Veide du lite da du ble født? Da tyder en ny studie på at du kan ha godt av å faste en gang iblant.

Studien er nylig publisert i tidsskriftet Diabetologica.

– Forskningen vår viser at det kan være bra å faste. Særlig mennesker med lav fødselsvekt ser ut til å få en helsemessig fordel av å redusere energiinntaket i en periode, sier Allan Vaag, som er professor og overlege ved Institutt for klinisk medisin ved det danske Rigshospitalet.

Ned med fett og insulin

Allan Vaag og kollegene hans har undersøkte stoffskiftet til 39 voksne menn ved faste i 36 timer. Halvparten av dem veide under 2500 gram da de ble født.

Mens mennene fastet, målte forskerne blodsukker, insulinfølsomhet og mengden fett i blodet.

De som hadde lav fødselsvekt, fikk redusert insulin- og fettinnhold. De senket også energiforbruket.

Tilpasset til sult

– Denne effekten kan skyldes biologisk tilpassing i fosterstadiet, slik at personen tåler bedre å sulte resten av livet. Faktisk er det da helsemessige fordeler ved å faste, sier

Vaag.

I sulteperioder kan det altså være en fordel å være født underernært, fordi du har et stoffskifte som er tilpasset et lavt matinntak.

Små nyfødte sparer

De nye resultatene stemmer overens med en teori som er formulert av to britiske forskere, Nick Hales og David Barker, publisert i 1992.

Hypotesen er:

Menneskets fysiologi er fleksibelt i begynnelsen av livet. Et fosters vekst er bestemt av gener, men også regulert av næringen som kommer fra moren.

Hvis moren får for lite næring, blir fosteret egnet til å overleve i perioder uten mye mat. Til gjengjeld er personen dårligere tilpasset å spise for mye, og har derfor høyere risiko for å få type 2-diabetes.

Tåler ikke å storspise

Danske befolkningsundersøkelser har vist at lav fødselsvekt øker risikoen for blant annet fedme, type 2-diabetes og hjerte- og kar-sykdommer. Men Allan Vaag og kollegene er blant de første som undersøker dette eksperimentelt.

Forskerne har tidligere funnet ut at voksne menn som veide for lite ved fødselen, får større problemer når de spiser mye. Disse personene har risiko for økt sult resten av livet, fordi de ikke produserer nok av metthetshormonet leptin. Vaag mener den nye studien stemmer godt med de tidligere resultatene.

Han tror også at funnene kan forklare den ekstreme stigningen av type 2-diabetes for eksempel India og Brasil. Folk i disse landene ble ofte født av fattige foreldre. Derfor har de fått et stoffskifte som er tilpasset sult.

Når velstanden stiger, risikerer de å spise mer enn stoffskiftet deres er skapt til.

Gir fleksibelt stoffskifte

Vaags nye forsøk viser at fettinnholdet i blodet faller etter en kort fasteperiode. Men forskerne ikke har undersøkt hva som skjer når testdeltakerne begynner å spise normalt igjen.

Professor Bjørn Richelsen forsker på fedme og stoffskifte ved Aarhus Universitet.

Han mener faste kan være helsefremmende for noen:

– Hos personer med ekstra energidepoter kan det være en god idé å faste i timer eller dager. Eldre mennesker, gravide, barn og undervektige bør ikke faste, sier Richelsen.

Når vi ikke spiser, tærer kroppen på energidepotene. Det innebærer at vi forbrenner kalorier fra fett.

– Kroppen blir flinkere til å skifte mellom forbrenning av karbohydrat og fett ved fasting. Det er sunt. Hvis man har et ufleksibelt stoffskifte, har man høyere risiko for type 2-diabetes og hjerte- og kar-sykdommer, sier Richelsen.

Ingen bevis for vekttap

Men hva skjer når vi begynner å spise normalt igjen?

– Det er ingenting som tyder på at vi går verken opp eller ned i vekt, sier professoren.

– Og man bør ikke faste i lengre perioder, for da begynner kroppen å tære på viktige proteinstoffer fra muskler og annet vev, legger han til.

Referanse:

Jørgensen SW m. fl.: Metabolic response to 36 hours of fasting in young men born small vs appropriate for gestational age, Diabetologia (2014) (sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Misteltein er en vintergrønn, tett og gjerne rund busk som vokser i toppen av trekronene til blant annet lind, lønn, rogn, eple og pære.

Den har ikke eget rotsystem, men er en halvparasitt. Det vil si at den suger til seg vann og næring fra vertstreet, samtidig som den selv har fotosyntese. Arten spres fra tre til tre ved hjelp av fugler som spiser frukten.

I europeisk mytologi har misteltein hatt en viktig posisjon, som strekker seg tilbake til oldtiden. De gamle grekerne, romerne, kelterne og germanerne så alle på misteltein som en hellig plante med spesielle egenskaper.

I den norrøne mytologien er arten knyttet til guden Balders død. Alle treslag hadde lovet at de ikke skulle skade Balder, men den vesle busken i trekronene ble glemt. Halvjotnen Loke benyttet seg av denne forglemmelsen, og lurte Balders blinde halvbror Hødd til å drepe guden med en pil av misteltein.

I Norge er mistelteinen i hovedsak utbredt på begge sider av Oslofjorden, men du kan finne spredte forekomster langs Sørlandskysten, og vestover mot Rogaland.

Arten var den første planten i Norge som ble fredet – det skjedde allerede i 1956. I 1976 ble også alle trær med misteltein i kronen automatisk fredet.

Mistelteinen er i Norsk rødliste for arter 2010 vurdert til å ha en livskraftig bestand i Norge.

Sprechen Sie Deutsch? Eller er du som nordmenn flest, lite interessert i å snakke tysk? Tyskland er vår nest største handelspartner, og tyskkunnskaper er etterspurt blant norske bedrifter. 14 prosent ønsker seg ansatte som kan bruke det germanske språket.

Men det er spansk som er det mest populære fremmedspråket i skolen. Den kompetansen som tusenvis av ungdommer akkurat nå svetter over skolebøkene for å tilegne seg, vil bare fire prosent av bedriftene ha.

Det viser en spørreundersøkelse i næringslivet som kom tidligere i år. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ga forskningsinstituttet NIFU i oppdrag å gjøre en representativ undersøkelse blant sine medlemmer.

– Færre bør velge spansk

Samtidig tror sju av ti ungdomsskoleelever at de kan få bruk for spansken i en framtidig jobb, ifølge en doktoravhandling forskning.no nylig skrev om.

– Det er overraskende, sier direktør for kompetanseavdelingen i NHO, Are Turmo.

– For oss i næringslivet er det bra at de velger ut fra hvilket språk de kan få bruk for i arbeidslivet. Men da må de bli realitetsorienterte om hva som faktisk er behovet. Spriket mellom oppfatningen til elevene og bedriftsledernes behov gir grunn til ettertanke.

– Velger elevene feil fremmedspråk?

– De velger i hvert fall ikke det språket som norske bedrifter trenger mest. Vi ønsker at flere skal velge tysk, og at noen færre skal velge spansk.

Taper på tungekrøll

En undersøkelse fra 2007 viste at import- og eksportbedrifter mener de har gått glipp av kontrakter, opplevd feilleveranser og fornærmet samarbeidspartnere på grunn av språkproblemer.

Det er ikke bare mangelen på språk som er problemet. Bommertene kan like gjerne skyldes at de ansatte ikke vet hvordan de skal te seg i tråd med et annet lands skikker.

Men det er nok av eksempler på at tunga slår krøll på seg, også når vi snakker engelsk. Nordmenn blir overkjørte i internasjonale møter fordi vi stotrer oss fram.

– Vi tror vi er flinke, men altfor få har gode nok kunnskaper i engelsk til å kunne klare seg i jobbsammenheng, sier Glenn Ole Hellekjær, som sto bak undersøkelsen. Han er professor i engelsk fagdidaktikk ved Universitetet i Oslo.

I bedriftene som handler med utlandet er etterspørselen etter fremmedspråk høyere, og spansk kommer ikke fullt så langt bak tysk. 35 prosent av eksportbedriftene, de fleste produserte varer, ønsket seg mer tysk. 22 prosent ville gjerne øke spanskkompetansen. Det er likevel flest som vil ha bedre engelskkunnskaper, halvparten svarer dette.

Spør ikke etter språk

Hellekjær fant et gap mellom bruk av språk og etterspørsel i næringslivet. Til daglig går fagpraten stort sett på norsk og engelsk, men mange drømmer om språklig mangfold.

Likevel blir språkkunnskaper nedprioritert ved ansettelser. Når NHO spør bedriftene om hvor stor betydning ulike ferdigheter har ved en ansettelse, havner fremmedspråk mellom ”liten betydning” og ”en viss betydning”. IKT-ferdigheter, markedsforståelse – det meste sees som viktigere enn språk.

Andre fremmedspråk enn engelsk blir svært sjelden nevnt i utlysningstekster, viser en undersøkelse i alle sektorer fra 2012. Hellekjærs studie av departementene viser at selv om 90 prosent av de ansatte bruker fremmedspråk, nevnes språk bare i 30 prosent av annonsene.

Redd for å skremme jobbsøkere

NHO foreslår noen mulige forklaringer:

– I en utlysningstekst kan du bare ta med det viktigste, og kompetanse i fremmedspråk er nok ikke det viktigste for bedriftene, sier Are Turmo.

– Hvis du lager utlysningsteksten for snever, vil du dessuten ekskludere mange søkere. Du tror kanskje at den kompetansen ikke finnes, legger han til.

– Kan bedriftene dermed skylde seg selv om de ikke får den språkkompetansen de sier at de trenger?

– Jeg tror heller det er riktig å si at de er nødt til å prioritere i utlysningsteksten, i kombinasjon med at de kanskje er redde for at kompetansen er vanskelig å få tak i. Men vi oppfordrer bedriftene til å spørre etter språk dersom de har behov for det.

– Først tenkte jeg at de kunne ha det så godt, sier Hellekjær.

– Men jeg forstår at det blir en ond sirkel. Etterlyser de ikke språkkompetanse, får de den heller ikke. Og hvis de vet at de ikke får denne typen søkere, lar de være å spørre etter dem. Men det ville ikke kostet mye å skrive at språkkunnskaper er en fordel. Det sender et tydelig signal.

Vil ha språkmektige ingeniører

Et fåtall av de ansatte har språkutdanning ut over videregående skole, viser næringslivsundersøkelsen fra 2007. Det er ofte nødvendig for å lære språket skikkelig. En annen mulighet er å dra utenlands for å studere.

Turmo i NHO øyner et lite håp, for nå har interessen for tysk kanskje snudd. De er fremdeles få, men etter en kraftig nedgang har det de siste årene vært en forsiktig økning i antallet norske studenter i Tyskland.

– Bedriftene trenger dobbeltkompetansen – ingeniører og økonomer som også kan språk. Kompetansen deres må ligge i kjernen av det bedriftene driver med, sier han.

– Er det ikke bruk for filologer?

– Noen bedrifter har ressurser til å ha ansatte som kan jobbe spesielt med språk og kulturforståelse, men det gjelder nok ikke så mange.

Ikke bare næringsliv

Arbeidslivet er riktignok ikke bare det private næringslivet. Det er mange typer arbeidsplasser der behovet ikke er kartlagt, som skoler, reiseliv eller helsevesen.

I departementene er fransk det mest etterspurte språket etter engelsk, fulgt av tysk og spansk. Men det er ifølge de ansatte selv, som svarer på om de tror det vil være nyttig. Hele 19 prosent mente de kunne hatt bruk for spansk i jobben, ifølge undersøkelsen fra 2010.

Professor Hellekjær innser at arbeidsmarkedet er heller trangt for spanskkyndige i næringslivet. Men han tror at reiseliv og andre arbeidsplasser kan være aktuelle.

Han mener fremmedspråk er kunnskap som ofte tas for gitt. Engelsk kan jo alle, og de andre språkene er bare en bonus. Det er ikke noe ingeniører eller økonomer setter av tid for å lære seg.

LIkevel, noe er muligens i ferd med å skje. Etter mange års nedgang, velger flere igjen språk i skolen.

En dannet befolkning

Hva skal vi egentlig med fremmedspråkene næringslivet ikke er interessert i?

Ingen har spurt elevene i ettertid om de har hatt nytte eller glede av språket i andre sammenhenger i livet.

Debora Carrai ved Universitetet i Oslo sto bak undersøkelsen om språkelevenes motivasjon, og synes det er bra at mange av språkelevene tenker på jobbmuligheter. Men hun er lei av at det bare er jobbfokus for språkfagene.

– Vi tenker for mye på hva som er nyttig økonomisk, og for lite på det som har dannelsesverdi, sier hun.

Det at spanskelever vil bruke språket på ferie er også viktig, ifølge Carrai. For det første lærer de språket godt, dessuten treffer de mennesker fra de spansktalende landene.

Sliter for å overbevise

– Det er gode argumenter for at språk bidrar til dannelse. Men dannelse er ikke så lett å måle, sier Glenn Ole Hellekjær.

En undersøkelse som tok for seg blant annet det lite målbare læreplanmålet ”interkulturell kompetanse” argumenterte med at et økt fokus på helhetlig kunnskap, en flerspråklig befolkning og tilbud om flere fremmedspråk kan føre til en jevnere balanse mellom nytte og dannelse i framtida.

Kulturkunnskaper og kommunikasjon på tvers av landene blir stadig viktigere i Europa, hevder Carrai.

– Språk er et middel for å forstå sin egen kulturelle identitet i sammenligning med andre levemåter og kulturer, sier hun.

EU-kommisjonen har uttalt at europeere bør kunne tre språk, morsmål og to andre.

– Språkfag har lav status

I de fleste europeiske land er det obligatorisk å lære to fremmedspråk i løpet av grunnskolen. I Norge er det andre fremmedspråket valgfag på ungdomsskolen.

Det virker som om språkfagene oftere enn andre fag i Norge må rettferdiggjøre sin eksistens, mener Hellekjær.

Dette handler om fagenes ulike status, hevder han.

– Det er mange fag man vil ha store problemer med å definere behovet for i arbeidslivet, sier han.

– Men hvem spør om hvor mange prosent som har bruk for matte?

Referanser:

Solberg, E. m.fl.: Kompetansebarometer for NHO-bedriftene. NIFU Arbeidsnotat 7/2014.

Carrai, D.: Fremmedspråk på ungdomstrinnet. En analyse av motivasjon og andre faktorer involvert i elevenes fagvalg og tilfredshet med faget. Doktoravhandling, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, 2014.

Hellekjær, G.O:

• Is Anglophone Complacency a Virtue of Necessity?: The Gap Between the Need for and Supply of Occupational Second Foreign Language Skills in Norwegian Business and Government, Scandinavian Journal of Educational Research, online 12. juni 2014.
• Språkmakt og avmakt: Bruk av og behov for fremmedspråk i statsforvaltningen. Fremmedspråksenteret, Fokus på språk nr. 25, september 2010.
• Fremmedspråk i norsk næringsliv – engelsk er ikke nok! Fremmedspråksenteret, Fokus på språk nr. 3, september 2007.

Vold, E.T. og Doetjes, G.: Fremmedspråk i norsk arbeidsliv: Gapet mellom behov og etterspørsel. Acta Didactica Norge, vol.6, nr.1, 2012.

I disse dager går villreinbrunsten mot slutten i den norske fjellheimen. Hele våren og sommeren har villreinbukkene spist seg opp for å takle disse ukene.

En villreinparring varer i gjennomsnitt ni sekunder. Brunsten er like fullt en så krevende affære, at du trenger flere centimeter fett godt lagra på ryggtavla for å komme deg velberget gjennom.

– Kampene mellom bukkene kan være skikkelig harde, og mange blir skadet. Jeg har også funnet bukker som hekter gevirene sammen slik at begge har dødd, forklarer villreinforsker Olav Strand ved Norsk institutt for naturforsknin.

Det finnes også eksempler på at den ene bukken har klart å brekke nakken på den andre ved slike sammenhektinger.

Mister gode gener

Det er likevel ganske nytt at de største bukkene nå får anledning til å knekke nakken på hverandre i lidenskapens hete.

På 1980-tallet ble nemlig nær sagt alle de utvokste bukkene skutt under jakta, og fikk dermed ikke anledning til å delta i parringa.

– På den tiden var det ingen målrettet avskyting fordelt på kjønn og alder. Det gjorde at det ble skutt uforholdsmessig mange bukker, forteller Strand.

Villreinbrunst i Forolhogna. Filma av villreinforsker ved NINA Olav Strand i september 2014.

På det verste var under fem prosent av alle villreinbukkene over to år, noe som fort får flere negative effekter på bestanden.

– Når alle de største og sterkeste bukkene ble skutt før brunsten, er det rimelig å anta at villreinstammen mistet mange gode gener som burde ha blitt ført videre, forklarer villreinforskeren.

Han legger til at simlene også kommer seinere i brunst når det ikke er store bukker i flokken. Dette gjør igjen at kalvene blir født seinere på året, og dermed får kortere tid å vokse på før vinteren kommer.

Heldigvis så forvaltningen hva som var i ferd med å skje før konsekvensene for villreinstammen ble for store. Målrettet avskyting ble iverksatt, og gradvis vokste tallet på storbukker.

Hver høst etter jakta drar forskerne til fjells med teleskopkikkert for å telle opp reinen – fordelt på kjønn og alder.

– I dag består omkring en fjerdedel av villreinstammen av bukker over to år, noe som er gode tall.

Slutter å spise

Storbukkene vil imidlertid ikke være store så mye lengre. De mest aktive brunstbukkene slutter nemlig helt å ta til seg føde under brunsten.

Det er ikke bare kampene med de andre bukkene som tar energi, det krever også sitt å passe på simlene. Bukkene prøver ofte å lage seg et harem av simler, noe sistnevnte ikke liker siden det begrenser hvor de kan beite. Bukkene bruker derfor en god del tid på å gjete simler som prøver å stikke av.

Simlene er heller ikke særlig interessert i bukkene før de selv kommer i brunst, og det forekommer derfor også en god del voldtektsforsøk.

Ved slutten av parringstiden er brunstbukken helt avmagret etter opptil tre uker nesten uten mat. De har levd helt og holdent på fettreservene de lagret om våren og sommeren.

– Etter brunsten mister bukkene gevirene sine. Simlene derimot har enda gevir, noe de bruker til å jage vekk bukkene fra matressursene som blir stadig mer begrenset ut over vinteren, sier Strand.

Han forklarer at eldre bukker av og til dør i etterkant av brunsten – siden de ikke har klart å legge på seg nok i løpet av sommeren, til å tåle avmagringa under parringa.

Starter oppfeitinga så snart snøen smelter

Når vårsolen smelter vekk snøen er derfor de skranglete bukkene ivrige etter å få i seg de mest proteinrike plantene – som dvergbjørk, vierskudd og urter.

Allerede da er de i gang med å feite seg opp til høstens ni sekunder lange hyrdestund.

Vi går rett på sak: Hvordan ligger 2014 an på statistikken over global temperatur, etter at 9 måneder er unnagjort?

- NOAA: 1 (delt med 1998) 

- GISS: 3

- UAH: 3

- RSS: 7

- Værballonger: 3

Rent plasseringsmessig er det et visst sprik, ja.

Satellittene begynte å målte høsten 1978, og hvis vi ser på trenden for årets 9 første måneder siden 1979, så er den 0,13 grader pr tiår både for UAH og RSS i nedre troposfære. Til sammenlikning er trenden i bakkemålingene hos NOAA for akkurat samme periode (siden 1979) 0,14 grader pr tiår. 

Måleserien fra værballongene i midtre troposfære går 57 år tilbake. Trenden i målingene for de 9 første månedene siden den gang er 0,15 grader pr tiår.

Trenden i bakkemålingene siden starten i 1880 (NOAA) er for øvrig 0,66 grader pr hundreår.  

Reanalysene kommer!

I kommentarfeltet på forrige blogg ble det litt diskusjon om bakkemålinger vs satellittmålinger, osv. Jeg skrev der at det trolig vil være en meteorologisk reanalyse som etter hvert kommer til å overta som det ledende estimatet for global temperatur. I en reanalyse så beregner man verdier mellom temperaturobservasjoner (i rom og tid) med bruk av værmodellen, i lys av værsituasjonen og målinger av lufttrykk og iskant (etter 1979). 

Man mener nå at reanalysene begynner å bli ganske gode, og da særlig for primære observasjonsvariabler som temperatur og lufttrykk. Når det gjelder variabler som i liten grad observeres direkte (slik som varmefluks), så er kvaliteten noe mer tvilsom.

Det kan kjøres reanalyser ganske langt bakover i tid, men usikkerheten blir selvsagt større jo færre målepunkter man har. Før 1979 er det dessuten stor usikkerhet både om hvor iskanten var, og havtemperaturen i områder uten skipstrafikk. Men etter de operative værsatellittenes inntog i 1979 har man fått vesentlig bedre kontroll på isdekket og havtemperaturen. 

En av de viktigste reanalysene, “ERA-Interim” fra det europeiske værsenteret ECMWF, starter derfor i 1979. Og fra denne kan man så beregne et estimat for global temperatur. Her er verdiene for globalt temperatur-anomali fra ERA-Interim siden 1998, sammenliknet med gjengangerne GISS, Hadley og NOAA NCDC (plasseringen er angitt i parentes). Tabellen er hentet fra ECMWF Newsletter tidligere i år:   

I følge ERA Interim er altså 2005 det varmeste året hittil, fulgt av 2010 og 2006.�

Det pågår nå et stort arbeid ved ECMWF for å gjøre en konsistent reanalyse for hele det tyvende århundre. Vi får vente og se hvor mye resultatet der kommer til å avvike fra de “klassiske” seriene for global temperatur.   

Siste 365 døgn

Mens vi snakker om reanalyser: NOAA meldte nylig at 12-måneders perioden t.o.m. september er den varmeste de har registrert i sin globale statistikk. Og hvor har varmen vært mest merkbar? Det ser man i NOAAs egen oppdaterte reanalyse av temperaturen for de siste 365 døgn, her t.o.m. 21. oktober:  

Vi ser at det har vært varmt nord i Stillehavet og kaldt inne på den amerikanske og kanadiske prærien.   

ENSO-nytt

El Ninjo eller ikke? Modellene er fortsatt ikke enige. ECMWF og NOAA synes å tro på en liten El Ninjo, mens modellprognosene fra ESSIC ICM og UK Met Office er mer skeptiske. Sikkert er det at indeksen Nino3.4 nå har passert grenseverdien på +0,5. Så får vi se hvor lenge den blir værende der:   

Håper på en god debatt her i kommentarfeltet.�

God helg.