Strømmetjeneste ombord på flyet

I april begynner flyselskapet United Airlines utrullingen av en ny underholdningstjeneste ombord på flyet. Den lar passasjerene boltre seg fritt blant over 150 spillefilmer og nesten 200 ulike tv-programmer på sin egen medbragte enhet – uten ekstra kostnad.

I første omgang er det iOS-enheter og bærbare PC-er som får tilgang til denne underholdningskanalen. Dette løses ved at hvert fly har installert en mediaserver med tilhørende trådløst nett, hvorpå passasjerene kobler seg til og kan strømme filmer og TV-serier direkte til sin egen enhet.


Via selskapets app, kan United Airlines-passasjerer snart strømme filmer og tv-programmer til sin egen enhet ombord på flyet.

På iOS foregår dette via United Airlines-appen (som også kan lastes ned ombord om man ikke har den fra før), mens man på en PC får tilgang til tjenesten gjennom nettleseren. En Android-utgave forventes også å være på trappene.

Som passasjer står man fritt til å spole, pause, bytte program og så videre. Tjenesten rulles først ut Airbus A319/A320 og Boeing 747-400/777-200-flyene, med en målsetting at alle innenlands flyruter i USA skal ha systemet installert i løpet av året.

Sykehus tar i bruk googlebrille


Harvard-sykehuset Beth Israel Deaconess Medical Center i Boston, USA er begeistret for mulighetene Googles teknologibrille gir dem.

De har utviklet en prototyp som lar legene identifisere pasienten bare ved å glane på en unik QR-kode hengt opp på veggen ved hver sengepost.

Epikrisen kommer opp i sanntid rett på brilleskjermen. Det gjør også eventuelle røntgenbilder, testresultater og andre data om vedkommende. Samtidig har legen hendene frie til å undersøke eller behandle pasienten.

I realiteten dreier det seg om en modifisert eller hacket utgave av Google Glass koblet mot sykehusets digitale journalsystem.

Helseopplysninger er av natur svært følsomme. Løsningen skal være utviklet slik at ingen data flyter utenfor sykehusets egen brannmur.

– Vi erstattet alle programvarekomponenter i enheten, slik at ingen data sendes til Googles servere, skriver doktor John Halamka som også er IT-sjef ved sykehuset i et blogginnlegg.

Modifiseringene de har gjort av brillen fremstår som ganske betydelige. Det omfatter blant annet ekstra batterikapasitet, økt signalstyrke for WiFi-samband, paring av enheten mot iPhone, og muligheten for å scrolle skjermbilder ved å tilte hodet bakover, noe man normalt gjør på Google Glass ved å stryke med fingeren på den berøringsfølsomme brillearmen/innfatningen.

Foruten å utstyre brillen med egen programvare og grensesnitt har de også utviklet mulighet for å ta diktat som kan deles med kolleger i sanntid.

Etter en vellykket pilot de siste tre månedene, er de nå klare til å utvide ordningen til alle legene ved Harvard-sykehuset som ønsker det.

IT-sjefen skriver om noen av erfaringene så langt.

– Pasientene har latt seg fascinere av Glass, og ingen har uttrykk bekymring. I Boston bor det mange teknologikyndige og noen av pasientene har stilt detaljerte spørsmål om teknologien. Så var får første pilot gjort med de orange Google Glass-brillene, som er omtrent like diskrete som en neonfarget jegervest, vanskelig å ikke oppdage.

Det gjelder også det øvrige personalet, bemerker doktor Halamka, som skriver at de reagerte blandet. – De var både nysgjerrige og skeptiske. De som prøvde brillene lot seg straks imponere, skriver han.

Beth Israel Deaconess Medical Center er slett ikke det eneste sykehuset som har begynt å ta i bruk Google Glass i pasientbehandlingen. Det har blant annet Rhode Island Hospital også gjort. De mener nyvinningen er egnet til telemedisin, noe de beskriver nærmere i et videoinnslag som Providence Journal har publisert på Youtube:

Google Glass er enn så lenge ikke formelt lansert, og det er ikke kjent når produktet blir klart for de store massene. Google har til nå solgt en prototyp for 1.500 dollar til spesielt interesserte. Innen lansering og masseproduksjon er det ventet at prisen vil falle markant.

Få også med deg videoinnslaget digi.no laget da Google Norge for første gang demonstrerte enheten for norsk presse.

Nei, Tim Berners-Lee fant ikke opp internett


World Wide Web, weben, fylte 25 år i går. Det ble markert i stor i stil, både hos oss og andre. Men gleden over det hele ble ødelagt av mange kunnskapsløse journalister.

I en rekke artikler, se nedenfor, ble det nemlig hevdet at Tim Berners-Lee er internetts far og at det var internett som fylte 25 år i går. Pussig da at man feiret 30-årsdagen til «det moderne internett» allerede i fjor.

Det er utvilsomt weben som bidro sterkest til å gjøre internett attraktivt for de store massene, men det er direkte pinlig nå journalister, som publiserer sine saker på weben, ikke vet hva dette egentlig er. Det er som om en bussjåfør ikke skulle vite forskjellen mellom bussen og veien han kjører på.


En teori i digi.no-redaksjonen er at journalistene som har skrevet disse sakene, kanskje er for unge til å huske internett uten web – kanskje til og med livet uten internett. Men internett kom til Norge lenge før weben var påtenkt, med flotte tjenester som e-post, Usenet/NNTP (nyhetsgrupper), IRC, FTP og en hel del annet. Dagens unge journalister burde i alle fall ha hørt om e-post.

Senere det kommet til tjenester og produkter som IP-telefoni, lynmeldinger, flerbrukerspill, iTunes, Skype, BitTorrent og en mengde annet, som alle overfører data over internett, men som i utgangspunktet ikke er webbaserte.

En ting som kanskje har bidratt til forvirringen, er den lite presise bruken av sentrale, webrelaterte begreper på norsk. Det som på engelsk heter «web site», kalles på norsk for «nettsted» eller «nettsider». «Web browser» blir kalt for «nettleser», men akkurat det kan kanskje forsvares, siden den også kan brukes til annet enn web, for eksempel til å besøke FTP-servere.

Tidligere ble i det minste en «web page» kalt for en «webside» på norsk, men i de senere år snakker de fleste om en «nettside» i stedet. Den presiserende forstavelsen «web» er i ferd med å forsvinne. Det er trist og fører altså til pinligheter som dette:

Her ble internett født
Dette er internetts første pc
Denne datamaskinen ble brukt til å finne opp Internett
Internettets fader: Vi mangler en grundlov på nettet
Internetfadern vill se rättighetsförklaring

I noen av sakene ser det ut til at det bare er tittelen som er på villspor. I så fall kan det være den eventuelle avisdesken som har skylden. Men dette burde ha blitt rettet til nå.

Nå er det ikke bare her i Skandinavia at har gjort denne tabben. The Register har her en rekke lignende eksempler fra engelskspråklige nettaviser.

Rungende «ja» til EUs nye personvern


Bildet i denne saken ble endret, etter kritikk fra en leser som pekte på at flaggene på det opprinnelige bildet så ut som de sto på halv stang.

EU-parlamentet vedtok onsdag en innstilling om ny personvernforordning for alle landene i EU og EØS. Innstillingen er i all hovedsak sammenfallende med det EU-kommisjonen la fram i januar 2012 (se Slik blir EUs nye personvern).

Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet var blant dem som uttrykte frykt for at det EU-kommisjonen la fram ville bli utvannet som følge av lobbyvirksomhet fra amerikanske giganter som Google og Facebook (se Frykter for personvernet i EU).

Nå ser det ut som at skandalen rundt virksomheten til den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA gjorde at denne lobbyvirksomheten ikke nådde fram.

EU-kommisjonen har i hovedsak opprettholdt sitt opprinnelige forslag.

Der det er små uoverensstemmelser mellom kommisjonen og parlamentet, går parlamentet lenger enn kommisjonen i å forsvare personvernet og pålegge strengere straff når personvernet brytes.

EU-parlamentets vedtak er bindende for parlamentet som trer sammen etter valgene til nytt EU-parlament 22. til 25. mai i år. Det skal nå forhandles om de små uoverensstemmelsene mellom kommisjonen og parlamentet. Den endelige teksten vil forelegges EUs ministerråd når EUs justisministre møtes i juni. Etter vedtak i ministerrådet vil personvernforordningen gjøres til gjeldende lov i alle land i EU og EØS, uten behandling i landenes nasjonalforsamling, fra det tidspunktet ministrene blir enige om.

EU-parlamentet vedtok forordningen med overveldende flertall: 621 for, 10 mot, 22 avholdende.

I en annen avstemming ble også det tilhørende direktivet vedtatt, med 371 for, 276 mot og 30 avholdende. Direktivet angir regler for hvordan forordningen skal håndheves, og må følges opp av vedtak i landenes nasjonalforsamlinger.

Når EUs personvernforordning trer i kraft, vil samtlige EU- og EØS-land ha et identisk lovverk for personvern, én lov i stedet for 28. Landenes personvernmyndigheter sidestilles: Bedrifter og organisasjoner behøver bare forholde seg til én myndighet, det vil si ett datatilsyn. EU tror disse forenklingene vil gi en økonomisk gevinst på 2,3 milliarder euro i året.

I motsetning til det som er tilfelle i dag, innebærer personvernforordningen at også ikke-europeiske bedrifter må rette seg etter europeisk personvern når de driver forretningsvirksomhet i et EU- eller EØS-land.

De som ikke retter seg etter loven vil kunne bøtelegges med opptil 2 prosent av sin globale årsomsetning.

EU tror at personvernforordningen vil gi europeiske bedrifter en konkurransefordel på globale markeder, etter hvert som forbrukere verden over blir mer bevisst fordelene i et solid personvern.

Blant prinsippene som personvernforordningen slår fast er at folk skal ha «rett til å glemmes», full tilgang til data om seg selv, og kontroll over hva slags data lagres om dem.

Rett til å glemmes betyr at dersom et individ ikke lenger ønsker at ens persondata skal prosesseres, og det ikke er noe legitimt grunnlag for en instans å holde på dataene, så skal dataene slettes.

Poenget er å gi vanlige brukere makt over sine data. EU forsikrer at det ikke dreier seg om å slette historiske fakta eller begrense pressefriheten.

Kontroll over egne data innebærer at dersom noen ønsker å registrere personlige opplysninger, må det innhentes samtykke i forkant av registreringen. Det innebærer også at man straks skal informeres ved datalekkasje fra et register der ens persondata lagres. Det er et krav fra EU at personvern skal innebygges i alle produkter og tjenester helt fra utviklingen starter. I sosiale medier skal utgangspunktet være strenge personverninnstillinger.

Forordningen innebærer samtidig at personverntiltak graderes etter en bedrifts befatning med personopplysninger. «Bakeren på hjørnet» skal ikke underlegges de samme kontrolltiltakene som et flernasjonalt selskap. Små og mellomstore bedrifter som uforvarende bryter personvernreglene, skal ikke bøtelegges første gang dette skjer.

Oppkjøpsbølge i Europas telekom


Analyser av det europeiske telekommarkedet retter i stigende grad søkelyset på aktørenes behov for å konsolidere. Etterspørselen etter båndbredde, særlig innen mobil, vokser kraftig. Det krever store investeringer. I Norge tyr Telenor til nedbemanning for å få penger til å bygge ut 4G. I Europa søker operatører å løse utfordringene gjennom partnerskap, deling av infrastruktur, felles infrastrukturselskap («netco») og oppkjøp.

I et notat i forkant av Mobile World Congress 2014 i februar, peker den danske teleanalytikeren John Strand på hvordan utilstrekkelige investeringer i Europa har ført vår verdensdel på defensiven.

– USA og EU har eksperimentert med ulik bredbåndpolitikk de siste ti årene, og resultatene er klare. For ti år siden sto EU for en tredel av verdens bredbåndinvestering. I dag er andelen mindre enn en femdel. Imens har USA opprettholdt et jevnt investeringsnivå, også gjennom finanskrisen. Mens amerikanerne utgjør bare 4 prosent av verdens befolkning, nyter de en firedel av verdens bredbåndinvestering, skriver Strand.


Strand peker på at USA ikke bare investerer mer. Amerikanerne har en tilnærming som favoriserer storskala, konsolidering og private investeringer. EUs tilnærming har fokus på styrt tilgang og priskontroll. Resultatet: 75 prosent av EUs borgere har bredbånd gjennom DSL (i stedet for blant annet fiber), mot 34 prosent av USAs. Innen mobilt bredbånd har 97 prosent av amerikanerne tilgang til LTE («4G»), mot bare 26 prosent av europeerne.

Strand peker på at den store økningen i mobil datatrafikk ikke følges opp av tilsvarende salg av ny infrastruktur. Den gir heller ingen økning i bransjens omsetning.

I forrige uke, da det kom fram at Telenor Norge opplever pengeknipe, forklarte telekomanalytiker Espen Torgersen i Carnegie at Telenors problem er et utslag av et strukturelt problem for hele den europeiske telekombransjen. USA har fått til en konsolidering: Færre operatører gir bedre lønnsomhet.

7. mars publiserte analyseselskapet Idate rapporten Telco Consolidation in Europe. Rapporten selges for 300 euro. Hovedkonklusjonene er lagt ut på selskapets offisielle blogg: Der anbefales nasjonal konsolidering innen mobil, regional konsolidering innen kabel, og det pekes på utsikter til store fusjoner på tvers av landegrensene.

Idate peker på at man må tilbake til 2008 for å konstatere omsetningsvekst i den samlede europeiske telekombransjen, det vil si alt av fast telefoni, bredbånd og mobile tjenester. Siden har omsetningen falt, med 2,0 prosent i 2009, 0,4 prosent i 2010, 1,1 prosent i 2011, 1,9 prosent i 2012 og (forventet) 2,0 prosent i 2013.

Idate mener en konsolideringsbølge feier over Europa. Den begynte for flere år siden, og har akselerert siden slutten av 2012.

Analyseselskapet Dealogic deler dette synet. De peker på at det i fjor ble kunngjort oppkjøpsavtaler innen europeisk telekom verdt til sammen 129 milliarder dollar. Hittil i år er det allerede kunngjort avtaler verdt mer enn 50 milliarder dollar.

I en gjennomgang publisert i Wall Street Journal i går, nevnes flere eksempler. Her pekes det også på at Europa teller over 100 ulike operatører, som alle oppfatter at de er for fragmenterte til at de kan opprettholde et nødvendig høyt investeringsnivå.

Den franske mobiloperatøren SFR er lagt ut til salg av sin eier Vivendi.

Det foreligger to bud, fra henholdsvis mobiloperatøren Bouygues og bredbåndoperatøren Altice. Bouygues har budt 10,5 milliarder euro. Om Bouygues vinner, betyr det at Frankrike får tre mobiloperatører i stedet for fire. Det franske konkurransetilsynet har signalisert at de kan tenke seg å gå med på dette. I så fall sendes et kraftig signal innen EU, der det bebudede enhetlige telekommarkedet fortsatt er så langt unna at konkurranse fortsatt hovedsakelig vurderes i et nasjonalt perspektiv.

Dette store oppkjøpet kan avgjøres allerede fredag denne uken. I tillegg til Frankrike, kan også EU tenkes å ha motforestillinger.

John Strand mener EU svikter når de trass i initiativet «Digital Single Market» legger hindringer i veien for en faktisk utvikling av et enhetlig europeisk telekommarked, til fordel for populistiske utspill rundt gjesting («roaming») og apper.

Spanske Telefonica har avtalt å slå sitt tyske operatørselskap sammen med Royal KPN. EU-kommisjonen luftet sine motforestillinger mot dette i februar.

Internasjonale teleaktører som amerikanske AT&T og Hongkongs Hutchison Whampoa jakter europeiske oppkjøp.

I fjor sommer avtalte Hutchison å kjøpe Telefonicas irske operatørselskap for 850 millioner euro. EU-kommisjonen er ennå ikke ferdig med sin granskning.

I forrige måned solgte Vodafone sin eierandel i Verizon Wireless for 130 milliarder dollar.

Pengene kan brukes til å trappe opp virksomheten i det sørlige Europa, der Vodafones nåværende operatørselskaper er hardt rammet av den økonomiske krisen. Vodafone skal være i ferd med å vurdere å by minst 7 milliarder euro for den spanske bredbåndoperatøren Ono.

I Italia snakkes det åpent om en mulig sammenslåing av 3 Italia (et Hutchison-selskap) og Wind Telecommunicazioni (et Vimpelcom-selskap). Vimpelcom-sjef Jo Lunder sier han er åpen for den typen avtaler.

Idate peker på flere faktorer som virker til å forsterke oppkjøpsbølgen, som en stadig dårligere økonomi hos operatørselskapene, en høy grad av fragmentering i bransjen, og behov for tunge investeringer i nestegenerasjons nettverk.

På den regulatoriske siden er det ordninger på gang som fremmer en viss grad av konsolidering, for eksempel innen deling av infrastruktur. Et eksempel på dette er fellesselskapet Net4Mobility, eid av Telenor Sverige og Tele2 Sverige, og som bygger et felles LTE-nett («4G»).

På den andre siden utgjør EUs konkurranseregler et alvorlig hinder. Et annet hinder er at nasjonale myndigheter ofte har eierandeler i tidligere telemonopoler. Det gjør dem lite tilbøyelige til å gå med på oppkjøp. Idate tror Europa vil gå gjennom en fase med nasjonal konsolidering før det blir snakk om virkelig store sammenslåinger på tvers av landegrensene.

Idate skisserer utsiktene for konsolidering i Europas telekombransje slik:


Ifølge Idate omfatter konsolidering fellesselskap, infrastrukturdeling og partnerskap, i tillegg til oppkjøp.

Tilbyr gjesteapp til hoteller


Alcatel-Lucent bedrift melder at de har utvidet sin hotelløsning «Smart Guest Application Suite» med en mobil applikasjon beregnet på hotellkundenes egne smartmobiler.

I sin opprinnelige utgave forutsatte denne løsningen en stasjonær IP-telefon med berøringsskjerm på hotellværelset. Enheten kan da brukes til å formidle alle slags tjenester, som servering på rommet, reservasjon av bord, spa og ekskursjoner, samt utsjekking, meldinger og så videre.

Nyheten er at alt dette nå kan legges inn i en mobil applikasjon for iOS og Android. Appen lar også gjestens mobil fungere som interntelefon i hotellet.

Tilknytningen til det bakenforliggende systemet, med sentralbord, integrasjon mot regnskap, bestilling med mer, er som før.

Siden gjesten kan velge å beholde hotellappen på sin mobil også etter et opphold, kan et oppvakt hotell bruke anledningen til også å legge inn lojalitetstjenester, som informasjon om spesielle tilbud, mulighet for å bestille nye opphold og så videre. Andre muligheter er formidling av elektroniske billetter til lokale severdigheter og begivenheter, karttjenester og liknende.

Ifølge Alcatel-Lucent er dette «verdens første løsning for tilgang til hotelltjenester via BYOD» («bring your own device»).

Blant referansekundene til Alcatel-Lucents hotelløsning er kjeder som Best Western, Hilton, Marriott og Radisson SAS.

Ingen bruker e-fotlenke til 49 millioner


Ikke én eneste voldsmann er dømt til å gå med omvendt voldsalarm siden ordningen ble innført for mer enn ett år siden.

Den omvendte voldsalarmen for voldsutøvere har tatt flere år å utvikle, og prisen endte på 49 millioner kroner. 40 enheter ble innkjøpt og lagret hos politiets IKT-tjeneste. Der blir de liggende ubrukt, skriver Bergens Tidende.

Samtidig viser statistikken fra politiet at det ble utdelt 1.805 mobile voldsalarmer til volds- og trusselutsatte personer i 2013.

– Uakseptabelt
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen vil be justisminister Anders Anundsen (Frp) om at omvendt voldsalarm også skal kunne brukes ved besøksforbud.

– Det er helt uakseptabelt at så mange må leve på flukt. Jeg tror det er i tråd med folks rettsoppfatning at det ikke er den som føler seg utsatt for vold som skal passe seg, sier Andersen til NRK.

Nestleder i justiskomiteen Kjell Inge Ropstad (KrF) mener politiet i større grad må prioritere slike saker.

– Da legges ansvaret over på gjerningsmannen, sier Ropstad.

Finne årsak
Justisdepartementet har ikke noe svar på hvorfor ingen voldsutøvere er dømt til elektronisk merking, men understreker at alt er lagt til rette for at lenkene kan brukes.

– Vi må finne ut hva dette skyldes. Det er viktig at byrdene i størst mulig grad ligger hos voldsutøveren og ikke hos offeret. Elektronisk kontroll er et verktøy som vi forutsetter at skal brukes aktivt, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet.

Politialarm
Voldsalarmen har en GPS-sender som avgir signaler. Hvis den befinner seg i et forbudt område, skal det gå en alarm hos politiet.

Det ble i fjor registrert 2.829 anmeldelser for mishandling i familieforhold, en økning på 10,6 prosent fra året før. 2.655 anmeldelser gjaldt mishandling med legemskrenkelse, mens 47 anmeldelser gjaldt grov mishandling. (©NTB)

Bygger hybrid fiskebåt

Den første hybride sjarken skal stå klar i oktober, og den skal være utstyrt med en batteridrevet elektrisk motor.

– Utfordringene har til nå vært å finne batteriløsninger som er robust og billig nok, forteller forsker Jørn Eldby fra Sintef.

– Men med dagens teknologi er dette gjennomførbart.

Sintef samarbeider med norske fiskere og båtbyggeriet Selfa Arctic AS i Trondheim om hybridbåten.

Mer utslipp mellom fiskefeltene

Så langt har forskerne utført en rekke forsøk på ulike driftsmønster for mindre fiskefartøy for å finne ut av hvor mye kraft fartøyene trenger.

Beregningene viser at energiforbruket til og fra fiskefeltet utgjør 60-70 prosent av det totale forbruket under turen. 

– Samtidig vet vi at tiden som brukes til og fra feltet bare utgjør en fjerdedel av tiden det fiskes, sier Eldby.

Økonomisk løsning

Målet har vært å tilpasse batterikapasiteten slik mannskapet kan fiske uten at dieselmotoren er i gang.

Dette vil redusere slitasjen på motoren vesentlig, sammenlignet med en dieselmotor som går på tomgang under store deler av dagen

I tillegg har forskerne gjort beregninger som viser kostnader og besparelser ved aktuelle hybride løsninger.

Stadig billigere batterier, sammen med reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader, forventes å veie opp mot noe høyere investeringskostnader i løpet av noen år.

– Vi ser en framtid i hybride fiskebåter, både teknologisk og økonomisk. Under normale driftsforhold vil drivstofforbruket reduseres med over en tredjedel, sier Eldby.

Satser på sjarken

Båtbyggeriet Selfa Arctic AS i Trondheim satser nå på å realisere ideen med å bygge en hybrid. Her er optimismen knyttet til hybrid-løsningen stor:

– Vi satser tungt på miljøvennlige båter, og merker at fiskerne selv er veldig interessert. Vi erfarer at både redere og bransjen generelt er interesserte i miljøvennlige båtkonsepter, forteller Erik Iansen i Selfa

Bellona, som båtbyggerne samarbeider med i flere prosjekter, har også gitt gode tilbakemeldinger

– De ønsker denne typen båter velkommen.

Nå bygger de også en hybrid passasjerbåt med plass til 25-30 passasjerer. Denne må imidlertid ha en litt annen løsning fordi såpass mange passasjerer krever et enda lettere skrog.

Miljø og HMS

Tanken er at sjarken skal komme seg både til og fra fiskefeltet ved hjelp av elektrisitet, men at diesel-motoren skal kobles inn etter behov.

Når fisket er i gang, er det den elektriske motoren som skal sørge for driften.

Dette vil kunne få store positive miljøfølger fordi det vil bidra til å reduserer CO2-utslippene i takt med det reduserte drivstofforbruket, men også fordi det vil gjøre arbeidsmiljøet til fiskerne bedre.

Å fiske med en dunkende dieselmotor i timevis kan være krevende på grunn av både støy og forurensende eksos.

Lang levetid

Batteriene i sjarken som nå er under bygging tåler mellom 4000 og 15 000 ladinger.

Om en fisker er 150 dager i året på sjøen og båten lades hver gang, vil det gi 25 års levetid, som er samme levetid som en vanlig dieselmotor.

Motorløsningen som er valgt i sjarken, er en såkalt serie-hybrid. Det betyr at 70-100 prosent av energien kommer fra batteriet, men at den støttes av en dieselmotor som står i enden av drivlinja.

– Dette vil gi båten energi selv om batteriene går tom, men har også en viktig funksjon med tanke på sikkerhet, forklarer Erik Ianssen.

– Vi ser også et stort potensial for mindre hybride fartøyer innen havbruk og havneservice. Her er ikke fordyrende back-up løsninger med diesel motor nødvendig i samme grad. Strømtilgang finnes innen kort rekkevidde, noe som muliggjør rene og billigere batteriløsninger, sier Eldby i Sintef. 

Selfa har fått støtte til sine prosjekter fra både Transnova og Havbruksnæringens Forskingsfond.

Slik skal folk flest få mer gass

Naturgass finnes i rikt monn i verden, og er mer miljøvennlig enn andre fossile energikilder. Norske myndigheter og miljøvernorganisasjoner jobber aktivt med å promotere økt bruk av naturgass.

Ved å kjøle ned naturgass, reduseres volumet 600 ganger og gassen går over i flytende form, kalt LNG (Liquid Natural Gas). Dette gjør at den praktisk kan fraktes på skip eller lagres på tanker på land.

– I dag kreves spesialbygde kaianlegg for å kunne ta i mot og losse gasstankskip. Vi utvikler en alternativ løsning for å overføre gassen fra skip til tanker på land og som muliggjør enklere LNG-terminaler. Det kan bidra til økt distribusjon og bruk av naturgass, også i mer griskgrente strøk.

Det sier Morten A. Christophersen, som er daglig leder i Connect LNG. Gründerbedriften er en spin-off fra NTNU og miljøet rundt MARINTEK. I et forskningsprosjekt har Christophersen og kollegaene sett nærmere på utfordringer og løsninger for LNG-distribusjon.

Mangler infrastruktur

Tradisjonelt handler LNG om å transportere naturgass mellom kontinenter på store spesialskip. Dette kalles storskala LNG. Videre har man transportert LNG til sluttbrukere, via rørnettverk, som særlig er utbedt i Europa og USA.

– Store funn av naturgass de siste årene, blant annet utenfor Afrika, Indonesia og Australia, har ført til relativt lave gasspriser, noe som igjen har ført til økt etterspørsel også i andre deler av verden. Dette er gjerne på steder med store avstander hvor det ikke finnes eller er hensiktsmessig å bygge ut rørnett, sier Christophersen.

– Den eneste gode måten å transportere naturgass lokalt på, er ved hjelp av små skip eller trailere, såkalt småskala LNG. Norge er verdensledende på dette og økt distribusjon og bruk av LNG er et satsingsområde for hele den norske maritime næringen framover, sier han.

Et hinder for småskala distribusjon i dag, er mangelen på egnet infrastruktur og kaianlegg for dette.

– For å kunne distribuere LNG ut fra de store terminalene i verden, lokalt i en region, så vil man i mange tilfeller måtte modifisere pirene eller bygge dedikerte kaier for å kunne ta imot mindre skip. I tillegg må man bygge mange nye mottaksterminaler i disse områdene i nærheten av sluttbruker.

Dyrt og risikabelt

Forskerne har identifisert tre hovedutfordringer for å få fart på utbyggingen av småskalaterminaler rundt omkring. For det første er det høye investeringskostnader og det tar lang tid før det betaler seg.

– Tilbakebetalingstiden er faktisk mye lengre for småskala-utbygging enn for storskalaterminaler. Dermed er dette mye mindre attraktivt å investere i, forteller Christophersen.

Det er også lang prosjekterings- og byggetid. Eksempelvis ble det nylig brukt 65.000 ingeniørtimer på en liten terminal i Sverige og det tok fire år før terminalen stod ferdig.

– I tillegg må man gjennom krevende godkjenningsprosesser fra ulike instanser, man må gjennomføre havbunnsundersøkelser og forurensningsanalyser og så videre. Det er en lang prosess fra investeringsbeslutningen tas til terminalen står ferdig.

En tredje utfordring er at markedet kan skifte brått. For eksempel endret Fukushima-katastrofen etterspørselen over natten da all LNG-en som var tiltenkt Europa ble sendt til Japan i stedet. Noe lignende skjedde i USA, som gikk fra import til eksport av naturgass etter store funn av skifergass.

– Selv om gassprisen har vært relativt stabil og lav over hele verden samlet sett, har vi sett store og plutselige geografiske forskjeller i gassprisen. Dette senker investeringsviljen og utbyggingstakten for LNG-terminaler. Ofte vil terminaleiere ha langsiktige kontrakter med kunder på plass før de satser på utbygging.

Universelt og mobilt

Den alternative løsningen til Connect LNG for å overføre LNG fra skip til land, kalles Universal Buoyancy System og er utviklet gjennom flere år. Den skal få ned kostnadene og byggetiden, og også kunne flyttes rundt i verden, avhengig av hvor etterspørselen er.

– Dagens løsning for å få gassen på land, kan i mange tilfeller utgjøre så mye som halve investeringskostnaden ved et småskalaanlegg, mot bare ti prosent for en storskalaterminal. Det å utvikle en enklere overføringsløsning kan derfor bidra betraktelig til flere småskalaterminaler.

Løsningen består av et forankringssystem som skipet kobler seg opp mot. En flytende fleksibel rørledning skal overføre LNG-en mellom skip og land. Det fins flere slike rørledninger på markedet i dag, som er designet for offshore-bruk for mye tøffere værforhold.

– Denne rørledningen er koblet til skipet via en lastebøye. Dette er kjernen i hele systemet vårt, og det som vi utvikler, sier Christophersen som ikke kan avsløre alle detaljer om systemet.

Den beste løsningen for å korte ned byggetiden, mener han er å lage en universell løsning som kan brukes på flere steder og av flere forskjellige typer skip, uten spesifikt å måtte re-designes hver gang. Samtidig må løsningen være mobil og enkelt kunne flyttes mellom steder i tilfelle markedet for naturgass endrer seg på sikt.

– Dette får vi til ved at vi lager en flytende enhet. Lastebøyesystemet vårt kan også kombineres med tradisjonelle trykktanker på land. Dette gir et tilnærmet 100 prosent mobilt anlegg som er lettere å sette opp og eventuelt flytte på senere hvis det skulle vise seg å være nødvendig.

Bygges på verft

Forskerne har gjort mange modellforsøk de siste årene og er nå på jakt etter partner til et pilotprosjekt med fullskalatesting tidlig i 2015.

– Vi har hele veien ønsket å utvikle et system som er så enkelt som mulig, men rent teknisk er det utrolig vanskelig å lage noe som er enkelt. Dette dreier seg om hydrodynamikk som er veldig komplekst, og koblede systemer er igjen vanskelige å simulere, sier Christophersen.

Forskerne har tatt utgangspunkt i tradisjonelle havkonstellasjoner og velutprøvde delsystemer. Dette skal minimere operasjonell risiko og øke sikkerheten til systemet.

– Løsningen vår gir lavere investeringskostnader, raskere utbygging av terminaler og en mobil løsning, som enkelt kan flyttes til en annen lokasjon. Lastebøyesystemet er også uavhengig av hvilken veske som transporteres i rørledningen, og kan like gjerne brukes til olje eller LPG, sier han.

Det hele skal bygges på verft eller i en produksjonsbedrift – ikke på kaia. For verftsindustrien vil dette by på muligheter for havneutvikling som i dag er forbeholdt entreprenørselskapene, påpeker han.

Gir full gass

Ideen til systemet stammer fra en kaptein med lang erfaring fra gasskip som er tilknyttet Connect LNG gjennom deres medeier LNG New Technologies.

– Man må høre på brukerne. Det er de som jobber på skipene som ser problemene i det daglige livet, og som har de gode løsningene. Det Norske Veritas (DNV GL) utstedte nylig en Statement of Feasibility på systemet, altså en helhetlig tredjemannsvurdering av løsningen vår.

Den lille gründerbedriften har allerede vunnet flere innovasjonspriser og gir full gass fremover. Hovedmålet nå er å få bøya i vannet og se første overføring skje. På sikt kan det bli mange.

– Det er behov for 260 slike enheter i Øst-Asia, Karibia og Europa neste 10–15 årene. Det er betydelig markedspotensial for systemet vårt der ute, sier Christophersen.

Åpner Google Drive for utvidelser


Google Docs og Sheets, tekstbehandlings- og regnearkfunksjonaliteten i Google Drive, dekker ikke alle behov. Kanskje er det heller ikke hensiktsmessig å tilby alle mulige spesialfunksjoner til alle brukere. Slikt bidrar i alle fall ikke til å gjøre tjenesten oversiktlig også for nybegynnere. Samtidig er det viktig for Google at tjenesten tilbyr tilstrekkelig funksjonalitet til å gjøre den interessant også hos dem som bruker eller vurderer konkurrerende tjenester.

I går kunngjorde Google at det nå finnes flere titalls utvidelser eller tillegg til Docs og Sheet som gir tjenestene ny og kanskje etterlengtet funksjonalitet. Disse tilleggene er laget av utvalgte utviklingspartnere. Samtidig åpner Google nå opp døren for at alle skal kunne lage slike tillegg.

Tilleggene er tilgjengelig fra et nytt menyvalg i Docs (Dokumenter). Når det gjelder Sheets (Regneark), støttes ikke tilleggene av dagens utgave av tjenesten. Men menyvalget er tilgjengelig i nye regneark opprettet med den kommende utgaven. Denne utgaven er fortsatt uferdig, men kan aktiveres (og deaktiveres) via denne siden.

Selv om tilleggene installeres fra et gitt dokument eller regneark, skal de i ettertid være tilgjengelige fra alle dokumenter eller regneark man senere oppretter eller åpner.

Apps Script
Tilleggene til Docs og Sheets, og etter hvert også Forms, er basert på Google Apps Script som er en server-side JavaScript-plattform. En tidlig utgave av verktøy og programmeringsgrensesnitt er nå tilgjengelige for utviklere. Men inntil videre er det bare godkjente utviklere som får publisere tillegg i markedsplassen. For å bli godkjent må man allerede ha laget en fungerende prototype av tillegget.

Blant funksjonaliteten som nå tilbys gjennom ulike tillegg, er fletting av adresser og navn for utskrift av etiketter eller sending av e-post, kildehenvisning i dokumenter, kartvisning av geografiske data i regneark og utvidet diagramfunksjonalitet. Alle tilleggene som nå er tilgjengelige, er gratis å ta i bruk.