Uroen rundt utnevningen av tidligere teknologidirektør Brendan Eich som toppsjef i Mozilla kulminerte i går med at Eich trekker seg.

Han er berømt for å ha funnet opp JavaScript, er en av grunnleggerne av Mozilla-stiftelsen og har vært med helt siden Netscape etablerte prosjektet i 1998.

Valget av toppsjef har den siste drøye uken vært gjenstand for massiv kritikk, etter at det kom fram at Eich tidligere har donert et par tusen dollar til en omstridt politisk kampanje. Kampanjen gikk inn for å forby likekjønnede ekteskap.

Det ble feiret i San Franciscos gater i fjor sommer da forbudet ble opphevet av en føderal domstol fordi det var grunnlovstridig. Mozilla har sitt hovedkvarter i den amerikanske byen.

En lang rekke Mozilla-ansatte har den siste tiden protestert mot Brendan Eich og bedt ham om å trekke seg, fordi de mener han ikke egner seg som toppsjef.

Dating-nettstedet OKCupid.com har til og med oppfordret sine besøkende slutte å bruke Firefox-nettleseren så lenge Eich er sjef.

I går kunngjorde Mozilla at Eich går av i et blogginnlegg.

– Den siste uken har ikke Mozilla levd opp til vår høye standard. Vi vet hvorfor folk føler seg såret og sinte, og de har rett. Det er fordi vi ikke har vært tro mot oss selv. Brendan Eich har valgt å trekke seg fra rollen som konsernsjef. Denne beslutningen har han tatt for Mozilla og fellesskapet vårt, skriver styreleder Mitchell Baker.

Den siste uken har også halve styret trukket seg. Stiftelsen har senere avvist at dette skyldes uenighet om valget av operativ leder, som det først ble hevdet.

Hvem som nå skal lede Mozilla er ikke klart.

– Hva som er neste skritt for ledelsen av Mozilla er noe vi fortsatt diskuterer, skriver Baker.

I et intervju med Recode sier hun at «vi snakker med noen talentfulle kandidater, så vi står definitivt ikke på bar bakke, men akkurat nå er vi midt i det som åpenbart er en krise».

Det er liten tvil om det har vært et sterkt ønske i markedet å kunne kjøre Microsofts Office-applikasjoner på populære nettbrett. For en drøy uke siden kom nettopp Word, Excel og PowerPoint til iPad. Flere har i ettertid meldt om at appene har ligget helt i toppen av nedlastingslistene i svært mange land. Slik er det også i Norge.

Men det å ligge på toppen av listene sier ingenting konkret om antallet nedlastinger. Derfor er det interessant å se at Microsoft går ut med nettopp dette tallet.

I en Twitter-melding, som er gjengitt nedenfor, forteller selskapet at det i løpet av den første uken har blitt lastet ned mer enn 12 millioner Office-apper. Dette inkluderer nedlastingstallene for både Word, Excel og PowerPoint. Det sies dog ikke noe om fordelingen mellom disse appene.

More than 12 million downloads of Word, Excel, PPT & OneNote for #iPad from the @AppStore <3 #OfficeforiPad pic.twitter.com/iT2egNPDkj

— Office (@Office) 3. april 2014

Nå er det viktig å være klar over at gratisutgavene av Office-appene til iPad i utgangspunktet ikke inkluderer redigeringsmuligheter. Uten aktivt Office 365-abonnement gir appene kun mulighet til å lese dokumentene.

En del av Office for iPad-brukerne har nok Office 365-abonnement fra før og kan bruke dette. For Microsofts del er det selvfølgelig et mål at mange av Office for iPad-brukerne som ikke har Office 365-abonnement fra før, bestiller dette nå eller i nær framtid. Men det avhenger av at brukerne mener at Office-appene er så mye bedre enn (gratis)alternativene at de er verdt ekstrakostnaden.

Oslo (NTB): 182 ansatte i Telenor har fått innvilget sluttavtale i selskapet. Ytterligere 100 personer går av med avtalefestet pensjon i løpet av året.

Telenor Norge vil i tillegg redusere konsulentbruken tilsvarende 207 årsverk innen slutten av året. Selskapet har tidligere varslet at planen er å redusere med 450 årsverk.

– Dette målet oppnår vi gjennom iverksatte tiltak. Jeg er veldig tilfreds med at vi med dette unngår en styrt nedbemanning, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen.

Reduseringen i antallet ansatte kommer som følge av sterkt konkurransetrykk og fallende omsetning i tradisjonell telefonivirksomhet, forklarer selskapet i en pressemelding.

– Den samlede effekten av sluttavtaler og redusert konsulentbruk er betydelig. Det betyr at vi i tiden fremover må være tydelige i våre prioriteringer og velge bort oppgaver. Etter denne prosessen ser vi imidlertid at 34 stillinger umiddelbart erstattes, og vi vil derfor utlyse disse stillingene. Dette gir oss også mulighet til å dreie kompetanse og ressurser over på områder og oppgaver med størst behov, påpeker Berit Svendsen. (©NTB)

Brussel (NTB-Anne Marte Vestbakke): EU nærmer seg full fjerning av gjesteavgiftene som gjør mobilregningen så høy etter Europa-ferien. Forbrukerrådet jubler.

EU-parlamentet vedtok torsdag med stort flertall at internasjonal gjesting – såkalt roaming – skal bort i hele EØS-området. Parlamentarikerne vil fjerne avgiften fra desember neste år.

– Dette er begynnelsen på slutten på roaming, slår en fornøyd fagdirektør Finn Lützow-Holm Myrstad i Forbrukerrådet fast.

EU-parlamentet vil tvinge operatørene til å tilby mobilabonnementer som gir lik pris som hjemme på samtaler, meldinger og nettsurfing i Europa. Du skal altså ikke merke forskjell på regningen hva enten du har surfet på ferie i Frankrike eller surfet hjemme i Norge.

– Det er en kjempefordel for nordmenn på ferie, og nordmenn som reiser mye, sier Myrstad til NTB.

Endelig vedtak i EU skjer først når det er oppnådd enighet mellom Parlamentet og de 28 medlemslandene.

– Men dette er et viktig skritt i riktig retning, sier Myrstad.

Melkeku
Gjesteavgiften som gjør mobilbruk i utlandet mye dyrere enn hjemme, er innført fordi teleselskapene betaler hverandre for kundenes bruk av andre nett.

Selskapene har imidlertid tatt seg mer betalt enn det koster dem.

– Det har vært en melkeku for telefonoperatørene, og det har vært vanskelig for folk å skjønne prisene. Operatørene tjener fortsatt mye penger på roaming, sier Myrstad.

Roamingtiltaket er en del av en større plan for hvordan den europeiske telekomindustrien skal reguleres.

Håpet er å få på plass et ekte fellesmarked for teletjenester i de 28 EU-landene og EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein innen 2016.

Nøytralt nett
En viktig del av pakken er også såkalt nettnøytralitet, at operatørene ikke skal kunne kontrollere eller styre innholdet kundene benytter på internettet.

– De lovfester at ingen skal kunne diskriminere eller blokkere trafikken på internett, sier Myrstad om grunnprinsippet i EU-parlamentets vedtak.

– Det er ikke blitt helt perfekt, men det er kommet på plass bedre definisjoner i de nye reglene, sier han. (©NTB)

Det privateide norske internettselskapet Meltwater, som nå har hovedsete i San Francisco, har de siste ukene kjøpt seg kraftig opp i sin svenske rival Cision.

I dag la de inn et kontantbud på 895 millioner svenske kroner (830 millioner norske) for å overta hele virksomheten. Begge driver med nettbasert medieovervåkning og pr-verktøy for en stor kundemasse verden over.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters skal Meltwater ha sikret seg ryggdekning for budet gjennom det svenske finansieringsselskapet Altor.

Budet forutsetter at Meltwater ender opp med minst 80 prosent eierskap i Cision. Fra før kontrollerer de 15,3 prosent.

– Vi tror det er industrielt fornuftig å slå selskapene sammen. Sammen vil vi være i stand til å levere bedre tjenester til kundene ved å kombinere verdens beste medieovervåkning med verdens fremste kontaktdatabase for journalister, sier CEO og IT-gründer Jørn Lyseggen i en pressemelding.

Det foregår en kamp om å overta Cision, som er notert på Stockholmbørsen. Meltwater byr 60 SEK per aksje, og dermed mer enn det amerikanske investeringsselskapet Blue Canyon som i februar bød 52 kroner aksjen, og senere høynet til 55,10 kroner.

Cision har 980 ansatte og omsatte i fjor for 130 millioner dollar, tilsvarende 780 millioner norske kroner. Reuters oppgir at selskapet har slitt i et svakt marked, noe som har sendt aksjekursen ned 40 prosent det siste året.

Meltwater ble etablert i Oslo i 2001, da under navnet Magenta. De har i dag kontorer i 27 land og mer enn 20.000 kunder.

En dominerende trend de siste årene er økende innslag av forbruker-IT i yrkes- og næringsliv. Ifølge aktørene selv, har denne trenden ennå ikke satt noe avgjørende preg på logistikkbransjen. I samarbeid med det tyske Fraunhofer-instituttet har det globale logistikkselskapet DHL sett nærmere på potensialet som smartmobiler, rimelig sensorteknologi og kroppsnær teknologi har til å revolusjonere bransjen.

Det sentrale poenget som tydeliggjøres i en nylig publisert rapport fra DHL og Fraunhofer – Low-cost Sensor Technology – trends, potential, and field tests er at logistikkbransjen er akterutseilt med hensyn til teknologibruk. Samtidig klargjøres hvilket potensial forbrukerelektronikk har til å revolusjonere bransjen.

Markus Kückelhaus, direktør for trendforskning i DHL Customer Solution & Innovations, sier det slik i en offisiell uttalelse om rapporten:

– Suksessen til smarttelefoner og nettbrett har ført til at de ansatte bruker mer avansert teknologi privat enn de gjør på arbeidsplassen. På samme tid forventer de samme høye teknologiske standard på arbeidsplassen. Dette må selskapene svare til ved å begynne å bruke mer avansert smarttelefonteknologi også i logistikkbransjen.

Administrerende direktør Terje Aarbog i DHL Express Norge sier rapporten angir hvordan DHL selv tenker å fornye seg. Avdelingen til Kückelhaus er i gang med å utvikle og prøve ut løsninger. Neste skritt vil være å sette disse i produksjon, understrekes i det i rapporten.

Det er tre sentrale ideer i rapporten:

• Smartmobiler og rimelige sensorer kan gjøre kunder til aktive partnere i prosessering av logistikk.
• Kroppsnærteknologi vil bli lagt inn i arbeidsantrekkene til logistikkarbeidere.
• Forbrukerelektronikk kan brukes logistikkbedriftenes overvåking og styring av logistikkprosesser i sanntid.

Noe av det som fascinerer rapportens forfattere mest, er potensialet som ligger i bruken av sensorer som allerede finnes i moderne smartmobiler. iPhone 5S og Galaxy S4 har for eksempel gyro i tre akser, akselerometer, nærhetssensor og lyssensor. Galaxy S4 har i tillegg også NFC og sensorer for temperatur, fuktighet og lufttrykk. I tillegg kommer selvfølgelig alle mulighetene som kamera og GPS åpner for.

Bare dette gir logistikkselskaper nærmest ubegrensede muligheter, rundt for eksempel bruk av mobiltelefoner eller nettbrett til skanning av gods, dokumentasjon gjennom foto, ordrestyring, navigasjon og så videre. Rapporten slår fast at alle sensortyper som i dag er tenkelige innen kontrolloperasjoner for logistikkapplikasjoner, allerede finnes i smartmobiler og nettbrett.

DHL ser også for seg hvordan 3D-teknologi som i Microsoft Kinect kan brukes til 3D-avbildninger og volummålinger. Det legger et grunnlag for presis sporing av kapasitet og for å ta «fingeravtrykk» av gods. En enhet med noe à la Kinect kan brukes til å skanne både merking og tilstand til en pakke på gitt tid og sted, og legge dette inn i sporingssystemet i nettskyen.

Utover sensorer i arbeidsantrekk, ser DHL et stort potensial i smartur og smartbriller. Spesialbriller har allerede vært utviklet og er tatt i bruk i krevende situasjoner: Kommersielt tilgjengelige smartbriller vil kunne gjøre slike anvendelser langt mindre kostnadskrevende og følgelig langt mer utbredt. Smartur med innebygget RFID kan brukes innen anvendelser der det er påkrevet eller nyttig med automatisk identifisering av hvilke objekter som håndteres når og hvor. De finnes ikke ennå, men DHL er overbevist om at de vil komme på markedet i overskuelig framtid.

Nettskyen spiller en nøkkelrolle i prosessering av data fra sensorer og smartmobiler i kommende logistikkapplikasjoner, ifølge DHL. Det vises til en undersøkelse fra 2012 der det slås fast at nettskyapplikasjoner koster en firedel av tilsvarende varehus- eller lagerapplikasjoner.

Altibox kunngjorde i går at selskapet har som mål å kunne tilby symmetrisk gigabitlinje til samtlige kunder i løpet av 2016. Selskapet har tilbudt slike hastigheter til enkeltkunder helt siden 2008, men skal i år kjøre flere langt mer omfattende pilottester før en slik mulighet tilbys bredt. En første pilottest av dette slaget har pågått i nabolaget Slingrebekk i Røyken, hvor 125 husstander deltar. Disse er Viken Fiber-kunder.

− Slingrebekk i Røyken markerer bare begynnelsen på vår fartsøkning i Norge, sier produktdirektør Øyvind Lundbakk i Altibox i en pressemelding.

− Vi har som mål at absolutt alle våre kunder skal ha mulighet til handle gigabit-Internett i løpet av 2016, uansett hvor de er bosatt. Altibox ligger foran skjema og vil derfor gå til kundene våre med gigabit-internett til enkelte områder allerede i år, legger han til.

Pilotprosjektet i Røyken vil pågå fram til midten av april. Da vil kundene få tilbud om å fortsette abonnementet til en månedspris på 599 kroner. Dette er mindre enn det Viken Fiber vanligvis tar for en tidel av farten. Men prisen er en del av et eksklusivt tilbud til pilottest-deltakerne på Slingrebekk og gjenspeiler nok ikke helt den prisen andre kunder må ut med.

Men kommunikasjonsrådgiver Lars Rasdal i Altibox viser til en uttalelse fra Lundbakk hvor han sier at også prisen andre vil måtte betale, skal være svært konkurransedyktig.

– Vi skal først skaffe oss erfaringer fra gigabit-pilotene (det blir flere i løpet av året) før endelig pris på gigabit-produktet blir satt, skriver Rasdal i en e-post til digi.no. Han legger til at priser og hastigheter på øvrige internettprodukter vil bli justert i løpet av noen uker.

Jon Birger Ellingsen, direktør kommunikasjon, marked og forretningsutvikling i Viken Fiber, forteller at pilotprosjektet er inspirert av Google.

–V i ønsker å gjøre oss noen erfaringer med høyhastighetsbredbånd i utvalgte områder et ter samme modell som Google i Kansas City, USA . Samtidig er vi opptatt av å kartlegge hvordan fibernett skaper endring i kundenes liv, sier Ellingsen i pressemeldingen.

Trådløst
Dette innebærer at de 125 husstandene på Slingrebekk også har fått tilbud om å delta i en
Brukerundersøkelse av nytt trådløst utstyr.

– På Slingrebekk ønsker vi å kartlegge hvilken effekt høyhastighetsbredbånd kombinert med markedets beste rutere har for den totale internettopplevelsen til kundene. Altibox skal gi kundene den mest optimale internettopplevelsen i hjemmet, uavhengig om de bruker kabel i veggen eller trådløst utstyr, sier Lundbakk.

Microsoft kunngjøring om Windows Phone 8.1 i går kveld ble etterfulgt av tre produktnyheter fra det som fortsatt er Nokia mobilavdeling. Det var Stephen Elop som presenterte Nokia-nyhetene under Microsofts Build-konferanse.

Som omtalt i går, vil Windows Phone 8.1 først bli tilgjengelig i helt nye smartmobil-modeller, før oppdateringen rulle ut til eksisterende telefoner i løpet av sommeren.

Den første mobilen som vil komme på det norske markedet med Windows Phone 8.1, ser ut til å bli Nokia Lumia 630. Den skal komme i salg i løpet av det inneværende kvartalet. Dette er en forholdsvis enkelt smartmobil som har en veiledende pris på 1295 kroner. Mobilen skal likevel være utstyrt med firekjernet systembrikke, 4,5 tommers skjerm og en ny samling av energieffektive bevegelsessensorer som Nokia kaller for SensorCore. Det er spesielt helse- og trimapplikasjoner som skal kunne utnytte dataene fra denne.

Lumia 630 har ikke LTE-støtte (4G), men kan leveres i en utgave med to SIM-kort. LTE-støtte skal derimot være inkludert i Lumia 635-modellen, men den kommer tidligst til Norge i juli.

Elop presenterte i går også Nokias kommende toppmodell, Lumia 930. Den skal lanseres i noen markeder i juni, men det er foreløpig uklart om Norge er blant disse.

Lumia 930 vil være etterfølgeren til Lumia 925. Det er en stor oppgradering, men uten særlig mange oppsiktsvekkende forbedringer. Det mest spesielle er kanskje at den er utstyrt med fire mikrofoner, slik at man kan gjøre opptak med surroundlyd.

Kameraet, av type PureView, har nå 20 megapikslers oppløsning, mot 8,7 tidligere. Systembrikken er en firekjernet Snapdragon 800 klokket til 2,2 GHz. Lumia 925 har en tokjernet systembrikke klokket til 1,5 GHz. Systemminnet er doblet til 2 GB, mens den interne lagringsplassen er på 32 gigabyte. Skjermen har vokst med en halv tommer til 5,0, som støtter full HD-oppløsning.

Trådløs, Qi-lading er dessuten innebygd. Veiledende pris internasjonalt er 599 dollar pluss avgifter.

Forsinkelse
Microsofts oppkjøp av Nokia var ventet å bli fullført i forrige kvartal, men har blitt forsinket. Dersom forsinkelsene ikke blir veldig mye større, vil i alle fall to av de tre nye modellene komme på markedet under Microsofts eierskap i stedet for Nokias.

Det er fortsatt litt uklart om Microsoft vil kunne gi ut nye smartmobiler med Nokia som varemerke. Tidligere har det bare blitt gjort klart at Microsoft har lisens til å bruke Nokia-navnet sammen med ordinære mobiltelefoner, samt varemerkene Lumia og Asha. Men samtlige av modellene som ble avduket i går, er merket «Nokia» i fronten.

Oslo (NTB-Jon Even Andersen): Hver andre svindel med norske betalingskort skjedde via netthandel i fjor. Angrep mot store baser med kortnummer er en viktig årsak.

Bankenes tap på netthandel er doblet de siste to årene – fra 24 millioner kroner i 2011 til 52 millioner kroner i fjor. Finanstilsynet ber folk være mer forsiktig med å legge igjen kortopplysninger.

– Mye av denne svindelen skjer ved at kriminelle tapper kortinformasjon fra ulike selskapers baser, sier seksjonssjef Frank Robert Berg til NTB.

De kriminelle bruker så kortinformasjonen til å tappe kontoen via nettbutikker i utlandet.

– Vi ser at enkelte nettbutikker senker guarden. Det legges inn få sikkerhetsbarrierer, trolig for å ikke skremme vekk kunder, sier Berg.

Datainnbrudd
Finanstilsynet vet at svindel har skjedd i land som Spania, USA og Irland. Et selskap som Starbucks er for eksempel blitt rammet.

Et datainnbrudd hos et irsk selskap førte til at opplysninger om 96.000 norske kredittkort kom på avveie via tjenesten Coop Hotellkupp. Og selv om kundene ble varslet, antar Finanstilsynet at noen av disse finnes i statistikken som ble lagt fram torsdag.

Tapte 140 millioner
Samlet tapte norske banker 140 millioner kroner som følge av kortsvindel i fjor. Finanstilsynet har ikke oversikt over hvor store beløp kundene er blitt svindlet for som ikke dekkes av bankene, men det er uansett et langt lavere tall, sier tilsynet.

Tapene er på vei ned på flere områder. Samlet er det en økning på 5 millioner kroner fra året før.

Internetthandel sto for 52 millioner kroner av tapene i fjor, mot 35 millioner kroner året før og 24 millioner kroner i 2011.

– Et enkelt råd er å være mer forsiktig med hvor du legger igjen kortinformasjon, sier Berg.

En av tusen
Sammenlignet med det totale antall transaksjoner med kortbetaling i Norge, er det liten risiko for å bli svindlet. I fjor utgjorde svindel 0,018 prosent av alle korttransaksjoner.

Ser man derimot på handel på internett med norske kort, øker andelen svindler til 0,1 prosent – eller én av hver tusende transaksjon.

Mer i vente
Finanstilsynet er ellers bekymret over en økning i forsøk på phishing, altså når kriminelle gir seg ut for å være en seriøs aktør i et forsøk på å skaffe seg kortinformasjon.

– Tapene har ikke økt som følge av dette, men det kan bety at vi har flere svindelforsøk i vente, sier Berg. (©NTB)

Canonical kunngjorde i går at den nettskybaserte musikk- og fillagringstjenesten Ubuntu One skal legges ned. Begrunnelsen er et behov for å fokusere på kjernevirksomheten og at fillagring i skyen er et område hvor det er hard konkurranse.

– Krigen om gratis lagring er ikke et levedyktig sted for oss å være, spesielt når andre tjenesten når ofte tilbyr 25 til 50 gigabyte med gratis lagring, skriver Jane Silber i Canonical i et blogginnlegg.

Hun forklarer at en videre satsing på tjenesten ville kreve større investeringer enn det selskapet er villige til å gjøre.

Allerede i går stengte Canonical muligheten til å kjøpe musikk og lagringsplass i Ubuntu One. Tjenesten vil være tilgjengelig på vanlig måte fram til 1. juni. Eksisterende brukere kan laste ned sitt innhold fram til den 31. juli. Kunder som har betalt for en lengre periode enn dette, vil få refundert det resterende be

Det skal tilbys ordninger som gjør det enkelt å flytte innholdet til andre, personlige nettskytjenester. Programvaren som Ubuntu One er basert på, vil bli gitt ut som åpen kildekode.

Nedleggelsen vil ikke påvirke verken innloggings- eller betalingstjenestene med samme navn. Heller ikke databasetjenesten U1DB skal være berørt.