles regler. Hvis arkiveringsrutinene ikke følges får saksbehandleren automatisk beskjed om «regelbruddet» og må korrigere.
Løsningen skal bruke Noark som standard, og kildekoden skal deles. Det skal gi billigere løsninger med bedre kvalitet.
– Gjennom å gi ut Noark-kjernen som utvikles i forbindelse med eArkiv, kan det frie markedet eller arkivskapere som lager fagsystemer, benytte denne kjernen i sitt arbeid. Dette vil være med på å heve kvaliteten på arkivtjenester gjennom at både arkivskapere og det frie markedet kan bruke mer ressurser på de verdiøkende aspektene og innsamlingen av arkivverdig materiale, ettersom de ikke bruker ressurser på å utvikle en Noark-kjerne, heter det i rapporten.¨
Les også: Noark ble endelig godkjent
Mer moderne
I dag mottar Riksarkivet materiale fra forvaltningen på manuelt vis og lagrer det i digitalt sikringsmagasin. Målet er mer datadrevet løpende uthenting av informasjon som skal lagres i et mer moderne datasenter.
Målet er et mer moderne datasenter med informasjon på disker og andre mer tilgjengelige medier.
På den måten kan eArkiv etter hvert brukes som en sentral tjeneste for offentlige virksomheter.
Private skyleverandører
Det gir også muligheter for private leverandører av skytjenester. Loven krever at arkivlagre skal være på norsk jord, mens holdningen er at man ikke har kontroll på hvor i verden skyleverandørene legger informasjonen.
En felles standard for eArkiv vil inneholde krav om at loven følges.
– Et eArkiv som nasjonal felleskomponent vil sikre at arkivverdig materiale lagres og sikres umiddelbart i Norge.
Dette kan gjøre det enklere å diskutere bruk av skytjenester for fagsystemer og arkiv, ut fra den vurderingen at man sikrer dataene på norsk jord gjennom eArkiv, skriver Sopra Steria i sin rapport.
Hele rapporten kan du lese her.
Søker om penger
Nå ligger ballen hos Kulturdepartementet.
– Vi foreslår at det bevilges penger til dette arbeidet i statsbudsjettet for 2016, sier avdelingsdirektør Gunnar Urtegaard til digi.no.
Arkivverket ser for seg at man starter i det små ved at noen få statlige etater blir med i en fullskala pilot fra neste år.
Flere har allerede meldt sin interesse.
Både Mattilsynet, IT- og servicepartner i Skatteetaten, Riksantikvaren og private Visma kan være aktuelle. Oljedirektoratet og NAV tygger også på ideen, og det er kommet signaler fra kommunal sektor.
Smartere OneDrive for bilder
Microsoft kunngjør nye funksjoner som skal gjøre OneDrive-opplevelsen smartere. Det er først og fremst snakk om håndteringen av bilder som er lagret i nettsky-tjenesten.
Ideen er at OneDrive skal nå inkorporere avanserte funksjoner for skanning av bilder og søk for å automatisk oppdage spesifikke motiver eller ansikter, og la brukerne søke gjennom disse. Teknologien er utviklet sammen med Bing og Microsoft Research.
Det fungerer slik at OneDrive skanner bilder brukerne har lastet opp og kjenner igjen innhold, som deretter blir søkbart. Dermed kan man søke etter strand, dyr, barn eller hva det måtte være, og få opp bilder som OneDrive antar har passende innhold. Dette skjer selvsagt helt uten innblanding av mennesker.
Man vil også kunne søke etter dokumenter man har liggende i OneDrive basert på tekst som finnes i disse dokumentene. Tekstsøket omfatter også bilder, og baserer seg på informasjonen som ligger i bildene.
OneDrive vil automatisk generere tagger basert på innholdet man har i bildene, men man kan også legge til egne emner. Databasen over disse emnene skal vokse over tid.
Selve grensesnittet til OneDrive er også blitt overhalt, med bilder enda mer i fokus. Bildene er enda mer synlige og større, men det gjelder bare den nye album-modusen, som lar brukerne opprette album basert på bilder man allerede har i arkivet.
Andre funksjoner som legges til er enklere importering av bilder fra kilder som USB-pinner eller kameraer, som vil bli direkte lastet opp til OneDrive, og det gjelder også skjermbilder man tar i Windows. Disse blir ikke bare lagret i utklippstavlen som i alle år, men også til en egen mappe i OneDrive.
Alle disse funksjonene skal rulles ut fra nå, først på web-grensesnittet og iOS, og deretter på Android og Windows Phone. Digi.no prøvde de nye automatisk genererte emnene på iOS-applikasjonen, og resultatene er delvis imponerende, delvis merkelige. Teknologien bak analyseverktøyet beskrives for øvrig i mer detalj her.
Amazon lover enklere og sikrere epost
Amazon Web Services er allerede omfattende, og leverer en lang rekke produkter for nettskybasert lagring, databaser og andre løsninger. Nå skal epost bli det nye satsingsområdet, og det er bedriftsmarkedet som er målet.
Produktet heter WorkMail og skal tilby epost og kalenderverktøy for bedriftskunder. WorkMail handler i hovedsak om backend-tjenester som ikke skal være synlige for sluttbrukeren. Faktisk vil brukere kunne benytte seg av eksisterende klienter som Outlook, mens all håndteringen av eposten skjer hos Amazon.
Ifølge Wall Street Journal, som omtaler den nye løsningen, føler Amazon at brukerne i dag er ikke fornøyd med epost-løsninger de bruker. De er stort sett dyre og kompliserte, mener markedssjefen for Amazon Web Services, Alan Selipsky.
WorkMail skal basere seg på to poenger: Enkelthet og sikkerhet. I og med at man vil kunne bruke klienter man kjenner, er det den usynlige deler av teknologien som Amazon vil erstatte, delen som i dag stort sett domineres av Microsoft og Exchange.
Kryptert
Når det gjelder sikkerhet, vil Amazons nettverk kryptere all eposten, i tillegg til at epost-innholdet kun lagres i forhåndsdefinerte geografiske regioner. Dette skal tilfredsstille spesielt europeiske selskaper som er opptatt av personvern.
WorkMail skal koste selskapene fire dollar per innboks, noe som er relativt tilsvarende prisingen til Microsoft eller Google, men disse selskapene tilbyr gjerne flere tjenester.
Amazon vil på sin side tilby delte innbokser, delte kalendre og globale adressebøker for hele selskapet, pluss andre funksjoner, skriver Forbes.
Wall Street Journal siterer likevel flere analytikere og potensielle brukere som ikke ser nødvendigheten med WorkMail, da Office 365 og Google Apps for Work er solide valg.
WorkMail skal imidlertid lanseres først i andre kvartal 2015, så selskapet har tid på seg til å vise hva tjenesten er god for.
Samsungs fortjeneste faller
I likhet med mange andre store teknologiselskaper har også Samsung Electronics publisert sine viktige kvartalstall i natt.
Selskapet, som har slitt med fallende smartmobilsalg den siste tiden, er ikke friskmeldt enda. Deres fortjeneste i siste kvartal falt med 36 prosent sammenlignet med året før, og utgjør 4,87 milliarder dollar. Inntektene falt med 11 prosent.
Det er mobilavdelingen som fremdeles sliter, med en fortjeneste som er 64 prosent lavere enn året før. Samsung trekker frem Galaxy Note 4 som et lyst punkt i siste kvartal, og forteller at de i løpet av perioden solgte 95 millioner mobiler til forhandlere, derav rundt 70 prosent er dyrere smartmobiler. Man kan regne seg frem til at dette betyr rundt 71 til 75 millioner solgte smartmobiler, noe som er et tilsvarende tall til Apples 74,5 millioner telefoner i løpet av siste kvartal.
Samsung ser uansett lysere på 2015 – voksende markeder som Kina og India trekkes frem som svært viktige, sammen med ytterligere utrulling av LTE-nettverk. Samsung lover også nye materialer, nye design og nye funksjoner i sine mobiler, som vil hjelpe dem å skille seg ut fra konkurrentene.
Selskapets avdelinger for komponenter som prosessorer og minne gjør det godt. Minneleveransene er høye takket være vekst i servermarkedet og gode pc-tall. Samsung vil trolig også levere prosessorer til flere smartmobiler i løpet av året, det er blant annet tegn på at årets iPhone vil i hovedsak bruke Samsungs teknologi.
– Canada overvåker filnedlastinger
Ottawa (NTB-Reuters): Canadisk etterretning driver massiv overvåking av internett, viser en rapport som er lekket av den amerikanske avhopperen Edward Snowden.
Ifølge rapporten tapper og analyserer Communications Security Establishment (CSE) i Canada opptil 15 millioner datafiler daglig, som et ledd i et globalt overvåkingssystem som går under navnet Levitation.
Ved hjelp av dette systemet driver Canada massiv overvåking av internettrafikken til og fra land som USA, Storbritannia, Brasil, Tyskland, Spania og Portugal, viser rapporten som CBC News og nettavisen The Intercept har fått tilgang til.
Brasil protesterer
Brasilianske myndigheter, som i 2013 gikk hardt ut mot USA etter Snowdens avsløring av at amerikanerne hadde avlyttet president Dilma Rousseff, reagerer sterkt på virksomheten til canadisk etterretning.
– Brasil tar avstand fra all uautorisert spionasje mot utenlandske tjenestemenn, heter det i en kunngjøring fra brasiliansk UD.
CSE tilsvarer USAs National Security Agency (NSA) og overvåker alle former for data- og telekommunikasjon. Etterretningsorganisasjonen har ikke anledning til å spionere på canadiske statsborgere eller bedrifter.
Samarbeid med USA
Canada inngikk i 1941 et formelt etterretningssamarbeid med USA og sluttet seg i 1948 også til den såkalte UKUSA-avtalen om etterretningssamarbeid der Storbritannia, Australia og New Zealand også deltar.
Gjennom avtalen forpliktet Canada seg til å drive signal-etterretning (Sigint) på vegne av USA.
I tillegg har CSE opp gjennom årene drevet kommunikasjons-etterretning (Comint) og Elektronisk etterretning (Elint), med avlytting av utenlandske ambassader i Ottawa som en av sine oppgaver.
Det antas også at CSE har vært sterkt involvert i NATOs overvåkingssystemer til sjøs. (©NTB)
