Microsoft velger Opera på nytt

Opera Software har på nytt inngått en lisensavtale med Microsoft. Tidligere i sommer ble det kjent at Operas mobilnettleser er standard nettleser på Nokia X-smartmobilene, som er basert på AOSP (Android Open Source Project). I dag kunngjorde det norske selskapet at Opera Mini skal bli standard nettleser på tilsynelatende alle mobiltelefonene til Microsoft, bortsett fra den Windows Phone-baserte Lumia-familien.

Lisensavtalen gjelder eksisterende mobiltelefonmodeller basert på programvareplattformene Series 30+, Series 40 og Asha.

Brukere som allerede har disse mobilene, vil i dagens standardnettleser – Xpress – bli oppmuntret til å oppgradere til Opera Mini. Fabrikknye enheter vil derimot leveres med Opera Mini som standard.

– Vi fortsetter å selge og støtte klassiske feature-telefoner, i tillegg til Asha-utvalget, som har gjort det bra blant millioner av mennesker som ønsker nye mobilopplevelser på lavere prisnivåer. Avtalen med Opera gjør det mulig for oss å tilby kontinuitet i tjenesten mens vi går over fra Xpress Browser til Opera Mini, sier Rich Bernando i en pressemelding. Bernando har stillingstittelen «head of legacy business, Phones» i Microsoft.

– Dette er en flott mulighet til å spre fordelene med Opera Mini til nye millioner forbrukere i vært kjernemarkeder. Det er fortsatt et massivt antall mennesker som ikke har gått over til smartmobiler, men Opera Mini kan tilby dem en forbløffende nettleseropplevelse allerede nå, sier Opera Software-sjef Lars Boilesen i en pressemelding.

Opera Mini funger ikke helt som andre nettlesere, da alt webinnholdet som vises i nettleseren har blitt sendt via Opera Softwares servere for å bli komprimert og tilpasset visning i nettleseren. Dette betyr i mange tilfeller lavere mobildatakostnader, men også at mye av arbeidet som kreves for å presentere webinnholdet ikke blir gjort av klienten, men på serversiden hos Opera. Begge deler bidrar til raskere visning av innholdet på enheter med begrensede ressurser.

Men Opera Software opplyser at Opera Mini også er populært på smartmobiler. Mer enn 100 millioner av de rundt 250 millioner Opera Mini-brukerne totalt, benytter nettleseren på Android-baserte smartmobiler.

Privatsjåfør-tjenesten åpner opp

Den populære – og kontroversielle – biltjenesten Uber finnes nå i 150 byer i nesten 50 land (per i dag ikke i Norge). Det er mye, men kundemassen kan begynne å vokse betydelig i tiden fremover.

Den store nyheten er nemlig at den app-sentriske tjenesten, som lar brukerne bestille transport med noen få trykk, nå åpner APIen sin for tredjepartsapplikasjoner. Det vil si at det er fritt frem for andre applikasjonsutviklere å bygge inn Uber i sine løsninger.

Uber gir utviklerne tilgangen til flere av parametre som utgjør tjenesten, som muligheten til å overføre adresser til destinasjonene til Uber-appen, vise tider for henting, prisanslag eller reisehistorikk. Det skal også være mulig å bestille en tur via andre apper enn Uber sin – men denne funksjonen krever litt mer kontroll, så foreløpig er det bare et utvalg godkjente tredjeparts-apper som lar brukerne foreta bestillinger i egne apper.

De godkjente appene kommer fra elleve partnere, inkludert store navn som Starbucks, Tripadvisor, United Airlines og Time Out.

Ideene som Uber presenterer er spennende: Mulighet å bestille en sjåfør direkte fra bordreservasjon-appen Open Table, der føreren automatisk vet hvilken restaurant man skal til, eller lignende løsninger som tar brukeren rett til riktig flyplassterminal, viser de nærmeste bilene som kan kjøre vedkommende til utesteder, eller booke hotellrom og bestille transport til hotellet til angitt tid.

Det er ikke første gangen Uber samarbeider med andre: Tidligere i år åpnet de tilgangen for Google Maps, der man får opp Uber som transportalternativ når man søker etter adresser i kartene.

De elleve partnerene skal allerede ha integrert Uber i sine applikasjoner, og nå blir det interessant å se hva andre utviklere får til. Ifølge Uber (via TechCrunch) er dette et ekstremt stort skritt for selskapet, som regner med at de nye tjenestene vil bringe inn mange nye kunder.

Skype har blitt smartere

Microsoft-eide Skype kunngjorde i går at selskapet på nytt har forsøkt å gjøre opplevelsen bedre for dem som bruker tjenesten ikke bare på én enhet, men for eksempel på både smartmobilen, nettbrett og pc-en, både hjemme og på jobb.

Dersom man er logget inn med Skype på flere enheter på en gang, vil varsler om nye meldinger og samtaler gjengis på samtlige enheter. Det kan skape mye støy i form av både lyd og visuelle blink.

Men nå skal det bli en slutt på dette. I alle fall når det gjelder meldinger. Dersom man bruker pc-en der og da, vil meldingsvarselet bli sendt til denne. Dersom man i stedet bruker smartmobilen, er det på denne brukeren vil bli varslet om det som har skjedd. Skype-klientene på de øvrige enhetene vil holde tyst.

Dersom man derimot ikke aktivt noen enhet for øyeblikket, vil Skype-klientene opptre som i dag, det vil si at alle vil forsøke å varsle brukeren. Men meldingsvarselet vil stoppe på de andre enhetene så snart man plukker opp én av dem. Meldingene vil likevel bli sendt til alle enhetene og vil være tilgjengelig i meldingshistorikken.

Varsling om innkommende samtaler vil derimot fortsatt skje på samtlige enheter, slik at brukeren kan velge hvilken enhet man ønsker å svare med.

Den nye funksjonen avhenger at man på samtlige enheter har den aller nyeste versjonen av Skype. Avhengig av plattform, vil denne versjonen bli tilgjengelig innen noen få uker.

– Vi har Europas mest moderne mobilnett

OSLO SENTRUM (digi.no): I dag går det offisielle startskuddet for 4G-hastigheter i T-banens tuneller i Oslo.

Telenor, sammen med Tele 2, Netcom og Sporveien, har brukt over ett år og nærmere 130 millioner kroner på å rulle ut høyhastighets mobilnett langs de mest trafikkerte tunellene.

Vi tok derfor turen fra Majorstuen til Jernbanetorget, gjennom fellestunellen der 35 millioner reisende drar gjennom hvert år. Vi kan allerede nå avsløre at 4G-hastigheten holdt seg hele veien, og vi fikk oppimot 72 mbps dypt under jorda. Og potensialet er enda høyere, hastigheten er i stor grad avhengig av hvor mange som bruker nettet samtidig.

Før vi reiste møtte vi flere av de ansvarlige, og fikk mer utfyllende informasjon om prosjektet.


- Det har vært en krevende jobb, sier Netcoms Tommy Johansen.

– Dette er et prosjekt som har vært jobbet med lenge. Det var ingen enkel jobb heller. 26 km med coax strålekabel er rullet ut i tunellene. Dette måtte gjøres på spesielle tider av døgnet da vognene ikke går. Samarbeidet har gått kjempebra, vi åpnet det første strekket i vinter (tunellene mellom Risløkka og Vestli, journ. anm.), og nå har vi åpnet fra Jernbanetorget og opp til Majorstua, Furuset-banen, samt Ringen fra Ullevål opp til Sinsen, sier Tommy Johansen, dekningssjef i Netcom, til digi.no.

– De som sitter med mobiler eller nettbrett i hånda på T-banen har nå verdens beste mobile bredbånd. Vi prater om hastigheter som er 3-4 ganger høyere enn det man har i snitt hjemme, forteller Johansen.


Disse kablene sørger for dekning under jorda.


En del av infrastrukturen som sørger for 4G.

Den alltid tilstedeværende dekningsdirektøren Bjørn Amundsen i Telenor nevner at det har vært et samarbeidsprosjekt der Telenor har stått i front og bygget mobildekning på vegne av alle operatørene (Tele 2 og Netcom har også bidratt med kompetanse, journ. anm.), før han overlater ordet til prosjektlederen Camilla Strøm.

– Nøkkelen har vært et godt samarbeid med Sporveien. Vi har hatt noen gode entreprenører som har jobbet med oss. T-banen går nesten hele tiden, så vi har hatt noen timer hver natt til å strekke ut kabler. Kablene er på 590 meter på en rull – blir ikke ferdig med det i løpet av en natt. Det har vært veldig mye logistikk. Og det har vært veldig morsomt å se at det funker, sier Strøm.

– Vi er cutting edge på det vi gjør, det er ikke bare å bygge ut dekning men også måten vi gjorde det på, vi har brukt MIMO. Det tilsvarer at vi har utrolig mye hastighet. Det er en helt ny teknologi.

Når det gjelder Ruter og Sporveien er tilgangen til 4G i tunellene ikke bare viktig for telekommunikasjon, men også for utviklingen av hovedstadens kollektivtrafikk.


Ruters Bernt Reitan Jenssen tror på at nett-dekningen vil løfte kollektivtrafikken som helhet.

– Dette er en gamechanger i forhold til kollektivtrafikken. Mobilnettet per i dag er stort sett bedre der man reiser med bil enn der man reiser kollektivt. Den største utfordringen er at den viktigste kollektivstrengen i Oslo har hatt dårligst dekning, og det endres i dag. Jeg gleder meg personlig til å se at folk gleder seg til å reise i tunellen, for da blir dekningen enda bedre! Vi skal ha en superdekning overalt det er kollektivtrafikk. Det å ha god dekning skal bli noe man kan forvente, sier Ruters Bernt Reitan Jenssen til digi.no.

Etter mye testing de siste ukene er altså nettet oppe og går for fullt fra og med i dag, men utbygningen stanser ikke enda. Det er tross alt flere tuneller igjen. Neste skritt, som vil forhåpentligvis gjennomføres utover høsten, er å få i gang 4G-dekningen i tunellene mot Helsfyr og Carl Berners Plass – og da er de mest trafikkerte strekningene sikret. I løpet av 2015 skal det være full dekning i alle T-bane-tunellene, lover Telenor og resten av utbyggerne.

3D-printing langt unna «allemannseie»

Selv om det har vært veldig mye snakk om 3D-skrivere de siste årene, og selv om stadig flere skaffer seg slike til privat bruk, mener analyseselskapet Gartner at det fortsatt er lenge til disse blir et vanlig syn.

Ifølge en ny rapport kalt Hype Cycle for 3D Printing er vi fremdeles fem til ti år unna virkelig allmenngjøring av 3D-printing. Gartner sier at det i dag finnes rundt 40 produsenter som tilbyr profesjonelle 3D-printere, i tillegg til at det finnes rundt 200 selskaper som selger enklere 3D-skrivere ment for vanlige kunder. Flere av disse selger produkter som koster bare noen hundre dollar.

Selv noen hundre dollar er for mye for «vanlige» kunder, mener Gartner, til tross for mye medieinteresse og bred tilgjengelighet.

Gartner har identifisert to problemstillinger basert på sine undersøkelser.

Det første er at det er større forskjell på profesjonell og forbrukerorientert 3D-printing enn man skulle tro ved første øyekast. Mange selskaper med behov for 3D-printing satser på rimeligere printere, før de innser at deres behov krever mer avanserte – og dyrere – løsninger.

Det andre er at selve prosessen er mer kompleks enn den virker. 3D-printing kombinerer syv forskjellige teknologier, skriver Gartner, og innebærer et komplekst økosystem av maskinvare, programvare og materialer. Det er ikke like enkelt som å trykke «print», sier Gartners Pete Basiliere.

Basiliere mener at selskaper som ønsker å ta i bruk 3D-skriving må først undersøke hvilke behov de har når det gjelder kvaliteten på det ferdige produktet, deretter avgjøre hvilken printeteknologi de trenger, og til slutt velge riktig maskinvare.

Gartner forventer at i løpet av de kommende to til fem årene vil vi se stor vekst av 3D-printing i medisinske miljøer, samt andre profesjonelle områder. Men bredere utrulling av teknologier er fremdeles flere år unna, konkluderer analytikerne.

Ballmer forlater Microsoft-styret

Steve Ballmer kunngjorde tirsdag at han trekker seg som medlem av Microsofts styre. Kunngjøringen kom i et åpent brev stilet til Satya Nadella, som overtok som Microsofts toppsjef etter Ballmer i februar i år.

Ballmer skriver at han etter at han sluttet som Microsofts toppsjef har fått tid til å reflektere over blant annet sitt engasjement i selskapet, og at han kommet til visse konklusjoner, blant annet at han nå trekker seg som styremedlem.

Hovedbegrunnelsen er at han har fått mye annet å gjøre. Ballmer har kjøpt basketball-laget Los Angeles Clippers og vil være tett involvert når NBA-sesongen starter i oktober. Dessuten han tatt på seg undervisningsoppdrag, i tillegg til at han selv studerer. Alt i alt tar dette mye tid, skriver Ballmer, som gjør det klart at avgangen fra styret gjelder med umiddelbar virkning.

– Gitt min tiltro (til Microsofts nye strategier, journ. anm.) og mengden av nye forpliktelser jeg nå tar på meg, mener jeg det vil være vanskelig for meg å fortsette å delta i styret, og det er best for meg å ta skrittet videre, skriver Ballmer.

I brevet kommer han samtidig med noen råd til selskapets ledelse og ansatte.

– Microsoft vil være nødt til å være dristige og satse tungt for å lykkes under de nye forholdene. Det å skrive flott programvare er en enorm bragd, og å selge programvare har vært en fabelaktig virksomhet. I mobil-first, cload-first-verdenen vil programvareutvikling fortsatt være en sentral ferdighet, men suksess krever at inntjeningen flyttes til bedriftsabonnementer, bruttomarginer på maskinvare og annonseomsetning. Å gjøre denne endringen samtidig som at man også administrerer den eksisterende programvarevirksomheten på en god måte, krever en dristighet og en fryktløshet som jeg tror ledergruppen har. Styret vårt må også støtte og oppmuntre til denne fryktløsheten slik at aksjeeierne får mest mulig ytelse fra Microsoft, skriver Ballmer.

Han legger til at han ikke har noen om ikke å være den største enkelteieren av Microsoft-aksjer også i overskuelig framtid.

C++14 er ferdig

Standard C++ Foundation kunngjorde denne uken at spesifikasjonen til en ny versjon av programmeringsspråket C++ er ferdig. Den nye versjonen kalles for C++14 og skal senere i år sendes til ISO for å bli den nye International Standard ISO/IEC 14882:2014(E) Programming Language C++.

– C++14 ble levert i henhold til tidsplanen, og implementeringer tilbys allerede av store leverandører. Dette er eksepsjonelt! Det er en velsignelse for folk som ønsker å bruke C++ som et moderne språk, skriver Bjarne Stroustrup, skaperen av C++, i en uttalelse.

Herb Sutter i Standard C++ Foundation skriver i kunngjøringen at det er historisk at implementeringer av C++-standarder har skjedd så raskt. Med C++98 tok det omtrent fem år fra standarden ble offentliggjort til den første implementering var fullt i overensstemmelse med standarden. For C++11 tok det to år, men nå skal både Clang og GCC allerede være i mål.

C++14 anses som en mindre, men viktig oppgradering fra C++11, som i stor grad gjør C++11 komplett. Det dreier seg først og fremst om finpuss av funksjonalitet som kom i C++11, blant annet lambdauttrykk, men også noen nyheter, som generiske lambdaer. Wikipedia har en oversikt over mye av det som er nytt.

Et intervju med Stroustrup om C++14 finnes her.

Facebook: Våre eposter er nå langt sikrere

Facebook sender ut milliarder av eposter daglig til millioner av kontoer, disse kan handle om alt fra varslinger til kontoinformasjon.

Tidligere i år begynte selskapet å forske på hvor mye av denne eposten faktisk er kryptert, og dermed sikrere å forholde seg til. Fungerende kryptering er ikke bare avhengig av senderen, men også av mottakeren. Det kreves at epost-leverandører støtter kryptering av SMTP (Simple Mail Transfer Protocol) ved hjelp av STARTTLS. Teknologien har vært tilgjengelig lenge, men ikke alle har benyttet seg av den. Googles Gmail er blant de store leverandørene som har støttet STARTTLS lenge.

Da Facebook forsket på dette i mai, oppdaget de at 58 prosent (medregnet såkalt opportunistisk kryptering) av eposten de sendte ut ble overført kryptert frem til mottakeren, og de konkluderte med at de var rom for forbedring. Det sosiale nettverket oppfordret flere til å støtte STARTTLS.


Denne grafen viser veksten i bruk av kryptert epost.

Nå skriver Facebook i et nytt blogginnlegg at kampanjen har hatt resultater, og at både Microsoft og Yahoo har tatt i bruk STARTTLS. Dermed er 95 prosent av epostene Facebook sender ut nå kryptert med både Perfect Forward Secrecy (som blant annet innebærer at det genereres nye nøkler til hver økt eller melding) og strikt validering av sertifikater.

Dette er naturligvis et merkbart steg fremover for epost-sikkerhet, til tross for at Facebook-epostene er bare en fraksjon av meldingene som sendes verden rundt hver dag.

Facebooks eposter inneholder imidlertid gjerne en del personlig informasjon, og i etterkant av NSA-skandalene har det sosiale nettverket tatt flere skritt for å beskytte innholdet bedre. I blogginnlegget takker de epost-tilbyderne for på ha implementert STARTTLS, og oppfordrer enda flere til å følge etter.

OneNote for Android i brettutgave

Microsoft kom i går med en oppdatert versjon av OneNote som nå også er tilpasset Android-baserte nettbrett. I tillegg kom en mindre oppdatering av OneNote for Windows Store med støtte for blant annet «markeringspenn», utskrift og innsetting av filvedlegg og PDF-utskrift.

Den viktigste nyheten i Android-utgaven av OneNote er støtte for håndskrift, noe som ifølge Microsoft betyr at man kan erstatte notatboka og pennen med Android-nettbrettet under forelesningene. Både finger og stylus støttes.

Det også mulig å komme med håndskriftkommentarer til annet innhold, som tekst og bilder, samt å utheve de delene av teksten som er viktigst.

Microsoft opplyser at selve brukergrensesnittet til OneNote for Android er fullstendig redesignet når appen kjøres på nettbrett. Blant annet skal det være enklere å navigere blant tidligere notatbøker og seksjoner for å lete fram notatene man har behov for.

I tillegg tilbyr den nye utgaven bedre muligheter for formatering av notatene, som selvfølgelig kan synkroniseres på tvers av flere enheter via Microsofts nettsky.

Den nye utgaven av OneNote for Android skal også gjøres tilgjengelig i Amazon App Store og Nokia Store i løpet av noen uker.

Tusen roboter jobber sammen

Det ser ikke betryggende ut. Over tusen roboter svermer av gårde, og de har en plan.

En enkelt robot er ikke større enn en saltbøsse, men hvis du setter tusen stykker i sving får du plutselig en robotsverm. Forskerne ved Harvard har klart å få dem til å oppføre seg på en koordinert måte i stor skala.

Robotene kalles Kilobots, og er bygget av forskere på Harvard. Robotene har vært brukt i flere år for å undersøke hvordan små roboter kan samarbeide, men dette er første gang så mange roboter har jobbet sammen mot et felles mål.

Pusler med sitt

Ifølge forskerne bak robotene, har det knappest vært noen robotsvermer som er større enn 100 enkeltroboter.

Det er vanskelig å koordinere så mange roboter på en gang, samtidig som det er kostbart og tidkrevende å produsere så mange enkeltroboter.

Hver enkelt robot er veldig enkel, og dermed billig, og fungerer nesten som en enkelt celle i et biologisk system.

Den består bare av tre bein med vibrerende motorer som gir framdrift, og infrarøde sendere og mottakere som lar den kommunisere med andre roboter og en hoveddatamaskin styrt av et menneske.

Algoritmen som styrer robotene lar dem organisere seg på en enkel måte, og når beskjeden om et mønster først er gitt, kan kilobotene styre resten på egenhånd, uten at de trenger detaljstyring eller flere beskjeder underveis.

Det starter med fire roboter som blir plassert ut av et menneske, og lager grunnlaget i et koordinatsystem.

Alle de andre robotene får tilsendt et todimensjonalt bilde av mønsteret de skal lage. Så begynner de å organisere seg i forhold til de fire koordinerende robotene.

Robotene følger kanten av gruppen, mens de har oversikt over avstanden fra utgangspunktet og deres egen, relative avstand til andre roboter.

Deretter går robotene etter tur til et punkt som roboten synes passer i forhold til det store bildet.

Bildene fra videoen over blir spilt av i svært høy hastighet, og det ser ut som om tusenrobotgjengen bruker mellom 5 og 12 timer på å tegne en figur.

Trafikkork

Robotene retter også sine egne feil. Hvis en robot stopper opp eller surrer rundt, merker de andre robotene den avvikende oppførselen og prøver å rette opp feilen.

Siden kilobotene er så enkle, har de også noen begrensinger, som at de ikke er spesielt gode på å gå framover i en rett linje. Dette er også begrensinger algoritmen må ta høyde for.

Forskerne bak eksperimentet tror vi kommer til å se flere og flere robotsvermer i framtiden, og arbeidet med algoritmen som styrer robotene kan bidra til kunnskap rundt kollektive kunstige intelligenser.

Problemet er at man må være sikker på at robotene kan utføre instruksjoner, selv om noe skulle gå galt underveis eller robotene møter sine egne begrensninger.

– Vi kommer nok snart til å se store antall roboter som jobber sammen, enten det er hundrevis av roboter som rydder opp etter miljøkatastrofer, eller millioner av selvkjørende biler som må samarbeide på veiene, sier Radhika Nagpal ved Harvard i en pressemelding, som leder laboratoriet hvor forsøkene fant sted.

Designet og styringsystemene bak Kilobotene er sluppet med Creative Commons-lisens, så hvis du som leser dette har lyst til å bygge noen selv, kan oppskriften finnes her.

Referanse:

R. Nagpal m.fl.:Programmable self-assembly in a thousand-robot swarm, DOI: 10.1126/science.1254295, Science

Harvard University