Verden var enklere den gangen domenenavn og e-postadresser kun støttet ASCII, og dermed bare det engelske alfabetet, tallene 0-9 og enkelte andre kjente tegn.

I nyere tid har Unicode, det internasjonale 16-biters tegnsystemet som omfatter alle menneskehetens skrifttegn, lagt et viktig grunnlag for støtte til de mange skriftspråkene som ikke bygger på det latinske alfabetet.

Google utvidet støtten for mer eksotiske tegn i e-posttjenesten Gmail i forrige uke. En fordel for over halvparten av jordas befolkning som har et morsmål som ikke bruker det latinske alfabetet.

Men de nye mulighetene kan også misbrukes, mener de. Svindlere og spammere kan utnytte det faktum at mange av tegnene ser tilnærmet identiske ut.

For å hindre misbruk har Gmail innført en sperre mot det de kaller «mistenkelige kombinasjoner» av tegn hentet fra ulike tegnsett.

I en kunngjøring forteller de at de baserer seg på spesifikasjonen «highly restricted» som er utviklet av Unicode-miljøet.

– Vi mener denne spesifikasjonen gir en sunn balanse mellom legitim bruk av de nye domenene og dem det er sannsynlig at kan bli misbrukt, opplyser Google.

De oppfordrer samtidig andre i bransjen til å følge eksempelet.

Microsoft har tidligere latterliggjort Chromebook for angivelig ikke å være «ekte pc-er», og kjenner nok et visst press fra rivalens konkurrerende plattform. Til høsten har de varslet en motoffensiv med like rimelige Windows-baserte bærbare maskiner.

Konkurransen i markedet er i ferd med å intensivere seg, melder Gartner som nå spår kraftig vekst for Chromebook i tiden som kommer.

Det blir solgt 5,2 millioner slike maskiner i inneværende kalenderår, en oppgang på 79 prosent fra i fjor, viser analysebyråets beregninger.

Det skjer mens etterspørselen for pc-er totalt sett har falt kontinuerlig i flere år.

Innen 2017 regner de med at salget av Chromebook nær tredobles til 14,4 millioner enheter.

På tross av vekstanslagene er dette likevel bare en liten andel av det totale pc-salget, som Gartner anslår er på nærmere 300 millioner enheter årlig. Da teller de med både stasjonære, bærbare pc-er og x86-baserte «proff-nettbrett» med fullversjon av Windows 8, men uten Chromebook og ARM-baserte brett.

– Chromebook vil fortsatt utgjøre et nisjemarked de neste fem årene, skriver Gartner.

De har også utstyrt analysen med et råd til produsentene av Chromebook, som det etter hvert begynner å bli en del av.

– For å nå ut til et større publikum er leverandørene nødt til å begynne å tilby bedre funksjoner mer tilpasset nettsky-baserte bruksmønstre. Raskere nettverk, raskere minne, større SSD-enheter med bedre ytelse og bedre støtte innen utdanningsektoren, næringsliv og forbrukersegmentet.

Analytiker Isabelle Durand mener at en attraktiv Chromebook må handle om noe mer enn bare maskinvare og gunstige priser.

– Det aller viktigste er å overbevise om at enhetens nettbaserte arkitektur gir virkelige fordeler for kundene, sier Durand.

Apple kjøpte selskapet Siri for en ukjent sum (angivelig 200 millioner dollar) våren 2010. Det ga dem teknologi som raskt ble innfelt i iPhone som en digital assistent. Det er en talestyrt tjeneste som gjør det mulig å snakke med telefonen og få mer eller mindre meningsfulle svar tilbake.

Flere av oppfinnerne med Dag Kittlaus i spissen ble ikke lenge i Apple. I tur og orden forlot de selskapet for nye eventyr.

I et intervju med teknologimagasinet Wired letter nordmannen som er bosatt i USA endelig på sløret og forteller om sitt nye prosjekt.

– Siri var bare første kapittel i en mye lengre og større historie, sier Kittlaus.

De siste par årene har han i dyp hemmelighet startet selskapet Viv Labs. Med på laget er både Adam Cheyer og Chris Brigham. Alle tre var sentrale i utviklingen av Siri.

Hovedproduktet er en ny smartere digital assistent kalt Viv, som de hevder blir langt mer avansert, også bedre enn Google Now og Microsofts Cortana, som begge må sies å ha kommet lengre enn Apple Siri.

Ifølge egne nettsider blir teknologien fremstilt som en «global hjerne» og plattform som «radikalt vil forenkle verden gjennom å tilby et intelligent grensesnitt mot alt», herunder enheter, tjenester, pc-er, tv-er eller biler.

Kunstig intelligens står sentralt. Viv skal lære av alle brukerne og bli smartere over tid. Visjonen er å skape en tjeneste som er åpen for tredjeparts utviklere.

Mens konkurrerende digitale assistenter sliter med å tolke kompliserte setninger, skal Viv ha kommet et stykke lenger.

For eksempel skal teknologien forstå ordre som «skaff meg en billett på den billigste flyturen mellom San Francisco og Charles de Gaulle (Paris) 2. juli, med returbillett mandagen etter».

Wired beskriver en prototyp av Viv kjørende på en bærbar pc som svarte: «Lufthansa Flight 455 passer. Sete 61G er ledig ifølge dine preferanser». I samme sveiv skal Viv kunne sørge for å bestille flybillettene ved hjelp av kredittkort.

Et annet eksempel er Viv brukt som en hverdagslig sommelier med passende råd hvis du havner i følgende knipe: «Jeg er på vei til broren min på middag, og trenger å handle inn en billig vin som passer godt til lasagne».

Det er tøffe kår innen markedet for IT-driftstjenester levert fra Norge som har et relativt høyt lønnsnivå.

CGI (tidligere Logica/WM-data) velger nå å flytte ut driftstjenester til Sverige.

Rundt 60 av 540 ansatte i Norge blir overtallige som følge av samkjøringen, opplyser selskapet tirsdag ettermiddag.

Etter planen skal kuttene være gjennomført innen 1. desember.

Betingelsene fremstår som knallharde. Det blir ingen sluttpakker. Samtidig blir de som får sparken bedt om å bidra til «kompetanse- og kunnskapsoverføring på ca. tre måneder».

– Det er ingen sluttpakker knyttet til oppsigelsene. Alle får naturlig nok lønn i sin oppsigelsetid i tråd med sine ansettelseavtaler. Alle overtallige får tilbud om bistand til å få seg ny jobb fra en profesjonell aktør i omstilling og outplacement, sier CGIs kommunikasjonssjef Graciella Garmann til digi.no.

– Dette er imidlertid høyst kompetente personer som vi regner med at raskt vil kunne få seg nye, relevante jobber igjen. Vårt håp er derfor at alle har nye arbeidsgivere å gå til så snart som mulig etter at overgangsperioden hos oss er avsluttet, fortsetter hun.

Det kan bli ytterligere justeringer.

– For å kunne styrke tilbudet til kundene ytterligere, vil det som et neste skritt også bli vurdert en nærmere integrering av de norske driftstjenestene med CGIs driftsenheter i Norden, Sør-Europa og Asia, opplyser selskapet.

Tøff konkurranse fra India
Nedleggelsen av IT-driften fra Norge skjer etter at samme avdeling har måttet gjennomgå flere dype kutt de siste årene. Alle selskapets øvrige virksomheter i Norge skal imidlertid bli videreført som i dag.

– Det globale markedet for IT-driftstjenester er i stor og meget hurtig forandring. Sentralisering, konsolidering og standardisering preger i stadig økende grad markedet. Dette skyldes i stor grad stadig økende konkurranse fra driftsleverandører i spesielt India og andre lavkostland, oppgir CGI som forklaring på utflyttingen til Sverige.

CGI mener at de ved å samkjøre driften fra Sverige er i forkant av denne markedsutviklingen. Selskapet har fra tidligere valgt å samkjøre og dansk IT-drift til Sverige.

– Vanskelig beslutning
Norgessjef Olav Sandbakken sier i en uttalelse at det alltid er vanskelig å ta beslutninger som bidrar til at så mange gode kolleger blir overtallige.

– Beslutningen er like fullt basert på et behov for en tilpasning til et marked og en konkurransesituasjon i sterk endring, og et ønske om å være en global, regional og lokal leverandør av konkurransedyktige driftstjenester med god kvalitet i tiden framover, sier Sandbakken.

digi.no spurte om CGI krever at de oppsagte medarbeiderne blir tvunget til å jobbe ut hele sin oppsigelsestid. Kombinert med ingen sluttpakke, og at de må lære opp de som skal overta jobbene deres, kan det vanskelig karakteriseres som annet enn svært hårde bud.

– Det er helt normalt at medarbeidere i norske virksomheter må jobbe i sin oppsigelsestid. Vi holder oss her til ansettelseavtalene. Vi vil her selvsagt innenfor rimelighetens grenser være fleksible i forhold til medarbeidere som har behov for å gå i jobbintervjuer etc. i oppsigelsetiden, sier han.

OpenStreetMap (OSM) er et dugnadsbasert prosjekt for å skape frie kart som ble startet av den britiske entreprenøren Steve Coast. Inspirasjonen hans var suksessen med det frie oppslagsverket Wikipedia.

Fra den spede begynnelse for ti år siden har OpenStreetMap gjort enorme fremskritt, takket være utallige frivillige som har brukt av fritiden for å kartlegge verden, bokstavelig talt.

Petter Reinholdtsen har vært involvert i prosjektet og selv bidratt helt siden Coast første gang presenterte ideen i 2004.

Han tipser oss om en ny karttjeneste som tydelig viser hvor langt de er kommet. Tjenesten som er laget av Martijn van Exel har delt opp skjermen i to, for å visualisere forskjellen mellom OpenStreetMap i 2007 og i dag. Det er mildt sagt som natt og dag. Kildekoden til akkurat denne tjenesten er for øvrig delt ut på Github.

– Det vi ser er hvordan OpenStreetmap.org har utviklet seg fra veier tegnet opp basert på lokalkunnskap og innsamlede GPS-stier, til et fyldig kart basert på blant annet GPS-stier, flyfoto, offentlige datakilder og lokalkunnskap. Oslokartet fra 2007 var hvis jeg husker riktig tegnet av en 3-4 personer, mens bidragsyterne til 2014-kartet er utrolig mange flere, forteller Reinholdtsen til digi.no.

Slik han ser det er dagens OSM-kart i tettbygde strøk «fullt på høyde» med Statens kartverk, og i enkelte områder til og med bedre, grunnet lokalkunnskap og nøyaktig inntegning av stier, gangveier og oppdatering på veier som har grodd igjen.

I tillegg tilbyr OSM spesialkart, som ikke finnes fritt tilgjengelig fra andre kilder. Blant annet Sykkelkart, Skiløypekart, Sjøkart og offentlig transportkart. Det finnes flere.

– OSM fyller i dag mine kartbehov på landjorda i Norge. Det jeg nå savner mest er sjøkartdata uten bruksbegrensninger, slik at oppdaterte digitale sjøkart kan bidra til økt sikkerhet til sjøs, sier Reinholdtsen.

Sverre Didriksen fra Universitetet i Oslo er en annen svært aktiv bidragsyter til OSM. Også han lar seg imponere av kvalitetsøkningen i den dugnadsbaserte karttjenesten gjennom årene.

– Dette er utrolig gøy å se, og det minner meg om mine første dager med osm som var i 2007. Jeg husker godt hvordan det var i Asker der jeg bor. Det var en vei, og det var E18.
Det er gjort et utrolig stort stykke arbeid av mange, og det begynner å se veldig bra ut, skriver Didriksen i en e-post til digi.no

Men selv om OpenStreetMap har fått en enorm kvalitetsheving, så vil arbeidet antakelig aldri være ferdig. Terrenget endrer seg hele tiden, så det vil alltid være behov for oppgraderinger.

– I tillegg til å samle inn data på den tradisjonelle måten med GPS så jobbes det nå med import av data fra Kartverket. Det er et stort stykke arbeid fordi vi allerede har mye data og at importen blir en fletting hvor vi bare tar inn det vi mangler og det vi er rimelig sikre på at er gode data. Ikke alt fra Kartverket er bra, som stier for eksempel. Men data som vann, myrer, skog og lignende er bra, og det er data det er svært tidkrevnde å tegne inn fra flyfoto, avslutter Sverre Didriksen.

Forskjellen på OSM-kartene anno 2007 og i dag kan du som nevnt se her.

Et konsortium bestående av Google og fem asiatiske teleoperatører er blitt enige om å legge en ny undersjøisk fiberkabel mellom USA og Japan, melder Reuters.

Sammen skal de investere 300 millioner dollar, om lag 1,85 milliarder kroner, for en lynrask forbindelse som i første omgang er på 60 terabit per sekund.

Kabelen vil krysse stillehavet og knytter de amerikanske vestkystbyene Los Angeles, Portland, San Francisco, Oregon og Seattle mot de japanske byene Chikura og Shima.

Prosjektet som er døpt «Faster» skal skape den raskeste internettforbindelsen som er lagt over Stillehavet til nå, opplyser Nec Corporation i en pressemelding. Det japanske teknologiselskapet har vunnet kontrakten med å etablere forbindelsen.

Ifølge meldingen er arbeidet allerede i gang, og sjøkabelen skal være klar til bruk innen andre kvartal 2016, altså om to år.

Googles senior vice president for teknisk infrastruktur, Urs Hölzle, forklarer i en melding at de er med på denne investeringen fordi «produktene de tilbyr bare kan være raske og pålitelige dersom det finnes god nok infrastruktur».

Foruten Google er den kinesiske mobilgiganten China Mobile dypt inne i prosjektet, som også inkluderer Japans nest største teleoperatør KDDI, SingTel fra Singapore og malaysiske Global Transit.

Søkegiganten Google er ikke fremmed for å investere i egen fiberinfrastruktur. Fra før har selskapet etablert et eget superraskt nettverk til glede for innbyggere i Kansas City. Dette er et prøveprosjekt, men de har også tidligere uttrykt et ønske om å utvide dekningen til flere amerikanske byer.

Frode Støldal forlater stillingen som teknologidirektør i Telenor Norge, der han de siste tre årene har vært ansvarlig for planlegging, utrulling og drift av det nye 4G/LTE-mobilnettet.

Nå setter han kurs for en ny tilværelse som administrerende direktør i Maritime Communications Partner (MCP), som er en spesialist på løsninger for mobildekning og kommunikasjonsløsninger til sjøs.

– Jeg har hatt en spennende jobb, men dette blir enda mer spennende. Dette gir meg mulighet til å utvikle en hel business i et ende-til-ende perspektiv, ikke bare teknologi, men også forretningsutvikling og markedsføring innen en bransje som er global og med store vekstmuligheter, sier Frode Støldal til digi.no.

MCP er også et heleid datterselskap i Telenor-konsernet med hovedkontor i Arendal. Støldal vil nå flytte dit, men vil også pendle mellom sørlandsbyen og Oslo.

I en pressemelding fremgår det at Støldal overtar toppjobben i MCP etter selskapets grunnlegger Knut Fjellheim, som går tilbake til sin stilling som nestkommanderende og teknologidirektør.

Støldal begynner i den nye jobben mandag førstkommende, den 18. august. Om sin nye arbeidsgiver sier han blant annet:

– MCP er i vekst og har mange innovative verdiøkende tjenester som er interessante for kunder innen cruise-, ferge- og offshoremarkedet. Dette markedet står foran en omfattende endring der kundene forventer tjenester som ikke står tilbake for hva man er vant til på land, og det er en fantastisk mulighet for meg å ta over et selskap som kan levere hele verdikjeden. MCP er unikt posisjonert i et område der det vil være stor etterspørsel etter kommunikasjonsplattformer i tråd med de vi allerede tilbyr, og de vi vil utvikle fremover, sier Støldal.

Overfor digi.no utdyper han at MCP tilbyr teknologi og IT-løsninger innen områder og bransjer der det kanskje ikke var så vanlig tidligere. Selskapet satser både på fergevirksomhet, cruiseskip og ikke minst innenfor offshore (olje & gass), der fiber og radionett ifølge ham bidrar til å kunne få mer effektiv produksjon.

Tidligere har Frode Støldal blant annet vært teknologiansvarlig i Telenor Asia, IT-sjef i datterselskapet Grameenphone, prosjektleder for enkelte globale prosjekter, ansvarlig for CRM, og seniorrådgiver. Før han kom til Telenor i 2001 jobbet han i Infostream og PWC Consulting.

Støldal er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, har en Master i Technology Management fra NTNU og har også studert ved MIT, Harvard og Warzaw School of Economics.

Guttorm Hansen vil midlertidig fungere som teknologidirektør i Telenor Norge etter Støldal, i påvente av at stillingen fylles. Prosessen med å finne en etterfølger er startet.

Arbeiderpartiet går inn for fullt momsfritak for digitale nyhetsmedier, men krever til gjengjeld at mediebedriftene viser moderasjon med lønninger og utbytte.

Ap har til nå slått et slag for 25 prosent moms på salg av digitale nyhetstjenester. Helomvendingen forklares slik av Ap-leder Jonas Gahr Støre:

– Vi har studert dette nøye. Vi mener dagens ordning med 0 prosent moms på papir og 25 prosent digitalt ikke er bærekraftig. Det å møtes på midtveien, med en lik lav sats, innebærer en økning av papirmomsen. Vi anser det ikke som en farbar vei å legge moms på det skrevne ord nå. Med en klar avgrensning og presisering vil Ap derfor åpne for null moms både på papir og nett, sier Støre til Dagens Næringsliv.

I bytte krever Ap at mediebedriftene viser moderasjon i lønnsnivå og utbytter. Støre holder dessuten døren åpen for at det kan bli aktuelt å vurdere om det skal innføres avgift på digitale nyhetsmedier igjen senere, slik at «fellesskapet kan hente inntekter fra denne sektoren». (©NTB)