Det tyske magasinet Der Spiegel publiserte i helgen ferske Edward Snowden-avsløringer som gir et unikt innblikk i kulturen internt i NSA og allierte spionorganisasjoner.

Veldig kort karakterisert: NSA, deres britiske venner i GCHQ og hele Five Eyes-alliansen (som også inkluderer Australia, New Zealand og Canada) forbereder seg aktivt til fremtidens krigføring som de mener kommer til å bli utkjempet på den digitale slagmarken. Og de synes det er veldig moro.

NSA ønsker å gjøre mye mer enn å bare avlytte og spionere. De vil kunne angripe fremmede makter digitalt og være i stand til å fysisk ødelegge deres infrastruktur via hacking.

Overvåkning er bare «fase 0» i strategien til NSA, skriver Spiegel, og brukes som forberedelser til alt som skal følge etter. Overvåkningen skal avsløre svakheter i fiendtlige systemer, og når infiltrasjonen er etablert, slik at NSA har permanent tilgang, kan fase tre iverksettes. Fase tre beskrives i de interne dokumentene som «dominanse», og muliggjør å kontrollere og ødelegge kritiske systemer via tilgangspunkter etablert i fase 0. Disse kritiske systemene skal være alt som sørger for at et samfunn kan fungere, for eksempel energi, kommunikasjon og transport.

Man har allerede sett eksempler på at slike angrep kan gjennomføres. Det er allerede kjent at Stuxnet-viruset gjorde stor skade på Irans sentrifuger for anriking av uran. Det skal ha satt det iranske atomvåpenprogrammet flere år tilbake. Trolig var det USA og Israel som sto bak operasjonen.

Snowdens dokumenter viser at det skilles generelt lite mellom sivile og militære mål, og NSA er villig til å overvåke hvem som helst, enten det er gjennom personlige smartmobiler, Facebook-kontoer eller andre kanaler. Spion-organisasjonene er veldig opptatt av at det skal være umulig å spore opp kildene til angrep, slik at de essensielt skal kunne operere anonymt og aldri bli oppdaget. Dette kan innebære at nettet blir gjort til en lovløs sone, der etterretningsorganisasjoner kan krige mot hverandre uten å stå til ansvar ovenfor noen, mener Spiegel.

Ifølge dokumentene har NSA og Five Eyes også en strategi for å bruke andre lands etterretning til sin fordel. Det finnes til og med et kodenavn for prosessen, nemlig «Fourth Party Collection». I dokumentene oppfordres det rett ut til å stjele andres vertkøy, arbeidsmetoder og mål. Det er blant annet eksempler på et innbrudd fra kinesisk etterretning, som NSA oppdaget og hadde tilgang til. På denne måten leste amerikanske spioner gjennom FN-dokumenter som kineserne brøt seg inn i. Alle land som ikke er med i Five Eyes-alliansen kan potensielt utnyttes på denne måten, selv om USA ellers har et godt forhold til dem.

Takket være Fourth Party Collection skal NSA ha avslørt en lang rekke innbrudd fra Russland og Kina, noen av disse også vellykkede, blant annet et kinesisk innbrudd i det amerikanske forsvarsdepartementet der man fikk tilgang til store mengder informasjon om militære kapasiteter og planer.

Noe av det mest oppsiktsvekkende som kommer frem av dokumentene er også et glimt av den interne kulturen i etterretningsorganiasjonene. Der Spiegel skriver av spionene er ganske paranoide, opptatt av å legge igjen falske spor og forvirre motstanderne, som alltids kan spionere på dem. Og siden det ikke legges igjen konkrete bevis, er det liten frykt blant spionene for å bli tatt og straffet for innbrudd. Det å jobbe for en så mektig organisasjon som NSA er også tydeligvis en fordel.

Dokumentene preges også av mye humor og intern slang. Personer som har fått mobilene sine infisert av virus, slik at de kan ta med seg hemmeligheter ut av arbeidsplassen som NSA kan igjen få tilgang til, kalles for uvitende data-muldyr. Britiske GCHQ er også veldig stolte av sine kapasiteter til å spionere på mobiler, og skryter av å vite hvor dårlige vi er til å spille Angry Birds. Verktøyet de bruker kalles for BADASS.

Konklusjonen er at det er knapt noe kontroll over disse «D-våpnene», og etterretningsorganisasjoner kan tilsynelatende gjøre akkurat som de vil. Det vekker bekymring.

– Telenor viser ikke hele bildet når direktør Berit Svendsen kommer med sin sterke kritikk av myndighetenes håndtering av fiberaktørene i Norge.

Det sier direktør Torstein Olsen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom.

Les mer: Telenor i strupen på myndighetene

Ikke overrasket
Olsen regnet med at Telenor ikke ville bli begeistret over Nkoms beslutning om pålegge Telenor å leie ut sin fiber til andre som vil selge bredbåndsbaserte tjenester.

– Jeg ville vært overrasket hvis Telenor skulle bejublet en regulering som denne, sier Olsen i en kommentar til digi.no.

Uavhengig av teknologi
Telenor mener det er urimelig å måtte slippe til konkurrenter på fibernettet siden selskapet kun har 20 prosents markedsandel.

Nkom velger å se på hele bredbåndsmarkedet under ett, uavhengig av teknologi.

– Og da mener vi det er nødvendig med en regulering, ellers vil de kunne utnytte markedsmakten selskapet har som sterk markedstilbyder samlet for alle teknologiene, sier Nkom-sjefen.

First mover
Mens Berit Svendsen i en pressemelding mandag kritiserer både Nkom og Konkurransetilsynet for å spenne bein for fiberutbyggingen, mener Nkom at Svendsen ikke forteller alt.

Telenors argument er at investering i fiber vil bli mindre lønnsomt når andre skal få leie plass til sine konkurrerende tjenester.

– Her snakker ikke Svendsen høyt om den fordelen Telenor har med å være først ute, påpeker Torstein Olsen.

Han bruker begrepet «first mover», som innebærer at Telenor kartlegger kundegrunnlaget før utbygging og deretter kan binde kundene for 12 måneder før konkurrentene slipper til.

– Så først når fiberen er bygget ut og avtaler med kundene er signert, må de slippe til andre, sier Olsen.

Får inntekter
– Men det tar lenger tid enn 12 måneders kundeinntekter å tjene inn en gjennomsnitts fiberutbygging?

– Ja, men dersom en konkurrent klarer å kapre noen kunder fra Telenor, så vil Telenor ennå sitte med leieinntekter på grossistnivå ved at de leier ut fiberkapasitet til konkurrenten. Og den prisen er ikke regulert gjennom et pristak, svarer Nkom-sjefen.

Telenor Norge går uvanlig sterkt ut mot norske myndigheter i en pressemelding mandag.

Både Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Konkurransetilsynet får hard medfart av administrerende direktør Berit Svendsen.

Begge beskyldes for å spenne bein for en sunn utvikling i bransjen og målet om raskt bredbånd i hekle landet.

Nkom får kritikk for å tvinge Telenor til å åpne fibernettet for konkurrenter.

Konkurransetilsynet får kritikk for ikke raskt å godkjenne Telia Soneras oppkjøp av Tele2.

Tregere utbygging
Fra tirsdag 20. januar blir Telenor pålagt å leie ut kapasitet på sine fiberlinjer til konkurrenter, som for eksempel Nextgentel.

Nkom mener det er nødvendig som en motvekt til Telenors dominerende posisjon i markedet.

Svendsen mener det er gal beslutning så lenge Telenor bare har 20 prosent av dette markedet.

Når konkurrentene slipper inn på Telenors fibernett allerede nå, betyr det lavere inntjening. Konsekvensen er lavere tempo i utbygging av bredbånd.

– Åpning av vårt fibernett gir oss dårligere incentiver til raskere utbygging av høyhastighetsdekning over hele landet, sier Telenor-sjefen.

Må få kjøpe
Nå forventer Svendsen at denne beslutningen fører til en holdningsendring fra myndighetene rundt spørsmålet om oppkjøp.

− Fra vårt ståsted blir det nå naturlig å forvente en helt annen holdning fra myndighetshold til oppkjøp. For oss er det viktig å ha anledning til å vokse gjennom både oppkjøp og utbygging. Vi mener kombinasjonen er viktig, for å sikre mer robust og framtidsrettet forvaltning av fibernettet som den vitale infrastrukturen dette vil være framover, skriver Telenorsjefen i en pressmelding.

Blir for stor
Her ligger kritikken mot Konkurransetilsynet:

Telia Sonera har inngått avtale om oppkjøp av Tele 2, men Tilsynet har så langt satt foten ned fordi Telia Sonera blir så stor ved siden av Telenor at det blir vanskelig for nykommeren Ice å komme skikkelig inn på markedet.

Telia ser ut til å måtte «gi fra seg» mye infrastruktur til Ice for å få kjøpet godkjent.

Bremser utbygging
Dette viser ifølge Telenor at både Konkurransetilsynet og Nkom motvirker raskere fiberutbygging i Norge:

– For Konkurransetilsynet sin del ved å motsette seg høyst nødvendige konsolideringer i det svært fragmenterte fibermarkedet. For Nkom sin del ved at man nå gjennom åpningen av vårt fibernett alene, søker å høste fruktene av en fiberinfrastruktur som ennå på langt nær er så godt utbygd og konsolidert som reguleringsvedtaket skulle tilsi, mener Svendsen.

Danske Version2 skriver i dag om en fersk EU-rapport som Europaparlamentets Science and Technology Options Assessment har utgitt om masseovervåkning. Rapporten er dog skrevet av forskere. Den sier ingenting om synspunktene til de folkevalgte.

Rapporten er laget før terrorangrepene i Paris, som har fått flere statsledere til å ta til orde for mer overvåkning og også å forby tjenester som ikke kan avlyttes på grunn av for sterk kryptering. I rapporten understrekes derimot viktigheten av at borgerne i EU tilbys midler – krypteringsverktøy – som kan beskytte deres privatliv mot massiv og til dels ulovlig overvåkning.

– Den eneste måten per i dag som borgerne kan bruke for å motvirke overvåkning og å hindre brudd på personvernet, består av uavbrutt ende-til-ende-kryptering av innholdet og transportkanalen i alle deres kommunikasjon, heter det i rapportens konklusjon. Forfatterne mener at politikerne må sikre europeiske innbyggere tilgang til sertifiserte og robuste åpen kildekode-implementeringer av ulike krypteringsspesifikasjoner, som både er sikret mot bakdører og som er enkle å bruke, også av lite IT-kyndige brukere.

Rettet eller ikke
– Mens autorisert og lovlig oppfanging av data fra utpekte mistenkte er et nødvendig og uomtvistelig verktøy for justismyndigheter til å få tilgang til bevis, er den generaliserte tilnærmingen med informasjonsinnhenting gjennom masseovervåkning en krenkelse av personvernrettighetene og ytringsfriheten. Det å overlate avgjørelser om mistenkelige datamønstre eller menneskeatferd til intelligente datasystemer hindre i ytterligere grad ansvarligheten og skaper trusselen om et orwellsk overvåkningssamfunn.

I rapporten skilles det dog ganske klart mellom brukerdata og metadata om kommunikasjonen. Det som i stor grad er skiller de ulike landene, er hvor lenge det kreves at disse dataene lagres av operatørene. Etter at Datalagringsdirektivet ble funnet ulovlig, er det ingen felles bestemmelse for dette.

– Den lovlige innsamlingen av metadata er rettet overvåkning som justismyndigheter har behov for. Dette anses ikke som masseovervåkningen, heter det i rapporten. Det understrekes dog at analysen av disse metadataene kan avsløre svært detaljert informasjon om personen som har generert dem, selv om metadataene ikke har noe egentlig innhold.

I november ble det kjent at SpaceX, som Tesla Motors-sjef Elon Musk står bak, har planer å om bygget mengder av mikrosatellitter for å tilby bredbåndsaksess over store deler av Jorden. Den gang ble det antatt at SpaceX var i ferd med å utvikle disse satellittene i samarbeid med selskapet WorldVu Satellites.

I forrige uke fortalte Musk langt mer om prosjektet i et intervju med BusinessWeek. Der hevder han at satellittbasert bredbånd faktisk kan bidra til raskere overføring av sanntidsdata enn landbaserte fiberkabler. I alle fall i teorien.

Lover bedre ping
– Lyshastigheten er 40 prosent høyere i vakuumet i verdensrommet enn den er i fiber. Det langsiktige potensialet er å være det primære middelet for langdistanse internett-trafikk og for å betjene mennesker i tynt befolkede områder, sa Musk. Dataene skal nemlig sendes fra bruken og opp til nærmeste satellitt. Derfra vil dataene sendes videre fra satellitt til satellitt inntil de når den satellitten som er nærmest målet.

I intervjuet går det fram at Musk og WorldVu Satellites, Greg Wyler, er gode venner, men at det er ikke er aktuelt for SpaceX å bruke satellittene til Wyler.

– Greg og jeg er fundamentalt uenige om arkitekturen. Vi ønsker en satellitt som er en størrelsesorden mer sofistikert enn det Greg ønsker. Jeg tror det bør være to konkurrerende systemer, sa Musk.

Og det er nettopp dette det ser ut til å skje
I forrige uke ble det også kjent at Wylers selskap, som nå ser ut til å ha skiftet navn til OneWeb, har fått med seg Qualcomm og Virgin som investorer for å bygge et konstellasjon bestående av 648 mikrosatellitter i lav bane rundt Jorden for å tilby tilgang til internett og telefoni til milliarder av mennesker globalt. Qualcomms styreleder, Paul Jacobs, og Virgins grunnlegger, Richard Branson, har i den forbindelse blitt medlemmer av OneWebs styre.

OneWebs satellitter skal kunne kommunisere direkte med små brukerterminaler, men skal også kunne bidra til å utvide dekningen til mobiloperatører som ønsker det. OneWeb-terminalene skal kunne fungere som små basestasjoner som tilbyr omgivelsene tilgang til 2G, 3G, 4G/LTE og WLAN, delvis innenfor partneroperatørenes lisensierte spektrum.

– OneWeb designer en global kommunikasjonsinfrastruktur som vil gjøre rimelig internett-aksess tilgjengelig for befolkninger som i dag er dårlig dekket, sier Wyler i en pressemelding.

Ifølge Wall Street Journal håper Wyler å kunne produsere satellitten til en pris på omtrent 350.000 dollar per stykk ved hjelp av en samlebånd-tilnærming. Dette er i så fall bare en brøkdel av hva vanlige satellitter koster. Samlet pris på prosjektet ser ut til å bli to milliarder dollar. OneWeb skal bruke Virgin Galactics LauncherOne-system for å sende opp satellittene. Det er ventet at satellittenesvermen vil være i drift i løpet av 2018.

Tilbake til SpaceX
Satellittsvermen til SpaceX skal i første omgang trolig bestå av 700 mikrosatellitter, koste omtrent 10 milliarder dollar og bli tilgjengelig om fem år eller mer, men Musk har tydeligvis ikke tenkt å nøye begrense seg til Jorden. Han ser for seg at satellittene også kan danne grunnlaget for et system som vil kunne strekke seg helt til Mars, i alle fall dersom det i løpet av noen tiår faktisk blir bosettinger der.

SpaceX’ nylige forsøk på å lande en rakett på en flåte gikk ikke så bra.

– Det vil være viktig også for Mars å ha et globalt kommunikasjonsnettverk. Jeg mener at det må gjøres, og jeg ser ingen andre som gjør det, sa Musk. Han mener man bør se på nettverket rundt Jorden som en langsiktig inntektskilde for at SpaceX skal kunne finansiere en by på Mars.

Richard Branson sier dog til Businessweek at Musk mangler noe vesentlig for å kunne lage et slik satellittnettverk på Jorden – rettigheter til frekvenser, noe WebOne derimot har.

– Jeg tror ikke Elon kan lage noe konkurrerende. Greg har rettighetene, og det er ikke plass til et nettverk til – i den forstand at det ikke er fysisk plass. Dersom Elon ønsker å satse på dette området, vil det logiske være å knytte seg til oss. Og dersom jeg hadde drevet med veddemål, ville jeg si at sjansen (for å lykkes, journ. anm.) er mye høyere å ved å samarbeide enn å arbeide separat, sier Branson.

Mobilt bredbånd gir stadig høyere hastighet, lover leverandørene.

Men du kommer ikke bort fra at dette er en såkalt delt ressurs: Det er begrenset med båndbredde på hver basestasjon, så alle brukerne må «dele på farten».

Når 5G kommer som det neste store generasjonsskiftet i LTE i anslagsvis 2020, er målet å ha teknologi som gir en smartere deling av ressursene enn i dag.

Les mer om hastighetene i 5G.

Nødvendig båndbredde
– Her er det snakk om at en bruker får tildelt de ressursene som kreves for det han eller hun foretar seg. Smarttelefonen, pc-en eller nettbrettet får en dedikert del av spektrum innenfor dekningsområdet til en celle, forklarer teknisk arkitekt Petter Aglen hos Telenor Norge.

Han har plass i standardiserings­organisasjonen 3GPP og holder et øye med teknologiutvikling som kan være aktuell for sin arbeidsgiver.

10 gigabit
Nå er det teknologiene for 5G som er i støpeskjeen, og her er det snakk om hastigheter på over 10 Gbit/s.

Man skulle tro at det ville være nok for alle å dele på. Men samtidig vil det ha kommet stadig flere apparater som skal dele på den kapasiteten: Flere smarttelefoner og nettbrett, biler, alarmer og annet utstyr med tilkobling til nettet.

– Ikke alle trenger like mye ressurser hele tiden, og da er poenget å lage et smart nett som registrerer behovet til hvert apparat og regulerer kapasiteten i forhold til det, sier Aglen.

Han beskriver en situasjon der du sitter på kafé og strømmer video. Når det passerer en buss med 20 nye brukere som kobler seg på, skal ikke det føre til at du opplever hakking. Og en bruker på bussen skal ikke få «en dårlig linje» på grunn av din strømming.

Millimeter
For å få til dette, er tanken å kombinere høye frekvensområder med teknologien «Massiv MIMO».

Signalene skal kjøres på ekstra høye frekvenser, som takler større hastigheter. De aktuelle «hjelpefrekvensene» skal være 5 GHz til 300 GHz.

De kalles også millimeterfrekvenser.

Massiv MIMO sørger for å gjøre skikkelig nytte av disse frekvensene. Det innebærer at et apparat som mobilen din er utstyrt med mange antenner som mottar signalene parallelt. Det gir langt mer båndbredde i hvert frekvensområde.

Realistisk
Da kan dette nettet styres av programvare som sørge for å fordele mobile bredbåndsressurser ut fra behovet.

En klient som strømmer video trenger mer kapasitet enn en tablet-en til en budbilsjåfør som skal ha signatur for varelevering til kafeen.

Arkitekten anser dette for å være realistiske tjenester som kommer med 5G.

– Det har allerede vært kjørt tester hos flere teknologileverandører, sier han.

Tett med basestasjoner
Den gode egenskapen til de høye frekvensene er kapasiteten. De kan ta unna store mengder data på kort tid.

– Ulempene er kort rekkevidde og sårbarhet for hindringer som for eksempel vegger og fuktighet, forklarer frekvensdirektør John-Eivind Velure hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom.

Hvis det regner eller snør, kan signalene svekkes betydelig.

– Rekkevidde og sårbarhet må i tilfelle løses med tett dekning av mange små celler, sier Velure til digi.no.

Tøff kamp
Han ser for seg at de aktuelle frekvensene befinner seg på 6 GHz og høyere.

Disse er ikke uten videre ledig for mobilt bredbånd. De brukes til blant annet distribusjon av satellittsignaler. Og radiolinker til basestasjoner drar nytte av kapasiteten i slike frekvensområder.

Frekvensdirektøren regner med tøffe diskusjoner om bruksområdene.

– Aktørene i satellittindustrien vil nok kjempe imot at «deres» frekvenser tilfaller mobilt bredbånd, mener han.

Uklare behov
Og utfallet er ikke gitt.

– Mobilaktørene hevder at de trenger slike frekvensressurser, men kan de bevise det? Teknologien til 5G er ennå ikke spesifisert. Ennå er det uklart hvilke frekvenser og bånd man trenger, sier Velure.

Det er ikke så uvanlig å høre at Samsung henger litt etter designmessig, spesielt når det gjelder populære produkter som smartmobiler og nettbrett. Selskapet har ofte blitt beskyldt for å bruke litt vel mye plast og lansere produkter som ikke alltid fremkaller den «eksklusive» følelsen.

Det er blitt tatt grep i det siste, med smartmobiler som den ferske Alpha-modellen, med det er alltid rom for forbedring.

Samsung innser det tydeligvis selv, og har nylig ansatt en ny designsjef som skal få overordnet ansvar for selskapets visuelle profil.

Lee Don-tae, som designeren heter, er ikke en hvem som helst. Han har ledet det Londonbaserte designselskapet Tangerine, der blant annet Apples Jonathan Ive en gang i tiden var ansatt.

Lee har jobbet i Tangerine siden 1998, og har hatt ansvar for selskaper som LG, British Airways, Toyota – og Samsung. Han stod blant annet for designet til businessklassen for flyselskapet British Airways, som økte selskapets inntjening betydelig takket være en ny setekonfigurasjon.

Lee har allerede begynt i sin nye stilling, og ifølge Samsung vil han ikke bare jobbe med enkeltprodukter, men ha det overordnede ansvaret for selskapets designstrategi fremover.