Steve Bennett (60) har fått sparken i Symantec, etter at han mislyktes med å snu lengre tids dårlige resultater, melder Wall Street Journal.

Forgjengeren Enrique Salem led samme skjebne for mindre enn to år siden.

Bennett tok sommeren 2012 over den operative ledelsen etter først å ha vært styreformann i antivirus-selskapet.

Ifølge avisen tok han mål av seg å reorganisere Symantec for å stå bedre stilt i konkurransen fra en ny generasjon IT-sikkerhetsfirmaer. Han rakk imidlertid aldri å levere nye produkter, ei heller løfte omsetningen.

Torsdag var det slutt på tålmodigheten til styret. Toppsjefen ble avsatt på dagen, og erstattes midlertidig av styremedlem Michael Brown, ifølge en pressemelding fra selskapet.

Brown er konstituert i stillingen inntil det blir funnet en passende ny toppsjef. Styret i Symantec har nedsatt en egen komité som allerede har startet rekrutteringsarbeidet.

Microsoft, som selv har hengt ut rivalen Google for å skanne igjennom kundenes e-post for å plassere annonser, erkjente torsdag at de har tatt seg inn på en Hotmail-konto og lest private e-postmeldinger.

Det skjedde i et forsøk på å identifisere en ansatt, som i 2012 angivelig skal ha lekket forretningshemmeligheter, deriblant konfidensielle beta-utgaver av Windows 8.

– I dette tilfellet valgte vi å ta ekstraordinære tiltak, sier Microsofts juridiske direktør John Frank.

Utvikleren Alex Kibkalo, som ikke lenger jobber i Microsoft, ble onsdag arrestert av FBI og står siktet for lekkasjene.

Kibkalo skal ha erkjent forholdet. Ifølge rettdokumentene ble programvaren delt med en ikke navngitt fransk teknologiblogger, som publiserte skjermdumper av Windows 8, som på dette tidspunktet ennå ikke var lansert.

Det er bloggerens e-post som ble åpnet av Microsoft. Det har de lovlig kunne gjøre med bakgrunn i vilkårene for bruk av Hotmail, eller Outlook.com som tjenesten nå heter.

Endrer vilkårene
Uansett er det kontroversielt å åpne kunders private e-post. Hendelsen har vakt stor debatt. Microsoft har derfor bestemt seg for å endre vilkårene for tjenesten, melder The Verge.

De forestående endringene omfatter at det blir Microsofts juridiske avdeling, ikke den interne etterforskningsenheten, som får avgjøre om de kan gå inn å lese kundenes e-post.

Dette vil bare skje hvis det foreligger tilstrekkelig bevis på en kriminell handling, som tilsvarer kravene til å få en rettsordre, heter det i en uttalelse fra selskapet.

I tillegg forplikter de seg til å samtidig legge disse bevisene fram for en tredjepart advokat utenfor Microsoft, som har tidligere erfaring som føderal dommer.

Videre forplikter Microsoft seg til å publisere rapporter om antallet slike ransakelser som blir utført og hvor mange kunder det berører. Dette skal inngå i selskapets personvern/innsynsrapport som utgis jevnlig hvert halvår.

Kilder:
(BBC, AP, The Verge, Cnet)

Fram til 7. februar i år var japanske Mt. Gox (også stavet MtGox) verdens største børs for den digitale valutaen bitcoin (BTC). Da sluttet all handel. Selskapet var som sunket i jorda, helt til det dukket opp igjen for å begjære seg konkurs.

De forklarte at de hadde mistet kontrollen over 850 000 bitcoin, hvorav 750 000 tilhørte kundene, og at de hadde fordringer tilsvarende 160 millioner kroner.

Selskapet la i går ut en erklæring (pdf, 2 sider, side 2 er på engelsk) der de forklarer at de har kommet over en digital lommebok i eldre format, der de oppdaget 200 000 bitcoin.

Oppdagelsen ble gjort 7. mars i år. Hendelsen ble rapportert i samsvar med japansk konkurslovgivning, og mellom 14. og 15. mars ble den aktuelle lommeboken overført til et lagringsmedium uten nettilkopling. Formatet hadde ikke vært brukt siden juni 2011.

Selskapet bekrefter at det derved gjenstår å finne 650 000 bitcoin.

Etter dagens kurs er 650 000 bitcoin verdt rundt 386 millioner dollar, tilsvarende i overkant av 2,3 milliarder kroner.

6. mars hevdet Newsweek at de hadde avslørt mannen bak bitcoin, noe vedkommende benekter kategorisk. Saken har vakt bred medieoppsikt.

Se disse lenkene:

• The Face Behind Bitcoin
• Newsweek’s Statement on the Bitcoin Story
• Man called Bitcoin’s father denies ties

Fra midnatt natt til onsdag, da skatteoppgjøret ble lagt ut, og frem til klokken 07 torsdag morgen har 1.502.549 personer logget seg inn på Altinn.

Det er over 330.000 flere enn i fjor på samme tid. – Det er en rekord vi er stolte av, sier Altinn-direktør Kjersti Lauritzen i en melding.

Rekorden kommer til tross for driftsforstyrrelsene onsdag morgen, som i en periode gjorde at mange ikke klarte å logge seg inn.

Det var driftsleverandør Basefarm som klarte å rote til det som ellers var en prikkfri utrulling av skatteoppgjøret.

Nå viser det seg at årsaken var at driftsleverandøren ved en feiltakelse gjennomførte en backup som gikk ut over ytelsen.

– Dette skjedde i samme periode som mange av brukerne logget seg inn for å sjekke selvangivelsen i Altinn. Da backup ble stoppet, stabiliserte ID-porten seg umiddelbart, opplyser Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi).

Etaten som eier den statlige innloggingstjenesten navngir ikke den uheldige leverandøren.

Tidligere i år ble det kjent at Evry overtar oppgaven med å drifte ID-porten etter å ha danket ut Basefarm på pris, men det skjer først til høsten.

Enn så lenge er det derfor fortsatt Basefarm som drifter innloggingsløsningen. Samme selskap drifter for øvrig også Altinn-plattformen, som ikke hadde noen problemer med å ta unna trafikken.

Løsningen for ID-porten var rett og slett ikke skalert for å håndtere både backup-rutinen og samtidig takle det store volumet i går. Det bekrefter norgessjef Bjart Kvarme i Basefarm til digi.no.

I dag meldte Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen at det har inngått en ny bokavtale. Avtalen og oversendelsesbrevet til Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er publisert på denne siden: Enighet om ny bokavtale.

I oversendelsesbrevet heter det at partene har etterkommet føringene lagt i møte med regjeringen i fjor høst, blant dem at e-bokens utvikling må sikres.

Avtalen gjelder alle bøker, uavhengig om de utgis på papir, som fil med tekst eller som lydbok.

Det sentrale i avtalen er fastpris på nye bøker. Forlaget fastsetter en utsalgspris som skal gjelde i utgivelsesåret og fram til og med 30. april året etter. Fastprisperioden kan forlenges, men bare for «særlig ressurskrevende utgivelser». Bestemmelser i avtalen verner mot ulike måter å omgå fastprisen på.

Nytt i avtalen er en billigordning for e-bøker.

En tittel kan lanseres i pocketutgave – med lavere pris – i fastprisperioden. Ifølge avtalen skal fastprisen på tittelens e-bokvariant også opphøre.

– Dette er den viktigste forbedringen i forhold til dagens avtale, at vi får en billigordning også for e-boken, sier Kristenn Einarsson, leder i Forleggerforeningen, til digi.no.

Han sier dette er et avgjørende tiltak fra bransjens side for å sikre at bøker behandles likt, uavhengig av format.

Bokavtalen løser ikke det politiske problemet med merverdiavgift på e-bøker men ikke på papir. Dette er noe regjeringen har ansvaret for.

Dagens praksis er at e-bøker prises så lavt fra forlagenes side at merverdiavgiften ikke gjør dem dyrere enn papirbøker. Partene venter at denne praksisen fortsetter. Fratrukket merverdiavgiften er prisforskjellen mellom e-bøker og papirbøker større i Norge enn i land uten særskilte avgifter på e-bøker.

En annen nyhet i bokavtalen er at den åpner for kommersielle strømmetjenester.

I dag tilbyr Nasjonalbiblioteket en gratis strømmetjeneste begrenset til norske IP-adresser, Bokhylla.no, der i underkant av 160 000 utgåtte norske bøker er tilgjengelig i fulltekst.

Einarsson forteller at kommersielle bokstrømmetjenester i andre land stort sett begrenser seg til «backlist», det vil si bøker hvis utgivelsesdato ligger så langt tilbake i tid at de ikke lenger ville vært omfattet av en fastprisordning.

– I Norge inngår eventuelle strømmetjenester i det gjeldende avtaleverket mellom forfattere og forlag. Det innebærer at det er fritt fram å legge titler utenfor fastprisordningen inn i en strømmetjeneste.

Bokavtalen går et skritt videre, ved å gjøre det mulig også å legge fastprisbøker inn i en strømmetjeneste, eller «digital abonnementstjeneste» som det heter i avtalen. Paragrafen har denne formuleringen:

– For bøker som ikke lenger er bundet av fastpris er det ingen regulering for utforming av digitale abonnementstjenester. For bøker bundet av fastpris kan ikke salgsverdien av nedlastede eller leste bøker i en periode overstige prisen kunden betaler for den samme perioden.

Einarsson forklarer dette slik:

– Dette gjør det mulig å legge fastprisbøker inn i en strømmetjeneste, slik at tjenesten blir mer attraktiv for leseren. Det kan tenkes flere modeller. Jeg skal gi et eksempel. La oss si at tjenesten tilbyr fri tilgang til titler utenfor fastprisordningen for 99 kroner per måned, og at snittprisen på en bok underlagt fastpris er 220 kroner. Da vil tjenesten kunne tilby lesing av et ubegrenset antall titler uten fastpris og én tittel med fastpris, til 220 + 99 kroner, det vil si 319 kroner, per måned. Bare for å illustrere tankegangen vår.

Ifølge Einarsson er strømmetjenester primært konstruert med tanke på å tilgjengeliggjøre «backlist»-bøker. Det er, så vidt han vet, ennå ingen modell på «frontlist strømmetilbud» i verden i dag.

Toril Nag, konserndirektør Tele i Lyse Energi, og Tore Kristoffersen, teknologidirektør i Altibox, har gått sammen om denne replikken til debattinnlegget fra Per Morten Torvildsen i Broadnet, – Trenger ikke tre stamnett i Norge.

Stortinget behandler for tiden Venstres forslag om en nasjonal bredbåndsplan. Ett av tre hovedpunkter i denne planen tar utgangspunkt i at de fleste samfunnskritiske mobil- og nødnett-tjenester i dag på en eller annen måte er avhengig av Telenors infrastruktur. Ut fra et sårbarhets- og sikkerhetsperspektiv tar forslagsstillerne til orde for at det offentlige, i samspill med næringen, bidrar til at det etableres et robust og helhetlig landsdekkende alternativ til Telenors nett.

Lyse mener det er viktig at en ny nasjonal bredbåndsplan inneholder tydelige politiske mål og strategier for hvordan den digitale sårbarheten i Norge kan reduseres. Vi undres derfor over at andre toneangivende aktører i telekommarkedet forsøker å avspore debatten om en helhetlig plan for sikkerhets- og sårbarhetsutfordringer knyttet til samfunnskritisk teleinfrastruktur gjennom utsagn som «vi trenger ikke tre stamnett i Norge».

Norge trenger planen, og da er det nødvendig å vurdere de alternativene vi har for å øke robustheten. Hvor mange stamnett vi har behov for, hvilken struktur de har og hvilke krav som skal stilles til dem, er en del av dette planarbeidet. Relevante aktører som kan sikre en best mulig stamnett-struktur, er et annet.

Lyse og våre partnere i Altibox er med vår nasjonale posisjon og vårt betydelige nett som dekker store deler av Norge allerede godt posisjonert for å bidra til økt robusthet i den norske teleinfrastrukturen. Vi ønsker å spille på lag med både sentrale og lokale myndigheter, og andre markedsaktører, for å sikre at vi får en løsning for digital infrastruktur som Norge fortjener, og som har en robusthet som gjør oss mindre skadelidende ved uforutsette hendelser i fremtiden.

Lucy Koh, en etter hvert ganske omtalt dommer ved distriktsdomstolen i San Jose, California, har avvist et forsøk på gjøre flere separate søksmål mot Googles Gmail-tjeneste om til et gruppesøksmål. Dette skriver Reuters.

Begrunnelsen til Koh er ifølge Reuters at de ulike søksmålene er for forskjellige til å kunne samles. Resultatet er at saksøkerne nå må fortsette rettsstriden mot Google alene eller som små grupper. Saksøkerne tillates ikke å forsøke å få godkjent et tilsvarende gruppesøksmål på nytt.

Søksmålene skal ha blitt anlagt av både brukere av Gmail, av studenter som bruker Gmail på skolen, og av ikke-brukere som har sendt e-post til Gmail-brukere. Saksøkerne mener at Google krenker både personvern- og overvåkningslovene i USA og California ved å skanne innholdet i e-poster som sendes og mottas av Gmail-brukere, for å danne brukerprofiler som brukes i forbindelse med rettet annonsering.

Ifølge Reuters skal de fornærmede har krev om 100 dollar per dag per bruker som har fått krenket sitt privatliv.

Den store fordelen for de fornærmede ved et gruppesøksmål er at risikoen og saksomkostninger fordeles på hele gruppen, som utpeker en felles representant. Alle som har tilsvarende krav og oppfyller visse betingelser, kan slutte seg til søksmålet.

Dersom Google hadde tapt en slik rettssak, kunne selskapet ha endt opp med erstatningskrav mot seg på milliarder av dollar. Med Kohs avgjørelse behøver selskapet bare å forsvare seg mot krav fra enkeltbrukere.

Kjennskap og samtykke
Et sentralt spørsmål i saken er om Gmail-brukerne i tilstrekkelig grad har kunnet få kjennskap til hvordan Google behandler e-posten.

I denne ukens avgjørelse skriver Koh at det finnes et enormt oppbud av kilder hvor e-postbrukerne kunne ha blitt kjent med Googles avskjæring. Dette gjelder både Gmail-brukere og de som sender e-post til Gmail-brukere, men som ikke bruker tjenesten selv.

Det som er klart, er at Gmail-bruker har samtykket til Googles brukerbetingelser for Gmail. Det gjelder derimot ikke de som ikke er Gmail-brukere. Men et argument som allerede har blitt uformelt diskutert, er pm Gmail-brukerne også har samtykket på vegne av dem som sender dem e-post.

Alle har uansett mulighet til å la andre lese en e-post, uten samtykke fra avsenderen, som ved å sende e-posten har overlatt den i mottakerens forvaring.

I de kommende, separate rettssakene vil det bli vurdert om et slikt argument er i henhold til lovgivning på området.

Ifølge Reuters har flere teknologiselskapet fulgt nøye med på denne saken, fordi den også vil gi andre tilbydere av e-posttjenester retningslinjer for hvordan brukerdata kan samles inn og brukes i forbindelse med rettede annonsevisninger. Slike visninger har gjerne betydelig høyere verdi enn visninger til brukere som annonsetjenesten ikke vet noe om.

Dagens datamaskiner, i hele spekteret fra smartmobiler til arbeidsstasjoner, har prosesseringsenheter som webbaserte applikasjoner i dag ikke har full tilgang til. Ikke minst gjelder dette grafikkprosessorene, som kan brukes til mye annet enn å generere grafikk.

I går kunne Khronos Group kunngjøre at WebCL 1.0-spesifikasjonen nå er ratifisert og offentlig utgitt. WebCL skal kunne gjøre det mulig for nettlesere å fordele tunge regneoppgaver på de til enhver tid tilgjengelige prosesseringsressursene, inkludert flerkjernede CPU-er og GPU-er.

WebCL definerer JavaScript-forbindelser til programmeringsgrensesnittene til OpenCL, et rammeverk og en åpen standard for utvikling av programvare som kjøres på tvers av heterogene plattformer. Standarden støttes av mange aktører og produkter.

WebCL vil gjøre det mulig for webapplikasjoner å kompilere OpenCL C-kjerner og å administrere kjøringen av disse. Det er ventet at det vil oppstå et rikt økosystem av JavaScript-mellomvare som kan gjøre det enklere for utviklere å utnytte disse mulighetene.

Videoen nedenfor viser en svært tidlig (2011) sammenligning av ytelsen til ren JavaScript og WebCL ved deformering av objekter. Den viser at WebCL gir minst 87 ganger høyere oppdateringsfrekvens i Apple Safari, men siden den tid har JavaScript-ytelsen til de fleste nettlesere blitt kraftig forbedret. Flere demoer og andre WebCL-ressurser finnes her. Det er også utgitt en egen, åpen kildekodebasert WebCL-validator, som skal kunne hjelpe utviklere med blant annet å hindre uønsket minnetilgang.

– Ved å gjøre parallellprosessering tilgjengelig for millioner av webutviklere, åpner WebCL for innovative, nye nettjenester som tidligere har vært uoppnåelige på grunn av høye krav til regnekraft, sier Tomi Aarnio, redaktør for WebCL-spesikasjonen og sjefsforsker ved Nokia Research Center, i en pressemelding.

WebCL-gruppen hos Khronos ledes av Tasneem Brutch fra Samsung Electronics. Andre selskaper som har bidratt til spesifikasjonen er Adobe, AMD, Aptina, ARM, Google, Imagination Technologies, Mozilla, Intel, Nokia, Nvidia, Opera Software og Qualcomm. De to som i størst grad savnes, er Apple og Microsoft. Apple er dog styremedlem i Khronos Group. Microsoft er ikke medlem i organisasjonen i det hele tatt.

– WebCL følger den utprøvde stien til WebGL, ved å eksponere en kraftig og utprøvd, systemspesifikk teknologi gjennom JavaScript, sier Neil Trevett. Han er formann i OpenCL-arbeidsgruppen, president for Khronos Group og visepresident med ansvar for Nvidias mobile økosystem.

Trevett mener at WebCL danner et fleksibelt fundament for et rikt økosystem av motorer, rammeverk og mellomvare, som gir alle webutviklere betydelige, nye muligheter.

Foreløpig finnes det ikke offisiell nettleserstøtte for WebCL, men AMD har implementert WebCL-støtte i en egen utgave av åpen kildekodebaserte Chromium.

Khronos Group arrangerer senere i dag et seminar om WebCL i forbindelse med Game Developer Conference i San Francisco.

I løpet av konferansen har Khronos Group også publisert nye utgaver av spesifikasjonene OpenGL ES, SYCL og EGL.

Et sveitsisk IT-selskap, Backbone Solutions AG, har lansert en ny, global tjeneste rettet mot bedrifter i alle størrelser.

Tjenesten heter SecureRack, og er av typen IaaS, infrastruktur som tjeneste. Den beskrives som et virtuelt datasenter i Sveits. Prisen starter på 24,50 euro per måned. Tjenesten kjøres fra datasentralen til Equinix i Zürich. Det tilbys løsninger som gjør det mulig for kundene å definere sine egne samlinger av CPU, minne og disk. Det er opp til kunden å definere, drifte, opprette og avslutte de virtuelle serverne de ønsker. Det betales per ressurs, ikke per server. Tilgang til ressursene går over VPN. Det tilbys verktøy for å gjennomføre typiske oppgaver. Å implementere en ny virtuell server krever fem minutter, sier driftssjef Marcel Gmür.

Markedsføringen vektlegger fleksibilitet og sikkerhet. Det vises til teknologiske faktorer som flerfoldige brannmurer og ultramoderne kryptering.

Det vises også til juridiske faktorer. Sveits har strenge lover om vern av personopplysninger og en «tradisjon for konfidensialitet og nøytralitet».

– Sveits er ikke medlem av EU og er følgelig ikke underlagt avtaler om datautveksling med andre land, understrekes det.

EU-ledere er klar over at datautvekslingsavtalene med USA svekker deler av personvernreformen som EU-parlamentet sluttet seg til 12. mars.

Samme dag som denne EU-parlamentet vedtok personvernforordningen, vedtok forsamlingen også en rapport om Edward Snowdens avsløringer av masseovervåkning fra amerikanske og visse EU-lands etterretningstjenester.

Rapporten fordømmer masseovervåkningen og ber EU oppheve og endre noen av unionens avtaler med USA.

Blant disse er Swift-avtalen (også kjent som TFTP) om utveksling av bankdata, og «Safe Harbour»-avtalen om vern av personopplysninger. Sistnevnte gjør det mulig for amerikanske selskaper å overføre data om EU-borgere til USA og lagre dem der. Avtalen har vært gjenstand for kritikk både før og etter Snowden-avsløringene, se for eksempel artikkelen – EUs dataregler holder ikke mål fra juli 2011, og Datatilsynets brev til justisministeren om overvåkningsprogrammet Prism fra august 2013.

Rapporten ber også EU-kommisjonen utelukke personopplysningsvern fra samtaler om frihandel, og til å fullføre forhandlinger med USA om oppreisning for EU-borgere hvis personvern er krenket.

Andre forslag i rapporten går ut på å utstede en erklæring om digitale menneskerettigheter, sikre utvidet internasjonalt vern for journalister og varslere, styrke nettskyen i Europa og etablere nye standarder innen IT-sikkerhet og kryptering.