Av: Ørnulf Hodne, kulturhistoriker

Lussinatt 13. desember markerte starten på jula i Norden. Da skulle tresking og spinning være unnagjort og brygging og baking være i gang. 

De fleste av oss assosierer denne dagen med helgenen Lucia. Hun var en romersk jomfru som ifølge legendene led martyrdøden ved byen Syrakus på Sicilia omkring år 300 for å ha satt seg opp mot keiserens lover, og gitt sin medgift til de fattige.

Det fortelles at hun døde fast i sin tro med en brennende lampe i hånden. Slik fikk hun navnet Lucia (latin: lucius: lysende); derfor fremstilles hun i kunst og folketradisjon med en krone av levende lys, og minnefesten hennes som ble vanlig å feire mot slutten av middelalderen, står i lysets tegn.

Skummel Lussi langnatt i norsk folketro

Men ifølge norsk folketradisjon var mørke krefter i sving natt til 13. desember. Navnet Lussi brukes både om en farlig kvinnevette og som tidsangivelse. Etter den gamle kalenderen var det vintersolverv og følgelig den ”lengste nat og steckiste dag” i året, slik det står i vår eldste trykte almanakk fra 1644.

På primstaven var dagen avmerket enten med et lyster, fordi man da fanget mye fisk, eller med et bål, fordi Santa Lucia ble brent, ”eller fordi den ansaaes for Vinterens mørkeste Dag, da man kunde behøve meest Ild.” (Norsk folkekalender 1848).

Lussi hører til de underjordiske

Over hele Norden begynte den egentlige juleperioden med lussinatt. I den forbindelse opptrer vetten Lussi mange steder som et slags arbeidstilsyn som kontrollerer at julekosten lages og fristene overholdes. Hun smakte på juleølet, kom med kakespaden, bivånte lefsebakinga i eldhuset og ropte ned i skorsteinspipa på ”storjulaften”: ”Inkje bryggja, inkje baka, inkje store eldar hava!” Alt dette måtte være ferdig da.

Når Lussi opptrådte slik, gjorde hun det trolig som en representant for underjordsfolket. I flere sagn er hun nemlig Adams første kone og ættemor til alle underjordiske, på samme måte som Lilith i gammeljødisk tradisjon. Og huldrefolket som selv hadde glede av julefeiringen, voktet nøye på at skikk og bruk ble holdt i akt og ære, og de hjalp folk som kom ut av tidsregningen.

Lucia har også blitt assosiert med djevlenavnet Lucifer og fått trekk fra folketroens mørke og demoniske underverden. ”Lussiferdi” var et nattlig spøkelsesritt, en parallell til julas ”Åsgårdsrei.”

Moderne Lucia-prosesjoner fra Sverige

Omkring 1930 møter vi de første moderne Lucia-prosesjoner i Stockholmsgatene, med lysprinsesse og terner, en kommersialisert blanding av karnevalsopptog og skjønnhetskonkurranse. Det ble så populært at det raskt spredte seg til mange land, Norge inkludert.

I løpet av 1950-årene var arrangementet etablert i flere byer. Pene jenter rivaliserte for lokale juryer om å bli årets lyskronte Lucia og hennes medhjelpere, og skaffet PR for arrangøren og inntekter til veldedige formål. Lucia ble også et iøynefallende innslag når julegatene skulle åpnes.

Barna feirer helgenen Lucia

I våre dager er det først og fremst i menigheter, skoler og barnehager at Luciadagen holdes i hevd, og feiringen er i større grad knyttet til den opprinnelige, middelalderske legende- og helgentradisjonen med hvite kjortler, hodekrans og sang.

Tekst og melodi til den populære Lucia-sangen ble laget av den napolitanske komponisten Theodoro Cottrau (1827-1879) i 1850: ”Svart senker natten seg/ i stall og stuer./ Solen har gått sin vei, / skyggene truer./ Inn i vårt mørke hus/ stiger med tente lys/ Santa Lucia, Santa Lucia.” (1.vers) På denne måten markerer barna julas snarlige komme.                  

Nobel 2014

Håper prisen kan inspirere forskere

May-Britt Moser ønsker at nobelprisen får flere kvinner til å ta større plass.

Gemini

Slik har Forskningsrådet støttet Moserne

I 1991 fikk de sitt hvert sitt doktorgradsstipend av Forskningsrådet. Siden den gang har flere hundre millioner kroner rullet May-Britt og Edvard Mosers vei fra Forskningsrådet, det meste gjennom virkemidler som hadde som mål nettopp å få frem verdensledende norske forskningsmiljøer.

Forskningsrådet

John O´Keefe blir professor II ved NTNU

Får May-Britt og Edvard Moser det som de vil, ansetter NTNU John O´Keefe i en professor II-stilling.

Universitetsavisa

«Du må aldri publisere søppel»

Hvordan man lykkes som forsker? Ved at man vil det veldig sterkt. Ved at man aldri publiserer søppel.

Universitetsavisa

Ferden mot nobelprisen

Se Edvard og May-Britt Mosers vei mot nobelprisen på Universitetsavisas interaktive tidslinje.

Universitetsavisa

Edvard Mosers nobelforedrag

Nobelprize.org

May-Britt Mosers nobelforedrag

Nobelprize.org

––––––-

Økonomi

Over én milliard til nye FRIPRO-prosjekter

Forskningsrådet gir 1,07 milliard kroner til 159 prosjekter i Fri prosjektstøtte fra 2015. Takket være økte bevilgninger over statsbudsjettet innvilges støtte til et rekordhøyt antall prosjekter. Størst innvilgelsesprosent har unge forskertalenter.

Forskningsrådet

HiOA Lever godt med minusbudsjett

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) budsjetterer med minus på driften fram mot 2017, men har en sparegris av ubrukte midler å ta av.

Khrono

Norsk forskning kan få rekordmange ERC-tildelinger

Tre norske forskningsprosjekter har fått millioner i årets ERC-tildeling. Av 22 norske søknader i andre runde i konkurransen om ERC Starting Grant og Consolidator Grant, venter 17 ennå på svar fra ERC. Norge kan ha håp om minst ti tildelinger denne gangen.

Forskningsrådet

Stavangers suksessformel

Stavanger blir ett av tre fyrtårn i EUs storsatsing for å utvikle smarte byer i Europa. Hvordan greide byen å få full klaff allerede ved første forsøk i Horisont 2020?

Forskningsrådet

Norske helseforskere må komme på EU-banen

Norske helseforskere søkte i langt mindre grad enn sine svenske og danske kollegaer om forskningsmidler i EUs syvende rammeprogram. Forskningsrådet mener ambisjonene til norske helseforskere må bli langt større, og ønsker å mobilisere flere til å søke midler i Horisont2020.  

Forskningsrådet

Må ut med 15 millionar kroner etter risikoinvesteringar

Innovest har brukt pengar dei har lånt frå det offentlege til risikoinvesteringar. No må eigarane ut med 15 millionar kroner.

På Høyden

––––––-

Forskning

Europeisk nettverk diskuterer nanomedisin og etikk

Forskningsrådet er en aktiv deltaker i et europeisk nettverk om forskning på nanomedisin. Etiske problemstillinger var et viktig punkt på agendaen på et nettverksmøte i Oslo i begynnelsen av desember.

Forskningsrådet

Marineforskning: Imponerande forsking, dårleg organisering

Den marine forskinga i Bergen er til dels eksepsjonelt sterk, meiner ei internasjonal forskargruppe. Men Universitetet i Bergen får stryk når det gjelder organisering, og Uni Research kan bli eit problem.

På Høyden

––––––-

Struktur og organisering

Universiteta vil redda Store norske leksikon

Universiteta skal gå inn som medlemar i Foreininga Store norske leksikon. Både UiO, NTNU og universiteta i Tromsø, Stavanger og Agder har meldt seg inn, medan Universitetet i Bergen enno ikkje har bestemt seg.

Uniforum

Universitetet i Oslo føler seg stor nok

Universitetet i Oslo har ikke behov for å bli større. Derfor åpner de heller ikke for fusjon med Høgskolen i Oslo og Akershus.

Khrono

Fakultetsdirektør sluttet på dagen

Direktøren på Fakultet for teknologi, kunst og design ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)  sluttet på dagen etter lengre tids misnøye blant flere ansatte.

Khrono

Valgt eller ansatt rektor: Spenning til siste slutt

Det blir spenning til siste ord er sagt i saken om valgt eller ansatt rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus. 8 av 11 sier de ikke har bestemt seg for hva de skal stemme.

Khrono

––––––-

Strategi og ledelse

HiOA: Har bekymring for satsing mot universitet

Høgskolen i Oslo og Akershus er i tvil om den klarer å oppfylle ambisjonen om å bli universitet. Både skjerpet konkurranse, dårlig rekruttering og lav publisering bekymrer.

Khrono

Stenger de geologiske utstillingene på Tøyen

De geologiske utstillingene i W.C. Brøggers hus (Geologisk museum) stenger 25. januar. Det har styret for Naturhistorisk museum på UiO vedtatt i dag.

Uniforum

––––––-

Diverse

Trakassert pakistansk professor får vern i Noreg

Ein kvinneleg universitetsprofessor frå Pakistan lever i akademisk eksil i Noreg etter å ha blitt skulda for blasfemi av ultrakonservative, religiøse fundamentalistar i heimlandet.

Uniforum

– Den illegale handelen med kulturskattar må stansast

– Verdssamfunnet bør bli flinkare til å hindra ran av kulturskattar også i land som ikkje er ramma av krig, seier Neil Brodie, ein av verdas fremste ekspertar på illegal handel av kulturskattar.

Uniforum

NTNU og Sintef har inngått samarbeid om kjempevindmølle

Men det er betydelig risiko knyttet til prosjektet med å få en knapt 100 meter høy havvindmølle til Trøndelag.

Universitetsavisa

––––––-

Karriere

Frykter enda flere midlertidig ansatte forskere

Regjeringen åpner for friere bruk av midlertidige stillinger. Det kan slå uheldig ut for forskningssektoren, advarer forskere.

Forskerforum

Erna forsvarer midlertidighetslov

Statsministerens møte med Unio hjalp lite. Hovedorganisasjonen vurderer fortsatt aksjoner mot ny arbeidsmiljølov.

Forskerforum

Laber interesse for de nye innstegsstillingene

Innstegsstillinger ble antatt å skulle gi tryggere karriereveier for unge forskere i etableringsfasen. Nå som de straks er på plass, er det ikke lenger først og fremst slik de framstår.

Uniforum

Økonomifaget er fortsatt ein mannsbastion

Då VG presenterte landets 20 fremste fagøkonomar, fanst det ikkje ei einaste kvinne mellom dei. – Økonomi er eit mannsdominert fag, stadfestar økonom Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Lærte seg et nytt fag for å få jobb i Norge

Flere kvinner enn menn har partnere som også er forskere. Kreftforskeren Yanran Cao lærte seg marinbiologi for å kunne få jobb i samme by som sin professorektemann i Norge.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

––––––-

Utdanning

Studenter fikk utdelt fasit sammen med eksamen

Over 50 studenter må ta eksamen på nytt, etter at Universitetet i Oslo la ved fasiten sammen med eksamensoppgavene.

Universitetsavisa

Ny vei til å bli hotelleder i Stavanger

Snart vil det bli mulig for kokker, servitører og andre med relevant fagbrev å søke seg direkte inn på hotelleder-utdanning ved Universitetet i Stavanger. Ingen andre i landet kan by på det samme utdanningstilbudet.

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger tilbyr grunnskulelærarutdanning på deltid

Som Noregs første universitet, kan UiS tilby studentar å ta grunnskulelærerutdanninga 1.-7. trinn på deltid neste haust.

Universitetet i Stavanger

Tre fag får nasjonal deleksamen

Nasjonale prøver. NOKUT lager nasjonale deleksamener for grunnskolelærer-, sykepleier- og revisjonsstudenter.

Khrono

Det er fordelt 263 millioner kroner til nye prosjekter innenfor det såkalte FRIHUMSAM-programmet, som starter i 2015. De fleste innvilgede prosjektene har et budsjett på mellom 3 og 9 millioner kroner for en prosjektperiode fra tre til fire år.

Økt tildelingsramme

FRIPRO har en vekst i statsbudsjettet for 2015 og forventer ytterligere vekst i tråd med regjeringens Langtidsplan for forskning. Dessuten er tildelingsrammen økt for å unngå store fremtidige overføringer av forskningsmidler ved hvert årsskifte. Dette betyr at innvilgelsesprosenten for FRIPRO samlet har økt.

Med denne tildelingsrammen blir 13,8 prosent av beløpet det er søkt om i FRIHUMSAM innvilget.

Fordeling på søknadstyper

Komiteen har innvilget til sammen 52 søknader fordelt på følgende søknadstyper:

18 forskerprosjekter
10 unge forskertalenter
9 personlig postdoktorstipend
4 mobilitetsstipend
11 arrangementsstøtte

Blant lederne for forskerprosjektene er det 10 kvinner og 8 menn, og for unge forskertalenter 7 kvinner og 3 menn. Postdoktorstipendene er tildelt 3 kvinner og 6 menn og mobilitetsstipendene 3 kvinner og 1 mann.

Prosjektene

Prosjektene favner både forskningsprosjekter og tilskudd til konferanser. 

Her er listen over alle prosjektene som har fått støtte. 

Les mer om prosjekttildelingen på Forskningsrådets nettsider. 

– Ett av hovedmålene våre er å bli en internasjonalt anerkjent forskningsinstitusjon. For å lykkes med dette er vi avhengige av å stimulere og videreutvikle de forskningsgruppene som har størst potensiale, sier viserektor for forskning Helge Thorbjørnsen.

Denne uken ble rammene for satsingen vedtatt av NHHs styre. De to forskningsgruppene som er valgt ut til å bli internasjonale spissområder er The Choice Lab som forsker på atferdsøkonomi og CELE som forsker på arbeidsmarkedsøkonomi.

– På disse forskningsfeltene er NHH allerede blant de klart ledende i Europa. Begge forskningsgruppene publiserer jevnlig i de mest anerkjente tidsskriftene, sier Thorbjørnsen.

I tillegg er det valgt ut fem forskningsgrupper som har potensiale til å bli ledende forskningsmiljøer. Til hver av disse gruppene bidrar NHH blant annet med en postdoktor-stilling. Totalt vil det bli satt av nærmere ni millioner kroner årlig til spissingsprosjektet. Dette inkluderer også 3,5 millioner kroner i støtte fra SNF.

– Sterke og profilerte forskningsgrupper er essensielt for at NHH skal klare å tiltrekke seg fremragende forskere og studenter. Både ekstern finansiering og talenter trekker mot spennende forskningsmiljøer. Derfor er dette en nødvendig satsing, sier Thorbjørnsen.

Dette er NHHs satsinger

Internasjonale spissområder:

•    The Choice Lab ledet av Bertil Tungodden og Alexander Cappelen
•    Center for Empirical Labor Economics (CELE) ledet av Kjell G. Salvanes

Fremtidige spissområder:

•    Corporate Finance ledet av Karin Thorburn
•    STOP – Center for Strategy, Organization and Performance ledet av Lasse Lien
•    Shipping and Logistics ledet av Stein W. Wallace
•    Macroeconomics and Natural Resources ledet av Gernot Doppelhofer
•    Law and Economics of Market and Organizations (LEMO) ledet av Eirik G. Kristiansen

Ida Skaar

Det er ikke mulig å unngå å legge merke til at det nærmer seg jul. Butikkene er for lengst sprengfylte av julestæsj og salget av juletrær er godt i gang. Og avkommets ønskelister er klare. Aller øverst på 13-åringens liste står en drone. Det skal selvsagt være et sykt bra kamera (selfies fra 3000 meters høyde er undervurdert), men han har likevel enda ikke helt landet på akkurat hvilken modell han ønsker seg. Siden jeg sliter litt med å få barna til å skjønne hvor ufattelig kult det er å jobbe med sopp, benytter jeg alle sjanser som byr seg til å smette inn potensielt salgbare eksempler. Og med kameradroner på ønskelista fikk jeg servert en gyllen anledning!

NASA’s Ames Research Center i California har nemlig laget en spiondrone av sopp! Fetere blir det vel ikke når soppens forunderlige verden skal selges inn til en trettenåring. Dronen består riktignok ikke bare av sopp; en klype bakterier og en dæsj vepsespytt inngår også. Det høres nesten ut som NASA i tillegg til forskere på Stanford, Brown and Spelman College, har leid inn Magica fra Tryll i utviklingsarbeidet. Tanken er at om dronen kræsjlander hos fi skal den løse seg selv opp, og bare ubetydelige rester skal kunne spores.

Selve kroppen på dronen består av sammenpresset mycel, det vegetative stadiet til soppen. Mycel er det nettverket av fine tråder som ses i et tidlig stadium av muggvekst. Etter hvert presses mycelet sammen til muggsoppkolonier eller hattsopper.

Når dronens kropp var klar ble den gjort vanntett ved å kle den med et læraktig og litt klissete lag av cellulose produsert av bakterier. For å sikre rask biologisk nedbrytning ble dronen til slutt påført et ytre proteinlag. Dette proteinet er klonet vepsespytt, det sekretet vepsene bruker for å konstruere bolene sine og gjøre dem vanntette. 

Akkurat hvilken sopp som ble brukt sier ikke historien noe om, men det er ofte ulike Cordyceps-arter som brukes i prosjekter der 3D-printing og sopp inngår. Til nå har slike prosjekter vært av kunstnerisk art, som Xuedi Chens fantastiske hodepynt og Eric Klarenbeeks vakre stol. Men nå har altså NASA tatt sopp som byggemateriale et steg videre. Cordyceps er en soppslekt innen ascomycetene som inneholder et hav av arter som alle parasitter insekter. En av de mest kjente er den kjempedyre caterpillar-soppen Cordyceps sinensis (som strengt tatt nå heter Ophiocordyceps sinensis etter DNA-studier i 2007) som kun vokser på asiatiske høysletter. Den har vært brukt i folkemedisinen i uminnelige tider, og er klassifisert som et legemiddel. Alkaloidene den produserer skal gi effekter på både hjerte, lunger, nervesystem og lever og mer til. Blant annet skal den ha effekt mot både kreft og depresjoner, ha god effekt hos pasienter som ikke responderer godt på insulinbehandling og generelt øke både energi og virilitet. For å sikre et veterinært alibi på denne historien kan jeg nevne at sagnet vil ha det til at soppens effekter ble oppdaget fordi det ble lagt merke til at det ble mer futt og fart på tibetanske yak-okser etter at de hadde spist denne soppen.

Det er futt og fart på biospiondronen også, som hadde sin første flyvetur på the International Genetically Engineered Machine (iGEM 2014) competition i Boston i november. Helt ferdig er riktignok ikke konseptet, verken propeller, batterier eller fjernkontroll er nedbrytbare enda. Men teamet bak dronen vil visstnok forsøke å lage sensorer av E. coli.

Kameradrone av sopp var heldigvis av interesse, og selvsagt kom forslaget om at vi kunne lage vår egen. Selv om 3D-printer ikke er i hus foreløpig, kan vi jo lage en prøveproduksjon av pappmarche, det er nesten ikke mulig å se forskjell. Det hadde definitivt og tatt juleverkstedet til nye høyder.

Dette blir en annerledes blogg. I dag får du lese hva jeg har gjort den siste uken. Seks dager i den svenske hovedstaden med base på Grand Hotel sammen med alle Nobelprisvinnerne og gjestene deres.

Lørdag 6. desember. Fly til Stockholm sammen med prodekan Bjørn Gustafsson og prorektor Kari Melby, samt en delegasjon fra Kavli-instituttet. Om kvelden invitert hjem til en god nordisk kollega fra NOS-M (The Joint Committee of the Nordic Medical Research Councils), Mats Ulfendahl. Han er generalsekretær for området medisin og helse i Vetenskapsrådet og professor ved Karolinska Institutet. Han sendte meg forresten en hyggelig mail da Nobelprisen ble kjent, med blant annet ordene «mest nordiskt stolta». Flott start i Stockholm.

Søndag 7. desember. Rolig start på dagen. Intervalltrening på tredemølle på fitness-senter. Burde egentlig løpt ute i det nydelige været. Etter frokost tok vi buss til Karolinska Institutet og Aula Medica for Nobelforedragene i fysiologi eller medisin. På storskjermen før forelesningene viste de bilder fra miljøene og hva som skjedde ved annonseringen i Trondheim. Litt morsomt å se seg selv i lykkerus. De tre vinnerne ble introdusert av rektor ved Karolinska Institutet, professor Anders Hamsten, og professor Hans Forssberg. John O’Keefe var først ute og deretter Edvard og May-Britt Moser. Tre svært gode forelesninger som er verdt å oppleve hvis du ikke fikk se forelesningene på direktesendt TV. Etterpå var det en offisiell mottakelse i det samme bygget for prisvinnere og inviterte gjester. Jeg fikk hilse på mange spennende gjester og ikke minst ha en lengre samtale med Sveriges forskningsminister, Helene Hellmark Knutsson.

Vi var enige om at nordisk samarbeid er viktig og at dagens svenske regjering er mer opptatt av dette enn den forrige. Jeg fortalte om den nordiske strategien for medisinsk forskning som vi har jobbet med i NOS-M.

Deretter var det en privat fest i Nobelforum for forskningsgruppene til John O’Keefe, May-Britt og Edvard Moser. Både leder, Juleen Zierath, og sekretær, Göran K. Hansson, i Nobelkomiteen for fysiologi eller medisin, var til stede. Vi fikk også en spennende omvisning på bygget og en innføring i hvordan de velger prisvinnere. Etterpå avsluttet vi kvelden på Cafe Opera.

Mandag 8. desember. Det var utrolig deilig med løpetur om morgenen langs havneområdene i Stockholm. Deretter hadde jeg en hyggelig frokost sammen med familien Moser. Vi fra NTNU-ledelsen benyttet dagene i Stockholm til møter med ulike aktører og institusjoner. Etter frokost var det møte med Espen Susegg fra SIVA i Trondheim og Steinar Stokke i SveaNor. Steinar Stokke kjenner jeg også fra tiden han var direktør i Helse Sør. Nå driver han et selskap som har gjort det stort på å utvikle kunnskapsklynger og innovasjonssentre i krysningspunktet mellom akademia, næringsliv og sykehus. Vi dro deretter til KTH (Kungliga Tekniska Högskolan) og møtte rektorene ved KTH, Peter Gudmundson, og Karolinska Institutet, Anders Hamsten,  til et lunsjmøte om hvordan de utvikler innovasjonssentre og samarbeider med store næringslivsaktører. Det var nyttig å høre hvordan KTHs rektor også var opptatt av at fagmiljøene deres skulle ha ansvaret for både de treårige ingeniørutdanningene og de integrerte sivilingeniørstudiene. Etter lunsj var det mottakelse arrangert av ambassadør Kai Eide på den norske ambassaden med Nobelprisvinnere og inviterte gjester. May-Britt og Edvard Moser ble først intervjuet før de deltok i en paneldiskusjon om «Science in Scandinavia – hvordan bevare og stimulere det skandinaviske forskningsmiljøet og hvordan rekruttere flere yngre forskningstalenter til våre miljøer?». Det var tidligere vitenskapsredaktør i Dagens Nyheter, Karin Bojs, som intervjuet og ledet paneldiskusjonen. Med i panelet var blant annet Arvid Hallén, Gunnar Bovim og Anders Hamsten. På ettermiddagen rakk vi litt mat på Grand Hotel før vi ble hentet kl. 18.00 for å bli kjørt til Nobelkonserten i Stockholms konserthus. Under ledelse av dirigent Andris Nelsons fikk vi oppleve en fantastisk flott konsert med blant annet Beethovens 7.symfoni. Både den svenske kongen og dronningen var til stede og satt like ved den norske delegasjonen. Jeg hadde planlagt å ta en tidlig kveld og lese i Vårofferet av Lars Mytting, men i stedet ble jeg syk og det satt i resten av uka.

Tirsdag 9. desember. Mens resten av NTNU-ledelsen dro til Uppsala for å treffe rektor Eva Åkesson, fikk jeg en ikke planlagt, men svært rolig start på dagen på hotellet. Heldigvis ble jeg sakte, men sikkert noe bedre og etter lunsj kunne jeg gjenforenes med kollegaene mine på Karolinska sjukhuset. Her fikk vi en to-timers gjennomgang i hvordan sykehuset tenker å utvikle seg i et tett samarbeid mellom akademia, næringsliv og sykehus. På bildediagnostikk har de for eksempel inngått en innovasjonsavtale med Phillips som innebærer at de ikke bare skal kjøpe inn utstyr fra dem, men også samarbeide om å øke kvaliteten i tjenestene på en økonomisk bærekraftig måte. Det virker som flere av de tunge utstyrsleverandører beveger seg mot mer komplette løsninger for å gi best mulige pasientforløp. På ettermiddagen var det en offisiell mottakelse i regi av Nobelstiftelsen i det Nordiske museet. Deretter dro alle vi som var invitert av May-Britt og Edvard Moser på en privat middag i restaurant Stallmästergården. Det ble en svært hyggelig kveld for de inviterte gjestene.

Onsdag 10.desember. Dagen over alle dager var kommet. Dette var dagen vi hadde sett fram til siden annonseringen av Nobelprisen. NTNU-ledelsen startet dagen med et besøk i Vetenskapsrådet hvor vi møtte generaldirektør Sven Stafström og blant annet Mats Ulfendahl. Vi fikk en grundig gjennomgang av det svenske forskningsfinanisieringssystemet og ikke minst hvordan Vetenskapsrådet fremmer internasjonal toppforskning. Et av programmene går ut på å hente internasjonale toppforskere til Sverige hvor Vetenskapsrådet finansierer opp til 15 millioner kroner per år i 10 år til de utvalgte forskerne.

Deretter var dagen viet forberedelsene til Nobelfesten. I tillegg var det flere intervjuer. Det hyggeligste for meg var å bli intervjuet til lokalsendingen i NRK Møre og Romsdal. May-Britt og Edvard Moser har en sterk identitet som sunnmøringer og som nordmøring var det kjekt å delta via radio i feiringen i Møre og Romsdal.

Jeg hadde tvitret en av dagene i Stockholm at John O’Keefe er tilbudt en bistilling ved NTNU. Det var selvfølgelig kjedelig at stillingen ikke var på plass da Nobelprisen ble annonsert, men nyheten om bistillingen ble likevel behørig referert i media. Jeg er også svært godt fornøyd med at samarbeidspartneren til May-Britt og Edvard Moser ved Max Planck-instituttet i nevrobiologi i München, Tobias Bonhoeffer, nylig har fått en bistilling ved fakultetet vårt. Han var også invitert til festen i Stockholm.

Tidlig på ettermiddagen var tiden kommet for å dresse seg opp i kjole og hvitt. Jeg var spent på om det skulle gå greit, men litt før kl 15 var vi alle klar for transport til konserthuset og den store Nobelseremonien. Jeg tror jeg aldri vil bli i stand til å beskrive hvor stort det opplevdes å se at May-Britt og Edvard fikk overrakt Nobelprisen fra den svenske kongen, men det var utrolig stort og rørende. Det er greit å drømme om det – det er greit å tenke muligheten, men at det skjer hos oss for første gang i historien at norske forskere får prisen i fysiologi eller medisin, er magisk.

Vi gikk ned på scenen etter utdelingen og fikk oppleve litt av den utrolige stemningen og gleden rundt vinnerne og familiene deres. Etter å ha jobbet så nær May-Britt og Edvard de siste ni årene, så opplevde jeg også å få den stolte familiefølelsen.

Etterpå var det middag i rådhuset. Det var stort å sitte få meter fra konge, dronning, prinser og prinsesser, statsministeren og prisvinnerne. Det ble et fantastisk flott arrangement med taler og kunstneriske innslag. Her var det stor presisjon. Studentene i Stockholm arrangerte “nightcap” etter middagen. Bjørn Gustafsson og jeg dro også til denne festen som var på Handelshøyskolen i Stockholm, men innså snart at nå var tiden kommet til å avslutte “Nobelveckan”. Takk May-Britt, takk Edvard for at dere gjorde dette mulig.

Torsdag 11.desember. Det var tid for å nynne på «Going Home For Christmas». Traff May-Britt og Edvard etter frokost. Døtrene Isabel og Ailin skulle reise på samme fly som Bjørn og meg tilbake til Trondheim. Vi fikk dermed et svært ungdommelig og hyggelig reisefølge helt fram til Værnes. Som du skjønner – nå er jeg hjemme og du fikk en litt annen blogg denne gangen.

Manglende sex-lyst er det vanligste rapporterte seksualproblemet hos kvinner. 

Selv om det er en kjent sak at redusert sex-interesse kan gi kvinnene, og partnerne deres, bekymringer, vet forskerne lite om hva som motiverer dem til å søke hjelp for å løse problemet. Og hvilke forventninger de har til hvordan behandlingen skal virke.

Et forskerteam ved Monash University i Australia, ville derfor sette søkelys på hvordan kvinner reagerer på at sex-lysten uteblir, og hva som får dem til å oppsøke hjelp.

Ble nedstemt og flaue

Forskerne intervjuet en rekke kvinner som oppsøkte medisinsk hjelp for problemet sitt, både før og etter behandling. Kvinnene fortalte at den manglende sexlysten hadde gjort dem fortvilet og engstelige. Det ga dem lav selvfølelse, skyldfølelse, tristhet, frustrasjon, skuffelse, flauhet og en følelse av verdiløshet.

- Jeg kjenner skyldfølelse for min egen del og for min mann, som kanskje føler at jeg ikke synes han er attraktiv. Jeg føler at jeg ikke strekker til, sier Olivia, 43 år.

Også langt eldre kvinner syns dette er leit.

- Jeg vil nærme meg mannen min, og være fysisk. Men det er ingenting der, jeg føler ingenting i det hele tatt. Det er skuffende at jeg ikke vil bli tatt på. Jeg tror bare ikke det er normalt, for jeg er ikke så gammel, sier Justine på 70 år.  

En tidligere studie har vist at eldre kvinner har bedre sex.

Bekymret for parforholdet

Kvinnene frykter også at den tapte sex-interessen kan påvirke parforholdet negativt.

Selv om de satte pris på støtte fra partneren, var de bekymret for de negative effektene som de seksuelle problemene kunne ha for intimiteten i parforholdet. De fleste oppga dette som hovedgrunnen til å søke medisinsk hjelp.

- Fysisk føler jeg ikke at jeg må være seksuelt aktiv. Jeg blir bekymret for framtiden og om det vil påvirke forholdet til mannen min, sier Stella på 47 år.

En tidligere studie viser at seksualterapi har god effekt når sexlivet går i stå. 

Emma på 51 år oppga at ekteskapet ikke sto i fare på grunn av hennes problem, men understreker at sex er viktig for ethvert ekteskap og parforhold:

- Sex er definitivt noe som vi begge ønsker å nyte og min mann vil ha mer av. Man trenger å fortsette å ha sex, uansett hvor lenge man har vært sammen, om det er 10, 20 eller 30 år. Når jeg hører om andre som har regelmessig sex, tenker jeg: Hva er galt med meg?

Tror hormonmangel har skylden

Mange av kvinnene mente det var en sammenheng mellom manglende interesse for sex og hormonmangel.

- Selv om kroppen fremdeles fungerer, går hormonnivået ned etter overgangsalderen,og selvsagt føler du ikke for å ha sex, sier Clara på 62 år.

Mange kvinner så på hormonell behandling som en vidunderkur. En tidligere studie har vist at menn som var misfornøyd med sex-livet, oftest oppga partners manglende lyst som årsak.

Forventer fysiske forandringer

Kvinner som var passert overgangsalderen var ivrige etter å få hormonell behandling og testosteron.

Kvinnene hadde forventninger til at behandlingen skulle gi positive fysiske og seksuelle forandringer.

De håpet også de ville få mer energi og se yngre ut. De forventet økt spontan sexlyst, opphisselse, orgasmer og et sex-liv de kunne nyte.  

- Jeg ønsker mer energi. Jeg er ung, veltrent, sunn og fornøyd. Men jeg vil bare ikke føle meg som jeg er 80 år. Det ville vært fint å føle seg mer energisk og spontan, sier Adele på 53.

Mindre bekymret

Tre-fire måneder etter at de fikk behandling, ble 10 av kvinnene intervjuet igjen. Kvinnene fikk enten vaginalt østrogen eller annen hormonbehandling. De rapportere at den seksuelle tilfredsheten var bedret og de var mindre bekymret.

Kvinnene som var behandlet med testosteron i tillegg til hormonbehandling, rapporterte om at de hadde hatt nytte av behandlingen.

- Før likte jeg ikke å bli tatt på, men det har bedret seg etter behandlingen. Jeg føler meg ok, og føler meg bedre med meg selv, sier Justine på 70 år.

En tidligere studie har vist at hormonbehandling mot plager i overgangsalderen, ga økt risiko for brystkreft. 

Er dypt berørt

Forskningsleder og professor Susan Davis understreker at dette er en kvalitativ studie, og ikke en klinisk dom.  

Hun sier at et stort antall kvinner over hele verden er påvirket av seksuelle problemer, men at  forskerne ikke vet så mye om hvordan det får kvinner til å føle seg og hva de forventer av behandling.
 
- Denne studien viser at kvinner som søker hjelp for sitt problem, er dypt berørt av sitt problem. De var svært bekymret for intimitet og for hvilken effekt mangelen på seksuell interesse kunne påvirke forholdet deres. Ofte blir ikke den bekymringen mange kvinner føler på grunn av dette, forstått, sier hun i en pressemelding.

Referanse:

E. Fooladi m.fl: Women’s expectations and experiences of hormone treatment for sexual dysfunction, Climacteric, desember 2014, Sammendrag

Når vintertiden nærmer seg, blir dagene kortere og mørkere. De mørke fargenyansene og lysmangelen, gjør livet vårt tyngre. Noen opplever trøtthet og søvnproblemer, mens andre føler seg trist og nedfor. Samlet sett bringer vintermørket med seg en tilstand som har fått navnet vinterdepresjon eller sesongavhengig depresjon (SAD) i den medisinske verden.

Verdens helseorganisasjon anslår at 350 millioner mennesker lider av en eller annen form for depresjon verden over. I dag antas det at mellom fem og ti prosent av befolkningen lider av vinterdepresjon i større eller mindre grad, ifølge Norsk Helseinformatikk. 

Men hvorfor oppstår den?

Økende proteinnivå i mørket

I noen områder av hjernen, men også andre steder i kroppen, har vi et stoff som heter serotonin. Dette stoffet er viktig for regulering av blant annet søvn, seksualitet, humør, appetitt og lykkefølelse. Når nivået av dette stoffet endres, blir vi også påvirket.

Forskere i Danmark har utført hjerneskanninger av 34 personer, der 11 av disse hadde vinterdepresjon. Hjerneskanningene viste at proteinet SERT, som transporterer serotonin, fjerner mer serotonin om vinteren enn om sommeren.

De fant ut at dette skyldes dagslyset. Lyset hjelper å holde nivået av proteinet SERT naturlig lavt, men når mørket kommer på høsten og vinteren, fører det til at det blir mer av proteinet. Det gjør at mengden serotonin i hjernen faller, fordi serotonintransportøren begynner å bære serotoninen tilbake inn i nervecellene, der stoffet deaktiveres.

Resultatene ble nylig presentert på European College of Neuropsychophar­macology i Berlin.

Ikke alle er like påvirket

Om man blir utsatt for vinterdepresjon og i hvilken grad, er individuelt. Alle mennesker er forskjellige.

Rune Jonassen er postdoktor ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo. Han forsker blant annet på hjernens funksjoner i sammenheng med depresjonslidelser.

– Det finnes genetiske forskjeller som skaper individuell variasjon i serotoninfunksjonen. Her har ett enkelt gen vært mer studert en noe annet, sier Jonassen.

Genet heter 5-HTTLPR og er en repetitivt element. Det betyr at det er en genetisk kode som repeterer seg. Når den har få repetisjoner, heter den ”kort”, men når det er flere, heter genvarianten ”lang”.

Rune Jonassen har sammen med sin forskningsgruppe sett på hvilken betydning en kort variant av dette genet har å si for følelsesreguleringen. Forskningen viste at den korte varianten av serotonin-genet påvirker hjernefunksjonene på en negativ måte. Det gjør en person mer sårbar for depresjon.

Kvinner er oftere deprimerte

Mange vil kanskje tenke at de mørke og fargeløse fargene på vinteren også kan ha noe å si for vår følelsene våre.

Her i nord er det mindre lys i vinterhalvåret, noe som kan påvirke humøret og energinivået.

Men Rune Jo

nassen mener ikke at befolkningen i Nord er mer deprimert enn de som bor i de sørlige delene av verden. 

– Kjønn og alder ser ut til å forklare forekomsten av sesongavhengig depresjon i større grad enn geografi, sier han. Diagnostisering av psykisk sykdom har sjelden tydelige markører som gjør det enkelt å kartlegge forekomst av depresjon globalt. Dette kan også påvirkes av diagnosekultur og tilgjengelig behandling, sier han. 

Det er kvinner og unge som er mest utsatt for vinterdepresjoner. Kvinner gjennomlever også depresjoner oftere enn menn generelt.

Lyssensitivitet

Hos noen kan mindre lys føre til lavere serotoninnivåer, og den korte varianten av serotoningenet er vanligere hos mennesker med vinterdepresjoner, sammenlignet med resten av befolkningen, ifølge Jonassen.

Det er også foreslått at sesongvariasjon påvirker melatoninnivåer, som spiller en sentral rolle for søvnen og humøret.

Stavene og tappene i øyets netthinne fanger opp lyset og gjør oss i stand til å se. I tillegg til stavene og tappene har vi en annen type celler på netthinnen. Det er lyssensitive ganglieceller. De stimuleres av lys, og sender informasjon til hjernen om lyset rundt oss. Denne informasjonen påvirker blant annet produksjonen av hormonet melatonin, som er med på å styre døgnrytmen.

– Mye lys stimulerer de lyssensitive gangliecellene slik at produksjonen av melatonin reduseres, og vi blir mer våkne. Mye lys er viktig for å holde oss våkne og opprettholde en god døgnrytme, forklarer Elise W. Dees. Hun er optiker og har doktorgrad i synsvitenskap.

Men det finnes ikke entydige resultater fra forskningen som viser at personer med sesongavhengig depresjon, har unormal sensitivitet til lys målt ved endringer i melatoninnivåer, ifølge de studiene Rune Jonassen støtter seg til.

– Det foreligger også forskning som viser at SAD-pasienter har unormal sensitivitet for lys. Her tror man at dopamin spiller en rolle, sier han.

Dopamin er også et viktig signalstoff ved signaloverføring av impulser mellom nerveceller i hjernen.

Flere årsaker

Det er altså flere faktorer som er involvert i utviklingen av vinterdepresjon.

Ole Andre Solbakken, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo, mener at den nye studien har gjort et interessant funn.

– Det er tydelig at det er en sammenheng mellom sollys og en rekke fysiologiske prosesser i kroppen, slik som produksjon og virkning av vitamin D, melatonin og da muligens også serotonin, slik studien viser. Disse prosessene virker på både de fysiologiske og psykologiske prosessene, sier Solbakken.

En tidligere studie har blant annet vist at mennesker med lavt D-vitaminnivå i blodet, har 41 prosent større risiko for å være deprimert.

Solbakken trekker også frem andre faktorer som kan bidra til depresjon. 

– Vi får mindre mulighet for uteaktivitet. Dette kan eksempelvis øke konfliktnivået i familien. Risikoen for skader og ulykker på vinterhalvåret øker. Mange av de tingene vi om sommeren kan få gjort greit, blir mer stevsomme i mørke og kulde, og at vi blir tvunget til å gjøre flere ekstraoppgaver om vinteren, er også grunner nok til hvorfor vinteren kan virke negativt på oss, forklarer han. 

Behandling

Vinterdepresjon går over så snart vedkommende med denne lidelsen får dagslys, for eksempel ved å dra på sydentur.

For de som ikke kan dra, er lysterapi en utvei. Denne behandlingen kan stabilisere døgnrytme, gi en følelse av mer energi og få nivåene av serotonin i hjernen til å stige.

Rune Jonassen sier at lysbehandling ved vinterdepresjon har omtrent samme effekt som bruk av antidepressiva. Serotonin finnes nemlig i flere medisinske preparater mot depresjon.

Likevel påpeker Jonassen at langtidseffekten av lysbehandling og antidepressiva ikke er dokumentert.

– For mennesker med vinterdepresjon vil det være i tillegg være nærliggende å fokusere på stressmestring da stresshormoner synes å kunne påvirke døgnrytmen negativt. Disse rytmene styrer ulike mekanismer i kroppen, for eksempel søvn, appetitt, tørste, kroppstemperatur og en rekke andre biologiske funksjoner.

– Det viktigste i alle former for behandlingen av depresjon er at behandlingen er individuelt tilpasset, da depresjon er en diagnose som utspiller seg ulikt fra person til person, sier han. 

Lenke:

Brenda McMahon m.fl: Seasonal difference in brain serotonin transporter binding predicts symptom severity in patients with seasonal affective disorder, Center for integrated
molecular brain imaging, desember 2014, sammendrag fra konferanse (pdf)

Få i Norge forstår noe særlig av alderspensjonen sin og ikke spesielt mange anstrenger seg for å gjøre det.

Dette er hovedkonklusjonen etter at en gruppe forskere har undersøkt et representativt utvalg voksne nordmenn. Undersøkelsen er en del av forskningen som har evaluert Pensjonsreformen, og hvordan det var politisk mulig å få den igjennom i Norge.

De har også funnet ut at lavtlønte og kvinner vet minst om egen pensjon. Lavtlønte kvinner er den gruppen som vil motta de dårligste alderspensjonene.

Pensjonsreformen i 2011

Pensjonsreformen i 2011 snudde opp ned på pensjonssystemet vårt. Alle nordmenn blir berørt av endringene.

Planlegging av alderspensjonen din er nå blitt vanskeligere. Valg du foretar tidlig i yrkeslivet ditt kan bli avgjørende for hva du ender opp med i alderspensjon.

Ekstremeksempelet: Er du yrkesaktiv én måned for lite før du går av med pensjon, risikerer du å gå glipp av en million kroner som alderspensjonist.

En gruppe samfunnsvitere og jurister har sammen undersøkt hva folk forstår av pensjonssystemet. De har også undersøkt om informasjonen folk får fra NAV, setter dem i stand til å ta velfunderte valg om fremtidig pensjon.

Og sist men ikke minst: Hvordan står det til med rettssikkerheten i samfunnet dersom folk ikke begriper viktige deler av sin egen økonomi?

Kritiserer rettssikkerheten

Asbjørn Kjønstad er professor i juss ved Universitetet i Oslo og har ledet arbeidet med rettssikkerhetsdelen av evalueringsprosjektet.

– Vi må få et lovverk om alderspensjon som er enklere å forstå, lyder den klare konklusjonen fra Kjønstad og kollegene.

– Det er viktig at den enkelte skjønner hva reglene om alderspensjon betyr for vedkommende. Slik det er nå, er reglene rett og slett blitt for vanskelige, sier Kjønstad.

– Da er ikke systemet rettssikkert.

Komplisert av tre årsaker

En årsak til at pensjonssystemet er blitt så komplisert, er de omfattende overgangsordningene mellom det gamle systemet og det nye systemet som ble innført i 2011. Folketrygdloven inneholder flere parallelle alderspensjonsordninger som vil virke ved siden av hverandre i et halv hundre år framover, forteller Kjønstad.

– En annen årsak til at pensjonssystemet er blitt så komplisert, er at lovverket opererer med mange nye og vanskelige begreper. 

– En tredje årsak er den beslutningsprosessen som ble gjennomført ved pensjonsreformen. Først ble det foretatt prinsipputredninger og utformet hovedmodeller, og på dette stadiet var økonomisk og politisk tenkning dominerende. Deretter ble det inngått avtaler mellom de politiske partiene, og dertil med partene i arbeidslivet. Til slutt skulle alt dette omsettes til lovbestemmelser i paragrafer, uten at man ved den foregående utformingen av modellene og avtalene hadde tenkt på hvordan dette skulle skje. 

Kjønstad framhever at lovgivning ikke er noe enkelt og teknisk som man kan fikse på slutten av en beslutningsprosess. Hvis man ikke har den juridiske tenkningen med under hele prosessen, blir resultatet ofte kompliserte og vanskelige bestemmelser.

– Det er fullt mulig å lage en pensjonssystem som er enklere enn det vi nå har fått, slår jussprofessor Kjønstad fast.

God jobb fra NAV

NAV er pålagt å informere oss om alderspensjonene våre. Og NAV har her gjort en god jobb med noe som er vanskelig, mener forskerne.

Dette inkluderer opprettelsen av et digitalt selvbetjeningssystem på NAVs hjemmesider, som inneholder en pensjonskalkulator. NAV har også opprettet et eget kontaktsenter som er spesialisert på pensjonsytelsene.

– Samtidig gjenstår det mye arbeid på dette området. Mange utfordringer er ikke løst, sier forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Eric Breit.

Han har sammen med kolleger på Arbeidsforskningsinstituttet ved høgskolen gjennomført en undersøkelse der et representativt utvalg voksne nordmenn ble spurt hva de vet om alderspensjonene sine.

Forskerne undersøkte også om folk får tilgang til informasjon om pensjoner. Og hva de forstår av det de finner.

– Vi fant at folks kunnskap og interesse om alderspensjon øker betraktelig når de blir rundt 60 år og nærmer seg pensjonsalderen. Det er selvfølgelig ikke overraskende. Mer interessant er det at svært få i den yngre delen av befolkningen, inkludert 40-åringer og 50-åringer, aktivt har oppsøkt informasjon om alderspensjon.

– Og når de forsøker å skaffe seg slik informasjon, er det mange som ikke forstår den, forteller Breit.

Brukertestet NAV-informasjon

Forskerne plasserte testdeltagerne foran PC-er og lot dem få prøve seg på de selvbetjente nettsidene med pensjonsinformasjon fra NAV.

– Selv om samtlige av testdeltagerne var fortrolige med bruk av IKT, var det en stor andel som fikk trøbbel. Overaskende mange klarte rett og slett ikke å komme seg inn på de aktuelle nettsidene med innloggingsløsningen Min ID.

Blant dem som klarte å få logget seg inn, var det mange som slet med å forstå begrepene i pensjonssystemet. Til slutt var det mange som slet med å forstå og fortolke utfallene av beregningene av egen alderspensjon, knyttet til det valget de skulle gjøre.

Eric Breit understreker at dette var en begrenset studie med bare 30 deltagere.

Likevel konkluderer forskerne med at mange i Norge vil møte utfordringer, når de kommer til det punktet i livet hvor de vil forsøke å forstå sin egen alderspensjon.

Samfunnsforskeren setter utviklingen vi er vitne til i sammenheng med den økte individualiseringen og ansvarliggjøringen av borgerne. Denne utviklingen ser vi ikke minst i sammenheng med bruken av velferdstjenester.

Flere og flere av NAVs tjenester blir nå digitalisert. Dette foregår nærmest på løpende bånd, og det vil blant annet omfatte uførepensjonen og foreldrepengene. Breit mener det er viktig å spørre seg om denne utviklingen skaper økt distanse mellom de svakeste brukerne og forvaltningen.

Ansikt-til-ansikt med NAV

Forskerne erfarer at en betydelig andel av den voksne befolkningen gjerne vil kunne sette seg ned ansikt til ansikt med noen på et offentlig kontor, for å få hjelp til å forstå alderspensjonen sin.

– Folk vil rett og slett forsikre seg om at de har forstått pensjonen sin riktig, ikke minst beregningene de har gjort på pensjonskalkulatorene.

– Dette er ikke merkelig. Det handler om noe så viktig som hva man skal leve av fra man er 62 år og langt opp i alderdommen.

Møter ansikt-til-ansikt kunne man få på trygdekontorene før i tiden.

Men NAV har i økende grad lagt opp til at borgerne skal være selvbetjente og at kontaktsenteret etaten har opprettet skal erstatte kommunikasjonen ansikt til ansikt. Dette innebærer at på NAV-kontorene er det ikke mange igjen som har spesialistkompetanse på pensjon. Når forskerne i dette prosjektet intervjuet ansatte på lokale NAV-kontorer, fremkom det at mange veiledere føler seg utrygge på egen kompetanse om de nye reglene for alderspensjon.

Angår ikke bare eldre

Samfunnsforsker Eric Breit fremhever at alderspensjon nå er blitt noe du helst bør forholde deg til helt fra den første dagen du begynner i arbeidslivet. Valg du foretar som ung kan få stor betydning senere i livet.

– Likevel ser vi klart at informasjon om alderspensjon til yngre er blitt nedprioritert av myndighetene, sier Breit.

– I dag handler det om å informere dem som nærmer seg pensjonsalderen. 

Havskilpadder verden over utvikler store svulster over hele kroppen. Mange dør fordi de ikke klarer å svømme, se eller spise.

Forskerne tror at det er et herpesvirus som ligger bak.

Antallet skilpadder som rammes, har heldigvis falt siden slutten av 1990-tallet, men en ny studie viser at mange bærer herpesvirus latent.

– Det er svært overraskende. Da vi testet den første havskilpadden uten svulster, og det viste seg at den hadde herpes, trodde vi det var en feil. Det var det dessverre ikke, sier Alonzo Alfaro-Núñez, forsker ved Center for GeoGenetik ved Statens Naturhistoriske Museum.

Fenomenet er utbredt

Forskerne testet 300 havskilpadder uten svulster, fra forskjellige steder i verden. Hele 15 prosent hadde herpesvirus.

– De representerte fem av syv arter. Det viser at latent herpes er veldig utbredt, sier Alfaro-Núñez.

Men hvordan kan dette stemme, hvis viruset fører til svulster? Professor Thomas Gilbert, en av de andre forskerne som har bidratt til studien, forteller at herpes sannsynligvis ikke er det eneste som skal til.

– Det er sannsynligvis ting i miljøet som spiller inn, sier Gilbert.

Herpes er synderen

Forskerne bak den overraskende oppdagelsen ville teste om det faktisk er herpes som ligger bak.

De testet derfor svulstene fra 37 havskilpadder ved hjelp av en såkalt PCR-teknikk. De fant herpes i alle.

– Vi vet nå med sikkerhet at herpesvirus er involvert. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvordan det skjer, og hvorfor noen herpessmittede skilpadder ikke utvikler svulster, sier Alonzo Alfaro-Núñez. 

Refranse:

Alonzo Alfaro-Núñez m. fl.:Global distribution of Chelonid fibropapilloma-associated herpesvirus among clinically healthy sea turtles, BMC Evolutionary Biology, DOI:10.1186.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.