Flere vil dø av resistente bakterier enn kreft

I dag dør 700 000 mennesker som følge av antibiotikaresistente bakterier, 25 000 av disse i EU. Til sammenligning fører kreft til 8 millioner dødsfall hvert år.

– Vi ser økende resistens også i Norge. Nesten alle risikomikrobene som påvises ute i verden, finnes også her hos oss, selv om vi foreløpig ligger lavt sammenlignet med andre land, sier Gunnar Skov Simonsen, professor i mikrobiologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, til Nationen.

Studien viser at Norge ligger gjennomgående lavt på forekomsten av nesten alle typer antibiotikaresistente bakterier. Men pilene peker oppover, advarer Simonsen.

Den såkalte ESBL-bakterien, som gir resistens mot vanlige typer antibiotika som penicillin, er foreløpig blitt funnet på en av tre norske kyllingfileter. I sju av ti slaktekyllinger er det påvist smitte av bakterier som er resistente mot et antibiotikum som brukes i behandlingen av alvorlige infeksjonssykdommer.

Fagmiljøene er overbevist om at det finnes en sammenheng mellom resistente bakterier i dyr og mennesker, men sammenhengen er foreløpig ikke påvist.

Tidlige skogbranner i Australia etter varmt fjorår

De siste dagene har skogbranner herjet i tre australske delstater. Størst er bekymringen for brannen i Adelaide Hills i delstaten South Australia hvor brannmenn kjemper for å slukke flammene som allerede har ødelagt 26 hjem. De neste to dagene ventes både høyere temperaturer og mer vind.

Også i Vest-Australia og den sørlige staten Victoria pågår det skogbranner, opplyser tjenestemenn. Samtidig bekrefter den nasjonale værtjenesten Bureau of Meteorology (BOM) at 2014 var «Australias tredje varmeste år siden nasjonale temperaturmålinger startet i 1910».

– Store deler av Australia opplevde temperaturer langt over gjennomsnittet i 2014 med snittemperaturer som var 0,91 grader celsius høyere det langsiktige gjennomsnittet, sier Neil Plummer ved BOM.

Unormalt vær

 

Mens 2013 ble det varmeste året som noensinne er registrert i landet, lå både maksimums- og minimumstemperaturene på et nivå langt over snittet også i 2014 med «hyppige perioder med unormalt varmt vær», opplyser værtjenesten.

Sju av Australias ti varmeste år er blitt registrert etter 2002.

– Disse varme forholdene, særlig om våren, bidro til nok en tidlig start på skogbrannsesongen, og nylige hetebølger har også bidratt til å øke risikoen for skogbranner, sier Sarah Perkins ved forskningssenteret for klimaendringer ved University of New South Wales.

Perkins mener at rekordvarmen og de ekstreme værforholdene de siste årene er et klart tegn på at klimaendringer finner sted i Australia nå. Hun legger til at også manglende nedbør og vind bidrar til skogbrannene.

Klimaendringer

 

Will Steffen fra den australske organisasjonen Climate Council sier det ikke er noen overraskelse at 2014 var det tredje varmeste året i Australia etter 2013 og 2005.

– Klimaendringer gjør Australia varmere og mer utsatt for skogbranner, sier han.

Klimaforsker David Karoly ved universitetet i Melbourne sier at de høye temperaturene i Australia i fjor indikerer et behov for å sette søkelyset på mengden av forurensing fra drivhusgasser, som har fått skylden for klimaendringene.

Australia er blant landene i verden som har høyest utslipp av drivhusgasser per innbygger, men statsminister Tony Abbott har gjentatte ganger benektet at klimaendringene er resultat av menneskelig virksomhet.

Siden Abbotts regjering kom til makten i fjor, har den sløyfet CO2-avgiften og fjernet skatt på inntekter fra kullindustrien.

Furuset – drabantbygd med ghettostempel

I dag bor det rundt 9000 mennesker på Furuset, et område som de siste tiårene endret seg betydelig i retning av en stadig større og mer sammensatt minoritetsbefolkning.

Furuset har i de senere årene fått medieoppmerksomhet for svake skoleresultater og såkalt hvit flukt fra lokalmiljøet.

I tillegg er stedet kjent for gjengkriminalitet, eller som “hovedstaden til B-gjengen”, slik en av de lokale rap-gruppene uttrykker det. Det dukker stadig opp beskrivelser av Furuset og andre deler av Groruddalen som et problemområde i mediene.

Etter en tid med manglende ungdomstilbud og kraftig oppsving i ungdomskriminaliteten på begynnelsen av 2000-tallet besluttet Alnas bydelsadministrasjon, i samarbeid med skolen og idrettslaget, å ruste opp det lokale ungdomsarbeidet.

Et stigmatisert sted

Sosialantropolog og forsker Rosten har skrevet en doktorgradsavhandling om ungdomsarbeidet på Furuset.

Hun har gjort feltarbeid på stedet i over ett år og intervjuet 30 personer fra Furuset i alderen 18 til 35 år. Rosten har også tatt del i mye av det lokale ungdomsarbeidet på skolen, i fritidsklubben og idrettslaget.

– Flere av informantene opplever at mediene beskriver Furuset som et sted hvor alt er kaos. De er veldig opptatt av hvordan folk utenfra ser på Furuset, og føler at hjemstedet blir misforstått, sier hun.

– Mange forsøker også å rette opp det de opplever som et skjevt bilde av stedet utenfra.

Vil gi noe tilbake

Det dårlige omdømmet fører til at mange blir ekstra motivert til å bidra i lokalmiljøet, med lønnet eller frivillig innsats. Selv beskriver de det som å gi noe tilbake.

Disse personene er gjerne ungdomsarbeidere, trenere og leksehjelpere, og stedets ungdom ser på dem som rollemodeller.

I studien kommer det også frem at mange unge fra Furuset er stolte av å være en del at et lokalsamfunn hvor folk tar godt vare på hverandre.

– Samholdet er en kvalitet som flere peker ut som bra ved ungdomsmiljøet på Furuset. Ungdommene er ellers stolte av at de gjennom oppveksten har lært å være tolerante og er blitt vant til å håndtere forskjeller, forteller Rosten.

Drabantbygda

– Bildet av Furuset som en liten, varm og trygg drabantbygd hvor alle kjenner alle, går igjen i mine informanters beskrivelser av stedet.

Ungdomsarbeider og lærerstudent ved HiOA, Dionysius Ferdinand Tason, synes også at Furuset blir urettferdig fremstilt i mediene. Han er født og oppvokst på Furuset, og har jobbet i seks år som ungdomsarbeider på hjemstedet.

– Det føles urettferdig, fordi det er enkelte personer og grupper som skaper negativ omtale. Spesielt B-gjengen. Jeg synes det er kjedelig at de skal ødelegge for så mange andre, sier Tason.

– Jeg merket det selv da jeg gikk på videregående på Lambertseter. Mange på skolen trodde at det ofte er skyteepisoder på Furuset.

Vi møter Tason på Furuset ungdomssenter hvor han jobber tre kvelder i uken ved siden av studiene.

Savner flere etnisk norske ungdommer

Ungdommene som går her er i alderen fra 10 år og opp til 18 år. De kommer til ungdomssenteret for å spille fotballspill, biljard, PlayStation og bordtennis, delta i dansegrupper eller skrive låter i lydstudioet.

Arbeidsoppgavene til Tason er alt fra leksehjelp til ansvar for å gjennomføre aktiviteter. Han roser samholdet i ungdomsmiljøet på Furuset.

– Det beste med Furuset er at det bor folk fra så mange forskjellige kulturer på stedet. Vi blir kjent med folk fra omtrent hele verden.

– Men det er synd at etnisk norske flytter herfra, og vi savner flere norske ungdommer på ungdomssenteret.

NB! Det er journalisten som selv har tatt kontakt med Furuset ungdomssenter. Personer som er fotografert og intervjuet på ungdomssenteret, har ingen forbindelse til forskningsprosjektet.

Referanser:

Monika Rosten. Å gi noe tilbake – Generasjonsfellesskap, dikotomisering og endringsarbeid blant unge voksne i Groruddalen. Doktoravhandling, Sosialantropologisk institutt, UiO. Kommer

Monika Rosten. Om å dyrke roser fra betong – Områdeløft på Furuset-vis i S. Alghasi, E. Eide og T. H. Eriksen: Den globale drabantbyen. Groruddalen og det nye Norge. Oslo: Cappelen Damm 2012

 

Flere tusen ugandere ble jaget fra sine hjem da skogen skulle bevares

For en billig penge har flere europeiske selskaper de siste 20 årene tilbudt turister å redusere sin dårlige miljøsamvittighet under mottoet: Reis grønnere!

Noen av organisasjonene har kanalisert pengene inn til Ugandas styresmakter for å gjenoppbygge skog i nasjonalparken Mount Elgon National Park i Øst-Uganda.

Men skyggesidene av prosjektet har vært ukjent internasjonalt. Med voldelige midler ble menneskene som levde i området drevet på flukt.

Stipendiat Connor Cavanagh ved NMBU  satte søkelys på ugandernes skjebne i sin mastergrad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Lokker turister

Karbonhandelen for å berge parken ble satt i gang av Uganda Wildlife Authority og den nederlandske private organisasjonen Face the Future. 

På nettsiden greenseat.nl, kan turister betale en miljøavlat som tilsvarer 90 kroner hvis du vil fly fra Oslo til New York. Disse pengene går til miljøtiltak som skal dempe miljøskadene ved å fly.

- Mange europeere som har kjøpt klimakvoter når de har bestilt flybillett, kan uvitende ha bidratt til å fordrive innbyggere fra sine hjem og ut i uvisshet og fattigdom, forteller Connor Cavanagh til forskning.no.

Han har drevet feltstudier i området i flere år, og beskriver myndighetenes behandling av menneskene som hjerterå. Studien ble nylig publisert i Geoforum.

- Innbyggerne har måttet forlate området uten annet enn de kan bære med seg, sier han.  

Opptil 50 000 mennesker

Cavanagh anslår at så mange som 50 000 ugandere er fordrevne. Noen av dem har flyttet til slum i byene, men de fleste lever under svært kummerlige forhold i landsbyer rundt nasjonalparken. 

Eller de har måttet innlosjere seg midlertidig hos slektninger i andre deler av landet.

- De er naturlig nok fortvilet over at de ikke har blitt tilbudt noen form for erstatningsboliger eller økonomisk kompensasjon for å forlate parken, sier forskeren.

Korrupt handel under Idi Amin

Noen av dem som har blitt fordrevet, har skjøte på at de eier eiendommen de må forlate.

- De kjøpte den i god tro i mer eller mindre korrupte transaksjoner med myndighetspersoner under Idi Amin og Milton Obote, forteller professor Tor A. Benjaminsen ved NMBU. Han jobber ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric).

Området som er avfolket, utgjør et areal på 25 000 hektar. Det tilsvarer omtrent litt over halvparten av flateinnholdet i Oslo kommune.  

- Makthaverne har ikke hatt et system for å tilby innbyggerne som bodde i disse områdene alternative bosteder i utkanten av parken. De har heller ikke betalt dem noen økonomisk kompensasjon.

Virtuelt naturvern ble voldelig fordriving

Kvotehandelen i Uganda er et eksempel på at styresmakter i land med anstrengt økonomi har ønsket å tiltrekke seg frivillig, markedsbasert karbonkvotehandel, for å styrke den offentlige styringen med beskyttede områder.

I stor stil satte de i gang handel med karbonkvoter, under dekke av å skulle berge den ugandiske nasjonalparken. På nettsidene lokkes turister til å betale for det som ser ut som et vinn-vinn-bilde av naturvern og klimatiltak i Afrika. 

- Museveni, Ugandas president siden 1986, har prøvd å være en «good guy» miljømessig sett, for å tiltrekke seg vestlig bistand, forklarer Benjaminsen.

Trippel vinn-effekt

Myndighetene i Uganda, miljøorganisasjoner og vestlige bistandsytere omtaler ordningen som en trippel-vinn-ordning: Kjøp av kvotene skulle komme klimaet til gode, det skulle bevare det biologiske mangfoldet, og bidra til lokal, sosialøkonomisk utvikling.

Pengene har strømmet inn til styresmaktene i Uganda, som har brukt i hvert fall noen av pengene til å hindre videre hogst av regnskog og plante ny skog.

- Bevaring av skog som klimatiltak blir vanligvis presentert som en suksesshistorie, sier forskerne.

Menneskerettighetsbrudd

Men et av problemene er at folk på det lokale nivået betaler prisen, uten at dette blir kjent.

- Dette viser gapet mellom det retoriske nivået på internasjonalt politisk plan, og menneskene på det lokale planet, som må betale en altfor høy pris, sier Cavanaghs veileder Tor A. Benjaminsen.

Det har vært noen evalueringer av prosjektene. Norad har drevet bistand i området i mange år.

Problemet er at ingen av rapportene har avdekket disse alvorlige menneskerettighetsbruddene, påpeker Benjaminsen.

Mindre ny skog enn forutsatt

Prosjektet har heller ikke klart å erstatte så mye skog som forutsatt. Bare 8000 hektar av målsettingen om 25 000 hektar skog er blitt gjenplantet, før prosjektet ble tvunget til en midlertidig stopp.

Cavanagh etterlyser mer informasjon fra de vestlige selskapene som driver handel med klimakvoter.

Ifølge selskapene bak, har befolkningen fordel av prosjektene, ved at de blir sysselsatt med gjenoppbyggingen av skogen.

Men volden som lokalbefolkningen utsettes for, er ukjent for den internasjonale offentligheten.

Kilde:

Connor Cavanagh, Tor A. Benjaminsen: Virtual Natur, violent accumulation: The `spectacular failure` of carbon offsetting at a Ugandan National Park. Geoforum 56 (214) 55-65), Elsevier, sammendrag 

Hval synger for å finne mat i havdypet

Hvorfor dyr velger å samarbeide med andre dyr fra sin egen eller andre arter, har lenge vært en gåte for evolusjonære biologer. Men dyr som gjør dette blir ofte sett på som intelligente. 

Sammen med andre forskere har Susan Parks, professor i biologi ved Syracuse University i USA, studert knølhvalenes unike atferd utenfor kysten av Massachusetts.

Knølhvaler er store, grasiøse pattedyr som tilhører finnhvalfamilien. Hvalen er spesielt kjent for sine spektakulære hopp, karakteristiske sveiver, og sin komplekse sang.

I tillegg er den kjent for å samarbeide med andre knølhvaler når den er på jakt. På denne måten klarer de å samle sammen byttedyrene nær overflaten, men også nede på havdypet, viser en ny studie.

Ved hjelp av undervannsopptaksutstyr, kunne forskerne finne ut når hvalen brukte lyd når den var ute på jakt.

Hvalen bruker sangen sin til å kommunisere over lange avstander. Lydene kan høres 30 kilometer unna. Det er også dokumentert at ulike knølhval-grupper har forskjellige dialekter.

Tiltrekkende og gunstig

Forskernes opptaksutstyr avdekket hvalenes spesielle klokkelignende-lyder. Disse lydene lager de når de er ute på jakt i flokk, men når de jakter alene, er de stille.

Å jakte sammen er sosialt, men også veldig foredelaktig, viser den nye studien. Spesielt i mørke.

Ifølge forskeren bruker hvalen lyder for å tiltrekke hverandre. Som en bjelle, kan de varsle de andre hvalene i nærheten og invitere dem til kveldsmat.

Lydene gjør det også lettere å jakte på den mørke havbunnen. Ved hjelp av lyd, kan hvalene koordinere hverandre og lokalisere byttedyret. Parkers antyder at hvalens sang får fisken, som ellers liker å gjemme seg under sanden, til å flykte. Dette gjør fangsten lettere for det smarte pattedyret. 

Hør knølhvalens sang her: 

Referanse:

Parks, Susan, m.fl.: Evidence for acoustic communication among bottom foraging humpback whales, Scientific Reports, 16. desember 2014, doi:10.1038/srep07508 

Kjemiprofessoren som ble leder for tungtvanns-aksjon

Med bakgrunn i et av sine forskningsområder var Leif Tronstad en viktig bidragsyter til en av andre verdenskrigs mest kjente sabotasjeaksjoner, nemlig sprengningen av Norsk Hydros tungtvannsanlegg på Vemork i Telemark.

Den norske TV-serien Kampen om tungvannet viser både historien om menneskene bak og de dramatiske aksjonene. I sentrum for serien står Tronstad, som ble utdannet ved daværende NTH og som senere ble professor i kjemi samme sted. 

Han hadde et utstrakt internasjonalt nettverk, og et stort antall forskningspublikasjoner. Tungtvann var et av hans interessefelt, og før krigen jobbet han blant annet som konsulent for Norsk Hydro da de opprettet tungtvannsannlegget på Vemork i Telemark.

Under andre verdenskrig markerte Tronstad seg i motstandskampen i Norge. Han bisto blant annet med å trene opp norske motstandsmenn i England. Tronstads kunnskap om tungtvann og Norsk Hydros tungtvannsfabrikk, gjorde ham også til en sentral bidragsyter da sabotasjeaksjonen mot fabrikken ble planlagt.

Bakgrunnen for sabotasjen var frykten for at tungtvannet skulle brukes til produksjon av atomvåpen i Tyskland. Aksjonen ble gjennomført natten mellom 27. og 28. februar 1943.

1944 kom Tronstad tilbake til Norge som leder for en hemmelig motstandsgruppe i Telemark, men ble drept i et sammenstøt med norske NS-folk våren 1945.

Referanser:

Olav Njølstad: Professor Tronstads Krig, Aschehoug, 2012.

Personligheten avgjør hvordan du får ny jobb

Tre av ti norske arbeidstakere oppgir at de ønsker seg en annen jobb, ifølge den siste undersøkelsen fra Manpower.

Om du svarer på stillingsannonser eller sitter passivt og kanskje blir headhuntet til en ny jobb, kan fortelle mye om deg. Personlighetstypen påvirker hvordan du håndterer din karriere, og kan også si noe om hvor stabil du er som arbeidskraft, viser ny studie. 

Sosiale medier

De siste årene er det blitt vanligere å rekruttere nye ansatte fra nettbaserte karrieresteder som LinkedIn. Her kan man legge inn CV, ligge stille som gjedda i sivet og slå til hvis interesserte arbeidsgivere tar kontakt.

Det er billigere for arbeidsgiverne, som slipper å få en haug med søkere som kanskje ikke er kvalifisert.

Manpower har ikke tall på hvor mange som får jobb på denne måten. 

Aktive søkere kan være ustabile

De som er aktive jobbsøkere er mer eventyrlystne, belønningssøkende og kompromiss-innstilte, ifølge den svenske psykologen Ulf Lundgren ved Høyskolen i Kristianstad.

Aktive jobbsøkere søkte på jobbannonser eller ringte til potensielle arbeidsgivere. 

Men aktive jobbsøkere er også mer innstilt på karriereklatring og mindre tilfredse med sin nåværende jobb, i forhold til de passivt jobbsøkende. 

- De som søker jobb aktivt ved å svare på stillingsannonser, skiller seg ut ved at de blant annet  har mer ekstrem personlighet og høyere karrieremessige forventninger.

Om disse forventningene ikke tilfredsstilles, er deres terskel for å lete etter annet arbeid, lav, sier Lundgren.

Passive mer jobbtilfredse

Studien til Lundgren viser at de passivt jobbsøkende som er synlige via karrierenettverk som LinkedIn, har bedre langsiktig motivasjon og jobbtilfredsstillelse.

De som ble plassert i kategorien passive jobbsøkere, hadde eventuelt lagt ut sin CV på nettbaserte rekrutteringstjenester som LinkedIn. 

Universitetsutdannede økonomer og ingeniører med fem til 25 års erfaring inngikk i studien.

- Resultatene som kommer fram, gir et mer nyansert bilde av konsekvensene av ulike strategier for å rekruttere nye ansatte på, sier Lundgren.

En av fire vil snart bytte

En av fire norske arbeidstakere mellom 30 og 49 år oppgir at de vil være i sin nåværende jobb i tre til fire år til, ifølge Manpowers siste arbeidslivsundersøkelse fra Norge. 

Tre av ti norske arbeidstakere oppgir altså at de ennå ikke har funnet drømmejobben. De som jobber i det offentlige, oppgir i større grad at de er fornøyd. 

Disse er mest fornøyd

Personer lang utdanning oppgir også i større grad enn andre at de er fornøyd i jobben sin. Men disse bytter også oftere jobb, fordi de har ettertraktet kompetanse. 

De med utdanning innen medisin, psykolog eller realfag er mer fornøyd med hyllen de har havnet på, enn økonomer, jurister og samfunnsvitere. 

Tidligere studier viser at prestasjonsklima på jobben gir høyere utskrifting av ansatte, og svekket arbeidsinnsats.  

Lundgren mener at studien hans gir et grunnlag for å forske mer utdypende på passivt jobbsøkende personer.

En svarandel på 30 prosent kan sies å være noe lav. 

Kilde:

Ulf Lundgren: Personlighetens inverkan på aktivt och passivt jobbsökande, karriärambition och arbetstillfredställelse. Digitala Vetenskapliga Arkivet. 2014

Permafrosten tiner utenfor kysten av Sibir

Jamalhalvøya i Sibir ble nylig verdensberømt da et gigantisk hull dukket opp i permafrosten. Og med det kom spekulasjonene om betydelige, ekplosive utslipp av klimagassen metan.

Det som er mindre kjent, er at store mengder metangass frigjøres fra havbunnen utenfor kysten av Jamal. Gass slipper ut i et område på 7500 kvadratmeter, med gassbluss som strekker seg opp til 25 meter oppover i vannsøylen.

Metangass bidrar sterkt til drivhuseffekten, og er en 28 ganger kraftigere klimagass enn CO2.

Fortsatt er store mengder av metangassen i havbunnen dekket av et tett lokk av permafrost. Men denne permafrosten tiner.

— Tining av permafrost på havbunnen er en pågående naturlig prosess. Men den vil sannsynlig bli overdrevet av den globale oppvarmingen av verdens hav, sier doktorgradsstipendiat Alexei Portnov ved Senter for arktisk gasshydrat, klima og miljø ved UiT.

Kan man ha permafrost på havbunnen?

Permafrost, som ordet antyder, er jord som holder seg permanent frossent i to eller flere år. For noe å være permanent frossent, må temperaturen selvfølgelig være null grader eller mindre.

– Jorda i Arktis er alltid frossent. Den gjennomsnittlige bakketemperaturen er lav i Sibir som har permafrost ned til 600–800 meters jorddybde. Men havet er en annen sak. Temperaturen til bunnvannet er vanligvis nær eller over null. Teoretisk kan vi derfor ikke ha tykk permafrost under havet, sier Portnov.

Men for 20 000 år siden, i løpet av den siste istiden, var havnivået 120 meter lavere enn i dag.

– Det betyr at dagens grunne sokkelområde var land. Det var Sibir. Og Sibir frøs til. Permafrosten på havbunnen i dag ble etablert i denne perioden.

Den siste istiden var den siste perioden i planetens historie da innlandsis dekket en betydelig del av den nordlige halvkule. Isen hadde enorm innflytelse på jordens klima og forårsaket tørke, ørkendannelse og et dramatisk fall i havnivået. Mest sannsynlig ble Jamalhalvøya ikke dekket av is, men området ble likevel utsatt for ekstrem kulde.

Da istiden endte for rundt 12 000 år siden og klimaet ble varmere, økte havnivået. Permafrost på land ble havbunn, og en langsom tining startet. En av grunnene til at denne permafrosten ikke har tint fullstendig opp, er at vanntemperaturen i bunnen av Karahavet, som omgir Jamalhalvøya, er så lave som minus 0,5 grader. Men det kan snart endre seg.

En skjør forsegling som lekker

Det ble tidligere foreslått at permafrosten i Karahavet og andre arktiske områder, strekker seg til vanndybder på 100 meter, og danner en forsegling som metangass kan ikke komme forbi. Portnov og kolleger har funnet ut at permafrosten på sokkelen utenfor Yamal lekker, fra mye grunnere dyp.

Betydelig mengde gass lekker på dybder mellom 20 og 50 meter. Dette tyder på at en kontinuerlig permafrost forsegling er mye mindre enn tidligere antatt. Nær kysten kan dette seglet av permafrost være noen hundre meter tykk, men smalner av mot 20 meters vanndyp. Og det er skjørt.

— Jordens indre er varmt og tiner permafrosten fra bunnen og oppover. Det kalles geotermisk oppvarming og det skjer hele tiden, uavhengig av menneskelig påvirkning sier Portnov.

Utviklingen av permafrost

Portnov brukte matematiske modeller for å kartlegge utvikling av permafrosten over tid. Dette kan gi en indikasjon på hva som kommer til å skje med permafrosten i fremtiden.

Hvis vanntemperaturen ved havbunnen blir varmere enn i dag vil permafrosten tine raskere, fordi den også vil tine fra toppen og ned.

– Dersom temperaturen øker med to grader, som noen klimarapporter foreslår, vil det akselerere tiningen betraktelig. Et varmere hav kan føre til eksplosive gassutslipp fra de grunne havområdene med permafrost.

Permafrost holder metangass fanget i sedimentene. Men det stabiliserer også gasshydrater, islignende strukturer som vanligvis trenger høyt trykk og lav temperatur for å dannes. Vannmolekyler holder metanmolekyler fanget i et iskaldt bur. Én kubikkmeter av gasshydrat inneholder 164 kubikkmeter metangass, som kan slippe ut når hydratene smelter.

– Gasshydrater dannes normalt i vanndybder over 300 meter, fordi de er avhengige av høyt trykk. Men under permafrosten kan de dannes og holde seg stabile selv der trykket ikke er så høyt, fordi temperaturen er stabilt lav.

Det er destabilisering av gasshydrater under permafrosten som antas å ha forårsaket det gigantiske krateret på selve Jamalhalvøya.

Videoen under, fra Siberian Times, viser forskere i arbeid i krateret på Jamalhalvøya.

Referanse:

Portnov m.fl: Modeling the evolution of climate-sensitive Arctic subsea permafrost in regions of extensive gas expulsion at the West Yamal shelf, Journal of Geophysical Research: Biogeosciences, november 2014, doi: 10.1002/2014JG002685. Sammendrag

– Difi satt på sidelinjen

Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, skal bidra til samordning og digitalisering, men blir satt på sidelinjen i store reform- og IT-prosjekter i staten.

Det kommer frem i en ekstern evaluering av direktoratet fra Agenda Kaupang. Rapporten (pdf) ble offentliggjort tirsdag.

Svikter
Difi er en ganske fersk organisasjon etablert i 2008, og det siste halvåret er direktoratets arbeid satt under lupen.

Etter gjennomgang av dokumenter og intervjuer med ansatte, eksterne brukere i statsapparatet og næringslivet, konkluderer ekspertene med at direktoratet er flink til å utføre ordre.

Men det svikter som den store strategien som skal legge premissene for en mer smidig og effektiv offentlig sektor med ledere som blir gode på endring og fornyelse.


Difi-direktør Ingelin Killengreen bekrefter at hennes virksomhet blir satt på sidelinjen i de store omstillings­prosjektene i staten.

I skvis
Årsaken er at Difi havner i en skvis. Eieren Kommunal- og moderniseringsdepartementet forventer selvstendige strategiske innspill samtidig som det driver så mye detaljstyring at det blir smått med ressurser til å tenke de store tankene på tvers av fagområdene.

– Difi klarer ikke å være både en premissleverandør, en kunnskapsutvikler og en rådgiver, sier Gitte Haugnæss hos Agenda Kaupang. Hun har ledet evalueringsarbeidet.

Postkassen
I tillegg bruker direktoratet mye ressurser på å utvikle løsninger som Id-porten og digital postkasse.

– Bredden blir for stor til å ta den strategiske rollen, sier Haugnæss.


Gitte Haugnæss hos Agenda Kaupang har ledet den eksterne evalueringen av Difi.

Makt og rolleblanding
Andre utfordringer for direktoratet er mangel på reell makt og rolleblanding med andre statlige virksomheter.

– Det må ryddes opp i forholdet til Brønnøysundregistrene og Altinn. Begge har en rolle som forenklingsetater, sier seniorrådgiver Gjermund Lanestedt hos konsulentselskapet A2, som har samarbeidet med Agenda Kaupang.

Han peker også på krysninger mot Nasjonal sikkerhetsmyndighet, men de er ikke så alvorlige.

– Selv må Difi ta kommunene mer inn i arbeidet med endringer som berører dem, sier Haugnæss.

Les også: Verktøyene virker ikke


Ifølge seniorrådgiver Gjermund Lanestedt hos A2 må det ryddes opp i rolleblanding mellom Difi, Brønnøysundregistrene og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Utenfor
Difi har ikke særlig annen makt enn den pedagogiske.

Det er frivillig for offentlige virksomheter å hente inn bistand i omstillingsprosjekter.

Det fører blant annet til at statens egne eksperter på omstilling, samordning og digitalisering blir satt på sidelinjen i store prosjekter som Politireformen, Kommunereformen og de store IT-prosjektene.

– Hva slags makt bør Difi få?

– Det tar ikke vi stilling til. Men i arbeidet med rapporten mener flere av dem vi intervjuet at direktoratet bør inviteres inn i de store omstillingsprosessene, i det minste som en observatør, sier rådgiver Gitte Haugnæss.

En annen løsning er å skille ut de konkrete utviklingsoppgavene.

– Ellers er det fare for at Difi blir en ren driftsorganisasjon. Her kan det være aktuelt med en egen enhet internt i direktoratet eller en egen virksomhet, sier rådgiveren.

KMD har skylden
Hun er ganske åpen på at problemet ligger i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som ikke har gitt Difi de rette ressursene.

– På den annen side har ikke Difi vært pågående nok for å sikre seg rollen som den store strategen, sier Haugnæss.

Stillingen til Difi-direktør Ingelin Killengreen er ikke noe tema i denne prosessen. Hun er satt inn i jobben for å lede evalueringsarbeidet.

– Rapporten inneholdt ingen store overraskelser, er hennes første kommentar.
Neste skritt er at Killengreen & co. går gjennom rapporten og kommer med egne anbefalinger til KMD 15. februar.

Sony går for Android TV

Google har prøvd seg på TV-plattformen gang på gang, men har aldri helt klart å knekke nøtten. Deres ferskeste forsøk heter Android TV, og ble vist frem sommeren 2014. Det støtter Googles nettbutikk, de fleste relevante underholdningsappene, spill og avansert stemmesøk med rikt utvalg av anbefalinger. Operativsystemet er basert på Android Lollipop.

Grensesnittet er også elegant og brukervennlig.

Android TV har imidlertid ikke tatt helt av hittil, det brukes blant annet i Googles nyeste TV-boks Nexus Player, men få andre produsenter har inkorporert det.

Det kan imidlertid være i ferd med å endre seg, da Sony bekreftet i natt at alle deres kommende 2015 TVer vil kjøre på Android TV. Dermed er Sony neste selskap i rekken som dropper «hjemmelagede» smart TV-menyer til fordel for mer omfattende, åpne operativsystemer. LG bruker fra før WebOS på sine TV-modeller, og Samsung bekreftet nettopp at deres 2015-modeller vil kjøre på Linux-baserte Tizen.

Ifølge Cnet fremstår menyene til Sonys TVer som mer eller mindre identiske med Nexus Player, men ikke all funksjonalitet var ferdig bakt inn.

Operativsystemet vil også inkludere Sonys egne apper som gir tilgang til deres SEN-nettbutikker og PlayStation Now-tjenesten for strømming av spill.

TVene støtter også Google Cast, slik at man vil kunne strømme video og lyd fra andre enheter direkte til skjermene.

Det blir altså interessant å se om Sonys vennskap med Google vil endelig gjøre Android-plattformen relevant for TV-brukere.