Denne høsten tar Symantec et skikkelig tak, og rydder opp betydelig i sine Norton-antivirusprogrammer.

De etterhvert mange varianter av Norton-programmene, med overlappende funksjoner og forvirrende navn, forsvinner. Norton AntiVirus, Norton Internet Security, Norton 360 og flere andre varianter blir tatt bort.

I stedet kommer det ett produkt, kalt Norton Security. Denne skal benytte seg av en abonnementsmodell, og Symantec vil markedsføre løsningen som en tjeneste som kan brukes på tvers av plattformer – en slags Netflix for antivirus.

Meningen er å kombinere egenskapene fra Norton AntiVirus og Norton Internet Security, og tilby komplett beskyttelse fra virus og skadelig programvare, samt beskytte nettleseren uten å installere tilleggsprogrammer, i tillegg til flere øvrige sikkerhetsfunksjoner.

Og alt dette skal fungere på tvers av PC, Mac, smarttelefoner og nettbrett, der man logger seg inn med ett brukernavn.

Det finnes også en litt mer avansert variant av programvaren, med en innebygd backup-funksjon.

Blant andre nyheter er et enklere, mer logisk og strømlinjeformet grensesnitt.

Norton lover også å forbedre ytelsen, slik at programmet ikke skal fremstå som en ressurskrevende sinke, og ifølge Wall Street Journal vil selskapet også bedre omdømmet sitt ved å kutte ned på forhåndsinstallerte programmer som følger med på mange nye PCer, og som stort sett oppfattes som søppelvare.

Selskapet vil fortsette å tilby separate applikasjoner for iOS og Android-enheter som skal utføre spesifikke oppgaver, og det jobbes også med en berøringsvennlig Windows 8-applikasjon, men det er klart at fokuset er på abonnementsbaserte, mer strømlinjeformede og lettere løsninger for PC og Mac.

Norton Security skal lanseres den 23. september, og skal koste 80 dollar i året (ca. 490 kroner). Programmet kan fritt betatestes i disse dager ved å laste ned fra denne adressen.

HTC One M8, lansert i mars i år, blir av mange ansett som en av de beste Android-mobilene på markedet. Den har blant annet gjort seg bemerket med sin svært solide konstruksjon og kvalitetsfølelse.

Nå har HTC bekreftet at den samme smartmobilen kommer i Windows Phone 8.1-versjon.

Den siste tiden er det kun Microsoft-eide Nokia som har kommet med Windows Phone-mobiler av betydning, selv om både HTC, Samsung, Huawei og flere har tidligere lansert profilerte telefoner med operativsystemet.

One M8 med Windows er helt identisk med Android-versjonen: Utseendet og utformingen er helt lik, og spesifikasjonene er de samme. Den har en Qualcomm Snapdragon 801-prosessor, 2 GB med RAM, en 5 tommers skjerm med 1080p-oppløsning, pluss det samme kamerasystemet, med et 4 megapiksels kamera med en egen dybdesensor på baksiden. Den støtter også minnekort, noe Nokias ferskeste toppmodell, Lumia 930, ikke gjør.

Den kjører selvsagt den nyeste versjonen av Windows Phone 8.1, med den siste oppdateringer som blant annet inkluderer støtte for mapper.

M8 har også noen unike funksjoner, som dobbeltrykk på skjermen for å vekke telefonen, pluss en håndfull med egne HTC-applikasjoner utviklet spesielt for denne modellen.

Per i dag er One M8 med Windows kun tilgjengelig i USA med Verizon. Lanseringen kan imidlertid være et tegn på at flere produsenter ønsker å lansere toppmodeller med operativsystemet, noe som garantert er hyggelig for Microsoft.

Tampnet og Telenor-eide Maritime Communications Partner (MCP) vant begge frekvensblokker i en auksjon om 800 MHz-båndet offshore. Dette kunngjorde Post- og teletilsynet (PT) i dag.

Det var i alt seks ledige frekvensblokker som ble auksjonert ut (2 x 30 MHz). Hver budgiver kunne maksimalt by på 2 x 20 MHz, altså fire blokker.

Det var i alt tre budgivere som deltok i auksjonen. Tampnet vant 2 x 20 MHz med et bud på drøyt 14 millioner kroner. MCP vant på sin side 2 x 10 MHz med et bud på drøy 1,9 millioner kroner.

Ifølge PT ble auksjonen ble gjennomført som en kombinatorisk lukket førsteprisauksjon. Spektrumtillatelsene er gyldige til og med 31. desember 2033.

Utvalget av applikasjoner som er tilgjengelige for Windows 8 og RT via Windows Store vokser stadig. I likhet med andre aktører som tilbyr applikasjonsmarkedsplasser, er antallet tilgjengelige applikasjoner et tall Microsoft liker å fremheve. Men tallet sier ingenting om kvaliteten på appene som tilbys.

Nettstedet How-To-Geek har gjort noen enkle søk i Windows Store etter kjente og kjære applikasjoner. Resultatet er nedslående. Resultatene presenterer mengder av forsøk på å få brukerne til å betale for helt ubrukelige applikasjoner som utnytter navnet på de applikasjonene. Noen av originalapplikasjonene som omtales, tilbys i Windows Store. Andre, for eksempel iTunes, tilbys over hodet ikke.

How-To-Geek er ikke nådige og kaller Windows Store for en «Cesspool of Scams» og spør hvorfor Microsoft tillater dette. Nettstedet kommer også med noen potensielle svar på dette spørsmålet

Windows Store er langt fra alene om å distribuere søppelapper. Det er mange aktører som gladelig distribuerer svindelapper så lenge de kan tjene penger på det. Det spesielle i dette tilfellet er at applikasjonene i Windows Store faktisk har blitt godkjent av Microsoft før publiseringen. På denne siden opplyser Microsoft hvilke sertifiseringskrav som stilles til applikasjonene. Tilsynelatende er svindel og varemerketyveri ikke faktorer som vil hindre apper i å bli publisert.

How-To-Geek gjennomførte i utgangspunktet et søk etter den mye brukte medieavspilleren VLC, som er tilgjengelig i Modern UI-utgave i Windows Store. Men et slikt søk i dag gir 203 treff.

VLC utgis av den ideelle organisasjonen VideoLAN og har alltid blitt tilbudt gratis. Det gjelder også versjonen i Windows Store, som heter VLC for Windows 8.

Nesten alle de andre applikasjonene som inneholder VLC i navnet, koster derimot penger. Noe er vanskelige å skille fra den offisielle utgaven, bortsett fra prisen og utgiveren. Andre framstår som VLC med mer eller mindre uklar tilleggsfunksjonalitet, mens en tredje kategori er seriøse utvidelser eller ledsagerapplikasjoner til VLC. Hva som er hva, er ikke alltid lett å skille mellom.

De kanskje verste eksemplene er likevel applikasjoner som har navn som minner sterkt om originalen, men som mot penger kun tilbyr brukeren en lenke til å laste ned gratisutgaven. Opptil 23 kroner må man betale for dette.

Applikasjoner i samtlige av de nevnte kategoriene, vises på den første siden når man søker etter VLC.

How-To-Geek opplyser at det samme er tilfellet i Windows Store for kjente applikasjoner og spill som Adobe Flash Player, Firefox, Pandora, IMDB, Candy Crush Saga, Wechat, WhatsApp, uTorrent, Picasa, Bluestacks, Minecraft, Spotify, Google Hangouts, Picasa, Clash of Clans og Blender 3D.

I mange av tilfellene brukes offisielle logoer, høyst sannsynlig uten tillatelse fra eierne av disse.

Det er fullt mulig og ganske enkelt å varsle Microsoft om slike tilfeller. Brudd på opphavsrett er blant kategoriene som nevnes i varslingsdialogen. I hvilken grad dette blir gjort, og om Microsoft tar klagene til følge, er uklart. Det store utvalget av slike svindelapper tyder på at i alle fall noe av dette ikke gjøres i tilstrekkelig grad.

Noe av hensikten med Windows Store, er at den skal være et trygt sted å kjøpe og laste ned apper fra. Men det forutsetter at man kan ha tillit til at Microsoft ikke lar lureri og svindel slippe gjennom.

Hos de andre store
Det samme gjelder selvfølgelig også for andre applikasjonsmarkedsplasser som lover forhåndskontroll. Men det er lite som tyder på at for eksempel Apple ikke har god kontroll på dette i App Store for både iOS og OS X.

Selv i Google Play, som ikke lover noen forhåndskontroll av appene, er det langt mellom de åpenbare svindelforsøkene. Søker man for eksempel etter VLC, får man ingen åpenbare svindelforsøk blant de første 45 treffene. De fleste av de relevante treffene dreier seg om gratis tilleggsfunksjonalitet. Appen som kalles for Dragon VLC Video Player Pro, som er utgitt av en helt ukjent utvikler, og så koster over 60 kroner, er vi derimot mer skeptiske til – ikke minst fordi det opplyses i Google Play at den er annonsefri og til iPhone og iPad. Ifølge VideoLAN er VLC annonsefri i utgangspunktet.

VLC er et registrert varemerke, og VideoLAN skriver at varemerket bare får brukes i forbindelse med redistribusjon i samsvar med GPL. All annen rett til bruk av varemerket må gis av VideoLAN på forhånd. Det er utvilsomt tilfeller av brudd på dette også blant applikasjonene som tilbys via Google Play.

En konsekvens av slike krenkelser av varemerker er at man som bruker kan bli villedet til å tro at en applikasjon er utgitt av eller med støtte fra eieren av det varemerket man kjenner. I Google Play vises det ganske tydelig – også i søkeresultatene – hvem som har gitt ut hver enkelt applikasjon. Men det er likevel fort gjort for mange å overse dette.

Intel avduket i forrige uke den første prosessorserien som er basert på mikroarkitekturen kjent som Broadwell. Dette er den første mikroarkitekturen som er spesielt optimalisert for selskapets nye, 14 nanometers prosessteknologi.

De første systemene basert på Intel Core M kan ventes i butikken før jul. Den offisielle lanseringen av Core M og femte-generasjons Core vil skje i september.

På grunn av betydelig redusert «thermal design point», altså den maksimale varmeutviklingen fra brikkene, skal Intel Core M brukes i vifteløse enheter som er under 9 millimeter tykke. Arealet som brikken dekker skal være redusert med 50 prosent, samtidig som at tykkelsen er redusert med 30 prosent.

På «tomgang» skal Intel Core M-systembrikker trekke 60 prosent mindre strøm enn dagens utgaver.

Videoen over er en oppfølger til en video som ble utgitt i fjor. Den starter derfor slik den forrige sluttet, noe som kan virke litt forvirrende.

Samlet sett skal Broadwell-Y levere dobbelt så mye ytelse per watt som tidligere. Dette skyldes blant annet bedre ytelse ved lave spenninger og reduserte lekkasjestrømmer, men også forbedret ytelse. Gjennom en rekke mindre forbedringer i kjernen skal antallet instruksjoner som kan utføres i en enkelt tråd være økt med mer enn 5 prosent.

Også for grafikksiden loves det betydelige forbedringer. Regnekraften skal være økt med 20 prosent, det loves 50 prosent høyere Media Sampler-gjennomstrømning, mens Video Quality Engine skal ha fått opptil dobbelt så høy gjennomstrømning. I praksis skal dette blant annet bety bedre oppleve av innhold med 4K- og UHD-oppløsninger.

Intel produserer brikkene ved fabrikker i Oregon og Arizona. 14 nm produksjon skal komme i gang i Irland i løpet av 2015.

Flere detaljer om Broadwell-Y finnes her.

Oppdatert klokken 09.39: Fjernet avsnitt om at årets Core-generasjon både har helt ny arkitektur og prosessteknologi. Det er primært prosessteknologien som er det nye i år..

Ifølge nettstedet Android Police er de siste brikkene i ferd med å falle på plass for Googles nye musikksatsning.

Det er YouTube som står i sentrum for den nye tjenesten. Selv om YouTube er videofokusert, inneholder den tross alt også enorme mengder musikk, langt mer enn dedikerte strømmetjenester. Men siden musikken krever at man spiller den av i videoform, er den ikke like tilgjengelig til enhver tid.

Den nye satsningen skal hete YouTube Music Key, og gi tilgang til YouTube-musikken uten at man må ha oppe en video samtidig, og denne musikken vil kunne høres på i bakgrunnen og offline. Avspillingen vil også være reklamefri.

Det skal naturligvis ikke være gratis – Music Key skal gi brukerne en 30 dagers prøveperiode og deretter kreve 9,99 dollar i måneden.

Den eksisterende musikktjenesten til Google – Play Music – skal også få et nytt navn, og vil kalles Play Music Key. Abonnementet skal gi tilgang til begge tjenestene.

Google skal ha i løpet av den siste tiden lagt til over 20 millioner låter i høy kvalitet til YouTube, i fullverdig albumformat, spesifikt for å forberede lanseringen av Music Key.

Domenet YouTubeMusicKey.com ble også registrert av Google i juli.

Android Police har en rekke skjermbilder av applikasjonen til YouTube Music Key, og et av bildene viser hvordan Google fremhever tilgjengeligheten til coverlåter, remixer og konsertopptak – nettopp den type innhold YouTube er sterk på, og som er sjeldnere å finne på tradisjonelle strømmetjenester. YouTubes algoritmer for anbefalinger vil også tydeligvis spille en stor rolle i denne tjenesten.

Det har gått rykter om denne type YouTube-basert musikktjeneste en god stund, og Google selv har hintet om dette flere ganger. Nå ser det ut til at lanseringen er i rute og konkret funksjonalitet er spikret.

I juli, under sin partnerkonferanse i Washington DC, gikk Microsoft til direkte angrep på Chromebook-konseptet, der de annonserte en rekke svært rimelige PCer som skulle kjøre fullverdig Windows og ellers ikke ha noen funksjonsmessige kompromisser. En av de første maskinene som falt under det konseptet var HPs såkalte «Stream».

Nå har vi lært en del mer om denne maskinen. Den skal hete HP Stream 14, og den amerikanske prisen vil være 199 dollar. Det tilsvarer ca. 1230 kroner, men i Norge koster de fleste Chromebooks et sted mellom 2000 og 3000 kroner.

Den offisielle oversikten over spesifikasjonene lekket ut via det tyske nettstedet Mobile Geeks, og maskinen skal naturligvis ha en 14 tommers skjerm (1366 x 768-oppløsning), samt kjøre en energieffektiv AMD-prosessor med 2 GB RAM og enten 32 eller 64 GB SSD-lagring. Det skal være plass til SD-kort, Bluetooth, Wi-Fi, HDMI, tre USB-porter og kamera. Den skal veie 1.75 kilo.

Ikke ulikt Googles løsning vil denne maskinen følge med to års tilgang til OneDrive for nettsky-lagring. Google tilbyr tilsvarende tilgang til sin nettsky når man kjøper en Chromebook.

Mobile Geeks spekulerer i at HP også vil lansere en litt høyere spekket versjon av maskinen, med berøringsskjerm og høyere oppløsning.

Det er ikke helt avklart når Stream vil lanseres, men det vil mest sannsynlig skje innen kort tid – og man regner med at flere produsenter vil følge med sine tilsvarende løsninger.

Smartmobiler bruker langt mer strøm enn gårsdagens langt enklere mobiltelefoner. Langt mer funksjonalitet og større skjerm gjør at batteritiden til telefonene har blitt kraftig redusert fordi framskrittene innen batteriteknologi ikke skjer like raskt som behovet. Det samme gjelder selvfølgelig også for andre, mobile enheter. Vekt, størrelse og energitetthet er viktigste begrensningene.

Problemet med begrenset batterikapasitet ville dog ha vært mindre dersom det ikke hadde tatt så lang tid å lade opp batteriet på nytt. Men snart skal det komme en løsning som på et litt overraskende vis kan løse det sistnevnte problemet.

Det amerikanske selskapet Qnovo har utviklet programvare som gjør det mulig å øke ladehastigheten til litium-ion-batterier uten at det går utover levetiden og uten at det kreves ny maskinvare. Batterilevetiden er spesielt viktig for enheter hvor batteriet ikke enkelt kan skiftes ut.

Ifølge Qnovo lades batteriene i dagens mobile enheter opp ved å bruke en teknikk som kalles for CCCV (Constant-Current, Contant-Voltage). I praksis betyr det at batteriet lades opp med en konstant strømstyrke inntil en gitt maksimumspenning oppnås. Deretter skifter ladningen over til å vedlikeholde en konstant spenning på terminalene til batteriet inntil det er fulladet.

Batteriene lades gjerne opp med det som kalles for en C-rate, som er forholdet mellom strømstyrken under ladningen og kapasiteten til batteriet. En typisk C-rate for dagens enheter er 0,5 C, for eksempel 1000 mA/2000 mAh (strømstyrke/batterikapasitet).

En høyere C-rate, i alle fall hvis den overstige 0,7 C, vil ifølge Qnovo føre til betydelig skade på batteriet og redusert levetid i form av antallet ladesykluser. Men med Qnovos QNS-teknologi skal C-raten kunne økes til opptil 1,5 C uten at levetiden blir redusert. Dette betyr i teorien opptil tre ganger raskere oppladning av batteriet. Men videoen nedenfor viser at en dobling av ladehastigheten nok er nærmere sannheten i praksis, i alle fall når kun selskapets programvare benyttes. Hastighetsøkningen er heller ikke lineær under ladesyklusen.

Qnovos teknolog i sørger for at tilstanden til batteriet, inkludert temperatur, kontinuerlig overvåkes. Sammen med data om blant annet tidligere oppladninger på enheten, skal algoritmene i programvaren kunne avgjøre hvor høy strømstyrke som trygt kan hentes fra adapteren (det man ofte og feilaktig kaller for mobilladeren) til enhver tid. Dette betyr at batteriet hele tiden lades med den høyeste strømstyrken som anses trygg, mens CCCV-teknikken lader opp batteriet mer eller mindre i blinde.

En langt mer omfattende gjennomgang av Qnovos teknologi finnes her.

I videoen nedenfor demonstreres det hele med en standard LG Nexus 5-mobil hvor QNS-programvaren er installert.

Nå kunne man selvfølgelig ønske seg at QNS-teknologien ble gjort tilgjengelig som en app som alle kan kjøpe og installere, men dette vil ikke skje. Qnovo opplyser at det er sikkerhetsårsaker til dette.

I stedet vil selskapets løsninger tilbys direkte til mobilleverandørene, som kan velge å forhåndsinstallere dem. Løsningen er tilpasset både Android- og Windows-baserte enheter og skal tilbys som en ren programvareløsning eller som en enda mer effektiv og brikkebasert løsning.

Til MIT Technology Review forteller Qnovo-sjef Nadim Maluf at han regner med at de første smartmobilene med selskapets teknologi vil komme på markedet i 2015, men han forteller ingenting om hvilke selskaper Qnovo har vært i samtaler med eller har inngått kontrakt med.

Programmeringsspråket C++ ble avduket av danske Bjarne Stroustrup i 1983 og er fortsatt svært mye brukt. I et intervju med Infoworld sier han at folk har spådd at språket ville dø ut i mer enn 20 år, men at det stadig blir mer brukt.

– I utgangspunktet er det ingenting som kan håndtere kompleksitet, som kjører så raskt som C++. Dersom du går til integrerte områder, bildeprosessering, visse telekom-applikasjoner eller visse finansapplikasjoner, er det C++ som gjelder. Du ser ikke mye av det dersom du ser på apper og slikt, det er ikke der du finner det. Det er ting som Google, Amazon, søkemotorer, hvor du trenger virkelig ytelse, det er der det finnes, sier Stroustrup til Infoworld.

Han sier videre at C++ er designet for temmelig bruksområder som er temmelig «hardcore», men at det alltid har blitt brukt sammen med ulike skriptspråk.

– Da jeg startet, brukte jeg C++ til alt som krevde et virkelig programmeringsspråk og virkelig ytelse. Så brukte jeg Unix shell som skriptspråk. Det var slik det ble gjort, og det er slik ting gjøres i de fleste tilfeller i dag. C++ er for høy ytelse, høy pålitelighet, lite fotavtrykk, lavt energiforbruk, alle disse bra tingene. Jeg sier ikke amatører, jeg sier ikke raske apper. Det er ikke vårt domene.

En animasjon som forsøker å illustrere forskjellen på C++ og nyere programmeringsspråk, i dette tilfellet Java, finnes her.

Sikkerhet
Programmering i C++ åpner mange muligheter, men det er også lett å trå feil – ikke minst når det gjelder sikkerhetsproblematikk.

Til dette sier Stroustrup at han er en stor tilhenger av maskinvare-basert sikkerhet.

– Når det gjelder programmeringsspråk, dersom du vil skrive gode programmer, skriv koden din typesikkert. Du kan gjøre dette i C++. Ikke tull med lavnivå-funksjonalitet hele tiden. Og ikke gå til helt generelle tolkeprogrammer som ikke kan spore hva som skjer. Sikkerhets er i utgangspunktet et system-relatert problem, mener Stroustrup.

I intervjuet forteller Stroustrup også om et foredrag han skal holde, hvor han tar for seg hvordan blant annet forbedringer i C++ kan hjelpe utviklere med å møte utfordringer innen ytelse, skalerbarhet og avhengighet, samtidig som at det bidrar til produktiv skriving av ordinær kode som kan vedlikeholdes. Noe av dette er i en ny oppdatering av C++-standarden som kalles for C++ 14.

Bjarne Stroustrup er i dag direktør for teknologiavdelingen til Morgan Stanley, gjesteprofessor ved Columbia University og «Distinguished Research Professor» ved Texas A&M University.