Botox mot kreft

Botox-behandling på kreftsvulster i magen på mus er testet ut av forskere på NTNU i Trondheim, og nervegiftstoffet viste seg å ha enorm effekt. Kreftsvulstene skrumpet nesten helt inn.

Nå skal det forskes på hva botox kan gjøre for kreftpasienter i framtiden.

Tester ut på mennesker

De lovende resultatene fra studien med forsøk på mus har ført til oppstart av en klinisk studie for pasienter med magekreft i Norge.

– Vi har fått godkjent et pilotprosjekt hvor botox-behandling skal testes ut på pasienter som har magekreft, men som ikke kan opereres og hvor all annen behandling er utprøvd uten effekt, sier Gøran T. Andersen, lege i gastrokirurgi på St. Olavs Hospital.

I dette prosjektet skal botox injisereres i og rundt svulsten i magesekken ved hjelp av gastroskopi.

Ti pilotpasienter

Det er også en del tilleggskriterier som må være oppfylt for å være med i dette pilotprosjektet. Blant annet må kreftsvulsten være målbar på røntgen slik at effekten av botox-behandlingen kan evalueres med ny røntgenundersøkelse noen uker etter behandlingsforsøket.

– Det er en utfordring å finne pasienter som oppfyller kriteriene i denne studien, sier Andersen.

Pilotstudien er godkjent med tanke på ti pasienter, og vil gjennomføres ved gastrokirurgisk avdeling på St. Olavs Hospital i samarbeid med kreftavdelingen ved samme sykehus.

Hvordan fungerer botox?

Nervesystemet spiller en avgjørende rolle i styringen av mange organer. Forskere har nå funnet ut at vagusnerven bidrar til utviklingen av magesvulster.

Vagusnerven sender signaler til andre nerver, blant annet til nerver knyttet til kreftstamceller. Nervesignalene fungerer som næring for kreftstamcellene.

Ved å stoppe nerveimpulsene som sendes til svulsten, stoppes også utviklingen av svulsten. Nervegiften botox er en av metodene som forskerne har testet ut for å hemme nervene og stanse nervesignalene. Botox-metoden har vist seg svært effektiv.

Dette kommer fram i en ny studie publisert i Science Translational Medicine i går.

– Denne studien viser at nervene kontrollerer kreftstamceller, sier professor Duan Chen som har vært med på studien.

– Vi fant at ved å lamme nervene, blir stamcellene i kreftsvulsten undertrykt. Dette kan brukes både i kreftbehandling og kreftforebygging, sier Chen.

Effektive metoder

Forskerne forsøkte fire ulike metoder for å bryte forbindelsen mellom nerver og kreftsvulst:

  • kirurgisk ved å kutte den gastriske vagusnerven (vagotomi)
  • ved lokal injeksjon av botox for å blokkere frigjøring av nevrotransmitter fra vagusnerven
  • ved å gi et medikament for å blokkere reseptoren av nevrotransmitteren
  • ved å slå av reseptor-genet.

– Vi fant ut at effekten var svært god, spesielt med lokal vagotomi og ved å injisere botox. Det overrasket oss, sier Chen.

Nesten ingen bivirkninger

– Vi tror at denne behandlingen er god fordi den kan brukes lokalt, og er rettet mot kreftstamceller. Botox kan injiseres gjennom gastroskopi, og det krever bare noen timers sykehusopphold for pasienten, sier Chen.

Han legger til at prosedyren også er mindre giftig enn de fleste andre kreftbehandlinger, den er rimeligere og har nesten ingen bivirkninger.

Botox-behandling kan være en tilleggsbehandling for pasienter som har uhelbredelig magekreft, eller for pasienter som har fått cellegift, men ikke lenger reagerer på slik behandling.

Det kan også vurderes hos pasienter som ikke tåler cellegift, eller hos pasienter som ikke ønsker cellegiftbehandling. 

Prøves ut på flere kreftformer

Forskerne ser også muligheter for å prøve denne metoden på andre kreftformer, som kreft i prostata, bukspyttkjertel og endetarm.

Det er forskere fra NTNU, Columbia University og MIT, sammen med forskere fra Japan og Tyskland, som er involvert i forskningen om botox-behandling på kreftsvulster.

Arbeidet er støttet med tilskudd fra Forskningsrådet Norge, Fellesprogrammet ved NTNU medisinske fakultet og St. Olavs Hospital, og det amerikanske National Institutes of Health.

Referanse: 

Duan Chen m.fl: Denervation suppresses gastric tumorigenesis. Science Translational Medicine. August 2014 DOI: 10.1126/scitranslmed.3009569

Bruker ultralyd for å finne feil i barnehjertet

Selv om hjertet er skadet, pumper det videre. Så godt det kan. Så lenge det kan. Så hardt det kan. Inntil det ikke klarer mer.

Et skadet hjerte prøver hele tiden å kompensere gjennom at de sterke og friske delene gjør jobben for den svake delen. Men det koster.

Til tross for at hjertet slår, kan det lille nyfødte nurket være slapp og blå i ansiktet.

Selv jobben med å drikke melk fra mor, kan bli for tung.

Ultralyd er legens nye stetoskop

Så står legen der og skal finne ut hvorfor. Ultralyd er legens nye stetoskop, og gir på en ublodig måte godt innsyn i hvordan hjertet fungerer.

Men det er fortsatt mye som er vanskelig å oppdage, og det kan være utfordrende å finne årsaken til at hjertet til slutt svikter.

For legen kan det være avgjørende å finne ut hvordan blodet strømmer gjennom hjerte; hvilke svinger det tar, med hvilket trykk og med hvilke virvler.

Frem til nå har det ikke vært noen avbildningsteknikk som er egnet for undersøkelse av detaljerte blodstrømmønstre i hjertet hos foster, nyfødte eller barn.

– Vi håper at ultralydbildene på sikt kan bidra til en mer nyansert klinisk diagnose, sier Lasse Løvstakken, stjerneforsker og førsteamanuensis innen medisinsk avbildning ved NTNU.

Kan oppdage feil tidligere

Med Løvstakkens nye ultralydteknologi er det forhåpninger om at leger kan oppdage hjertefeil på en enklere og sikrere måte. Det gjør han gjennom å avbilde blodstrømmen i hjertet på en mye mer nøyaktig måte.

Bildene på skjermen forteller Lasse Løvstakken og Siri Ann Nyrnes hvordan det står til med det bittelille barnehjertet.

Løvstakken har rett og slett laget et værvarsel for hjertet. Det er i hvert fall sånn det ser ut.

Med dagens ultralydteknologi er blodstrømmen markert med ulike farger, og bildene krever tolkning. Med Løvstakkens nye teknologi er blodstrømmen markert med streker, slik at man ser tydelig ser hvordan blodet strømmer.

Lett å tolke ultralydbildene

Teknologien er testet på nyfødte. Nå skal den testes på voksne.

Og bildene er lette å forstå. Selv folk uten medisinsk bakgrunn kan se hvordan blodet strømmer gjennom hjertet, i hvilken retning, og med hvilke virvler.

– Det har stor betydning at det er lett å tolke ultralydbildene. Jo mer opplagt det er, desto bedre er muligheten for korrekt diagnose, sier Løvstakken. 

– Den nye teknologien kan ha spesielt stor betydning for barn ettersom medfødte hjertefeil ofte kommer til uttrykk i endret blodstrøm.

Nå skal Løvstakken forbedre ultralydteknologien ytterligere. Han jobber med å lage 3D-bilder av hvordan blodet strømmer i hjertet.

Han skal også tallfeste blodstrømmens egenskaper slik at legene får ut tall som viser avvik. Da kan legene lettere avgjøre om noe er feil, og hvor store feil det er.

Alvorlig å få feil diagnose

Siri Ann Nyrnes, overlege i barnekardiologi ved St. Olavs hospital, jobber sammen med Løvstakken i hans prosjekt om nyfødte og barn.

– Det er helt klart svært viktig å stille rett diagnose hos en nyfødt med medfødt hjertefeil. Forsking har vist at majoriteten av diagnostiske feil hos disse barna kan føre til alvorlige hendelser. Bedre fremstilling av blodstrøm vil kunne gjøre det lettere å stille rett diagnose, og dermed i ytterste konsekvens redde liv. Denne sammenhengen må selvsagt undersøkes nærmere før vi kan konkludere, sier Nyrnes.

I Løvstakkens nye avbildningsteknologi er det utviklet en egen dataopptaksmetode, spesifikk signalbehandling for å måle blodstrømshastigheter og en ny type visualisering av ultralyddata.

Slik gir bønn fornemmelse av guddommelig nærvær

Det dreier seg om bruksanvisninger i hvordan man skal be, forteller Laura Katrine Skinnebach, som har en doktorgrad fra institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.

Hun har undersøkt ritualene i 35 danske bønnebøker fra senmiddelalderen.

I middelalderen hadde man en forestilling om at bønner kunne gi en opplevelse av guddommelig nærvær, der himmel og jord smeltet sammen. Skinnebach har forsøkt å finne ut hvordan bønnene kan påvirke mennesker så voldsomt.

– Jeg har tatt utgangspunkt i at sansene spiller en stor rolle i bønnebøkene. Bønnene legger opp til at man bruker sansene aktivt for å få kontakt med Gud, sier Skinnebach.

Bønnene stammer fra en periode da Danmark var et katolsk land.

Smertefull bønn tok et år

Skinnebach forteller at hun ikke har testet så mange av anbefalingene.

Både fordi hun selv ikke er religiøs, noe som er en forutsetning for at bønnene vil virke. Og fordi de gamle ritualene ofte både smertefulle og omstendelige.

En av bønnene, som stammer fra en bønnebok fra begynnelsen av 1500-tallet, tar et helt år å utføre. Den begynner på årsdagen for at Jomfru Maria ifølge Bibelen fikk høre at hun skulle føde Guds sønn.

Du starter med å be 60 Ave Maria mens du tenker på den gleden Maria følte da hun mottok bebudelsen. På samme dag binder du en knute på en snor, kneler og sier bønnen «Ave Maria». Så langt virker det kanskje enkelt nok, men for hver dag skal du slå en ekstra knute og si «Ave Maria» for hver knute på snoren.

Det kan ta omkring halvannen time mot slutten av året. 

Etter et år skal du finne et maleri som viser erkeengelen Gabriel som forteller Jomfru Maria at hun skal føde Jesus-barnet.

Så skal du måle avstanden mellom Gabriels munn og Marias munn og lage et vokslys som har akkurat den lengden.

kirke, alter, ikon, maria, jomfru, kristendom

Du tenner lyset, kneler og sier «Ave Maria» helt til det er brent ned. Det skal du gjøre ni dager på rad.

Til slutt skal du si: «Å, Jomfru Maria, jeg ofrer deg disse utallige Ave Maria til lov, heder og ære, og dette lyset til lov, heder og ære, for den store gleden du fikk i hjertet da engelen Gabriel bebudet deg av du skulle føde Guds sønn, slik at Han ble menneske i ditt legeme».

Ritualene tiltaler mange sanser

Laura Katrine Skinnebach har analysert hvordan ritualene tiltaler menneskets forskjellige sanser.

Bønneritualene er satt sammen på en sofistikert måte som setter i sving føle-, smaks-, lukte-, syns- og hørselssansen, samt den kristne tankeverdenen, og kombinerer alt sammen på uventede måter.

– Ritualet med lyset blander symboler fra den religiøse tankeverdenen med kroppslige opplevelser. Til sammen bidrar det til at man holder fokuset på en begivenhet i Bibelen: at erkeengelen forteller Maria at hun er med barn.

– Ave Maria-ene og maleriet henviser spesifikt til passasjen i Bibelen. Og lyset symboliserer Gabriels ord til Maria. Via bønnen trenger man inn i det religiøse mysteriet.

– Alt sammen skal samtidig gjøres knelende – kanskje til og med på et kaldt kirkegulv – og det er fysisk anstrengende. Man bruker følesansen når man teller knutene på snoren. Og ved å gjenta bønnene bruker man hørselen, men faktisk også smakssansen. I middelalderen mente man nemlig at man brukte smakssansen når man snakket – man smakte på ordene, sier Skinnebach.

Kropp og sjel samarbeider

Underkastelsen og smerten ved å knele kan resultere i en opplevelse av at man er i nærheten av det guddommelige. 

Normalt ville man si at det er menneskets sjel som har kontakt med det guddommelige.

– Men her bruker man også kroppen og sanseapparatet. Når folk i senmiddelalderen utførte bønnene, var kroppen et bilde på det indre.

– Det er sinnet som har bestemt at kroppen skal utføre bestemte handlinger, men når handlingene blir utført, påvirker de sjelen. Så kropp og sjel hjelper hverandre med å løfte personen opp til det guddommelige, forteller Skinnebach.

Kan man trene seg opp til å se en musikk-tone?

Utradisjonelle kombinasjoner av sansene har også skapt interesse blant hjerneforskere. De forsøker å finne ut hva som foregår i hjernen når man opplever det samme fenomenet med flere sanser samtidig – såkalt synestesi eller sam-sanser.

Noen mennesker har evnen til både å høre og se en musikktone. De ser de tonen som en farge. Noen kan oppleve bokstaver og tall som farger. Slike personer kaller man for synestetikere. Forskerne diskuterer om slike evner er medfødte, eller om det er noe man kan lære.

De fleste nevropsykologer oppfatter synestesi som en medfødt tilstand. Mange antropologer oppfatter det derimot som et kulturelt fenomen man kan lære.

Laura Katrine Skinnebachs forskning kan tyde på at antropologene har rett. Den religiøse middelalderlitteraturen er full av beskrivelser av hvordan man får sansene til å smelte sammen under bønn.

Det krever at man øver – noe man gjorde når man fulgte instruksjonene bønnebøkene.

– Man forsøkte blant annet å skape «sansesprang», altså å forstå det samme budskapet gjennom forskjellige sanser. For eksempel kan du si en bønn samtidig med at du har den skrevet ned på en lapp du har sydd inn i klærne. Du kan kjenne lappen berøre kroppen.

– På den måten sørget middelalderens mennesker for at teksten ble oppfattet av både hørsel og følesansen. Fromheten ble på den måten noe som omfattet alle sansene, forteller Skinnebach.

Nevropsykolog: Tviler på at det var synestesi

Thomas Alrik Sørensen er psykolog og adjunkt ved institutt for kommunikasjon ved Aalborg universitet, hvor han forsker på synestesi. Han tror ikke man kan bevise at folk i middelalderen hadde synestetiske opplevelser. Det er ikke sikkert at de opplevde synestesi i nevropsykologisk forstand.

– Jeg vet ikke hvor mye disse fenomenene ligner synestesi. Selv om man snakker om å smake på ordene, betyr ikke det at smakssansen faktisk stimuleres. Det kan rett og slett bety en estetisk vurdering av ordene, sier Sørensen.

Han mener fenomenene kan forklares ved hjelp av sosialpsykologiske teorier. De sier at vi investerer riktig mye tid og energi i noe, så kommer det til slutt til å gi mening for oss.

– Sosialpsykologene Festinger og Carlsmith viste i 1959 at folk kan bindes mer og mer opp i en oppgave. Så fremfor å føle seg lurt fordi de bruker en masse tid på noe meningsløst, finner de opp forklaringer på at oppgaven var lærerik for dem, sier Sørensen.

Sydeuropeere følger anvisninger i dag

Uansett hvordan man forsøker å forklare det mystiske fenomenet, er det ingen tvil om at middelalderens fromme mennesker faktisk opplevde et eller annet. Det kan man fortsatt se i de katolske landene i Sør-Europa.

Der finnes det fortsatt slike religiøse tradisjoner. Det viser hvor sterkt bønneritualer kan påvirke mennesker. Laura Katrine Skinnebach forteller at hun på en reise til Roma selv fikk se dette.

– I Roma er det en trapp, Scala Sancta, som Jesus angivelig vandret oppover da han skulle dømmes av Pontius Pilatus. Det er en fromhetspraksis knyttet til den trappen: Man skal kravle på knærne opp de 28 marmortrinnene og si en bønn for hvert trinn.

Scala Sancta, jesus, kristendom, katolisisme

– Jeg møtte en mannlig katolikk som valgte å prioritere bønnene sine da han gikk opp. På det nederste trinnet sa han den minst viktige bønnen og på det øverste sa han den viktigste, forteller Skinnebach.

For mannen ble det en viktig opplevelse. På forhånd trodde ha ikke det ville være noe spesielt. Men underveis hadde han opplevelsen av å bli bevisst på prioritetene sine her i verden.

– Kombinasjonen av fysisk og psykisk utmattelse ga mening. Det gjør vondt og er veldig hardt å gå opp trappene på knærne, og samtidig er det psykisk hardt å vurdere hva som er viktigst for deg selv og andre. Mannen fikk orden på noen prioriteter i livet, forteller Skinnebach.

Ligner meditasjon

Ritualene fra middelalderen viser at vi mennesker kan få egne opplevelser og erfaringer hvis vi klarer å få sanser og tanker til å fungere sammen.

I de siste 20 årene har mange oppsøkt meditasjonskurs som forsøker å integrere kropp og tanke. De ligner senmiddelalderens bønneritualer, men uten det religiøse innholdet.

– Når du utfører middelalderbønnene, påvirkes sansene. Du venner kroppen til å innta stillinger som støtter den religiøse tanken: Du kneler eller legger deg flatt på magen. Du står med armene ut til siden som et kors. Og du sier eller hører ting som er religiøst viktige.

– Du fortsetter å gjenta kroppslige handlinger til de blir integrert i deg selv, slik at de blir en del av din fysikk og natur. Det er beslektet med yoga og meditasjon. Det handler om å få kropp og sjel til å fungere i fellesskap, sier Skinnebach.

Du må tro før det virker

Det ser altså ut til at vi også i dag kan få noe meningsfullt ut av å utføre ritualer som kombinerer tanker og sansinger.

Men kaster du deg over middelalderbønnene, må du være sterk i troen hvis det skal fungere. Det kan man også lese i bønnebøkene.

– Jeg tror bønnene kan virke også i dag, men det kommer an på hvem man er. For troende katolikker vil det ikke virke helt fremmed. Selv har jeg bare prøvd noen få ting i bønnebøkene, og siden jeg ikke er troende, virket de ikke. Uten et kristent hjerte har de ingen effekt, sier Skinnebach.

Referanse:

Skinnebach, Laura Katrine: ‘Devotion. Incorporating the Immutated Sensorium in Late Medieval Devotional Practice’. The Saturated Sensorium. Principles of Perception and Mediation in the Middle Ages.  Aarhus University Press.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Se kosmonauten kaste en satellitt ut i rommet

I motsetning til mange andre satellitter trengte den ikke rakettkraft for å komme i gang – håndkraft var nok.

22 minutter ut i mandagens spacewalk utenfor ISS kasta Oleg Artemyev den 10cm*10cm*10cm store og én kilo tunge satellitten ut i bane.

Seansen ble fotografert av medkosmonaut Alexander Skvortsov, og strømma direkte fra Artemyevs hjelmkamera til NASAs hjemmesider.

– Det er så vakkert, sier en av kosmonautene like før satellitten slippes om utsikten til jorda ifølge Space.com.

Teknologisk læringsprosess

Chasqui 1 er utstyrt med instrumenter som måler temperatur og trykk, og kamera som skal ta bilda av jorda både i synlig og infrarødt lys.

Prosjektet beskrives som en teknologisk læringsprosess for National University of Engineering i Lima, Peru.

Det nåværende mannskapet på ISS er en del av Ekspedisjon 40. I tillegg til Artemyev og Skvortsov huser ISS for tiden en annen kosmonaut, Max Suraev, NASA-astronautene Reid Wiseman og Steve Swanson, og ESA-astronaut Alexander Gerst.

– WebRTC ikke godt nok alene

WebRTC er en foreslått webstandard for sanntidskommunikasjon mellom nettlesere. Selv om spesifikasjonen fortsatt bare har status som et arbeidsutkast, støttes teknologien av flere nettlesere. Den brukes også webbaserte videokonferansetjenester som Google Hangsouts og norske Appear.in.

Microsoft støtter ikke WebRTC i Internet Explorer. Selskapet har uttalt at WebRTC er en god begynnelse på realiseringen av webbasert sanntidskommunikasjon uten bruk av plugins, men at spesifikasjonen har betydelige mangler. Selskapet kom i fjor sommer med et uoffisielt spesifikasjonsutkast som framstod som et alternativ til WebRTC.

Men i ettertid har man kommet fram til en ny tilnærming gjennom en egen arbeidsgruppe i W3C.

Sammen med selskapet Hookflash har representanter for Microsoft og Google forfattet et offisielt utkast til en spesifikasjon som adresserer i alle fall noen manglene Microsoft har påpekt. Spesifikasjonen har navnet Object RTC API for WebRTC, men kalles gjerne for ORTC. Arbeidet med denne har pågått en stund, og allerede i slutten av juni i år gjorde den ene av forfatterne, Justin Uberti fra Google, det klart at ORTC ikke vil erstatte WebRTC, men vil bli integrert som en del av WebRTC 1.1.

Men ikke alle er like klare på om dette er tilnærmingen man til slutt vil ende opp med. Blant disse er Doug Mahugh i Microsoft Open Technologies, som i et blogginnlegg om det nye spesifikasjonsutkastet for ORTC presenterer flere andre potensielle tilnærminger, men som uansett innebærer kompatibilitet med WebRTC 1.0.


I diagrammet viser forholdet mellom applikasjonen og objektene, og mellom hvert av de ulike objektene, i en tenkt JavaScript-applikasjon som utnytter ORTC API. Horisontale eller skråstilte piler angir data- eller medieflyten, mens vertikale piler angir samhandlingene via metoder og hendelser.

Noe av det viktigste som ORTC skal tilby, er avansert videofunksjonalitet som å tilby flere versjon av mediestrømmen, for eksempel med skalerbar videokoding eller simulcast.

– Dette er avanserte videoteknologier som har vist seg vanskelige å støtte med interoperabilitet innenfor SDP (Session Description Protocol) i WebRTC 1.0, skriver Mahugh. Han mener at det er langt enklere å ta i bruk disse teknologiene med et JavaScript objekt-API.

ORTC er ikke avhengig av SDP. I stedet fokuserer teknologien på objekter av typen «sender», «receiver» og «transport», som har både har «capabilities» som beskriver hva de er i stand til å gjøre, samt parametere som definerer hva de er konfigurert til å gjøre.

Utkastet til ORTC anses nå for å være såpass komplett at man om ikke lenge vil be om implementeringer, både på klient- og serversiden.

Det at Microsoft er en betydelig bidragsyter til ORTC API-et for WebRTC, kan vanskelig tolkes som annet enn at selskapet har til hensikt å støtte WebRTC. I praksis betyr dette at det bare er Apple med Safari som så langt ikke har vist noen offentlig interesse for WebRTC.

Politiet velger norsk biometri

Konsulentselskapet Steria skal levere en ny biometriløsning til politiet i Norge, melder selskapet i dag.

Avtalen innebærer en sentral biometriløsning for å registrere og identifisere asylsøkere og kriminelle, og den har en verdi på mellom 15 og 30 millioner kroner.

Det betyr at Steria skal levere et sentralt og søkbart register for innsamlet biometrisk data, og via denne vil norsk politi kunne blant annet lettere koble seg opp mot internasjonale databaser over DNA og fingeravtrykk. Steria har også tidligere levert innskanningsteknologi for fingeravtrykk for alle norske politistasjoner. Det nye registret vil kunne brukes av politiets fingeravtrykk-eksperter, og det skal bidra til å dramatisk redusere søketiden og dermed effektivisere hverdagen.

Siden hele den biometriske stastningen til Steria-gruppen ledes fra Oslo, har den nye avtalen stor betydning for den norske avdelingen av selskapet. Steria har fra før en tilsvarende kontrakt med det danske politiet, og nå kan produktene videreutvikles på hjemmebane.

Avtalen har også opsjoner på fremtidige tjenester som ansiktsgjenkjenning og tilknytning av bilder og fingeravtrykk i pass.

Biometriløsningen som skal leveres i denne omgang har en levetid på ti år.

HP med etterlengtet omsetningsvekst

HP leverte i går et kvartalsresultat som var bedre enn ventet. Ifølge CNBC har selskapet for første gang på tre år økt omsetningen, sammenlignet med samme kvartal året før. Ifølge TechCruch var dette likevel ikke nok til å glede aksjemarkedet. Kursen falt med nærmere 1 prosent etter børsens stengetid i går.

I forrige kvartal, som er det tredje i HPs regnskapsår og som endte den 31. juli, omsatte selskapet for 27,585 milliarder dollar. Det er opp 1 prosent fra samme kvartal i fjor.

Driftsresultatet endte på 4,9 milliarder dollar, noe selskapet opplyser at er en forbedring på 2,2 milliarder dollar sammenlignet med det forrige kvartalet. Det ga et nettoresultat før skatt på 1,313 milliarder dollar.

HP er fortsatt i en prosess med å trimme kostnadene og å rette blikket mer mot virksomheter med høyere margin. Men mye av omsetningsveksten i forrige kvartal skyldes at utviklingen i pc-markedet har snudd. HPs pc-virksomhet skal ha omsatt for 25,355 milliarder dollar, 12 prosent mer enn i samme kvartal i fjor. Selskapet skal ha økt pc-leveransene med 13 prosent, målt i antall enheter.

Også HPs Enterprise Group har økt omsetningen det siste året, men bare 20,506 milliarder dollar til 20,544 milliarder dollar.

Omsetningen i de øvrige virksomhetene, inkludert skrivere, programvare, finanstjenester og enterprise-jenester, har blitt redusert.

– Alt i alt er jeg veldig fornøyd med fremskrittene vi har gjort, sier HPs styreleder og toppsjef, Meg Whitman, i en pressemelding. Hun legger til at hennes tiltro til snuoperasjonen i selskapet har blitt styrket. Hun begrunner dette med hvordan virksomheten i selskapet gjør det, innovasjonstakten og tilbakemeldinger fra kunder og partnere.

HPs kvartalsrapporter er tilgjengelige her.

– Flere Chrome-utvidelser er ondsinnede

Nettleserutvidelser, det vil si en form for programvaresnutter som installeres direkte i nettleseren og som endrer eller utvider nettleserens funksjonalitet, er svært populære. Derfor har utvalget av utvidelser med årene blitt enormt, ikke minst til Firefox og Chrome.

Men bruken av slike utvider skjer ikke alltid uten risiko. Det skal forskere fra flere av universiteter i California fortelle om i dag under USENIX Security Symposium i San Diego. Men deres forskningsrapport er allerede tilgjengelig.

Forskerne har konsentrert seg om nettleserutvideler til Chrome og har ved hjelp av et dynamisk analysesystem, Hulk, analysert 48 332 utvidelser. Av disse var 47 940 på dette tidspunktet tilgjengelige via Chrome Web Store. De øvrige var tilgjengelige via en eller annen for form «sideloading», noe som i dette tilfellet vil si å installere utvidelser fra andre kilder enn Chrome Web Store.

Skjult funksjonalitet
Blant det Hulk gjør, er å servere utvidelsene det som kalles for HoneyPages – spesielt utformede websider som er designet for å møte de strukturelle betingelsene som vil utløse gitte utvidelser. Med dette har man antatt at utvidelser kan ha skjult funksjonalitet som kun kommer til syne dersom brukeren besøker visse nettsteder. Det viste seg å stemme.

Av de drøyt 48 tusen utvidelsene som ble testet, konkluderte forskerne med at 130 var direkte ondsinnede, mens 4712 ble ansett som mistenkelige. Utvidelsene ble brukt til blant annet å bistå svindel, tyveri av akkreditiver, innsetting eller erstatning av annonser, samt misbruk knyttet til sosiale nettverkstjenester. Den mest utbredte av disse utvidelsene, den kinesiske «Bang5TaoShopping assistant», hadde 5,6 millioner brukere.

Har varslet
Forskerne har varslet Google om de ondsinnede og mistenkelige utvidelsene, og et ukjent antall har blitt fjernet. Men i rapporten heter at flere fortsatt er tilgjengelige i Chrome Web Store.

Til amerikanske Computerworld forteller en av forskerne, Chris Grier ved Berkeley-universitet, at Google som følge av undersøkelsen har gjort flere endringer for å få mer kontroll over utvidelsene, blant annet ved å hindre at utvidelser blir installert i bakgrunnen av annen programvare, og senere å kreve at alle utvidelser må lastes ned fra Chrome Web Store, hvor utvidelsene blir inspisert før de publiseres.

Anbefalinger
I rapporten kommer forskerne med en rekke anbefalinger til hvordan Google kan redusere problemet. Det handler først og fremst om endringer i Chrome.

For det første bør utvidelser ikke ha mulighet til å manipulere nettleserens konfigurasjonssider, inkludert chrome://extensions. Utvidelsene bør heller ikke ha mulighet til å avinstallere andre utvidelser, med mindre de tilbys av samme utgiver eller av en tiltrodd aktør, som Google eller antivirus-leverandører.

En annen vesentlig endring som foreslås, er at utvidelsene ikke skal kunne inkludere JavaScript som dynamisk lastes ned fra eksterne kilder. I stedet bør utvidelsen kun kunne benytte lokale, statiske filer i konteksten til websidene som vises i nettleseren. Dette vil gjøre det langt enklere for Google og andre å få tilgang til den fullstendige koden som utvidelsen bruker, i forbindelse med analyser av atferden.

Fordi Chrome støtter push-basert levering av utvidelsene, mener forskerne at dynamisk nedlasting av skripts for raskt å gjøre tilgjengelig endringer i utvidelsene, ikke er nødvendig.

Forskerne mener at utvidelsene heller ikke må ha mulighet til å fange opp alle tastatur-hendelser knyttet til et nettsted. I stedet anbefales det at det eksperimentelle chrome.commands-API-et brukes, som er spesielt beregnet for tastatursnarveier.

Ved å implementere disse endringene, mener forskerne at Google både kan hindre flere former for angrep, samt gjøre det langt enklere å analysere utvidelsene. Men endringene vil ikke kunne hindre alle former for ondsinnede utvidelser.

Rapporten sier ingenting om hvordan forholdene er blant utvidelser til andre nettlesere.

Solide tall fra Opera

I tillegg til å kunngjøre en ny lisensavtale med Microsoft, presenterte Opera Software i dag selskapets regnskapstall for året andre kvartal. Det meste peker oppover, noe som ble positivt mottatt på børsen. Ifølge NTB var Opera-aksjen den mest omsatte på Oslo Børs i formiddag, og kursen steg med 6,2 prosent.

I april presenterte Opera en prognose for andre kvartal om en omsetning på mellom 95,5 og 98,5 millioner dollar, samt et EBITDA-resultat justert for engangskostnader i området 24,5 til 26,5 millioner dollar.

I dag kunne selskapet melde at omsetningen endte på 100,6 millioner dollar, 38 prosent høyere enn for et år siden. EBITDA-resultat justert for engangskostnader endte på 27,0 millioner dollar, 24 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor. Nettoresultatet før skatt endte på 9,5 millioner dollar, 3,4 millioner mer enn for et år siden.

Mer enn halvparten av omsetningen til Opera Software, 51,1 millioner dollar, stammer fra annonsesalg. Dette er en økning på 83 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. Det totale antallet mobile annonsevisninger var på 187 milliarder, ni prosent høyere enn for et år siden.

Inntektene økte også, men stort sett i betydelig mindre grad, innen områdene desktopforbrukere, mobiloperatører og enhetsleverandører, mens de falt med 21 prosent innen området mobile forbrukere, det vil si der Opera-tjenester installeres av brukerne selv.

Opera Softwares lønnsutgifter har økt fra 25,3 til 33,0 millioner dollar fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år. Dette skyldes delvis en økning i antallet ansatte og delvis høyere lønnsutgifter per ansatt.

Opera Softwares prognose for det inneværende kvartalet innebærer en omsetning på mellom 135 og 142 millioner dollar, og en driftsresultat (EBITDA) på mellom 117 og 124 millioner dollar.

Kvartalsrapporten er tilgjengelig her.

Oppdatert klokken 11.33: Mer om aksjehandelen.

Godt første halvår for Telio

Telekommunikasjonsselskapet Telio leverer gode resultater også i andre kvartal 2014, skriver de i en pressemelding.

Ifølge administrerende direktør Eirik Lunde fikk Telio en god start på året i første kvartal, og de gode resultatene følges nå opp. Dermed er konsernet godt posisjonert til å nå de finansielle målsettingene for 2014.

Driftsoverskuddet var på 76,7 millioner kroner (76,6 millioner kroner i samme kvartal i fjor), mens driftsresultatet var på 46,4 millioner kroner (43,0 millioner i fjor).

Telio kjøpte bredbåndsselskapet NextGenTel i slutten av 2012, og det vesentligste av restruktureringen var gjennomført innen utgangen av 2013. Det gjenstår imidlertid noen justeringer og optimaliseringer som vil gjennomføres utover i 2014.

Tidligere i sommer ble det også inngått samarbeid med fiberselskapet Bofiber, der Telio kjøpte ut deres 2000 kunder, samt ble enige om å samarbeide om utbygging av fiber i Bergensregionen.

Omsetningen i andre kvartal var på 318,9 millioner kroner, mot 332,8 millioner kroner i samme periode i fjor.