I forrige uke arrangerte NTNU og HIST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) TverrSam 2015. Det var et utdanningstiltak som samlet i underkant av 700 studenter fra ni ulike helseutdanninger. I løpet av to dager fikk studentene muligheter til å arbeide sammen på tvers av utdanningene, men ikke minst få kjennskap til den kompetansen de andre studentene tilegner seg gjennom studiene.

I år fikk studentene også høre statssekretær Lisbeth Normann snakke om fremtidens helsetjeneste. Hun begynte med å gratulere studentene med å velge helseutdanning – det var i følge henne et godt valg.

Hun holdt et engasjerende innlegg om viktigheten av nødvendige endringer i helsetjenesten. Utgangspunktet er å bygge en god tjeneste med pasienten i sentrum eller pasientenes helsetjeneste som helseministeren liker å kalle det. Det innebærer mer dialog, mer flerfaglighet, mindre silotenkning, mer oppgaveglidning, økt kompetanse, mer teamarbeid og mer vektlegging av å drive kunnskapsbasert.

En kunnskapsbasert helsetjeneste krever mer forskning og muligheter til å drive forskning nær pasientene. Lisbeth Normann hadde en klar forventning om at studentene var opptatt av at det de utførte av praksis ved endt utdanning, var bygd på dokumentert kunnskap. Dette skulle gjelde om det var et enkelt sårskift eller en mer komplisert medisinsk prosedyre.

Lisbeth Normann var også opptatt av at studentene engasjerte seg i helsepolitikken. For henne var det ingen problemstilling at deltakelse i debatten rundt fag i arbeidslivet skulle oppfattes som en lojalitetskonflikt med arbeidsgiver. Helsearbeidere må delta i samfunnsdebatten for å endre helsetjenesten til det bedre.

Etter innlegget fikk rektor ved HIST, Helge Klungland, og jeg videreformidle spørsmål til statssekretæren fra studentene. Studentene hadde levert inn spørsmål via Twitter ved å bruke #tverrsam15.

Studentene viste stort engasjement og hadde sendt inn mange spørsmål. Helge Klungland begynte med å spørre om hvorfor vi i helsetjenesten i et lite land som Norge har så mange ulike journal og dokumentasjonssystem. Denne problemstillingen opptok flere studenter. Statssekretæren var enig i at dette var et problem. I følge henne var noe av årsaken svakt lederskap og for mange småkonger innen IKT. Hun trodde at et IKT direktorat kunne bedre situasjonen hvis Stortinget var enig med regjeringen.

Selv fikk jeg videreformidle et par spørsmål rundt folkehelse og økt tilgang på alkohol. Alkohol er et stort folkehelseproblem både i Norge og globalt. Hvordan kan regjeringen øke den avgiftsfrie kvoten på alkohol og legge til rette for økt forbruk, samtidig som de ønsker å fremme folkehelsen?

Statssekretær Lisbeth Normann presiserte at det viktigste for regjeringen er å beholde Vinmonopolet og sikre en restriktiv alkoholpolitikk. Det kom tydelig fram at den økte alkoholkvoten var et resultat av å «ta og gi» innad i regjeringen og det var ikke et entusiastisk forsvar av det nevnte tiltaket studentene fikk høre.

Studentene hadde spørsmål om hvordan vi skal sikre rekrutteringen av unge til helse- og omsorgsyrker og ikke minst få flere gutter til å ta helserelaterte utdanninger. Her svarte Normann at det er viktig å lage attraktive yrkeskarrierer og mer robuste arbeidsmiljøer. Fremtidens arbeidstakere vil være mer opptatt av å arbeide i team og lage spennende arbeidsmiljøer hvor ulike helseprofesjoner arbeider tett sammen til beste for pasientene. Rektor Helge Klungland kunne fortelle at HIST skal begynne med guttedager for å øke andelen gutter på enkelte utdanninger.

Hvis du ser på opptaket av seansen, vil du få høre hvordan statssekretæren svarte også på spørsmål om blant annet pakkeforløp, oppgaveglidning, profesjonskamp og at mer kompetanse i helsetjenesten er lønnsomt.

Det var viktig at studentene fikk møte en toppolitiker fra Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg er overbevist om at for noen av studentene medførte innlegget og svarene til Lisbeth Normann at de engasjerer seg i helsepolitikk eller at de får en litt annen yrkeskarriere.

Som ledere for disse utdanningene, var Helge Klungland og jeg svært godt fornøyd med TverrSam2015 og engasjementet blant både ansatte og studenter for at disse dagene skulle bli en suksess. Det vi investerer i slike utdanningstiltak vil siden bidra til bedre samhandling i helsetjenesten. Jeg gleder meg allerede til TverrSam2016!

Kornete bilder, lyd som hakker eller video der lyden kommer før bildet. 

Vi er faktisk ganske tolerante for dårlig multimediakvalitet, men det finnes grenser. Og derfor er det viktig – særlig for de som leverer strømmetjenester – å vite mer om hvor denne grensen går. 

Internettbaserte strømmingstjenester baserer seg på komprimerte lyd- og bildeformater. Det vil si datafiler som blir avkodet og konvertert til lyd eller bilde på direkten hos deg som mottaker.

Kvaliteten på det du mottar påvirkes både av metoden for strømming, programvare, protokoller, originaloppløsning, prosessorkraft og båndbredde.

Ragnhild Eg har vært med på å utvikle nye teknikker for å evaluere kvalitet på audiovisuelle systemer. 

– Jeg har sett spesielt på dette med asynkronisitet, det vil si hvor mye lyd og bilde kan skilles i tid før vi legger merke til det. Dette er ofte et stort problem for tjenester som Netflix, forteller Eg. Hun har bakgrunn innen psykologi og er nå postdoktor ved forskningssenteret Simula.

Naturlig tilpasset sansene 

Eg forklarer at sansene våre er konstruert for å kompensere for en viss utakt mellom det vi ser og det vi hører.

Forklaringen er at lyd- og lysbølger beveger seg med ulik hastighet. Når hjernen bearbeider signaler i form av lyd og lys, er disse signalene altså ikke samkjørte.

– Vi kompenserer for dette ved å synkronisere signalene i etterkant, forklarer Eg.

Siden sansene våre er tilpasset universets fysikk, hvor lyd beveger seg mye saktere enn lys, merker vi det veldig raskt dersom lyden kommer før bildet.

– Derfor er det bedre å tvinge lyden til å komme litt seinere, enn å risikere at den kommer før bildet. Vi er ganske tolerante når lyden kommer etter bildet, sier hun.

Har selv blitt veldig sensitiv

Henger lyden etter med mer enn 200 millisekunder er det imidlertid sannsynlig at vi legger merke til det. Ett millisekund er det samme som ett tusendels sekund.

– Med mindre forsinkelse enn 100 milliseknuder er det veldig få som legger merke til det, sier Eg.

Dagens anbefalinger på mellom 40 til 60 millisekunder er derfor veldig konservative, og kanskje mer egnet for telekonferanseløsninger og andre systemer som krever mer presisjon i lyd og bilde.

– Her er det riktignok store individuelle variasjoner. Noen er ekstremt sensitive, sier Eg.

Sensitiviteten ser ut til å ha mest med erfaring å gjøre, og derfor ønsker forskeren å jobbe videre ved å se på musikere som har lang erfaring med å holde tempo. Hun har selv blitt veldig sensitiv etter å ha jobbet med temaet i mange år.

Tolerante når kvaliteten er jevn

Videokomprimeringen skal fungere slik at den prioriterer vekk informasjon som sansene våre ikke er så gode til å oppfatte. Men den kan også føre til at informasjon som sansene er avhengige av forsvinner.

Jo mindre fila er, jo mindre informasjon er det i den. Dette kan påvirke antall piksler eller bilderammer per sekund, i tillegg til farger og lysstyrke.

I tillegg kan kvaliteten bli dårligere av forstyrrelser og forvrengninger som hakking, kornete bilder eller blokker, som vist på videoen under. 

For å undersøke hvordan dette oppfattes, inviterte forskerne et utvalgt knippe personer til å teste ut hvor tålegrensen går for dårlig kvalitet på video. 

– Folk legger merke til ting som dukker opp og skiller seg ut i synsfeltet. Jevnt over dårlig kvalitet legger de mindre merke til ennfor eksempel blokker i bildet. Alt er snakk om grader, men om kvaliteten er grei nok, er folk mer utholdende enn om det skjer mye uventet, forteller Eg.

Videoen under viser hva som skjer når det oppstår blokker i videooverføringen. 

Sporing av øyebevegelser

Forskere innen feltet multimediakvalitet har som regel bedt folk om å rangere kvaliteten på en skala fra én til fem. Testpersonene har dessuten blitt vist veldig korte snutter – typisk på rundt 10 sekunder.

Forskerne i Egs gruppe har imidlertid ønsket å finne noen andre måter å gjøre slike evalueringer på, med mer fokus på hvordan mennesker mottar signaler fra omverdenen og organiserer og tolker dem.

– Det handler om hvordan sansene tar inn informasjon, sier Eg.

De har blant annet tatt i bruk sporing av øyebevegelser og utvikler en ny metode for å tolke slike data med tanke på hvordan vi oppfatter videokvalitet.

Forskere ved NTNU har dessuten utarbeidet en metode for langtidsevaluering, som innebærer at folk ser på en video hvor kvaliteten blir gradvis dårligere.

Med en knapp kan forsøkspersonene justere videokvaliteten selv, og forskerne registrerer punktet hvor de legger merke til kvalitetstapet og justerer opp. De registrerer også hvor mye forsøkspersonene skrur opp kvaliteten. Slik blir de i stand til å si noe om hva som er akseptable kvalitetsnivåer.

Eg og hennes kollegaer har også utforsket interaktive opptredener som går live, for eksempel virtuelle live-opptredener. 

- Musikerne lærer seg å kompensere for at lyden fra de andre henger litt etter på grunn av overføringer. Dette gjorde de ganske intuitivt, så lenge forsinkelsen var konstant, sier Eg. 

Det er ikke lett å måle kroppsstørrelsen på havets største skapninger. Flere av dem er svært sjeldne og mange befinner seg langt fra menneskestrøk. Rent praktisk er det heller ikke så greit å få tatt nøyaktige mål på en hvalhai eller blåhval. 

Forskere fra flere forskjellige havforskningssteder i USA og Canada har nå samlet den mest pålitelige informasjonen som finnes om størrelse og vekt om 25 av havets store vesener, og publisert en artikkel om dette i tidsskriftet PeerJ. Her er noen av dem:

Blåhvalen

Den lengste blåhvalen som er registrert målte 33,58 meter. Dette var en hunn som strandet på South Georgia Island i 1909, ifølge Guinness rekordbok. Men forskerne mener at så gamle målinger er usikker, fordi standard målemetode har endret seg.

• Les også: Hvordan veies en diger hval?

Derfor setter de heller sin lit til en måling fra 3. mai 1930, som målte en 33,0 meter lang blåhva i antarktisk farvann. Dette er dermed den lengste blåhvalen de har med i datamaterialet sitt.

Kolossal blekksprut

Dette var mega-arten som forskerne fant minst informasjon om. Det er hittil bare funnet 12 hele registrerte slike blekkspruter. Den tyngste som er funnet, veide 495 kilo og var 4,2 meter lang. Dette dyret ble fanget opp av en newzealandsk fiskebåt i 2007.

• Les også: Kjempeblekksprutene er i slekt

Den er imidlertid ikke den lengste kolossale blekkspruten som er registrert. I 2003 ble det fanget et dyr på 5,4 meters lengde, men som “bare” veide 300 kilo. Kolossal blekksprut må ikke forveksles med kjempeblekksprut, som er lenger, men ikke så massiv som den kolossale blekkspruten.

Gigant-isopoden Bathynomus giganteus

Dyr i ordenen som heter isopoder er vanligvis små, men den største av dem er ikke noen småtass. Den ser ut som et digert skrukketroll, men er mye større. På leting etter det største dyret i denne gruppa, fant forskerne at avisa Daily Mail Reporter en gang meldte om en 76 centimeter lang Bathyomus, men de finner ikke dokumentasjon som understøtter denne målingen. 

• Les også: I dypet utenfor Nord-Norge

Det største isopoden i vitenskapelig litteratur, målte en halv meter.

Bathynomus lever på dypt vann, i all hovedsak mellom 310 og 1800 meter. I Mexicogulfen og Karibien finner vi det dette åtseldyret i hopetall.

Kjempemusling

Forskerne strevde med å finne pålitelig informasjon om hvor stor en vill variant av denne kunne bli. Ute i naturen er kjempemuslingen nemlig sjelden, på grunn av naturkatastrofer og menneskelig virksomhet, skriver de i artikkelen i PeerJ.

• Les også: Måler klima med muslinger

Den største kjempemuslingen som mennesker har nedtegnet målene på, skal ha vært 137 centimeter lang, og ble funnet utenfor nordøstkysten av Sumatra i 1817. Bare skjellene skal ha veid 230 kilo. Vektrekorden tilhører muligens en musling som ble funnet i 1956 utenfor Japan, men ikke undersøkt før i 1984. Bare den myke, levende klumpen som skjellene beskytter veide 333 kilo, ifølge artikkelen.

Månefisk

Månefisken er en særegent utseende gigant, med en nesten sirkelrund profil. Dermed kan den være svært tung på ganske få meters lengde. Den største man har funnet var 3,3 meter lang og veide hele 2300 kilo. Dette var et dyr som ble skylt på land ved Whangarei Heads på New Zealand.

En annen sværing innen arten er en månefisk som ble fanget utenfor den japanske kysten i 1996. Denne målte 2,7 meter i lengde, men var like tung som den førstnevnte, ifølge den nye oppsummeringsartikkelen i PeerJ.

Referanse: 

Sizing ocean giants: patterns of intraspecific size variation in marine megafauna. C. R.McClain et.al. PeerJ, 13.januar, 2015

Hesten står sentralt i Mongolia, et land med like mange hester som innbyggere, tre millioner av hver. Sommer og høst er sesong for å drikke airag, som lages på den samme måten nå som på Djengis Khans tid.

Denne tradisjonen er også i ferd med å ta seg opp igjen i deler av Kina og Russland, som tidligere var en del av Mongolriket. Også Japan har vist interesse for hoppemelken.

– Det er både et innenlands- og et eksportmarked for hoppemelk, enten gjæret, som fersk melk eller som frysetørket, forteller stipendiat Naidankhuu Minjigdorj ved Norges universitet for miljø- og biovitenskap, NMBU.

– Men for å få til en industri, må produksjonen inn i mer ordnede former, og det må kunne dokumenteres kvalitet og garanteres leveranser, sier Minjigdorj.

Sunnere fett

I Mongolia er hestene ute på beite hele døgnet, hele året, og de spiser det de finner, uten tilleggsfôr som kraftfôr. I Europa fôres hester også på kraftfôr, silo og annet tillegg.

Et av spørsmålene Minjigdorj har arbeidet med, er om de ulike produksjonsformene gjør at innholdet i melken er forskjellig i Mongolia og i Europa.

Og for enkelte fettsyrer er verdiene vesentlig høyere i mongolsk melk. En høyere fettprosent kan skyldes at mye grovfôr gir mye gjæring i blindtarmen og i den delen av tykktarmen som kalles stortarmen. Det gir mye eddiksyre som igjen gir et godt grunnlag for å danne fett.

– Resultatene viser også at den mongolske hoppemelken har en gunstigere fettsyresammensetning enn den europeiske. Det gjelder spesielt de flerumettede fettsyrene, som jo er ønskede fettsyrer, forteller Minjigdorj.

Beitetype har liten betydning

Minjigdorj har også studert forskjeller i kjemisk sammensetning på de tre dominerende beitetypene i Mongolia; skogsteppe, steppe og Gobi-steppe.

Vegetasjonen og vanntilgangen er forskjellig i de tre beitetypene. Beitene er ikke blitt kultivert på tusenvis av år, bare blitt beitet på, og vegetasjonen på beitene har særegne typer av gras, urter og løk som ikke finnes i kulturlandskaper i Europa.

Skogsteppen i det nordlige og sentrale Mongolia har god tilgang på vann i elver og innsjøer, i motsetning til de flate steppene i den østlige delen av landet og Gobi-steppen i sør, som er ørken.

Selv om beitene har store forskjeller seg imellom viser resultatene at det er liten forskjell i kjemisk sammensetning i melken.

– Melk produsert på Gobi-steppen har høyere tørrstoffprosent, noe som mest sannsynlig kommer av mindre tilgang på vann, sier Minjigdorj.

Krevende produksjon

Både dyr og mennesker i Mongolia er tilpasset et hardt liv og et tørt klima med mye vind og kulde fra nord. Mongolia har tradisjon for å være et nomadisk samfunn med sauer, geiter, kameler, jak og hester. Hestene er også viktig til transport og kjøtt.

Rundt 40 prosent av innbyggerne er nomader som flytter hele året til der hvor det er beite for de store dyreflokkene.

Fra naturens side har hoppa føllet med seg hele tiden, og føllet dier mange ganger i døgnet. Hoppene har derfor små jur med liten kapasitet til å lagre melk. I sesongen melkes derfor hoppene annen hver time på dagtid, og med store hesteflokker krever det stor arbeidsinnsats.

Må opprettholde den særegne produksjonsmåten

I et land hvor veinettet er dårlig utbygd er det en utfordring å få til nettverk for produksjon og innsamling av melken. Og lettvinte løsninger vil kunne ødelegge den tradisjonsrike produksjonen.

– Det er om å gjøre å få til produksjon og eksport uten å ødelegge den særegne produksjonsmåten. Det er jo det som skiller mongolsk hoppemelk fra den europeiske. Hvis det tas inn tilskuddsfôr som kraftfôr til hoppene, så forsvinner det særegne, sier Minjigdorj.

Men det vil være behov for å gjøre noen grep i krevende perioder med mindre tilgang på beite, slik at også dyrevelferden blir ivaretatt. I stedet for å gi kraftfôr må man ta i bruk andre virkemidler, slik som at hoppene får et friår, at tynne hopper tas ut og at ungdyr får tilskuddsfôr.

– Det må jobbes med hele produksjonskjeden, og melken må ha og opprettholde god kvalitet og jevn leveranse, slik at produktene får et stabilt marked, avslutter Minjigdorj.

Referanse:

Naidankhuu Minjigdorj disputerte i november 2014 ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, NMBU, med avhandlingen «Mongolian Mare Milk Composition».

Himmelen over oss er fylt med funklende stjerner. Men hvor lenge har de eksistert?

Forskere har utviklet en ny metode som gjør det mulig å bestemme alderen på stjerner ut fra hvor raskt de roterer. Jo eldre de er, jo langsommere er rotasjonen, mener forskerne.

– Det er et helt nytt redskap for astronomene. Og det kan hjelpe oss med å identifisere planeter som er gamle nok til at komplekst liv kan ha utviklet seg, sier den danske forskeren Søren Meibom i en pressemelding fra Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics i USA.

Han er en av hovedkreftene bak den nye studien.

– Spennende resultat

Professor Jørgen Christensen-Dalsgaard ved Aarhus Universitet er begeistret for det nye funnet.

– Det er et veldig spennende resultat. Aldersbestemmelse av stjerner er både viktig og vanskelig. Med den nye metoden kan det bli mye lettere å bestemme alderen på store samlinger av stjerner, sier Christensen-Dalsgaard.

Han forklarer at det har vært kjent at stjerner roterer langsommere når de blir eldre. Problemet har vært en presis kobling mellom rotasjon og alder.

– Nå vet vi hvor raskt rotasjonshastigheten avtar. Vi hadde noen grove modeller før, men den nye metoden er mye bedre, sier Christensen-Dalsgaard, som er leder av Stellar Astrophysics Centre i Aarhus.

Mørke flekker forteller om rotasjonen

Den nye metoden forutsetter at det finnes mørke flekker på stjernene – som solflekkene på vår egen stjerne, solen. Ved å følge disse flekkene kan forskerne bestemme hvor raskt stjernen roterer. Flekkene skaper et målbart fall i lyset fra stjernen.

Det er imidlertid ikke nok bare å måle rotasjonen: Store stjerner roterer nemlig raskere enn de små.

Avslører alderen

Den nye undersøkelsen viser at hvis man kan måle både rotasjonshastighet og masse, kan man bestemme en stjernes alder.

– Vi kan nå beregne alderen med en usikkerhet innenfor ti prosent, sier en av medforfatterne til den nye undersøkelsen, Sydney Barnes fra det tyske Leibniz Institute for Astrophysics.

Det finnes andre metoder for å bestemme alderen på stjerner – en av de mest presise metodene er, ifølge Christensen-Dalsgaard, å studere rystelser på stjernens overflate, stjerneskjelv.

Innen dette feltet er Christensen-Dalsgaard blant de ledende forskerne i verden, og han forklarer at skjelvene endrer karakter når stjernen blir eldre.

Mye enklere metode

– Det er fortsatt mest presist å basere seg på stjerneskjelv. Men det er bare mulig å gjøre det for relativt få stjerner, og det krever målinger gjennom flere år. Den nye metoden er mye mer praktisk, forklarer Christensen-Dalsgaard.

Men hvordan har forskerne egentlig utviklet sin nye metode?

I første omgang har de undersøkt rotasjonshastigheten på 30 stjerner i en stjernehop som kalles NGC 6819. Den er omkring 2,5 milliarder år gammel.

De 30 stjernene er i vidt forskjellige størrelser, og det tar dem mellom 4 og 23 dager å rotere om sin egen akse – til sammenligning bruker solen vår 26 dager.

Forskerne brukte data fra de 30 stjernene til å finne frem til en mer generell formel for hvordan rotasjon, masse og alder henger sammen.

Søren Meibom og kollegene hans har tidligere utviklet en lignende formel på bakgrunn av studier av andre stjerner. Disse stjernene var imidlertid bare omkring 1 milliard år gamle, så den nye undersøkelsen utvider forskernes kunnskap om stjerners rotasjon med 1,5 milliarder år.

Referanse:

Søren Meibom mfl: A spin-down clock for cool stars from observations of a 2.5-billion-year-old cluster, Nature (2015), DOI: 10.1038/nature14118

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Konkurransen om TV-publikum er knallhard. Ikke bare i TV-ruten, men også på nett og mobil.

Hvem av de to erkerivalene NRK og TV2 er så seerne mest fornøyd med? 

Forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer har i 2014 gjennomført en undersøkelse av tilfredshet for Norges største medieaktører som blant annet sammenligner statskanalen NRK med kommersielle TV2.

NRK har mest fornøyde tittere

Hver av kanalene er vurdert av 100 aktive brukere. De har blitt bedt om å si sin mening uavhengig av hvilken medieplattform de bruker. Det vil si om de bruker TV, PC, nettbrett, mobil eller radio.

– NRK slår knockout på TV2, konkluderer Pål Rasmus Silseth, som er prosjektleder for kundebarometeret.

NRK oppnår 73 av maksimalt 100 oppnåelige brukertilfredshetspoeng. Det er hele 12 poeng mer enn konkurrenten TV2.

Da er det kanskje ikke så rart at NRK slår TV2 også på lojalitet. Her oppnår NRK hele 91 av maksimalt 100 poeng. Her oppnår også TV2 et godt resultat med 84 poeng.

Underholdning minst viktig

Hva er det som i størst grad gjør mediebrukerne fornøyde? Er det journalistikk av høy kvalitet? Er vi mest opptatt av nytteverdi? Eller er det underholdning som fenger mest?

I kundebarometeret går det frem hvilke av de tre områdene som i størst grad påvirker hvor fornøyde mediebrukerne er.

– Studien viser at journalistikk av høy kvalitet påvirker brukernes tilfredshet mest, sier Silseth.

Deretter følger nytteverdi. Underholdning gir minst utslag på mediebrukernes tilfredshet, og påvirker lite sammenlignet med de to andre faktorene.

Vinner på alle områder

NRK er ifølge kundebarometeret best på journalistikk blant de største norske medieaktørene. I tillegg til NRK og TV2 er Dagbladet, VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv vurdert.

NRK skårer 80 av 100 oppnåelige poeng for å levere journalistikk av høy kvalitet. Her oppnår TV2 beskjedne 62 poeng.

– Det skiller nærmere 20 poeng. Det er en svært stor forskjell i denne undersøkelsen, påpeker Silseth.

NRK oppfattes også å være bedre enn TV2 til å levere innhold som er nyttig, slik det vurderes av brukerne. NRK oppnår 71 poeng for nytteverdi, mens TV2 må nøye seg med langt dårligere 57 poeng.

Så skulle vi kanskje tro at kommersielle TV2 tok igjen på underholdningsfronten selv om det betyr minst på publikums tilfredshet. 

Men, nei. Også her stikker NRK av med seieren, med 69 mot 64 poeng.

BI-forskeren har likevel et trøstens ord til taperen av TV-duellen.

– TV2s seere er såpass lojale at det ikke er så stor sannsynlighet for at de stikker av. Men de bør likevel ta signalene fra sitt publikum på alvor.

Referanse:

Pål Rasmus Silseth, m.fl. Norsk Kundebarometers Medieundersøkelse. Handelshøyskolen BI 2014. 

En svensk studie viser at ungdommer som snuser i 12- 13-års alderen har tre ganger større risiko for å begynne å røyke innen de er ferdig med videregående skole, sammenlignet med de som ikke har prøvd snus ennå.  

De siste ti årene har andelen nordmenn som røyker daglig nesten blitt halvert. I 2013 oppga 15 prosent av befolkningen at de røyket hver dag.

De svenske forskerne fant også ut at dårlig selvfølelse og en mindre negativ holdning til røyk er faktorer som øker risikoen for å begynne å røyke. I studien har forskerne fulgt helseutviklingen til drøyt 1000 ungdom i nesten fem år, fra de var 12-13 år gamle.

• Les også: Snus framfor røyk er bra for folkehelsen

- Vi har funnet en tydelig sammenheng mellom tidlig snusbruk og framtidig røyking, sier Junia Joffer, forskeren bak den nye studien, i en pressemelding fra Umeå universitet.

Hun har doktorgrad i epidemioloigi og global helse ved dette universitet. Fra før av er det kjent at blant annet familiebakgrunn, sosiale kår og drikkemønster også kan virke inn på sjansen for å begynne å røyke.

Mener snusdebatten må utvides

Joffer mener at snusdebatten har vært for snever til nå.

- Studien vår viser at det er viktig å gjøre denne debatten bredere. I stedet for at snusdebatten bare skal handle om snusens eventuelle skadevirkninger og om snus kan bidra til røykestopp hos voksne, er det viktig at vi tar i betraktning at snus faktisk kan øke unges risiko for å begynne å røyke, sier hun.

• Les også: Tidlig snusbruk beskytter ikke mot røyking

Tord Finne Vedøy, forsker Ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), sier at den nye studien bekrefter tidligere forskning på området, men han mener at den ikke entydig viser at tidlig snusbruk øker risikoen for senere røyking.

- Hvilken betydning snus har for om folk begynner å røyke har blitt undersøkt i en rekke studier over mange år. Disse studiene har til felles at de ikke har vært designet slik at de har kunnet gi svar på det forskerne egentlig vil vite, nemlig om snus virkelig er en årsak til senere røyking. Det gjelder også denne studien, sier Vedøy til forskning.no.

• Les også: Snus effektivt for røykeslutt

Han mener forskerne bak slike studier nesten alltid ordlegger seg slik at det virker som om snus fører til senere røyking. Ifølge Vedøy utelukker ikke slike forskere i stor nok grad andre mulige årsaker til røyking.

- Det er svært sannsynlig at de som begynte å røyke i den svenske studien, og tilsvarende studier, ville ha begynt uansett. Dette har i stor grad med sosial sårbarhet å gjøre, noe forfatterne også delvis finner og diskuterer.

- Heller utskifting av røyk med snus

Joffer mener at resultatene i studien har stor betydning for svenskenes arbeid mot tobakk.

- Jeg mener resultatene viser at vi virkelig må agere for å skape helt tobakkfrie skoleområder, i stedet for å bare prate om dette, sier hun.

Vedøy har flere ting å sette fingeren på i den svenske studien, blant annet at ”røykere” blir definert veldig vidt.

• Les også: Røykere overvurderer snusfare

- Vi vet for eksempel at det er stor forskjell mellom av og til-røykere og dagligrøykere med hensyn til sosioøkonomisk status. Det er også litt underlig at forskerne viser en figur over snus og røykeprevalens som bygger på disse veldig vide gruppene. Det får det til å se ut som om snusing og røyking er vesentlig mer utbredt enn det faktisk er, sier han.

Vedøy forteller at andelen røykende ungdom har falt stabilt de siste ti årene, samtidig som snus har blitt mer populært.

- Dette tyder på en utskiftning av røyking med snus, ikke at snus fører til røyking.  

Referanse:

Joffer J., m. fl. Predictors of smoking among Swedish adolescents, BMC Health, Desember 2014

Kjønnsfordelinga innen fagene i akademia er ikke særlig jevn. På noen felt er det nesten bare menn, mens damene dominerer i andre. Mange av de typiske mannsfagene ligger innenfor naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk, og ofte stilles spørsmålet slik:

Hvorfor er det så få kvinner i realfagene?

Men bildet forstyrres når man ser nærmere på saken.

Riktignok er det få kvinner i fysikk, men det er mange i nevrobiologi – enda begge fag tilhører naturfagene. På samme måte er det massevis av damer innen psykologi, men få i filosofi, selv om ingen av feltene er naturvitenskap eller teknologi.

Nå vrir en gruppe amerikanske forskere imidlertid litt på saken, og spør:

Hva om dette ikke handler om realfag i seg selv, men om måten vi oppfatter ulike disipliner?

Hypotesen går som følger:

Det finnes allerede flere studier som viser at vi gjennomgående forbinder medfødt talent med menn, men ikke med kvinner. I tillegg ser det ut til at mange har en oppfatning av at noen fag krever mer av nettopp slikt naturlig talent enn andre.  

Kan summen av disse oppfatningene holde kvinnene unna visse fag?

Målte holdninger

Det er nettopp dette Sarah-Jane Leslie ved Princeton University og kollegaene hennes har forsøkt å finne ut av.

Forskerne satte i gang med en spørreundersøkelse blant 1820 akademikere og studenter i 30 ulike fag. Blant disiplinene var 12 innen naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk og 18 innen samfunnsfag og humaniora.

Deltagerne fikk flere spørsmål om hva som var viktig for å lykkes innen deres fag.

De skulle vurdere hvor enige eller uenige de var i utsagn som «Å være en toppakademiker innen (faget) krever spesielle talenter som ikke kan læres».

Forsøkspersonene skulle også oppgi hva de trodde andre på feltet mente om saken.

Hang tett sammen

Det viste seg at fagene som sterkest ble forbundet med behovet for medfødt talent, også var feltene med færrest kvinner med doktorgrad.

Og dette gjaldt ikke bare i naturfagene, hvor kvinnefattige fag som fysikk og informatikk også ble oppfattet som felter som krevde medfødte evner.

Også inne samfunnsfagene og humaniora var det færre damer i fagene som mest ble forbundet med behov for naturlig talent, for eksempel filosofi og økonomi.

Oppfatningene av hva feltet krevde var nok til å forklare kjønnsvariasjonen på de ulike fagene, konkluderer forskerne.

Konkurrerende hypoteser

Leslie og kollegaene trengte imidlertid noe å sammenligne med. Derfor testet de også ut tre andre hypoteser:

Kan kjønnsvariasjonen på ulike fag forklares av at noen disipliner krever mer arbeid enn andre? Er kvinner kanskje mindre lystne på lange arbeidsdager?

Kan det være slik at kvinner uteblir fra fag som er vanskelig å komme inn på? Noen mener at det er fler menn enn kvinner i det smale toppskiktet for dyktighet innen noen fag. Kan dette føre til at fag med sterkest utvelgelse ender med flere menn?

Eller kan det handle om evne til systematisk og abstrakt tenkning? Er det slik at vi finner færre kvinner i fag som krever mye slik tankevirksomhet?

Undersøkelsen peker imidlertid mot at ingen av disse alternative hypotesene kunne forklare kjønnsfordelinga, slik som hovedhypotesen.

Velger eller velges bort?

Dermed kan det altså se ut til at forestillingene om medfødt talent er med på å holde kvinner borte fra enkelte fag, mener Leslie og co.

Dette kan skje på flere måter, spekulerer de.

Dersom damene selv tror på ideen om at kvinner sjelden har talentene som skal til for å gjøre det godt i et visst fag, kan de selv velge det bort.

På den annen side kan de også bli valgt bort, dersom disse holdningene også finnes hos de som behandler søknader om alt fra laboratorieassistentstillinger til doktorgradsstipender.

Det finnes flere studier som bekrefter at slike fordommer finnes i akademia.

Undervurderer kvinner

I 2012 viste et eksperiment i akademiske miljøer at professorene mente mannlige søkerne på en laboratoriestilling virket dyktigere enn kvinnelige, selv om søknadene i virkeligheten var like.

På samme måte viste en undersøkelse fra 2014 at deltagerne i et forsøk trodde mennene var flinkest i realfag, selv på felter der forskningen tydelig har vist at det ikke finnes noen forskjell.

En annen studie antyder at vi ikke engang er klar over at vi sitter med slike fordommer.

Derimot mener forskerne det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for ett av kjønnene oftere har medfødte talenter, slik fordommene sier.

De foreslår nå at akademikere innen noen felter kanskje burde dempe fokuset på talent og heller understreke viktigheten av hardt arbeid.  

Referanse:

Sarah-Jane Leslie, Andrei Cimpian, Meredith Meyer & Edward Freeland, Expectations of brilliance underlie gender distributions across academic disciplines, Science, 16. januar 2015

I år deler Olav Thon Stiftelsen for første gang ut faglige priser. I år har stiftelsen valgt å premiere norsk forskning som skal forbedre undervisningsmetodene.

Pengegavene består av en million kroner til to norske prisvinnerne, som de kan bruke som de vil. I tillegg får fire norske fagmiljøer drøyt 4 millioner i prosjektstøtte. Prisene deles ut i Oslo Universitets aula 5. mars.

Thons nasjonale fagpriser for fremragende undervisning på en million kroner gis i år til professor Anders Malthe-Sørenssen ved Universitetet i Oslo og Edvin Schei, Universitetet i Bergen. De får en halv million kroner hver.

Mentometer i fysikksalen

Anders Malthe-Sørenssen har modernisert fysikkundervisningen ved Universitetet i Oslo med basis i forskning.

Han har introdusert mer aktive forelesninger ved hjelp av mentometre. Han er engasjert i å utvikle undervisningen og utdanningen. 

- Dette var veldig hyggelig, sier Anders Malthe-Sørenssen til forskning.no.

Hans fagfelt er i grenselandet mellom fysikk og geologi. Han har både endret på undervisningsformen og endret på hva studentene får formidlet.

- I 2007 begynte jeg med mentometerknapper med flere svaralternativer. Gode spørsmål er utformet slik at studentene ofte svarer feil, og de får avkreftet fordommer. Etterpå får de diskutere med hverandre. Neste gang de svarer, svarer de oftere riktig. Forskning viser at dette gir bedre læringseffekt, enn tradisjonell pedagogikk, sier han til forskning.no.

Mer relevant for arbeidslivet

Undervisningen skal være mer relevant for arbeidslivet og mer prosjektorientert.

- Studentene lærer selv å utvikle beregningsverktøy slik at de raskere kan begynne å forske. En bachelor-student har blant annet fått publisert en studie om en oppdagelse han gjorde i en sommerjobb, forteller han. 

Malthe-Sørenssen holder en rekke kurs hvor han deler sine pedagogiske metoder med andre undervisere ved egen institusjon og nasjonalt.

Medisinstudenter rett ut i praksis

Edvin Schei har vært en pionèr i å introdusere praksis og profesjonsutøvelse tidlig ved medisinstudiet ved Universitetet i Bergen. Han har bidratt til utviklingen av et førstesemesterkurs i «Pasientkontakt» og til utviklingen av en ny mentorordning med profesjonsgrupper hvor yngre studenter veiledes gjennom hele studietiden av eldre, mer erfarne studenter.

Fyller tomrom

Forskningspriser som kan oppmuntre til bedre undervisning er mangelvare, ifølge leder av den faglige komiteen i Thon-stiftelsen, rektor Ottersen ved UiO.

- Det er veldig mange forskningspriser som deles ut, men svært få incentiver for å drive god undervisning med god kvalitet, sa han på pressekonferansen Torsdag.

Norske høyskoler og universiteter har et stort ansvar for å undervise godt, og setter stor pris på det visjonære i stiftelsens vedtekter om å fremme god undervisning. Sektoren føler at prisen fyller ut et tomrom, ifølge Ottersen.

Fire millioner til undervisningsprosjekt

I tillegg gir Thon-stiftelsen i alt 4,3 millioner kroner til prosjekter ved Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, NMBU i Ås og NTNU i Trondheim. Alle prosjektene går ut på å forbedre undervisningen.

• Førsteamanuensis Jørn H. Hansen ved UiT får 500 000 kroner til prosjektet: Drug Discovery & Design, samstemt forskning og utdanning i medisinsk kjemi.
• Førsteamanuensis Ellen K. Henriksen, professor Carl Angel og universitetslektor Cathrine W. Tellefsen ved UiO får 870 000 kroner til prosjektet  ReleKvant v/Studentaktiv forskning. Pengene fordeles over to år.
• Professor Peter Aleström ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet i Ås får 1,5 millioner kroner til forskningsprosjektet e-ZFbok som nytt undervisningskonsept. Pengene fordeles over tre år.
• Professor Aslak B. Buan, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim får 1,5 millioner kroner til StudForsk: program for studentaktive forskningsprosjekter ved Institutt for matematiske fag. Pengene fordeles over tre år.

Prosjektmidlene skal brukes til å utvikle prosjektene.

Har tenkt på dette i ti år

forskning.no spurte Olav Thon hvorfor han ikke har delt ut penger til forskning tidligere. Thon blir 92 år i år og har ingen livsarvinger.

- Jeg har tenkt på å gi penger til samfunnsnyttige formål i ti år, og kom til at det ikke finnes bedre måte å bruke pengene jeg har skapt enn å la dem komme samfunnet til gode. Men det var en rekke formaliteter med stiftelsen som måtte på plass, og som tok mye tid.

- Før 2013 var jeg mest opptatt av forretningsdriften, sier Thon. Han er godt fornøyd med årets tildelinger og håper de kan komme til nytte.

Olav Thon hadde før opprettelsen av stiftelsen en ligningsformue på 5,5 milliarder kroner i 2010. Ifølge Kapital var han i realiteten god for 21 milliarder. 

Styremedlem Sissel Berdal Haga oppfordrer spesielt høyskolene til å søke mer.

- Vi vil også gjerne gi til høyskoleprosjekter, men de virker mer beskjedne med å søke og nominere i forhold til universitetene, sier hun til forskning.no.