Steria i vennlig fusjon

To franske børsnoterte IT-selskaper slår seg sammen: Sopra kjøper Steria for 730 millioner euro i en aksjetransaksjon som ventes fullført i løpet av mai. Den innebærer at Sopra betaler rundt 22 euro per Steria-aksje. Det er 40 prosent over gårsdagens sluttkurs. Begge selskaper har gjort det bra på børsen de siste tolv månedene: Sopra-aksjen har økt med 49 prosent, Steria-aksjen med 47 prosent.

– Dette er en veldig positiv sak, sier administrerende direktør Kjell Rusti i Steria Norge til digi.no. – Det er en vennligsinnet fusjon mellom likeverdige selskaper.

Ifølge Rusti har fusjonen ligget i kortene lenge. Det har vært snakket om en sammenslåing mellom Sopra og Steria helt siden Steria doblet sin virksomhet ved å kjøpe britiske Xansa i oktober 2007.

Fusjonen får ingen umiddelbare følger for Steria Norge: Sopra har ingen virksomhet i Skandinavia.

Ifølge den offisielle pressemeldingen vil sammenslåingen være en «europeisk leder innen digitale tjenester med en samlet omsetning på 3,1 milliarder euro og virksomhet i 24 land», med over 35 000 ansatte.

Det forklares at motivet for fusjonen er endringer i markedet, som fordrer en overgang fra «systemutvikler og -integrator» til «tjenesteskaper og -operatør» med kritisk masse.

Det framheves at Sopra og Steria er komplementære i sine virksomheter. Sopra er spesielt solid i Frankrike. De står spesielt sterkt innen finans, HR og eiendom, og har en «effektiv modell for applikasjonsforvaltning». Steria er mer internasjonalt orientert, med virksomhet i Europa og Asia, og et solid fotfeste i Storbritannia. Steria har styrke innen tjenester for forretningsprosesser og innen forvaltning av IT-infrastruktur.

Det sammenslåtte selskapet disponerer nære og fjerne fasiliteter for IT-tjenester, blant annet over 6000 ansatte i India.

Ifølge Bloomberg vil fusjonen styrke konkurranseevnen mot både internasjonale aktører som IBM og Accenture, og franske rivaler som Atos og Capgemini. Når det gjelder størrelse er det fortsatt langt igjen til både de internasjonale og de mer lokale konkurrentene. For eksempel omsetter Capgemini for over 10 milliarder euro i året, mer enn tre ganger Sopra og Steria til sammen.

Siste oppdatering til Windows XP

I kveld kommer de aller siste, fritt tilgjengelige sikkerhetsoppdateringene til Windows XP. Windows XP var det første operativsystemet med Windows NT-kjerne som også var rettet mot forbrukere. Det ble en enorm suksess, så vellykket at millioner av mennesker verden over fortsatt bruker det.

Windows XP vil fortsette å være like trygt som tidligere i en stund til framover. Men fordi XP har mye felles kode med nyere Windows-utgaver, tyder alt på at mange framtidige avsløringer av sikkerhetshull i Windows også vil berøre Windows XP. Mens disse sikkerhetshullene vil bli fjernet i Windows Vista og nyere, vil de forbli åpne i Windows XP.

Situasjonen er forøvrig identiske for Office 2003. Denne siste utgaven av Office uten «ribbons» vil heller ikke få nye sikkerhetsoppdateringer etter i kveld.

Det er ikke noe problem å bruke Windows XP eller Office 2003 i framtiden, så lenge man ikke utsetter systemene for skadevare. Har man en Windows XP-maskin som bare brukes til bestemte oppgaver og ikke er avhengig av nettverk, er det ingenting i veien for å la maskinen fortsette å ha den rollen. Men maskinen bør ikke være koblet til noe nettverk – både for å unngå av maskinen infiseres og for å unngå at den infiserer andre maskiner.

Hvor mange som faktisk bruker Windows XP, vet kun Microsoft. Tall fra NetMarketShare og StatCounter antyder at mellom 17 og 28 prosent av alle pc-brukere benytter det gamle operativsystemet. Men tallgrunnlaget er basert på nettleserbesøk på visse nettsteder. Det finnes trolig mange Windows XP-maskiner hvor nettleseren sjelden eller aldri er i bruk.

Alternativene
Til tross for at den offisielle sluttdatoen har vært kjent i lang tid, kan det virke som at denne dagen kommer nesten som julekvelden på kjerringa for mange.

For mange vil det enkleste være å kjøpe en ny datamaskin med et oppdatert operativsystem. Men noen likevel kunne støte på problemer fordi de har programvare og data som ikke fungerer sammen med nyere eller andre operativsystemer. En del slike brukere, blant annet myndighetene i Nederland og Storbritannia, har valgt å betale Microsoft millionbeløp for å kunne få enda litt mer tid til å skifte ut Windows XP. Til digi.no forteller Christine Korme ved Microsoft Norge at det også er kunder i Norge som har valgt å gjøre dette. Hun forteller også at XP-bruken er lavere i Norge enn i mange andre land.

Er man ikke avhengig av programvare som er låst til Windows XP, er alternativene flere. Er maskinvaren relativt ny eller kan oppgraderes for en billig penge, kan man ofte kjøre en nyere Windows-versjon på systemet. Er man ikke avhengig av programvare som kun finnes til Windows, kan et gratis Linux-basert operativsystem også fungere fint for mange. Dersom maskinvaren gammel, finnes det flere Linux-distribusjoner som skal være tilpasset nettopp dette.

Men når man først står ved en korsvei som dette, bør man også vurdere alternative systemer som Chromebooks, nettbrett eller Mac.

Kan «big data» hindre flystyrt?

Den internasjonale foreningen for flyselskaper, IATA, hadde sin årlige konferanse i Malaysias hovedstad Kuala Lumpur 30. mars til 2. april. Forsvinningen av Malaysian Airlines rute MH370 var naturligvis et viktig punkt på dagsorden. I en erklæring forplikter foreningen seg til flere tiltak for å gjøre det enda tryggere å fly.

Blant tiltakene er at fly i sivil luftfart må kunne spores i sanntid. Dette kravet ble fremmet av Malaysias kommunikasjonsminister Sri Ahmed Shaberry Check på utviklingskonferansen til Den internasjonale teleunionen ITU i Dubai i forrige uke. ITU og satellittoperatøren Inmarsat kom umiddelbart med forpliktende uttalelser om å arbeide for å virkeliggjøre kravet.

IATA – International Air Transport Association – har 240 flyselskaper som medlem. Disse står for 84 prosent av den globale trafikken.

IATAs toppsjef Tony Tyler anla tonen allerede i åpningstalen: «Det er allerede klart at vi må aldri la et fly forsvinne på denne måten.»

Tyler sa IATA vil arbeide gjennom FN-organet ICAO (International Civil Aviation Organization), den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart. IATA skal nedsette en ekspertgruppe, der ICAO skal være representert, for å se på alle mulige måter å spore kommersielle fly på. Alle alternativene skal vurderes i forhold til krav til investeringer, implementeringstid og kompleksitet. Gruppen skal kombinere hensynet til at saken haster med behovet for nøye analyser, og legge fram sine slutninger innen desember 2014, lovet Tyler.

I tillegg til sporing av fly i sanntid, mener IATA det trengs tiltak innen håndtering av passasjerdata, og innen avansert analyse av alle slags data som genereres fortløpende av den sivile lufttrafikken.

Begge disse feltene krever innslag av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Luftfart og «big data»
Tyler pekte på at lærdommer om sikkerhet historisk sett er blitt hentet fra analyser av ulykker eller nestenulykker. Tiden er nå kommet til å supplere dette med analyse av alle de millioner flyvninger som gjennomføres uten problemer.

– Granskning av ulykker vil fortsette å spille en nøkkelrolle i sikkerhetsarbeidet, men med færre uhell blir det stadig vanskeligere å få øye på de avgjørende trendene, heter det i IATAs pressemelding.

– Det vi må gjøre, er å samle data fra så mange kilder som mulig, og se på dem med velutviklede analyseverktøy for å hente ut kritisk informasjon, sa Tyler.

Han lovet å sette fart i et prosjekt som IATA har drevet i mange år, kalt GADM for Global Aviation Data Management. GADM henter data fra over 600 kilder.

Tyler ber om at flere interessenter bidrar med datakilder og om at flere anvender den samlede datamengden.

– Det vil endre GADM fra innsikt til ekte bedring av sikkerheten, sa Tyler.

Passasjerdata
Det er etablert at to av passasjerene på MH370 reiste med falske pass, uten at det er belegg for at dette har noe med forsvinningen å gjøre.

Myndigheter og flyselskaper strides om flyselskapenes rolle i passasjerkontrollen. Tyler slo enda en gang fast bransjens prinsipielle synspunkt, at det å sjekke pass er et statlig anliggende. Flyselskapene følger opp APIS (Advance Passenger Information System) som skal sikre at myndighetene forhåndsinformeres om identiteten til hver passasjer på hver avgang. IATA krever at myndighetene må gjennomgå sine rutiner for hvordan passasjerlistene håndteres, for eksempel hvordan de sjekkes mot Interpols database over stjålne eller bortkomne pass.

IATA krever samtidig at all innsamling av data om passasjerer og last gjennom papirskjemaer opphører, og det skapes et «enhetlig og harmonisert vindu» for flyselskap å sende elektroniske data til myndighetsorganer, og at all håndtering av passasjerdata skjer i henhold til standarder etablert av ICAO.

Støtte fra pilotorganisasjoner
Samtidig som IATA hadde sitt årlige treff i Kuala Lumpur, var Ifalpa (International Federation of Air Line Pilots’ Associations), en internasjonal sammenslutning av pilotorganisasjoner, samlet til kongress i Panama. Ifalpa samler 104 pilotforeninger med en samlet medlemsmasse på over 100 000.

Ifalpa-president Don Wykoff hadde dette å si om sporing av fly:

– I 2013 finnes det teknologi som på avgjørende vis kan styrke evnen til å finne et savnet fly. Denne teknologien må bli standard gjennom hele bransjen.

Ifalpa peker på at det dreier seg om å forbedre og påby eksisterende utstyr og løsninger. Satellittsporing av et flys posisjon må gjøres mer nøyaktig og må foregå i sanntid. Ultralydsenderne på dagens svartbokser som «plinger» når et fly styrter i havet, må bli kraftigere og samtidig få utvidet batteritid. Det samme må radiosenderne som kringkaster svartboksens posisjon ved styrt på land. Systemer som CPDLC (Controller Pilot Datalink Communications, for samband mellom cockpit og flyveledere), ACARS (Aircraft Communication and Reporting System, en protokoll fra 1978 for korte datameldinger mellom fly og bakke) og ADS-B (Automatic Dependent Surveillance – Broadcast, et GPS-basert system som ventes å erstatte radar som primær teknologi for kontroll av lufttrafikken) må forbedres.

I den forsvunne MH370 ble ikke sambandssystemet CPGLC brukt etter siste gang piloten meldte at alt var i orden, sju timer før flyet styrtet. ACARS ble slått av, og verken radar eller noe annet system kunne spore flyet.

Verken Ifalpa eller den amerikanske pilotforeningen Alpa (se ALPA Calls for Industry-Wide Implementation of Existing Aircraft Location Technologies) tar opp et viktig spørsmål: Skal det være mulig for piloter å slå av systemer beregnet på å spore et fly?

Sikkerhetssjef Sean Cassidy i Alpa sier til Bloomberg at piloter ønsker å beholde muligheten til å slå av elektronisk utstyr om bord. Argumentet er at det kan være den eneste muligheten å stanse brann i det elektriske anlegget.

Tre hovedløsninger
Den franske havarikommisjonen BEA (Bureau d’Enquêtes et d’Analyses) konkluderte i sin granskning av AF447 som styrtet 1. juni 2009, at to løsninger pekte seg ut: Fly måtte pålegges å kringkaste sin posisjon med jevne mellomrom, og svartbokser måtte endres slik at de løsnet fra flykroppen ved styrt i vann og kom opp til overflaten om flyet skulle synke.

I en uttalelse gjengitt av Bloomberg skisserer Chris McLaughlin, talsperson for Inmarsat, en tredje hovedløsning: At fly sender en kontinuerlig strøm av data om posisjon og annet om bord til mottakere på bakken, for eksempel i det minste noe av den dataen som registreres av svartboksene.

De fleste fly har i dag en form for satellittkommunikasjon. For å rapportere posisjon trengs en programvareoppgradering. Ulempen er at protokollen er utpreget smalbånd, med datahastigheter som på modem fra tidlig 1990-tall.

Boeing og Inmarsat samarbeider om et høyhastighetsnettverk. Tidshorisonten, ifølge McLaughlin, er flere år.

Svartbokser med radiobøyer som løsner fra flykroppen ved havari i vann er i produksjon hos flere leverandører: De brukes i hovedsak på militære fly. Mens en vanlig svartboks koster 20 000 dollar, er prisen på en svartboks som flyter opp fra vraket 30 000 dollar. Å installere den på et ferdig fly kan tenkes å koste flere hundre tusen dollar, ifølge pensjonert svartboksekspert James Cash.

«Big data» i flyet
Ifølge en gjennomgang av MH370 i Aviation Week, kan en fjerde tilnærming være interessant: «Big data» løpende analysert i flyet.

Det vises til analyser gjort av den franske havarikommisjonen BEA i 2010 på ulike datastrømmer fra 689 flyvninger, hvorav 68 endte i styrt. Acars-data fra AF477 tydet på feil i noen av målingene, og at flyverne ikke var klar over at flyet var i faresonen. Kunne datastrømmene vært analysert fortløpende for å advare at noe uvanlig var i ferd med å skje? Og om det ikke var umulig å hindre en styrt, kunne det vært mulig å innskrenke leteområdet?

BEA greide å finpusse en algoritme som når den ble anvendt på prøvedataene, spådde hvert uhell uten å komme med falske advarsler.

BEA allierte seg så med Inmarsat for å simulere hvert uhell på 597 ulike steder på kloden. Simuleringene konkluderte med at den kritiske analysen kunne vært sendt fra flyet før styrten i 85 prosent av alle tilfellene. I 82 prosent av tilfellene ville man kunnet innskrenke leteområdet etter vrakrester til en radius på fire nautiske mil.

Tilsvarende simuleringer ble gjort på det andre aktuelle satellittnettverket, Iridium, med tilsvarende resultat.

Historisk dag for Telenor i Myanmar

Yangon (NTB): Petter Børre Furberg, som leder Telenor Myanmar, var på plass sammen med ministeren i selskapets datasenter cirka 22 kilometer utenfor Myanmars største by Yangon. Hein fikk demonstrert både lyd- og video-muligheter på Telenors 3G-nett.

Det norske konsernet vant lisenskonkurransen i landet i juni i fjor. I alt 91 selskap meldte sin interesse for å delta.

Telenor signerte den endelige lisensen i januar i år. Selskapet har som ambisjon å lansere mobile tjenester i landet innen åtte måneder etter signeringen.

– Vi har arbeidet hardt for å sørge for at Telenor kan innfri løftet om å opprette et godt mobilnett som vil gi mange fordeler og muligheter for Myanmars befolkning, økonomi og samfunn, sa Petter Børre Furberg i forbindelse med den første samtalen på det nye mobilnettet.

Særlig gjenstår det arbeid med å bygge ut basestasjonene, men Telenor Myanmar er trygge på at de skal klare å ha mobilnettverket operativt innenfor den oppsatte timeplanen.

Myanmar har nær 56 millioner innbyggere og et flateinnhold på 677.000 kvadratkilometer. Til sammenligning bor det 5,1 millioner mennesker i Norge fordelt på 324.000 kvadratkilometer. (©NTB)

Snowden får vitne i Europarådet

Snowden, som sto bak verdens hittil største lekkasje fra amerikansk etterretning, skal vitne via en videolink fra Moskva, der han har fått asyl, opplyser Europarådet i en pressemelding.
Høringen finner sted klokken 14 tirsdag under Europarådets parlamentariske sesjon (PACE) i Strasbourg.

– Edward Snowden har utløst en massiv offentlig debatt om integritet i internettets tidsalder, sier nederlandske Pieter Omtzigt, som er i ferd med å forberede to separate rapporter om masseovervåking og varslere til PACE.

Han ønsker å spørre Snowden hva hans avsløringer betyr for vanlige nettbrukere, hvordan folk flest kan beskytte sitt privatliv og hva slags restriksjoner Europa bør innføre mot statlig overvåking og samtidig effektivt kunne hindre terrorisme.

– Dessuten ønsker vi å vite mer om hva NSA synes om avsløringene. Jeg beklager at den amerikanske regjeringen har takket nei og ikke ønsker å presentere sin side av historien, sier Omtzigt.


Her er den spionsiktede USA-varsleren avbildet som graffiti nord i Manchester, Storbritannia.

Tidligere forsøk på å arrangere en høring med Snowden har blitt skrinlagt av sikkerhetshensyn.

Også den tidligere lederen for tysk etterretning, Hansjörg Geiger, vil delta i tirsdagens høring.
Europarådet, som ledes av Thorbjørn Jagland, regnes som en viktig forkjemper for demokrati og menneskerettigheter i organisasjonens 47 medlemsland. (©NTB)

Vellykket test av video i Nødnett

Løsninger tilsvarende dem det vanlige mobilnettet har tilbudt i flere år, har vært testet i Nødnett, det norske nødnettet.

Motorola Solutions og Direktoratet for nødkommunikasjon melder om vellykket gjennomføring av tester av video- og dataoverføring med standarden TEDS (Tetra Enhanced Data Service). Det åpner for at norske nød- og redningsetater vil kunne ta i bruk nye arbeidsverktøy i Nødnett og bidra til økt beredskap, heter det i en pressemelding.

Nødnettet er ennå ikke ferdig utbygget. Utbyggingen skjer i faser. Fase 1, Øst, ble ferdig sist høst. Fase 2, Sør, skal bli ferdig i våres. De øvrige fasene kommer etter tur. Sist er fase 5, Nord-Norge, som skal være ferdig utbygget i første halvår 2015, og tas i bruk i løpet av 2015.

TEDS skal bare implementeres i deler av nødnettet. En tredel av nettets 2100 basestasjoner er klargjort for TEDS. Det heter at planen er å ha TEDS i større byer og tettsteder samt langs hovedveier.

I tillegg til direkteoverføring av bilder og video vil nød- og redningsetatene få applikasjoner for databaseoppslag, som sjekk av bilnummer mot kjøretøyregister, ID-sjekk og skanning av fingeravtrykk. Direktoratet for nødkommunikasjon utvikler test- og godkjenningsrutiner for å sikre at applikasjoner i Nødnett er optimalisert for båndbredden i nettet og fungerer i samspill med andre applikasjoner i nettet.

Ifølge DNK-direktør Tor Helge Lyngstøl vil datatjenester i Nødnett gjøre det mulig å rapportere umiddelbart fra et ulykkessted med data, bilder og film, på sikkert vis.

Fanger CO2 med salt

- Det er den høye temperaturen og raske gass-væske-interaksjonen som har vist seg å gjøre denne fangstprosessen svært effektiv, forteller forsker Espen Olsen, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

I fire år har han ledet et prosjekt for å utvikle en effektiv prosess for å fange CO2 fra fortynnede gasstrømmer.

Konklusjonen så langt er at så godt som all CO2 i røykgasser kan fanges inn ved hjelp av oppvarmet salt, og dette skjer uten at saltet brukes opp i prosessen. 

At rensemiddelet, kalt absorbenten, etterhvert slutter å virke er en økonomisk ulempe, noe som trekkes fram i forbindelse med den mer tradisjonelle CO2-fangst-metoden basert på aminer (se faktaboks). 

Siden metoden foregår ved høye temperaturer vil den først og fremst brukes på industriutslipp fra høytemperaturprosesser, som for eksempel sementproduksjon og metallurgisk industri.

Prossesen kan ikke brukes på eksisterende kraftverk, men kan planlegges inn i nye, eller ettermonteres i eksisterende industrianlegg. 

Naturens eget renseanlegg

Selve metoden er inspirert av naturens egen måte å fange CO2 på. 

Olsen forklarer at mange organismer i sjøen med bestanddeler av kalsiumkarbonat, for eksempel skjell, blir til marmor etter at de er døde og avsatt i tykke lag under havbunnen.

Saltsmelten fungerer som en bærer av kalsium på samme måte som vann kan være en bærer i naturen.

-Det som skiller den naturlige prosessen i vann fra vår metode, er at prosessen i vann går veldig sakte i forhold til i et oppvarmet salt, sier Olsen.

Selve prosessen foregår på følgende måte: CO2 fanges i en lukket prosess der saltet i en saltsmelte ikke forbrukes, men sirkulerer mellom to kamre med forskjellig temperatur. CO2 absorberes først ved 600-800 grader, og frigjøres i et separat kammer ved å øke tempertaturen ytterligere et par-tre hundre grader. Det som helt konkret skjer ved høyere temperatur er at kalsiumkarbonat spaltes til kalsiumoksid og CO2.

Til sammenligning er temperaturen cirka 100 grader i aminprosesser, som i dag er den mest modne teknologien for CO-fangst i stor skala.

Raskere enn førstegenerasjon

Et av målene med forskningen til Olsen og hans kolleger har vært å utvikle en CO2-fangstmetode som er bedre enn den med bruk av aminer. Amin-metoden er den mest tilgjengelige, og regnes som førstegenerasjonsteknologi for CO2-fangst.

– Ulempen med amin-metoden er at energiforbruket er forholdsvis høyt og aminen brukes opp raskt i prosessen, sier Olsen.

Noe som betyr store kostnader. 

Olsen forklarer at fangst av CO2 ved høye temperaturer med kalsiumoksid ikke er nytt i seg selv.  Det nye med deres metode er at prosessen blir gjort i en saltsmelte hvor aktive substanser blir løst opp i en væskefase i stedet for å virke i fast form.

– I vårt tilfelle skjer CO2-fangsten betydelig raskere og uten at hverken saltet eller kalsiumoksid blir brukt opp, sier forskeren.

Kommersialisering

Foruten kostnadene, er en av utfordringene ved bruk av aminer at de kan omdannes til kreftfremkallende nitrosaminer og nitraminer. Pågående forskning blant annet ved CO2 Teknologisenteret ved Mongstad ser derfor på muligheter for å få fram aminteknologier som ikke vil være til skade for mennesker og miljø.

Ifølge Olsen dannes det ingen skadelige forbindelser ved bruk av salt under høye temperaturer, så også i dette henseende har saltsmelte-metoden sine fordeler. 

Prosjektet har nå fått forskningsmidler fra Norges forskningsråd for fire nye år, som skal brukes til å optimalisere metoden videre. 

Blant annet skal forskerne gjennomføre en teknisk-økonomisk analyse knyttet til metoden i 2014. Hvis denne faller positivt ut sammenlignet med alternativ teknologi, ønsker NMBU å starte en prosess mot kommersialisering.

Referanser:

E. Olsen, V. Tomkute,”Carbon Capture in Molten Salts”, Energy Science and Engineering, 1, 3, 144-150. (2013) DOI: 10.1002/ese3.24
V. Tomkute, A. Solheim, E. Olsen, “Investigation of high temperature CO2 capture by CaO in CaCl2 molten salt”, Energy and Fuels (2013), DOI: 27, (9), 2013, 5373–5379.

Avduket 128 gigabyte DDR4-minne

SK Hynix, nest største minneprodusent bak Samsung, melder i dag at de har utviklet verdens første DDR4-minnemodul for servere med en samlet kapasitet på 128 gigabyte.

Modulene er satt sammen av 8 gigabit-brikker laget med 20-nanometer prosessteknologi. Lagringstettheten representerer en dobling fra tidligere rekord.

Fremskrittet skyldes ifølge kunngjøringen at de har tatt i bruk TSV (through silicon via), en teknologi for stabling av kretser som formidler signaler fra det underliggende logikklaget.

Produktet er myntet på high-end servermarkedet. Med en båndbredde på 2.133 megabit per sekund og 64-bit I/O kan modulen prosessere opptil 17 gigabyte data i sekundet, ifølge pressemeldingen.

Samtidig skal brikkene benytte en driftsspenning på 1,2 volt, om lag elleve prosent mindre enn eksisterende DDR3-brikker som kjører på 1,35 volt.

SK Hynix oppgir at de forventer å starte masseproduksjon av de nye minnemodulene i løpet av første halvår 2015.

– Du har fire minutter på deg

New York Times skriver at en rekke IT-firma har vært truet med såkalte distribuerte tjenestenektangrep (DDoS). Angrepet starter ganske umiddelbart hvis man ikke blar opp.

Den amerikanske nettjenesten Meetup.com, et mye brukt sosialt nettverk for å arrangere fysiske møteplasser, er blant de rammede.

Kort betalingsfrist
En torsdag morgen fikk gründerne Scott Heiferman og Gary Burns en e-post, som truet med angrep hvis de ikke betalte 300 dollar i bitcoin.

– Fire minutter senere ble nettstedet slått ut av et angrep med 40 ganger mer trafikkbelastning enn de normalt har. Problemene vedvarte helt til neste mandag, skriver avisen.

Pengekravene er relativt lave, men antas å senere kunne øke kraftig dersom man først lar seg presse, sier kilder til New York Times.

Også videodelingstjenesten Vimeo, prosjektverktøyet Basecamp, lenkeformidleren Bit.ly, bildebyrået Shutterstock og epostkampanjeselskapet MailChimp er ofre for det som blir beskrevet som en bølge av angrep og krav om «beskyttelsespenger», særlig rettet mot mindre nettjenester og oppstartbedrifter.

FBI skal ha startet etterforskning.

Briller og smarte parykker

Helt siden 2007/2008 har BYOD vært en megatrend. Virksomheter møter nå nye utfordringer med kroppsnær teknologi. Landskapet for databehandling endrer seg og sikkerheten blir så viktig at det må være integrert i alle enheter. Integrert databehandling defineres ikke av enheten, men ved integrasjon av teknologi i folks livsstil.

Det er derfor Intel aktivt utvikler plattformer og enheter for referansedesign som kan brukes ved utvikling av nye produkter som kan bæres på kroppen («wearables»). Vi har gjennom hele vår historie fremstilt nye teknologier for å løse problemer, bedre brukeropplevelsene og skjerpe sikkerheten.

Mange av disse krever nye typer plattformer. De vil komme i form av en referansearkitektur der vi kan vise våre partnere og kundene muligheter som kommer, slik at man stimulerer industrien til å utvikle og lansere nye typer produkter.

Har du tenkt tanken?


Jan Östling er teknologispesialist i Intel Norden.

Kroppsnær/kroppsbåret teknologi kan være alt fra klokker til smarte øreplugger som har biometriske muligheter og treningsegenskaper, smarte trådløse ladeskåler og til og med smarte parykker som noen har tatt patent på. Vi vil se at kroppsnær teknologi løser konkrete utfordringer og flytter seg fra å være «kjekt å ha» til «må ha».

I noen virksomheter kan det være noen som allerede begynt å tenke på hvordan it-miljøet skal håndtere kroppsnære dingser. Om utbredelsen blir enorm vil IT-nettverk naturligvis få seg mange overraskelser. Selv om kroppsnær teknologi ikke erstatter telefoner, nettbrett eller pc-er vil man se at de er koblet mot dem. Om smarte briller tar opp alt eieren ser, eller smartklokka tar opp lyd, har dette ikke bare sikkerhetsimplikasjoner, men også mange potensielle brudd på personvern og datalover.

Fartsdump vs. kaos
Virksomheter med gode rutiner for BYOD i forhold til retningslinjer, sikkerhet, overvåkning og nettverkshåndtering vil oppleve dette som en tidkrevende fartsdump. Datavekst må uansett alle organisasjoner planlegge for.

Trafikken i nettverket vil bli stadig mer kompleks. Selv om mange dingser kobler seg opp via mobilnettet vil de også søke tilgang via trådløst internett og blåtann. Summen vil påvirke båndbredden betraktelig.

Dette vil ikke bare kreve investeringer i kapasitet, men også helt nye overvåknings- og sikkerhetsløsninger.

IT avdelingen må også bestemme seg for hvordan man skal håndtere eller regulere bruken av kroppsnær teknologi i organisasjonen. Kravet om bruk vil ikke forsvinne. Man behøver derfor regler som kan fungere på både kort og lang sikt. Tenk at i morgen gjelder det kun en klokke eller noen smarte briller. Om noen år kan det dreie seg om mange «ting» per ansatt. Så selv om problemstillingen i dette innlegget er foreløpig litt «søkt,» er det vel greit i en beredskaps-sammenheng alltid å være beredt – selv på det ukjente?