Romsonden ble skutt opp i 2006 og har siden forsket på sola fra ulike steder i jordas bane. I oktober gikk noe galt, skriver Norsk Romsenter på sin nettside, ifølge NTB.

Signalet fra romsonden ble svakere og svakere, før det til slutt forsvant helt. Alt håp om å gjenopprette kontakten med STEREO B er likevel ikke ute, mener solforsker og seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

Noe lignende skjedde med solsatellitten SOHO i 1998 som var «borte» i flere måneder. Men etter en av romhistoriens mest avanserte redningsaksjoner fikk forskerne gjenopprettet kontakten med sonden, som fortsatt er i drift.

Det norske firmaet IDEAS har levert deler av kameraene om bord på STEREO B. (©NTB)

Jeg dro til Jordal og fikk intervjuet kontaktlæreren min og spurt om hans mening om lekser og kildebruk, og hvilke fag lærere synes det er artigst å undervise i.

Har du pedagogisk lærerutdanning eller fagutdanning?

Jeg har en allmennlærerutdanning med fokus på pedagogikk. Jeg har 60 studiepoeng i norsk, og 60 studiepoeng i samfunnsfag. Naturfag, samfunnsfag og RLE, som jeg også underviser i, har jeg som egne valgte fordypningsfag.

Holder du deg oppdatert på aktuelt fagstoff, og sjekker du om det du bruker i undervisningen er oppdatert?

Ja. Jeg er veldig nøye på det punktet. Jeg underviser i ting som er bekreftet eller oppdatert. De kildene jeg bruker er de samme som elevene bruker, for eksempel de sikre kildene som Store Norske Leksikon og fagbøkene. Som forberedelse til for eksempel prøver bruker jeg også en del eksterne kilder, men jeg har da sjekket troverdigheten til disse. I tillegg har vi en egen kildebank på skolen som jeg bruker. Internt på skolen har vi også egne seminarer, der lærere innenfor samme fagfelt oppdaterer hverandre.

Følger du med på forskning?

Ja, jeg prøver å oppdatere meg på forskning. Men på dette akademiske nivået, altså å undervise på ungdomsskolen, er ikke dette nødvendig til enhver tid. Alle lærere har et læreverk som vi har brukt i egen utdanning, disse bøkene bruker jeg en del for å få tak i slikt stoff.

Synes du at lekser har en effekt?

Dette kan være både ja og nei. Skal en lekse ha effekt må kvaliteten være god. Med dette mener jeg at leksa bør legge til rette til forarbeid og etterarbeid. Leksa bør kunne arbeides med dagen etter, eller i en nær fremtid. Lærerne bør også ha gått igjennom det aktuelle fagstoffet på skolen i forkant, så eleven ikke skal behøve å måtte gjøre en lekse uten å vite hvordan man skal svare på den.

Hvilke fag tenker du det er mest populært å undervise i, og hvorfor tror du det er slikt?

Der jeg studerte var det mange lærere som ønsket å undervise i RLE og samfunnsfag. På landsbasis synes jeg at dette ser ut til å stemme. Jeg tror at det er slikt fordi disse fagene er åpne for tolkning, noe som gjør de mer åpne enn de tunge basisfagene norsk og matematikk.  Jeg tror naturfag også er populært, fordi faget ofte krever praktiske forsøk der man ser en faktor -> virkning, som åpner for faglige samtaler. Jeg har også en oppfatning om at det er for få mattelærere i den norske skolen.

Kjersti Thorbjørnsrud kastet seg ut i norsk innvandringspolitikk i forbindelse med et forskningsprosjekt, men erfarte raskt hvor galt det kan bære avsted. Hun har blitt mer forsiktig, men er likevel klar på hva som er feil.  

– Hvis det du sier på en eller annen måte kan knyttes opp til en posisjon i innvandringspolitikken, blir du plassert i en leir. Du opplever veldig fort at det ikke skal så mye til, sier hun.

– Selv har vi valgt å gå bredt ut med funnene våre, men vi har veid setningene mer enn før. Det står alltid mennesker klare til å fordømme, og det er ganske ubehagelig. 

2. desember snakket hun om forskningen sin på Litteraturhuset i Oslo. 

Og hun vet hva hun snakker om. 

I forbindelse med et forskningsprosjekt som handler om hvordan media påvirker meningsdannelsen i innvandringsdebatten, fikk hun selv oppleve hvordan det var å bli offentlig skyteskive. 

Angrepet fra begge kanter

Sammen med kollegaer reiste hun til Irak for å intervjue innvandrere som var blitt sendt tilbake til hjemlandet. De ønsket å finne ut hvorfor irakerne hadde reist til Europa i utgangspunktet.

Slik kunne forskerne finne ut hvordan den norske debatten fanges opp blant minoritetsgrupper og hvordan informasjon bringes videre i deres opphavsland.

De oppdaget at det verserte mange historier og rykter i Irak om hva som skal til for å få opphold. Dette bidro til at mange asylsøkerne konstruerte historier om sin bakgrunn og hvor de kom fra.

Forskerne ønsket å formidle at dette, som del av et større bilde. De mente det ville belyse asylstrømmene fra dette området. NRK Dagsrevyen reiste til Irak og laget en reportasje der journalisten selv snakket med irakere.

– Reportasjen var ganske ok, men etterpå fikk vi sterke reaksjoner, både fra forskere og aktivister. De lurte på hvordan i all verden vi kunne si noe sånt.

Som følge av disse reaksjonene, skrev Thorbjørnsrud en kronikk i Dagbladet om den samme forskningen. Der formidlet hun irakernes syn på europeisk innvandringspolitikk som urettferdig og uforutsigbar.

Igjen strømmet det inn e-poster. Men nå kom de fra en annen kant. Folk var sinte og spurte om hun hadde sett all kriminaliteten blant irakere. De mente at hun gikk inn for åpne grenser.

– Det er synd for debatten at det skal være slik, og det resulterer kanskje i at de moderate stemmene stilner og at viktig kunnskap ikke når offentligheten, sier medieforskeren.

Mer vekt på enkeltskjebner i Norge

I tillegg til egne opplevelser, har forskerne i prosjektet fulgt alle leddene i mediedekningen. De har observert arbeidet i Justisdepartementet og UDI, de har intervjuet journalister og redaktører og de har analysert innholdet i mediene. Forskerne har også sammenlignet mediedekningen i USA, Frankrike og Norge. 

Forskerne fant at norske medier la stor vekt på historiene til enkeltskjebner. Thorbjørnsrud mener at slike saker er viktige, men at de samtidig kan bidra til et lite nyansert mediebilde. Hun spør seg også om det også bidrar til en symbolsk innvandringspolitikk.

– I debatten om asylbarna har vi sett at myndighetene plutselig gjør et unntak og bestemmer at noen får bli, uten at de har tatt en prinsipiell debatt og funnet varige løsninger. Det er interessant at både myndigheter og frivillige organisasjoner synes det er vanskelig å slippe til med bredere og mer prinsipielle argumenter i mediene, sier medieforskeren.  

Etterlyser flere perspektiver

Thorbjørnsrud spør seg om Norge med et mildere debattklima kunne hatt en mer nyansert og fruktbar innvandringsdebatt. 

Hun mener at innvandringsdebatten i Norge er åpen for harde argumenter og ytterliggående synspunkter. Men at de som ytrer seg må regne sterke reaksjoner, også om de ikke tilhører ytterfløyene i debatten. Mange tenker seg derfor om to ganger før de uttaler seg.

– Vi trenger kunnskapsbaserte debatter, og vi trenger å få fram mange perspektiver. Innvandring er et krevende tema, men et veldig viktig tema. Verden er på vandring, det er store migrasjonsstrømmer. Hvordan nasjonalstaten, velferdssamfunnet og vi alle skal forholde oss til det, er et viktig spørsmål både for storsamfunnet og for migrantene selv, sier hun. 

Journalister følte seg presset

Intervjuer med journalister og debattredaktører ga forskerne et inntrykk som gikk i samme retning som det de selv hadde erfart. 

Flere av journalistene som ble intervjuet sa at de var vant til å få mange reaksjoner på det de skrev, både fra liberale og ikke-liberale stemmer. Noen journalister følte seg presset, og enkelte saker så de som så vanskelige og belastende at de unngikk å dekke dem.

Også debattredaktører fortalte at innvandring er et tema som de vet vekker sterke reaksjoner. De måtte moderere innlegg og passe nøye på.

En av erfaringene Thorbjørnsrud sitter igjen med, er at det koster å uttale seg om innvandring i Norge.

– Alle aktører, om det er myndigheter, journalister, frivillige organisasjoner eller andre, berøres av at debattklimaet er konfliktfylt. Også vi forskere opplever at det er lett å bli tillagt meninger som vi ikke har. Det er vanskelig å formidle kunnskap uten å bli plassert politisk.

Sterke stemmer i overskriftene

Prosjektet har også sett på hvordan mediesaker påvirker opinionen.

Ifølge Thorbjørnsrud er det ikke mulig, på grunnlag av innholdsanalysen, å måle på hvilken måte det tøffe debattklimaet preger mediedekningen.

– Det er vanskelig å si hvem som har blitt spurt og ikke vil uttale seg. Da vi undersøkte alle innvandringsnyheter over et helt år, fant vi en bred dekning. Men vi så også at de sakene som skapte overskrifter, hadde sterke stemmer og ga en polarisert debatt, sier hun. 

Referanse: 

Kjersti Thorbjørnsrud, m.fl. Mediation of Migration. UiO 2014. Sammendrag av prosjektet.

Skogen i Vestfold har fått forskernes blikk rettet mot seg. Grundige målinger på bakken av trærnes høyde og omkrets, kombinert med flybilder og satellittbilder, skal gi bedre metoder for måling av skog fra oven.

Bedre metoder vil gi en mer effektiv taksering av skogen i Norge, og resultatene kan dessuten komme til nytte i bevaring og kontroll av biodiversitet og karbonbinding i tropisk skog.

Johannes Rahlf er en av dem som har deltatt i forskningsprosjektet i vestfoldskogen. Rahlf er doktorgradsstudent ved Norsk institutt for skog og landskap, og mye av tiden hans går med til analyser av store datamengder samlet inn fra satellitter i bane over jorda og fra flyfotografering.

Resultatet er en tredimensjonal modell – et tredimensjonalt bilde av skogen.

– Vi har jo hatt 3D-bilder fra satellitt i over ti år, men det er først nå det virkelig har tatt av, forklarer Rahlf.

Målet med undersøkelsene er å sammenligne fire ulike metoder for måling av skog fra fly og satellitt. To av metodene benytter bilder tatt fra satellitt og to benytter bilder og målinger tatt fra fly.

Ser gjennom skyene

Tredimensjonale bilder fra satellitt er mulig fordi de to satellittene i det som kalles TanDEM-X-oppdraget går i bane tett inntil hverandre. Dermed blir bildene tatt fra to ulike vinkler og det sammensatte bildet blir tredimensjonalt.

Radarsatellittene kan i tillegg ta bilder gjennom skylaget. Det er en stor fordel både i Norge med mye overskyet vær og i tropisk skog som ofte er dekket av skyer.

I tillegg til å gi tredimensjonale bilder kan fly også benyttes til å måle avstanden til bakken med laserpulser, i det som kalles flybåren laserskanning. Flybåren laserskanning benyttes allerede mye i skogbruket, blant annet til å taksere skog eller for å oppdage skade på skog.

• Les også: Virtuell skog i Vestfold

Laserskanneren som er plassert i flyet, teppelegger landskapet med laserpulser og lager en detaljert modell av bakken og gjenstander over, slik som hus og trær. Mens opptak fra satellitt kan dekke store områder og kanskje har en oppløsning på 10 X 10 meter, så kan laserskanning fra fly ta flere målinger per kvadratmeter og gi svært detaljert informasjon om hva som befinner seg på bakken.

Oppdaterte flybilder hvert sjette år

Hvert sjette år blir hele Norge fotografert fra fly. Dette kalles omløpsfotografering. Fra slike overlappende flybilder kan forskerne beregne høyden på skogen med høy oppløsning ved hjelp av spesiell programvare. Denne metoden kalles fotogrammetrisk bildematching.

– Fordelen med flybildene fra omløpsfotograferingen er at disse tas for andre formål, slik som for eksempel norgeibilder.no, og at tredimensjonale data kan produseres rimelig med fotogrammetrisk bildematching, forklarer Rahlf.

Ved flyfotografering benyttes spesiallaget kamerautstyr som gir bilder på 300 megapiksler og oppløsning 25-5 centimeter på bakken. Kameraene registrerer i ulike bølgelengdeområder, både synlig lys og infrarødt. Så håper forskerne å få mer informasjon om tilstand av skogen.

– Omløpsfotograferingen gjør at vi kan beregne høyden på skogen i Norge hvert sjette år. Det er helt ideelt for en kontinuerlig overvåkning av dynamikken i skogen, forklarer Rahlf.

• Les også: Ser biodiversitet fra oven

Før de fire ulike metodene fra fly og satellitt kan sammenlignes, er det imidlertid nødvendig å etablere en såkalt bakkesannhet. Bakkesannhet er den faktiske størrelsen på trærne, det vil si tømmervolumet, og krever grundige målinger utført på bakken.

En god bakkesannhet observert på noe mindre flater gir forskerne fasiten, og denne fasiten benyttes så til å kalibrere dataene fra fly og satellitt, som igjen brukes til å kartlegge hvor stor tømmervolumet i hele skogen faktisk er, for eksempel i Lardal kommune i Vestfold.

Alle de fire 3D-metodene fungerte bra

I samarbeid med forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (NMBU) undersøkte Johannes Rahlf og hans kollegaer ved Skog og landskap 3D-dataene fra de fire fly- og satellittbildene på i alt 25 skogbestander i Lardal kommune i Vestfold, med til sammen 170 mindre skogflater.

Det er første gang disse metodene for taksering av skog fra fly og satellitt har blitt direkte sammenlignet med hverandre. Resultatene viste at målingene fra fly var best, men at bilder fra satellitt ikke var langt bak.

Laserskanning fra fly var den metoden som kom nærmest bakkesannheten når det gjaldt å beregne tømmervolum i Vestfold-skogen.

– Fordelen med laserskanning fra fly er den høye tettheten i punktskyen. Det gir en nøyaktig modell av skogen. Ulempen er at det fort blir dyrt når store arealer skal kartlegges, forteller Rahlf.

Forskerne var fornøyd med hvor bra de ulike metodene fungerte, særlig når det gjelder satellittbildene.

– Om vi bare vet høyden på bakken, så kan selv satellittbildene gi gode mål på hvor stor tømmervolumet i skogen er, spesielt for større skogområder. Resultatene viste at forskjellen mellom satellittbilder og flybilder blir mindre jo større området som skal undersøkes er, altså når man slår sammen tømmervolumet over større områder, forklarer Rahlf.

– Med alle disse dataene trenger vi bare enkelte prøveflater som bakkesannhet for å estimere tømmervolumet overalt i skogen.

Nyttig kunnskap om både norsk og tropisk skog

Tredimensjonale satellittbilder er høyaktuelle for måling av mengden tømmer i tropisk skog, både med tanke på bevaring av biologisk mangfold ved å overvåke ulovlig hogst. Men også for å beregne hvor mye karbon som er bundet i skogen.

– I internasjonal sammenheng, slik som i forbindelse med overvåking og beskyttelse av regnskog, så er det endringene over tid som er viktig å måle. Da trenger vi ikke å vite den absolutte høyden på trærne.

• Les også: Mer skog enn noen gang

Men også for norsk skog vil bildene tatt fra oven kunne komme til nytte.

– Landsskogtakseringen, for eksempel, har ansvar for å måle mange ulike parametere på bakken, slik som mengde død ved og andre miljøregistreringer. Ikke alt kan gjøres ved hjelp av fjernmåling. Men, når det gjelder målinger av skogens størrelse, og hva slags skog det er snakk om, da kan jo fly- og satellittbilder være et fint supplement.

– Vi som forsker på dette, har et ansvar for å utvikle metodene slik at skogtakseringen blir både bedre og mer nyttige for brukerne, sier Johannes Rahlf.

Referanse:

Rahlf m.fl: Comparison of four types of 3D data for timber volume estimation, Remote Sensing of Environment, Volume 155, December 2014, Pages 325-333, doi: 10.1016/j.rse.2014.08.036.

Blader med glorete forsidebilder av slanke kvinner preger ofte butikkenes bladutvalg. Og selv om noen kvinner jobber hardt for å holde kroppen i god form, mens andre er født med slankere former, skaper de avbildede kroppene et ideal som for mange er nærmest umulig å oppnå.

Så hvorfor kjøper man disse bladene?

Tynnspirerte, men bare en stund

Forskere ved The Ohio State University har undersøkt spørsmålet nærmere, og publiserte nylig funnene sine i tidsskriftet Health Communication.

De har funnet ut at leserne ikke sammenligner seg med modellen bare for å bli lei seg fordi de ikke er like tynne selv. I stedet lar de seg inspirere og tror at de selv kan klare å se like attraktive ut som modellene de ser i magasinene. Det er dét forskerne omtaler som «tynnspirasjon».

Men den varer ikke evig.

– Kvinner får melding om at de kan se ut akkurat som modellene de ser i magasinene, noe som er til lite hjelp. Det gir dem en god selvfølelse til å begynne med, men i lengden kjøper ikke kvinnene disse tynnhetsfantasiene  som ikke blir til virkelighet, sier Silvia Knobloch-Westerwick i en pressemelding. Hun er studiens hovedforfatter.

Selvtillit

Studien tar utgangspunkt i en undersøkelse hvor 51 kvinnelige studenter fikk tilgang på ulike annonser og artikler hentet direkte fra ulike moteblad.

Artiklene ble valgt ut fordi de hadde bilder av slanke kvinner som det største blikkfanget.

I løpet av fem dager svarte de på ulike spørsmål blant annet om hvor fornøyde de var med sin egen kropp. I forkant hadde forskerne registrert lesevaner hos hver enkelt, sammen med BMI, tilfredshet med egen kropp og tendensen til å sammenligne seg selv med andre.

I noen tilfeller sammenlignet kvinnene seg direkte med modellen, som i «denne kvinnen er tynnere enn meg». Men i andre tilfeller så kvinnene for seg at også de kunne se slik ut, og fikk etter hvert høyere selvtillit.

De som ganske enkelt sammenlignet seg med modellen, var mindre fornøyde med sin egen kropp etter studien enn de hadde vært før den. De som heller tenkte «Jeg vil at kroppen min skal se ut som kroppen til denne kvinnen», ble faktisk mer fornøyde med kroppen sin enn de hadde vært tidligere.

«Ned fem kilo på fem dager»

– Noen kan begynne å føle seg knyttet til modellene, og begynne å tenke at denne personen er lik seg, noen de kan bli venn med og etterligne, tror Knobloch-Westerwick.

Hun tror også at når bildene ofte akkompagneres av artikler om hvordan man raskt kan gå ned i vekt, bidrar de enda mer til denne fantasien.

Det viser seg også at de kvinnene som føler den største «tynnspirasjonen» når de ser på bilder av tynne modeller, faktisk er de som sjeldnest gjør noe for å gå ned i vekt etter å ha lest bladene.

Selv om noen kvinner bare leser bladene for underholdningens skyld, oppfordrer Knobloch-Westerwick til å være bevisst på hvilke underliggende beskjeder bladene formidler.

– Kvinner kan kanskje komme seg unna skadelige innflytelser fra media hvis de forstår hvordan disse beskjedene er skreddersydd for å få deg til å falle for urealistiske, til og med skadelige kroppsidealer, påpeker forskeren.

Referanse:

Knobloch-Westerwick, S. Thinspiration: Self-Improvement Versus Self-Evaluation Social Comparisons with Thin-Ideal Media Portrayals. Journal of Health Communication (2014)

Småblank er en type laks som oppholder seg i de strieste og mest ugjestmilde delene av elva.

Fisken, også kalt namsblank, er verdens minste laks og vandrer ikke ut i havet slik som sine slektninger. Den tilbringer istedet hele livet sitt i elva, nærmere bestemt i øvre del av Namsenvassdraget. 

Sårbar for reguleringer

I årtusener har den levd akkurat her, og tilpasset seg et liv i de strieste delene av elva, ved stryk og fossefall. De uvanlig store brystfinnene gjør at den kan leve og trives i områder som ingen andre fisker kan oppholde seg i.

Småblanken trives imidlertid ikke i stille vann. 

Fiskens tilpasning til mer ekstreme vannforhold, gjør at småblanken er spesielt sårbar for endringer i vannmengde og vannhastighet.

Dermed kan småblankens fremste konkurransefortrinn også vise seg å bli dens bane dersom favorittmiljøet forsvinner.

Omfattende kraftutbygging i vassdraget siden 1940-tallet har forandret småblankens leveområde. Det har ført til at robuste bestander er endret til små og isolerte delbestander som er sårbare for utryddelse.

– Bestanden har vært lite undersøkt sammenliknet med andre laksestammer. Men vi vet at det har vært en kraftig, målbar nedgang i bestanden de siste tiårene, sier Gunnbjørn Bremset, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Ekstremsport

Gunnbjørn Bremset og kolleger ved NINA har i løpet av de siste årene brukt nye metoder for å kartlegge forekomsten av småblank i flere av sidevassdragene til Øvre Namsen.

Utstyrt med dykkerdrakt, maske og snorkel har forskerne fulgt strømmen for å telle fisk.

De største forekomstene av småblank fant forskerne ikke uventet i de strømsterke delene av elva. I Mellingselva, det viktigste leveområdet for småblank ved siden av hovedelva, fant forskerne mest fisk på strekninger med fosser og stryk, med nakent berg og store steiner.

– Småblanken er langt mer ekstrem enn vi har trodd, sier Bremset.

I tillegg fant forskerne at småblanken finnes i større deler av de undersøkte sidevassdragene enn tidligere påvist.

– Det er grunn til å anta at dette også gjelder i andre sidevassdrag vi ikke har undersøkt. Av bevaringshensyn er det viktig å få en bedre oversikt over samlet utbredelse og bestandsstatus for småblank i Namsenvassdraget, avslutter Bremset.

Referanse

Bremset, G., Ulvan, E.M. & Thorstad, E.T. 2014. Kartlegging av småblankforekomst i sidevassdrag til Øvre Namsen. Resultat fra undervannsobservasjoner i 2008, 2011 og 2012. – NINA Rapport 1058, 42 sider. 

Diskusjonen har pågått i noen måneder: Har virkelig forskerne bak eksperimentet BICEP-2 for første gang sett gravitasjonsbølger, bølger av tyngdekraft blåst opp til kosmiske dimensjoner?

I dag legger norske forskere fram resultater som kan avgjøre om denne oppdagelsen står eller faller.

Våren 2014 kom de overraskende resultatene fra radioteleskopet BICEP på Sydpolen: Forskere hadde studert den kosmiske bakgrunnsstrålingen, og funnet spor av gravitasjonsbølger fra universets første øyeblikk.

Nobelstemning i lufta

Funnet spredde tilsvarende sjokkbølger i fagmiljøene. Var dette mulig? Gravitasjonsbølger oppstår bare når tyngdefeltet er enormt, slik det var i de aller første tider. Da var universet på størrelse med et atom.

–Det var Nobelstemning i lufta, forteller Hans Kristian Eriksen, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo. Sammen med forskerne Ingunn Kathrine Wehus ved Jet Propulsion Laboratory (NASA), Per Lilje og Frode Hansen ved Universitetet i Oslo legger han fram resultatene fra romsonden Planck på konferansen med samme navn – Planck 2014 i Italia.

Nesten surrealistiske teorier om hvordan universet utvidet seg ufattelig raskt i løpet av en milliarddels milliarddels milliarddel av et milliondels sekund, ble bekreftet for første gang av BICEP-2. Blir det påstått.

Støv i Melkeveien

Ganske snart begynte imidlertid ryktene å summe: Var resultatene feil? BICEP-2 hadde sett hvordan radiobølgene som utgjør den kosmiske bakgrunnsstrålingen, svingte i bestemte retninger. De var polarisert.

Polariseringen tegnet store mønstre. Disse mønstrene tolket forskerne som sporene av gravitasjonsbølger, blåst opp og frosset inn i tiden da universet utvidet seg.

Problemet er bare at mønstrene kan ha en mye mer nærliggende og prosaisk forklaring. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen – radiobølgene – kan bli polarisert når de går gjennom støvet mellom stjernene i vår egen melkevei.

Så hva er fasiten? Blir det Nobelpris eller skuffelse? Forskerne har i månedsvis sett mot himmelen etter fasiten. De har sett mot den europeiske romsonden Planck.

Ser bakenfor støvet

Halvannen million kilometer fra jorda, langt bortenfor månen, henger den nå død og utbrent i sin bane. Men helt fram til 2013 rettet den radioantennen mot universets fjerneste egner, og målte den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Også den viktige polariseringen.

Nå, for første gang, publiserer Eriksen og hans kolleger resultatene fra de enorme mengdene data. De har tørket støv av dem. Kosmisk støv.

– Vi har laget det hittil mest detaljerte kartet som viser hvordan støvet polariserer radiobølgene i den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Dermed kan denne effekten trekkes fra, og vi kan se bakenfor støvet, forteller han.

– Dårlig nytt for BICEP-2

Med andre ord: Det Eriksen og kollegene hans har laget, er den fasiten som kan brukes for å felle den endelige dommen over funnene fra BICEP-2.

– Vi ser blant annet at det er støv i området der BICEP-2 har gjort målinger.  BICEP-forskerne trodde dette området var støvfritt. Dessuten ser vi at det er mye kraftigere polarisasjon fra støvet enn forskerne har trodd, forteller Eriksen.

Dette er dårlig nytt for BICEP-2, men det er ennå for tidlig å felle den endelige dommen, understreker han.

Støv med støy

– Nå skal forskerne i Planck-teamet og forskerne bak BICEP-2 samarbeide for å sjekke resultatene, sier Eriksen.

– Det vil trolig ta enda noen måneder. Vi har riktignok laget et kart som viser polariseringen når effekten av støvet er fjernet, men de sporene av gravitasjonsbølger som forskerne i BICEP-2 leter etter, er rundt ti ganger svakere enn det Planck klarer å måle, sier Eriksen.

Derfor må resultatene renses enda bedre, ikke bare for støv, men for støy. Kartleggingen har presset instrumentene på romsonden Planck til det ytterste, og enda litt lenger.

Rensing av data

– For å se polariseringen av radiobølgene, må vi trekke fra de mye kraftigere radiosignalene som oppstår som en slags radioglød i den tynne, svakt oppvarmede gassen mellom stjernene, sier Eriksen.

– Problemet er at denne sterkere termiske radiogløden lekker over i det polariserte signalet. Dessuten ble ikke instrumentene på Planck justert inn nøye nok før romsonden ble skutt opp, forteller han.

Dermed må data gjennom enda flere rensinger, som trolig er ferdige neste år. Heldigvis har Planck flere forskjellige instrumenter som kan kontrolleres mot hverandre. De kan også kontrolleres mot resultater fra andre radioteleskoper på bakken.

Alle vil vite sannheten

Det er mye prestisje og stor fallhøyde hvis de sensasjonelle funnene fra BICEP-2 viser seg å bokstavelig talt støve ned. Men Eriksen er ikke redd for at personlige ambisjoner skal farge sluttresultatet.

– Samarbeidet mellom de rundt 200 forskerne tilknyttet Planck og forskerne bak BICEP-2 sikrer mot dette, sier han.

– Dessuten, hvis noen ble fristet til å skjønnmale resultatene, ville andre forskere oppdage det ganske raskt. Flere vil sjekke disse resultatene. Forskerne bak BICEP-2 er like interesserte i å få vite sannheten en gang for alle, og ikke tvære ut usikkerheten, sier Eriksen.

Lenker

Nettsidene til Planck-sonden, fra ESA

Nettsidene til BICEP2-instrumentet på Sydpolen, fra Harvard University

Mindfulness er et uttrykk som er blitt godt kjent. Metoden, som stammer fra buddhismen, kan angivelig gi deg muligheten til å løse psykiske problemer på egen hånd.

Nyere forskning fra Sverige tyder nå på at mindfulness ikke bare virker mot depressjon og angst, men kan være like effektiv som vanlig behandling.

Endre tenkemåten

Vanlig behandling i denne sammenhengen er kognitiv adferdsterapi. Terapien går ut på endre å pasientenes tenkemåte, slik at de kan erstatte skadelige tanker med tanker som er mer mestringsorienterte.  

Mindfulness, på sin side, oppfordrer til å observere følelsene på en nøytal måte. Når man er bevisst på hvordan man har det, vil man kunne styre reaksjonene sine på det som skjer rundt seg.

Begge behandlingene sies å ha effekt mot både depresjon og angst. Svenske forskere ønsket derfor å se hvilken behandling som hadde størst effekt. Resultatene fra studien ble nylig publisert i British Journal of Psychiatry.

Stødig nedgang

I forsøket ble 215 pasienter med depresjon eller angst enten fordelt i grupper på ti som deltok pågruppetimer med mindfulness, eller de fikk individuell behandling med kognitiv adferdsterapi.  

Alle deltakerne fikk også i oppgave å gjennomføre et eget treningsprogram, og senere føre inn treningen i en egen dagbok. Behandlingen varte i åtte uker.

Før og etter behandlingen svarte alle deltakerne på undersøkelser hvor de vurderte hvor alvorlig de selv opplevde depresjonen eller angsten.

Alternativ til individuell behandling

I løpet av behandlingen kunne samtlige melde om redusert angst og depresjon, uavhengig av hvilken behandling de hadde fått.

– Studien indikerer at gruppebehandling med mindfulness, utført av sertifiserte instruktører i primærhelsetjenesten, er en like effektiv behandling som det individuell kognitiv adferdsterapi er mot depresjon og angst, sier Jan Sundquist i en pressemelding. Sundquist er hovedfortfatteren bak studien.

Sundquist trekker fram at mindfulness kan være verdt å overveie som et alternativ, særlig der man ikke har mulighet til å tilby alle pasienter individuell behandling.

Referanse:

Sundquist, J. (et al) Mindfulness group therapy in primary care patients with depression, anxiety and stress and adjustment disorders: randomised controlled trial. British Journal of Psychiatry (2014)