EFTAs overvåkingsorgan ESA melder onsdag at de åpner sak mot Telenor for å etterforske mulige brudd på konkurransereglene i EØS-avtalen.

Det skjer halvannet år etter at ESA og det norske konkurransetilsynet slo til med en felles razzia mot teleselskapets hovedkvarter på Fornebu.

I dagens kunngjøring sier ESA at de skal komme til bunns i om Telenors prissetting har medført en ulovlig marginskvis for konkurrentene. Saken gjelder salg av mobile datatjenester og mobiltjenester i pakkeløsninger.

Ikke bevis på lovbrudd
Dersom slik atferd kan påvises, er det grunn til å anta at det har gått utover forbrukere, særlig ved å hindre nyetableringer og utvidelse, noe som begrenser valgmuligheter og utsikter til lavere priser og produktinnovasjon, ifølge ESA.

– Beslutningen om å åpne sak betyr ikke at vi har funnet bevis på lovbrudd, og indikerer ikke utfallet av saken på noe vis. Det betyr bare at vi går videre med en grundigere undersøkelse, sier ESA-direktør Per Andreas Bjørgan, som leder organets konkurranseavdeling.

Store beslag
Det var 4. desember i 2012 at ESA og det norske konkurransetilsynet slo til med et uanmeldt kontrollbesøk ved Telenor-hovedkvarteret rett utenfor Oslo. Bygninger og datarom ble ransaket og det ble tatt beslag i titusener av dokumenter. Granskerne gjorde seg ikke ferdig før etter ti dager.

– Ingen dramatikk
Kort tid etter det ble kjent at ESA går videre med saken, som altså begynte for snart halvannet år siden, sendte Telenor ut en pressemelding.

Dette er en formell beslutning som innebærer at ESA mener konkurransesaken om Telenor må undersøkes nærmere, uttaler selskapet.

– Telenor opplever ikke at det er noe dramatikk i at ESA åpner sak og vi vil fortsette å samarbeide med ESA og levere den informasjon og dokumentasjon ESA ber om i sitt arbeid. Vi har tidligere uttalt at vi mener vi ikke har gjort noe galt og det er fortsatt vår oppfatning, sier Telenor Norges kommunikasjonsdirektør Torild Uribarri.

Google kunngjorde i går flere nyheter knyttet til selskapets Cloud Platform. Det ble lovet forenklet og lavere prising, men også produktnyheter.

Urs Hölzle, sjef for Googles nettskytjenester, skriver i dette blogginnlegget at prisene på nettskytjenester ikke har fulgt Moores lov. Moores lov handler egentlig om veksten i antallet transistorer i integrerte kretser over en gitt tidsperiode, men denne veksten fører også til høyere ytelse og lavere priser.

– I løpet av de siste fem årene har maskinvarekostnadene blitt forbedret med 20-30 prosent årlig, mens offentlige nettskypriser bare falt med 8 prosent per år. Vi mener at nettskyprisingen skal følge Moores lov, så vi forenkler og reduserer prisene for våre ulike «betal-for-det-du-bruker»-tjenester med 30 til 85 prosent.

Priskutt
Det loves forenklet prissetting for Platform-as-a-Service-produktet (PaaS) App Engine og betydelig lavere priser knyttet til blant annet databaseoperasjoner. Prisene på IaaS-produktet (Infrastructure-as-a-Service) Compute Engine har blitt redusert med 32 prosent. I tillegg har Google introdusert en nettorabatt på opptil 30 prosent for vedvarende bruk av virtuell maskin-instanser i 25 prosent eller mer av en måned.

Prisene på lagring filer har blitt redusert til 2,6 amerikanske cent per gigabyte per måned. Dette er ifølge Hölzle er reduksjon på omtrent 68 prosent for de fleste av kundene.

Størst er priskuttet for «big data»-tjenesten Google BigQuery, hvor prisene har blitt redusert med 85 prosent.

Rightscale har her sammenlignet Googles nye priser med tilsvarende priser hos Amazon Web Services. Googles priser er betydelig lavere i en del scenarier, men ikke i alle. Det trekkes dog fram at Googles prismodell nå er enklere og scenariene hvor Amazon billigst, innebærer forhåndsbetaling og tre års reservasjon.

Nye produkter
Også på produktsiden hadde Google flere kunngjøringer i går. Den ene var Managed Virtual Machines, som gjør det mulig å kjøre enhver binærkode i en virtuell maskin og å gjøre det til en del av en App Engine-applikasjon med noen få kodelinjer. Det betyr at applikasjonen kan gis tilgang til ressurser som ikke tilbys innenfor PaaS-produktet. Google beskriver dette som en sammensmelting av PaaS og IaaS.

BigQuery, som tilbyr SQL-spørringer i svært store datasett, har fått en utvidelse – BigQuery Streaming – som gjør det mulig å analysere datastrømmer i sanntid. Det loves at tjenesten kan svelge unna 100 000 rader i sekundet per tabell med oppdateringer i nesten sanntid.

Operativsystemer
Compute Engine har nå fått støtte for Windows Server 2008 R2, men foreløpig bare til utvalgte pilotkunder. Derimot er virtuelle maskiner med Red Hat Enterprise Linux og SUSE Linux Enterprise Server nå tilgjengelige for alle.

Hölzle beskriver også flere nyheter som skal kunne bidra til større produktivitet for utviklere i nettskyen, blant annet logging på tvers av instanser og mulighet for å gjøre små kodeendringer direkte i en nettleser.

Nyhetene ble kunngjort under arrangementet Google Cloud Platform Live i går. Et opptak derfra er tilgjengelig her.

Etter Internett kommer selvsagt intercloud. Cisco har brukt betegnelsen i hvert fall siden februar i fjor, da de lanserte den distribuerte, virtuelle svitsjen Nexus 1000V InterCloud og driftsverktøyet Virtual Network Management Center InterCloud for hybride nettskyer.

28. januar kom kunngjøringen av Cisco InterCloud, beskrevet som en «sikker, åpen og smidig løsning» for hybride nettskyer, med løfte om «full frihet i hvor oppgaver kjøres», med håndheving av sikkerhet og tjenestekvalitet på samme nivå i en offentlig nettsky som i en privat datasentral, og med opplegg for selvbetjente hybride ressurser.

Med teknologien på plass, er tjenester et logisk neste skritt. Det ble kunngjort i går, på Ciscos offisielle blogg: Introducing Cisco’s Global InterCloud.

Global InterCloud er kjernen i Ciscos nettskyforretning, heter det. Det dreier seg om å bygge et globalt nettverk av skytjenester – «a network of clouds» – sammen med partnere og tjenesteleverandører.

Cisco lover å investere én milliard dollar de kommende to år i dette. Global InterCloud skal omfatte Ciscos og partneres datasentraler over hele verden. Fra dette nettverket av datasentraler/nettskyer skal det tilbys en «utvidet suite» av skytjenester. Partnernes investeringer kommer i tillegg til den milliard dollar som Cisco skal legge ut.

Det loves at denne skyen skal være «verdens første virkelig åpne, hybride nettsky». Den skal bygge på Cisco-teknologi og standarden OpenStack.

– Vi har til hensikt å støtte kjøring av enhver arbeidsoppgave, på enhver hypervisor. Vi skal samspille med enhver sky.

Det voksende – og for amerikanerne uventede – problemet om at «utenlandske» bedrifter akter å kunne styre hvor deres data lagres, skal imøtekommes ved å «samle flere nasjonale skynoder enn enhver konkurrent».

Det loves ingen praktisk hindring mot skalering.

– Skyen skal bygges for Tingenes Internett. Den skal kunne skaleres til milliarder av forbindelser og titalls milliarder hendelser. Alt skal støttes av analyse i sanntid slik at kundene får innsikten de trenger fra sammenhenger mellom mennesker, prosesser, data og ting, i det de skjer.

Flere partnere er allerede klare: Allstream, Ingram Micro, Logicalis Group, OnX Managed Services, Telstra og Wipro.

Og så er det markedet, Lavinia.

– Selvfølgelig tror vi dette blir bra forretningsmessig. Vi tror det potensielle markedet for våre Cisco og våre partnere vil øke fra 22 milliarder dollar til 88 milliarder fra 2013 til 2017.

DEBATT: Om Lyse og Altibox mener det er kommersielt forsvarlig å bygge ut et tredje stamnett er de selvfølgelig hjertelig velkommen. En ny nasjonal bredbåndsplan kan imidlertid ikke påføre det offentlige unødvendige investeringer som følge av kommersielle interesser.

De senere års utfordringer knyttet til robusthet og sårbarhet ligger ikke i stamnettene, men i de regionale nettene. Dersom Lyse og Altibox likevel mener det finnes et kommersielt grunnlag for å bygge et nytt, tredje stamnett er de selvfølgelig hjertelig velkommen til det. Vi kan imidlertid ikke akseptere at samfunnets sårbarhet brukes som brekkstang for offentlig finansiering av økt distribusjon for en privat aktør.

Vi trenger politisk engasjement og handlekraft for å få bukt med sårbarheten i vår digitale infrastruktur. Politikerne bør imidlertid rette sitt fokus og fellesskapets midler mot andre områder enn et tredje stamnett.

Robusthet og samfunnsberedskap er viktige temaer for landets skattebetalere. Å sikre private aktører økt distribusjon ved å argumentere for at vi trenger flere enn to stamnett av sårbarhetshensyn, kan neppe sies å være i de samme skattebetalernes interesse.

Vi har tidligere spilt inn Norges klare behov for en plan som håndterer robusthet og sårbarhet, og vi er skjønt enige i at det trengs lagspill for å redusere den digitale sårbarheten. Vi har også gitt våre klare anbefalinger til myndighetene, både direkte og gjennom det offentlige ordskifte. Myndighetene sitter selv på nøkkelen til å løse denne problematikken, privates rop på penger over statsbudsjettet er ikke løsningen.

Det er nå offisielt bekreftet at Intel har kjøpt Basis Science, en ung leverandør av et helsesporende armbåndsur med «verdens mest avanserte sensorer».

Sensorene på baksiden av uret registrerer puls, bevegelse, kaloriforbruk per aktivitet (sykling, gåing, løping og så videre), søvnstadier, svetting og hudtemperatur, døgnet rundt – bare forutsatt at man har den på. Dataene som registreres, behandles av tilhørende mobil- eller pc-programvare. Resultatet av analysene kommuniseres på forståelig vis. Målet for det hele er å veilede og oppmuntre til sunnere atferd i dagliglivet. Uret selges for 199 dollar.

I fjor høst kunngjorde Basis at de akter å utvide sin programvare slik at den også kan analysere data samlet fra annen kroppsnær teknologi, blant annet de mange konkurrerende smarturene fra selskaper som Apple, Google, LG, Pebble, Samsung og Sony.

Til dette formålet, og for å bedre produksjonskapasiteten til uret, hentet de inn ny 11,75 millioner dollar i kapital fra investeringsavdeling til Intel, Intel Capital. Tidligere investorer er blant annet Stanford University og diverse investeringsselskaper rundt Silicon Valley. Basis er etablert i San Francisco. Selskapet har innhentet til sammen over 30 millioner dollar.

I februar skrev Techcrunch at «alle» sto i kø for å by på Basis, og nevnte spesielt Apple, Google, Microsoft og Samsung. Tidlig i mars var Techcrunch sikker i sin sak: Intel vant budrunden om Basis Science. Ifølge en kilde var prisen 100 millioner dollar. En annen sa den var 150 millioner dollar.

Først nå er dette offisielt bekreftet. Basis inngår i en ny enhet i Intel, beregnet på å utvikle dingser.

Til Wall Street Journal forklarer lederen for denne enheten, Mike Bell, at Basis har ekspertise i å lage utstyr som folk fortsetter å bruke, i stedet for å legge dem i en skuff etter en prøveperiode.

Facebook kjøper oppstartbedriften Oculus VR, som de siste to årene har fått stor oppmerksomhet i spillbransjen for sine nyskapende virtual reality-briller, Oculus Rift.

Det var Facebook-sjef Mark Zuckerberg selv som kunngjorde det overraskende oppkjøpet tirsdag kveld norsk tid, et oppkjøp som gjør nettgiganten til aktør også innen maskinvare.

14 milliarder
Kjøpesummen på inntil 14 milliarder norske kroner blir gjort opp i en kombinasjon av kontanter (400 millioner dollar) og aksjer i Facebook verdt 1,6 milliarder dollar. Ytterligere 300 millioner dollar kan bli utløst i form av earnout dersom visse mål oppnås.

Oculus Rift er delvis finansiert gjennom crowdfunding-tjenesten Kickstarter, men er hittil bare solgt i prototyper myntet på utviklere. Det er ennå ikke klart når produktet er ferdig, men det har vært antatt å komme en forbrukermodell mot slutten av året eller tidlig i 2015.

Hva skal Facebook med denne teknologien? Det handler om en satsing på nye og kommende plattformer, ifølge selskapets gründer og toppsjef.

– Vårt mål er å gjøre verden mer åpen og tilkoblet. De siste par årene har det i hovedsak betydd at vi utvikler mobil-apper som lar deg dele med menneskene du bryr deg om. Vi skal gjøre mye mer innen mobil, men føler nå at vi er i en posisjon der vi kan begynne å fokusere på hvilke plattformer som er neste ut, for å muliggjøre enda mer nyttige, underholdende og personlige opplevelser, skriver Mark Zuckerberg.

VR-teknologi er en sterk kandidat til å blomstre frem som den neste sosiale kommunikasjons-plattformen, heter det i en pressemelding om oppkjøpet.

Virtuelle legebesøk
Det han kaller «altoppslukende spill» der spilleren forsvinner inn i en egen virtuell verden er bare én del av planen. Zuckerberg sier at teknologien også har mange andre interessante bruksområder.

– Forestill deg å sitte på første rad under et idrettsarrangement, følge undervisning i et klasserom hvor som helst i verden, eller konsultere legen din ansikt til ansikt – bare ved å ta på deg brillene hjemmefra.

En dag kommer teknologi for såkalt utvidet virkelighet til å bli en del av hverdagslivet for milliarder av mennesker, mener han.

Facebook oppgir at Oculus VR skal fortsette å fungere som en uavhengig forretningsenhet.

– Android-øyeblikket
Venturekapital-firmaet Andreessen Horowitz kjøpte seg tidlig inn i Oculus. Investor og partner Chris Dixon sammenligner oppkjøpet Facebook nå gjør med da Google kjøpte Android i 2005.

– Det forvirret også mange mennesker den gangen. Facebook mener at virtuell virkelighet kommer til å bli den neste store plattformen, på samme måte som mobilen ble, og de sørger for å være med på dette, sier Dixon i et intervju med The Verge.

Sony-konkurranse
Oculus Rift er ikke alene i denne kategorien. Senest i forrige uke avduket teknologigiganten Sony sin variant, en spillbrille som foreløpig går under kodenavnet Project Morpheus. Også dette produktet er inntil videre på prototypnivå.

Minecraft kansellerer
Ikke alle virker like fornøyd med nyheten om at Facebook overtar Oculus.

Den svenske spillutvikleren Markus Persson, kjent som skaperen av suksesstittelen Minecraft reagerer med vantro. I en twittermelding gjør han det klart at de nå kansellerer en versjon av Minecraft som skulle tilpasses VR-brillene.

We were in talks about maybe bringing a version of Minecraft to Oculus. I just cancelled that deal. Facebook creeps me out.

— Markus Persson (@notch) March 25, 2014

Telenor Broadcast selger datterselskapet Conax for 1,5 milliarder kroner. Selskapet leverer sikkerhetsteknologi til TV-løsninger.

Kjøper er sveitsiske Kudelski Group, opplyser Telenor.

Teknologien til Conax brukes i 85 land av 380 kunder, som igjen har over 140 millioner kunder innen betal-TV, både i vanlig kringkasting og via nettløsninger. Selskapet har en markedsandel på om lag 7 prosent.

– Conax har vært en svært suksessfull virksomhet, med sterk internasjonal vekst og god lønnsomhet. I takt med økende konkurranse og nye teknologier ser vi imidlertid at framtidig suksess i denne bransjen krever global skala og større markedsandel, sier administrerende direktør Patrik Hofbauer i Telenor Broadcast.

Telenor venter å få en gevinst på rundt 1,3 milliarder kroner som et resultat av salget. (©NTB)

Stortinget fikk i dag overlevert Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren.

Riksrevisjonen konstaterer at meldingsutveksling mellom helseforetak og mellom helseforetak og kommunale pleie- og omsorgstjenester «kjennetegnes i stor grad ved bruk av papir, herunder faks».

Mellom legekontor og helseforetak er det derimot «utstrakt bruk av elektroniske meldinger». Problemet her er at man stoler ikke helt på det digitale: Pasientopplysninger sendes «ofte samtidig både elektronisk og på papir». Doble rutiner gir, som kjent, merarbeid.

De opprinnelige målene for elektronisk meldingsutveksling i helsesektoren er ikke nådd, ifølge Riksrevisjonen.

I rapporten heter det:

– Opprinnelige mål i Nasjonalt meldingsløft var at elektronisk utveksling av pasient¬opplysninger skulle dominere samhandlingen mellom helseforetak og legekontor innen 2010, ha kommet i gang mellom helseforetak innen 2011 og mellom helseforetak og kommuner innen 2013. Samtidig bruk av papirrutiner skulle opphøre. Videre skulle aktørenes IT-løsninger være i tråd med nasjonal samhandlingsarkitektur og standarder for meldingsutveksling. Målene er justert, og nåværende mål er at alle kommuner, leger og helseforetak skal ha etablert elektronisk meldingsutveksling innen utgangen av 2014,

Rapporten anfører to hovedårsaker til at de opprinnelige målene ikke er nådd:

1. Ikke alle nasjonale standarder for meldingsutveksling er utviklet
2. Tekniske løsninger som er utviklet, brukes ikke eller benyttes ikke i tråd med forutsetningene.

Dessuten fungerer ikke adresseregisteret tilfredsstillende.

Riksrevisjonen konstaterer:

– Helse- og omsorgsdepartementets styring og virkemiddelbruk har ikke vært tilstrekkelig tilpasset mål, status og utfordringer på området.

Dokumentet som Riksrevisjonen publiserte i dag inneholder også statsråd Bent Høies svar på rapporten, fra 25. februar.

Statsråden peker på at det er en positiv utvikling siden 2012. Han varsler likevel en gjennomgang av IKT-organiseringen i helse- og omsorgssektoren.

Riksrevisjonen er enig i at utviklingen siden 2012 er positiv, men mener det «fortsatt er behov for en betydelig innsats for å nå målet om at alle aktørene skal ha etablert elektronisk meldingsutveksling innen utgangen av 2014». Departementet anbefales følgelig å «styrke den samlede virkemiddelbruken» for å komme i mål innen nyttår.

Sikkerheten til trådløse nettverk, kjent som WLAN eller Wi-Fi, har de siste ti årene blitt gradvis bedre. Den opprinnelige – og for lengst knekkede – sikkerhetsteknologien WEP (Wired Equivalent Privacy), har blitt erstattet av WPA (Wi-Fi protected access) og etterfølgeren WPA2.

Nå viser det seg at heller ikke WPA2 er tilstrekkelig sikkert. Achilleas Tsitroulis ved Brunel University i Storbritannia, Emmanuel Tsekleves ved Lancaster University i Storbritannia og Dimitris Lampoudis ved Universitetet i Makedonia, Hellas, har gransket sårbarheter i WPA2 som har vist seg å være relativt enkle å utnytte i et nettverksangrep. Rapporten har blitt publisert i årets første utgave av International Journal of Information and Computer Security, som siteres av ScienceDaily.

WPA2 har blitt regnes som svært sikker. Den er i utgangspunktet basert på forhåndsdelte krypteringsnøkler (PSK – Pre-Shared Key) og sterk kryptering basert på enten TKIP (Temporal Key Integrity Protocol) eller CCMP (Counter Mode Cipher Block Chaining Message Authentication Code Protocol).

WPA2 støtter passord med opptil 63 tegn. Også spesialtegn støttes. Det vil alltid være mulig å finne passord ved å bruke rå datakraft. Men så lenge man benytter et langt passord, vil dette kunne være svært tidkrevende.

Bakdør
Problemet som nå har blitt oppdaget, er knyttet til gjenoppkoblingen og re-autentiseringen som skjer med jevne perioder ved bruk av blant annet WPA2. Ved hvert av disse tilfellene deles det ifølge ScienceDaily en ny nøkkel. Under denne prosessen er det et av-autentiseringstrinn som ifølge forskerne danner en midlertidig og ulåst bakdør. Bakdøren skal eksistere lenge nok om gangen til at den kan oppdages av raske nettverksskannere og utnyttes av målbevisste inntrengere.

Ifølge ScienceDaily mener de tre forskerne at det haster å finne en løsning på problemet, enten ved å fjerne sårbarhetene fra WPA2 eller ved å utvikle en alternativ løsning. Uansett viser erfaringer fra blant annet overgangen fra WEP til WPA at det vil kunne gå mange år fra en sikrere løsning foreligger, til at den er tatt i bruk av alle. I verste fall vil en løsning bety at både aksesspunkt og klientutstyr må skiftes ut.

Tiltak?
Det finnes flere tiltak man kan gjøre for å gjøre det litt vanskeligere for eventuelle angripere å få tilgang. Man kan blant annet skru av kringkastingen av SSID-en til det trådløse nettverket, slik at det blir vanskeligere å oppdage. Men kan dessuten begrense tilgangen til nettverket til kjente enheter, basert på enhetenes MAC-adresser. Men MAC-adresser kan forfalskes, så i praksis er ikke dette et uoverstigelig hinder for noen som virkelig vil inn.

Uansett bør man gi nettverket et passord som både er langt og vanskelig å gjette. Ved utveksling av fortrolig informasjon mellom maskiner både i lokalnettet og via ukrypterterte internett-forbindelser, bør man nok vurdere å bruke kablet nettverk.

Microsoft etterforsker en nulldagssårbarhet i Word som blir utnyttet i rettede angrep mot kunder med Word 2010. Men også Word 2003, 2007 og 2013 skal være berørt av sårbarheten (CVE-2014-1761).

Sårbarheten, som har blitt oppdaget av Google Security Team, åpner for kjøring av vilkårlig kode dersom brukeren åpner en spesielt utformet RTF-fil i en av de berørte Word-utgavene eller i Outlook, dersom Word brukes der til å vise e-post. Det sistnevnte er standardinnstillingen i Outlook 2007 og nyere.

Sårbarheten skyldes korrumpering av systemminnet under Words analyse av spesielt utformede RTF-data, noe som kan utnyttes av en angriper til å kjøre vilkårlig kode med de samme privilegier som det brukeren selv har.

Microsoft har kommet en med en midlertidig FixIt-løsning for dette problemet. Løsningen hindrer at RTF-innhold åpnes i Word.

Microsoft foreslår også at man stiller inn Outlook slik at e-postmeldinger leses som ren tekst. Mer informasjon om dette, finnes på denne siden.